11 Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av Eurodac-forordningen 2024 krever investeringer i IT-systemene til Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet, for å tilrettelegge for behandling av flere personopplysninger enn ved dagens løsning, og for å koble disse opp mot det sentrale Eurodac-registeret for å kunne utveksle opplysninger med resten av Europa. Investeringene håndteres i en portefølje med tre andre europeiske IT-systemer, som har en samlet kostnadsramme på 2 680 millioner kroner (2025-kroner) for politiet og UDI. Den økte registreringen og delingen av informasjon i Eurodac 2024 er ventet å øke kompleksiteten i både driften av IT-løsningene og saksbehandlingen av berørte sakstyper. Datatilsynet vil også måtte forholde seg til dette. Omfanget på økt ressursbruk til gjennomføring av tilsyn knyttet til Eurodac og tre andre europeiske IT-systemer har tidligere blitt anslått å utgjøre 3,9 mill. 2022-kroner årlig. Dette er hensyntatt i budsjettet til Datatilsynet. Behov for endringer i ressursbruk til tilsynsoppgaver utover dette må eventuelt evalueres og tas hensyn til etter at regelendringene har trått i kraft, og en har vunnet tilstrekkelige erfaringer.
Gjennomføring av AMMR medfører behov for økt ressursbruk til saksbehandling fram til regelverket trer i kraft sommeren 2026, for å bygge ned restanser i saker som behandles etter Dublin III-forordningen. Videre er det behov for investeringer i IT-systemene og arbeidsprosessene til virksomhetene i utlendingsforvaltningen. Samlede kostnader forbundet med innføring er anslått til om lag 130 mill. kr for UDI, Utlendingsnemnda (UNE) og politiet. Saksinngangen i Dublin-saker har økt betydelig de siste årene og er ikke ventet å bli redusert framover. Det er behov for en varig styrking av saksbehandlingen for å opprettholde nødvendig flyt fra det nye regelverket trer i kraft, anslått til om lag 18 mill. kr årlig for de tre virksomhetene samlet.
Kriseforordningen vil bare ha økonomiske konsekvenser dersom den kommer til anvendelse.
Endringene forventes å gi gevinster i form av mer effektiv saksbehandling, redusert misbruk av asylsystemet og styrket kontroll med migrasjon og sikkerhet.