6 Gjennomføring av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen 2024) i norsk rett

6.1 Valg av gjennomføringmetode

6.1.1 Gjeldende rett

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen 2013) er inkorporert i utlendingsloven § 101, med enkelte forbehold, og gjelder som norsk rett. Gjennom annet ledd i bestemmelsen er Kongen gitt hjemmel til å vedta regler i forskrift om behandlingen av opplysningene i Eurodac.

6.1.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringen foreslo departementet å inkorporere forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen 2024) i utlendingsloven § 101 i form av en henvisningsbestemmelse, på samme måte som for gjeldende Eurodac-forordning. Videre viste departementet til at det er en generell hjemmel i utlendingsloven § 139 til å gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av utlendingsloven.

6.1.3 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser er positive til at Eurodac-forordningen 2024 gjennomføres i norsk rett og støtter departementets forslag om inkorporasjon. Samtidig uttrykkes det bekymring for at en henvisningsbestemmelse alene ikke gir tilstrekkelig klarhet i hvilke deler av forordningen som er bindende for Norge, og hvilke rettsvirkninger dette har.

Politidirektoratet (POD), Utlendingsdirektoratet (UDI), Datatilsynet og Advokatforeningen støtter gjennomføring av forordningen ved inkorporasjon. UDI og Datatilsynet peker imidlertid på at en slik løsning kan være lite brukervennlig og vanskelig tilgjengelig. UDI ser likevel fordeler ved å gjennomføre forordningen ved inkorporasjon. Datatilsynet understreker behovet for tydelig regulering og veiledning i lovforarbeidene, særlig fordi forordningen avviker fra norsk lovgivningsteknikk. Advokatforeningen støtter inkorporasjon forutsatt at det etableres en helhetlig forskriftsregulering som ivaretar personvernhensyn og rettssikkerhet og ber om at det klargjøres hvilke deler av forordningen som faktisk kommer til anvendelse.

Politiets utlendingsenhet (PU) mener at grunnlagene for opptak og lagring av biometri bør fremgå direkte av utlendingsloven, eller at det tas inn henvisninger til de relevante bestemmelsene i forordningen. Dette vil etter deres syn tydeliggjøre hvilke opptaksgrunnlag Norge er bundet av, og hvilke som ikke er bindende. PU foreslår at de bindende opptaksgrunnlagene inntas i utlendingsloven § 100 og utlendingsforskriften § 18-1, og at det presiseres hvilke av disse som kan overføres til Eurodac.

Røde Kors viser til at det er vanskelig å få oversikt over hvilke deler av forordningen Norge er bundet av, og hvilke konsekvenser dette har for norsk rett. De understreker viktigheten av at gjennomføringen skjer på en måte som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. MiRA-Senteret uttrykker generell bekymring for EUs asyl- og migrasjonspakt, inkludert Eurodac-forordningen 2024, og mener at denne representerer et betydelig tilbakeskritt for asylretten og menneskerettighetene i Europa.

En privatperson støtter en målrettet og restriktiv implementering av Eurodac-forordningen 2024 i norsk rett. Vedkommende fremhever at systemet bør brukes som et presist verktøy for registrering av asylsøkere, med klart definerte rammer knyttet til grensekontroll og identitetsverifisering. Det advares mot at systemet utvikles til et bredt overvåkingsverktøy. Også behovet for rettssikkerhet, effektive klagemekanismer og beskyttelse mot feilregistrering og misbruk av personopplysninger understrekes. Informasjonsdeling med EU-organer bør være underlagt nasjonal kontroll og gjennomsiktighet.

6.1.4 Departementets vurdering

Forordningen skal sikre like rettsregler i alle medlemsstatene som deltar i Dublin-samarbeidet. Reglene skal, så langt det ikke eksplisitt er gitt valgfrihet, ensartet følges slik de er vedtatt. For å sikre mest mulig lojal gjennomføring av rettsakten i norsk rett, gjennomfører departementet Eurodac-forordningen 2024 ved inkorporasjon.

Dette gjøres i form av en henvisningsbestemmelse som inkorporerer de delene av Eurodac-forordningen 2024 som er bindende for Norge, på samme måte som for Eurodac-forordningen 2013. Henvisningen beholdes i utlendingsloven § 101 første ledd første punktum. Det betyr at Eurodac-forordningen 2024 som helhet som utgangspunkt gjøres til norsk rett uten justeringer, jf. også punkt 6.2 under. Ettersom Eurodac-forordningen 2024 blir inkorporert i sin helhet i loven, vil også enhver endring av forordningen som Norge senere skal gjennomføre, kreve lovendring og foreleggelse for Stortinget.

Inkorporering innebærer at innholdet i de aktuelle delene av forordningen blir gjeldende rett i Norge. I EU er alle de offisielle språkversjonene like autentiske og relevante i rettsanvendelsen; ingen språkversjon har forrang. I tillegg vil EU-domstolen kunne avsi dommer om forståelsen av samme regelverk. Norge er i utgangspunktet ikke bundet av uttalelser fra EU-domstolen, men det vil være relevant å legge vekt på slike uttalelser dersom de berører regelverk som er gjort til intern, norsk rett, jf. også Dublin-avtalen artikkel 7.

Flere av høringsinstansene ønsker mer veiledning og tydeliggjøring av hva Norge blir bundet av gjennom Eurodac-forordningen 2024, at det skal fremgå tydelig av utlendingsloven, herunder hvilke personkategorier og opplysninger som Norge er forpliktet til å registrere. Departementet understreker at det er Dublin-avtalen (se punkt 2.1) med tilhørende tilleggsprotokoll, som setter rammene for hvilke deler av Eurodac-forordningen 2024 som gjelder for Norge. Hvilke deler av Eurodac-forordningen 2024 Norge konkret er bundet av behandles nærmere under i punkt 6.2.4 og 6.4.4.

Når Eurodac-forordningen 2024 gjennomføres i norsk rett, er det ved tolkningen av forordningen metoden for EU-retten som skal benyttes. Departementet ser at inkorporering kan gjøre regelverket mindre tilgjengelig, og at forordningenes struktur, språkform og tekniske detaljnivå avviker fra det som er vanlig i norsk lovgivning. Departementet vurderer det likevel ikke som aktuelt å gi lovregler som gjentar, omskriver eller sammenfatter flere av forordningenes artikler (transformasjon). Hensikten med å regulere Eurodac i en forordning, er å bidra til harmonisering av regelverket og praksis i statene som deltar i Dublin-samarbeidet. Gjennom inkorporering gjøres forordningens ordlyd som sådan til norsk rett, noe som vil redusere muligheten for at det kan oppstå tvil om hvorvidt Norge praktiserer regelverket på korrekt måte. Rettsaktens ordlyd vil uansett være bestemmende for hva som gjelder. Av den grunn er det verken ønskelig eller hensiktsmessig med detaljerte lov- og eventuelt forskriftsbestemmelser som gjentar forordningen.

I det videre arbeidet med forskriften vil departementet vurdere om det er behov for noe mer utfyllende regler enn det som ble foreslått, slik flere høringsinstanser har bedt om. Departementet påpeker likevel at forskriftsregulering ikke alltid er riktig måte å besvare høringsinstansenes spørsmål, men at disse heller må avklares i etatsspesifikke retningslinjer, veiledninger og praksis.

Det har ikke kommet innspill knyttet til den generelle hjemmelen i utlendingsloven § 139 som ved behov kan benyttes til å gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av utlendingsloven, det vil si regler om utfylling eller presisering av loven. Bestemmelsen gir imidlertid ikke hjemmel til å fravike loven, jf. også Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) side 452. For det tilfellet at EU vedtar rettsakter om den felles gjennomføringen av Eurodac-forordningen 2024 i medlemsstatene, såkalte Implementing Acts, mener departementet at slike rettsakter kan gjennomføres i for eksempel forskrift med hjemmel i § utlendingsloven 139.

For ordens skyld bemerker departementet at en rettelse av Eurodac-forordningen 2024 (corrigenda) ble kunngjort i EU-tidende 25. november 2025. Hensikten med korrigeringen er å rette opp i åpenbare feil i rettsakten.

6.2 Nærmere om hvilke deler av Eurodac-forordningen som gjelder for Norge

6.2.1 Gjeldende rett

I henhold til utlendingsloven § 101 gjelder i utgangspunktet hele Eurodac-forordningen 2013 (forordning (EU) nr. 603/2013), jf. artikkel 4 i Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet, som lov. I tillegg gjelder også artikkel 1 i tilleggsprotokoll om tilgang til Eurodac med henblikk på rettshåndhevelse som lov, med unntak av henvisningen til Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter i forordningen artikkel 3 nr. 5. Artikkel 18 nr. 3 gjelder med nødvendige tilpasninger som følge av at Norge ikke er bundet av artikkel 14 eller 19 i direktiv 2011/95/EU (statusdirektivet).

6.2.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å presisere i utlendingsloven § 101 at Eurodac-forordningen 2024 gjelder som norsk lov med unntak av artikkel 8 til 11, og kapittel VII om relokalisering og kapittel VIII om midlertidig beskyttelse.

Departementet viste videre til at enkelte kapitler i Eurodac-forordningen 2024 ikke er bindende for Norge, fordi de faller utenfor Dublin-avtalen med protokoll. Det gjelder kapittel VII om relokalisering og kapittel VIII om midlertidig beskyttelse. Videre bemerket departementet at Norge ikke var blitt notifisert artikkel 8 til 11 i Eurodac-forordningen 2024 om samhandling med systemene ETIAS og VIS i henhold til Dublin-avtalen, og foreslo på denne bakgrunn at disse inntil videre ikke skulle gjelde for Norge. Forslaget til gjennomføringsbestemmelse ble derfor utformet i tråd med ovennevnte unntak. I tillegg foreslo departementet at det i forslaget til endring av utlendingsloven § 101 første ledd skulle gjøres unntak for henvisninger til rettsakter som Norge ikke er bundet av i Eurodac-forordningen 2024.

6.2.3 Høringsinstansenes syn

Som nevnt over i punkt 6.1.3, er det flere høringsinstanser som ber departementet presisere hva Norge er bundet av.

Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til at høringsnotatets henvisninger til rettsakter og beslutninger som Norge helt eller delvis ikke er bundet av ikke er uttømmende og at «listen skal forstås som henvisninger til tilsvarende norsk regelverk dersom det finnes».

Utlendingsnemnda (UNE) ønsker en klargjøring av hvordan rettsanvenderen skal forholde seg til definisjoner som Norge ikke er bundet av og som ikke er gjort til norsk rett.

UDI, Politidirektoratet (POD) og Politiets utlendingsenhet (PU) mener det vil være uheldig dersom Norge ikke er bundet av artikkel 8 til 11 om samhandlingen med systemene ETIAS og VIS (interoperabilitet), da det er fare for at Norge utsteder innreisetillatelser eller visum som skulle vært avslått, dersom norske ETIAS-myndigheter eller visummyndigheter ikke får tilgang til andre lands registreringer i Eurodac.

PU påpeker at ETIAS-systemet er utformet slik at det EU-landet som har registrert biometri og personopplysninger i Eurodac, blir ansvarlig for behandlingen av søknaden om fremreisetillatelse, uavhengig av hvilket land søkeren planlegger å reise til. Dette innebærer at manglende tilgang til andre lands Eurodac-registreringer ikke vil ha vesentlige konsekvenser for saksbehandlingen i Norges ETIAS-enhet (ENU), ettersom ansvaret ligger hos det registrerende landet.

PU uttrykker imidlertid bekymring knyttet til om ESP-søket og den automatiske behandlingen i ETIAS sentralsystem (CS) får tilgang til norske registreringer i Eurodac. Dersom dette ikke er tilfelle, vil personer som kun er registrert av Norge i Eurodac kunne få innvilget fremreisetillatelse automatisk, uten at ENU Norge har foretatt risikovurdering basert på disse registreringene. PU anser det som uheldig dersom Norge, som ansvarlig behandlingsland, ikke får tilgang til andre lands relevante registreringer i Eurodac ved vurdering av søknader.

I tillegg fremhever POD at «manglende notifisering kan få betydning for den tekniske utviklingen av systemløsninger for de berørte systemene».

6.2.4 Departementets vurdering

6.2.4.1 Hvilke deler av Eurodac-forordningen som gjelder for Norge

Det er Dublin-avtalen (se punkt 2.1 over) med tilhørende tilleggsprotokoll som setter rammene for hvilke deler av Eurodac-forordningen 2024 som gjelder for Norge. Når en rettsakt vedtas i EU som er relevant for Dublin-samarbeidet, må Europakommisjonen legge den inn under Dublin-avtalen med protokoll for at rettsakten skal bli rettslig bindende for Norge. Dette gjøres gjennom en notifisering. Norge må deretter på selvstendig grunnlag vurdere om innholdet i notifiseringen skal godtas og innarbeides i intern rett.

Europakommisjonen notifiserte Norge Eurodac-forordningen 2024 henholdsvis 17. mai og 12. juni 2024 i henhold til Dublin-avtalen med protokoll. I disse notifiseringene fremgikk det at følgende deler av forordningen faller utenfor Dublin-avtalens virkeområde

• artikkel 8 til 11 om samhandling (interoperabilitet) med IKT-systemene ETIAS (fremreisetillatelser) og VIS (visumsøknader)

• kapittel VII om relokalisering (artikkel 25) og

• kapittel VIII om midlertidig beskyttelse (artikkel 26).

Disse unntakene fremgår derfor av henvisningsbestemmelsen i utlendingsloven § 101 første ledd og gjelder ikke for Norge. Departementet ser ikke grunn til å innta i lovarbeidet ytterligere omtale av disse unntakene. Det er imidlertid grunn til å omtale den manglende notifiseringen av artikkel 8 til 11 spesifikt.

6.2.4.2 Nærmere om artikkel 8 til 11 om samhandling med ETIAS og VIS

Eurodac inngår i EUs interoperabilitetsarkitektur sammen med VIS, ETIAS, EES, SIS og ECRIS-TCN (Norge tar ikke del i sistnevnte). Interoperabilitet er samhandling mellom EUs storskala IT-systemer for grenseforvaltning, sikkerhet og migrasjon. Gjennom interoperabilitetskomponentene, særlig det felles identitetsregisteret (Common Identity Repository, CIR), vil utvalgte identitets- og biometriske opplysninger fra disse systemene samles og gjøres tilgjengelige på tvers av systemene. Opplysningene dupliseres ikke fullt ut, men «speiles» inn i CIR i form av et felles datasett som kun inneholder de identitetsdataene som er nødvendige for å kunne foreta presise treff på tvers av systemene.

Tilgangen til opplysninger på tvers skjer gjennom European Search Portal (ESP), som gjør det mulig å søke i CIR og de underliggende systemene via én forespørsel. Søk som gjøres gjennom ESP er forhåndsdefinerte og tilgangsstyrte («ESP-spørringer»). I forbindelse med behandling av søknader om henholdsvis fremreisetillatelse og visum, skal systemene ETIAS og VIS få tilgang til Eurodac for å foreta automatiske søk, i tillegg til at ETIAS-myndigheter og visummyndigheter i medlemsstatene får begrenset adgang i form av lesertilgang til opplysninger i Eurodac for å sammenlikne og verifisere opplysninger som er relevante for tillatelsen det er søkt om.

Ettersom Norge ikke har blitt notifisert artikkel 8 til 11 om samhandling med ETIAS og VIS i notifikasjonene nevnt over, har Norge ikke det nødvendige rettslige grunnlaget for å gjennomføre disse artiklene i norsk rett. Departementet er imidlertid av den oppfatning at også artikkel 8 til 11 faller innenfor Dublin-avtalens virkeområde og arbeider med å finne en løsning på dette. Som presisert i høringsnotatet og som også UDI, POD og PU har understreket i sine høringsinnspill, vil det være svært uheldig dersom norske ETIAS-myndigheter og visummyndigheter ikke får tilgang til andre lands registreringer i Eurodac. Det kan blant annet føre til at Norge utsteder fremreisetillatelser eller visum som skulle vært avslått. Det kan igjen føre til at Norge blir ansvarlig i henhold til Dublin-regelverket dersom de aktuelle personene som ikke skulle hatt tillatelse til å reise inn, senere søker beskyttelse. Uten tilgang til andre medlemsstaters Eurodac-opplysninger vil Norge miste et viktig verktøy i håndteringen av migrasjon og for å forebygge ulovlige innreiser.

Inntil utfordringene med det manglende rettslige grunnlaget for å gjennomføre artikkel 8 til 11 i nasjonal rett er løst, vil ikke Norge kunne bruke disse artiklene.

6.2.4.3 Henvisninger til regelverk som ikke gjelder for Norge

Når det gjelder henvisninger til rettsakter Norge ikke er bundet av, vil Eurodac-forordningen 2024 kun gjelde som norsk lov i den utstrekning den faller inn under Dublin-avtalen og Norge notifiseres av Europakommisjonen, jf. 6.2.4.1. Dette innebærer blant annet at Norge ikke er bundet av henvisninger til definisjoner og bestemmelser i regelverk, rettsakter eller beslutninger som helt eller delvis faller utenfor Dublin-samarbeidet eller som Norge ikke er bundet av i henhold til andre avtaler, blant annet

• traktaten om Den europeiske union (TEU)

• traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV)

• Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter

• rådsdirektiv 2001/55/EF (direktivet om midlertidig beskyttelse)

• rådsrammebeslutning 2002/584/JIS (den europeiske arrestordre)

• rådsbeslutning 2008/615/JIS (intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet)

• rådsbeslutning 2008/633/JIS (tilgang til søk i VIS og Europol)

• forordning (EU) 182/2011 (kontroll med Kommisjonens gjennomføringsmyndighet)

• forordning (EU) 2016/794 (Europol)

• direktiv (EU) 2017/541 (kontraterrordirektivet)

• europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1725 av 23. oktober 2018 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger i Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer og om fri utveksling av slike opplysninger og om opphevelse av forordning (EF) nr. 45/2001 og avgjørelse nr. 1247/2002/EF

• forordning (EU) 2018/1726 (eu-LISA)

• forordning (EU) 2019/816 (ECRIS-TCN)

• forordning (EU) 2019/818 (interoperabilitet)

• forordning (EU) 2019/1896 (den europeiske grense- og kystvakten)

• forordning (EU) 2021/2303 (EUAA-forordningen)

• gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/382 (fordrevne fra Ukraina)

• europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1346 (mottaksdirektivet 2024)

• europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1347 (kvalifikasjonsforordningen)

• europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1348 (asylprosedyreforordningen, APR)

• forordning (EU) 2024/1350 (gjenbosettingsforordningen)

• forordning (EU) 2024/1351 (forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering, AMMR, del III, V og VII er bindende for Norge fordi de inngår i det såkalte Dublin-samarbeidet, som Norge er knyttet til gjennom Dublin-avtalen)

I regler som inneholder henvisninger til rettsakter Norge ikke er bundet av, vil et naturlig utgangspunkt være at rettsanvenderen benytter norsk regelverk i den utstrekning det finnes og passer.

I enkelte tilfeller vil det ikke være klart for rettsandvenderen hva tilsvarende bestemmelser i nasjonal rett er. Etter departementets syn vil den aktuelle rettsakten eller definisjonen som det henvises til (og som Norge ikke er bundet av), likevel kunne få betydning for tolkningen av Eurodac-forordningen 2024 slik den er gjennomført i norsk rett. Dette innebærer for eksempel at henvisningen til direktiv (EU) 2017/541 (kontraterrordirektivet) i Eurodac-forordningen 2024 artikkel 17 nr. 2 (i) (iii) ikke innebærer at Norge er bundet av forpliktelsene etter direktivet, men at direktivets nærmere innhold vil være egnet til å belyse i hvilke tilfeller norske myndigheter skal registrere opplysninger i Eurodac. I andre tilfeller kan det være at henvisningen til rettsakten Norge ikke er bundet av overhodet ikke passer, og at det derfor ikke er grunnlag for å anvende den. Selv om Norge formelt ikke er bundet av henvisninger til rettsakter som ikke gjelder for Norge, må spørsmålet om hvilken betydning henvisningen til slike rettsakter i bestemmelser som er bindende for Norge, slik departementet ser det, avgjøres konkret ut fra sammenhengen og basert på en tolkning av den enkelte bestemmelse.

6.3 Utvidelse av formålet med Eurodac-forordningen (artikkel 1)

6.3.1 Gjeldende rett

Det fremgår av artikkel 1 i Eurodac-forordningen 2013 at formålet

«skal være å bidra til fastsettelsen av hvilken medlemsstat som i henhold til forordning (EU) nr. 604/2013 er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs, og for å lette anvendelsen av forordning (EU) nr. 604/2013 på vilkårene angitt i denne forordning».

Videre kan medlemsstatenes utpekte myndigheter og Det europeiske politibyrå (Europol) «anmode om å sammenlikne fingeravtrykksopplysninger med de opplysninger som er lagret i sentralsystemet for rettshåndhevelsesformål».

6.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å gjennomføre hele formålsbestemmelsen, jf. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 1, selv om enkelte av formålene viser til rettsakter som Norge helt eller delvis ikke er bundet av (deler av forordning om henholdsvis asyl- og migrasjonshåndtering, gjenbosetting og direktiv om midlertidig beskyttelse).

Departementet viste videre til at Eurodac-forordningen 2024 utvider formålet med Eurodac. I tillegg til å skulle tilrettelegge for fastsettelsen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, er uttrykkelige formål med Eurodac nå å bistå i forbindelse med kontroll av irregulær migrasjon, avsløring av sekundærmigrasjon innad i EU, identifisering av personer med ulovlig opphold (blant annet gjennom å lagre personopplysninger i et felles identitetsregister (CIR)), og å sikre interoperabilitet (samhandling) med visuminformasjonssystemet, VIS, og det felleseuropeiske fremreisesystemet, ETIAS. Et ytterligere nytt formål med Eurodac er at EUs politikk skal kunne utformes på bakgrunn av statistikk på tvers av systemene, Eurodac, VIS og ETIAS, i tillegg til EUs inn- og utreisesystem, EES. Videre er beskyttelse av barn også fremhevet som formål. Avslutningsvis i høringsnotatet viste departementet til at det fortsatt er et formål med Eurodac at rettshåndhevende myndigheter skal kunne gjøre søk i databasen.

6.3.3 Høringsinstansenes syn

Utlendingsdirektoratet (UDI) er positive til utvidelsen av formålet med Eurodac. Det vil gi tilgang til mer informasjon og adgang til søk opp mot andre systemer, som igjen gir et bedre vurderingsgrunnlag for ansvarsfastsettelse etter AMMR som vil gi et mer effektivt og velfungerende samarbeid og system. Videre vil mer presise og fullstendige registreringer gjøre det enklere å kartlegge identiteten til personer uten lovlig opphold samt gi bedre oversikt over personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. UDI peker også på at formålsutvidelsen medfører nye oppgaver for utlendingsforvaltningen.

Politidirektoratet (POD) viser til at utvidelsen av Eurodac vil kunne bidra til å styrke kontrollen med tredjelandsborgere som oppholder seg på Schengen-territoriet. Formålsutvidelsen legger til rette for raskere og mer effektiv verifisering og kontroll av utlendingers identitet og bevegelser innenfor Schengen-området.

Datatilsynet viser til at en gjennomgående trend ved utviklingen av felleseuropeiske informasjonssystemer, er at det behandles flere personopplysninger, for flere formål. Tilsynet mener at dette også er tilfellet for Eurodac-forordningen 2024. I høringsinnspillet viser de videre til at utvidelsen av Eurodac vil kunne medføre økt ressursbehov knyttet til gjennomføring av tilsyn, revisjon etter Eurodac-forordningen 2024 artikkel 46 nr. 2, statistikk og informasjon/veiledning til registrerte.

Røde Kors viser i sin høringsuttalelse til at det er vanskelig å få oversikt over hvilke formål og artikler som Norge vil være bundet av og hvilke konsekvenser dette vil ha for norske lover og rettstolkning. De mener utvidelsen av formålet er problematisk med hensyn til flere grunnleggende rettigheter og savner en grundigere utredning av disse, knyttet opp til flere problemstillinger.

6.3.4 Departementets vurdering

Pakten skal bidra til en mer helhetlig, balansert og forutsigbar europeisk tilnærming til asyl og migrasjon, der medlemsstatenes ulike interesser ivaretas på en rimelig måte.

Databasen Eurodac og dens regelverk er et viktig fundament i dagens felleseuropeiske asylsystem. Registrering er grunnleggende for effektiv håndtering av asyl og migrasjon. Med utvidelsen av formålet til Eurodac-forordningen 2024 og de nye reglene i Pakten, er Eurodac med på å understøtte og legge til rette for at EUs asyl- og migrasjonssystem skal fungere. Departementet og flere av høringsinstansene er positive til formålsutvidelsen. Det er naturlig at utlendingsforvaltningens oppgaver må tilpasses i lys av formålsutvidelsen, jf. punkt. 8.4.4.1 nedenfor. Økt ressursbehov, blant annet som følge av formålsutvidelsen, behandles i punkt 11 under.

Med flere formål er det også flere personopplysninger som behandles. Se omtale av personvern og retten til privatliv, herunder personopplysninger i kapittel 8 under.

Vedrørende innspillet Røde Kors har om hvilke formål som Norge vil være bundet av, blir dette presisert i punkt 6.2.4.1 over. Dette innebærer at formålsangivelsene i Eurodac-forordningen 2024 artikkel 1 nr. 1 bokstav b (henvisning til forordning (EU) 2024/1350 (gjenbosettingsforordningen)) og bokstav j (henvisning til direktiv 2001/55/EF (midlertidig beskyttelse av fordrevne)) i utgangspunktet ikke er relevante for Norge, men de vil ha en viss overordnet betydning i enkelte sammenhenger, blant annet i forbindelse med lagring av opplysninger i det felles identitetsregisteret, CIR.

Formålet knyttet til interoperabilitet fremkommer i artikkel 1 nr. 1 bokstav f. Det går ut på å

«bistå med korrekt identifisering av personer som er registrert i Eurodac i samsvar med artikkel 20 i forordning (EU) 2019/818 ved å lagre identitetsopplysninger, reisedokumentopplysninger og biometriske opplysninger i det felles identitetsregisteret (CIR)».

Artikkel 20 i interoperabilitetsforordningen (EU) 2019/818 regulerer tilgang til det felles identitetsregisteret for identifiseringsformål. I denne sammenheng viser departementet til fortalepunkt 76 i forordning (EU) 2019/818, som understreker at interoperabilitetsforordningen for Norges del kun gjelder «i den grad den vedrører SIS som regulert av forordning (EU) 2018/1862».

Som nevnt over, blant annet i punkt 6.2.4, så er Norge på nåværende tidspunkt ikke notifisert artikkel 8 til 11, hvilket innebærer at artiklene ikke er lagt under Dublin-avtalen. Samtidig er Norge notifisert hele artikkel 1, herunder artikkel 1 nr. 1 bokstav g som er å «støtte målene for det europeiske systemet for reiseinformasjon og framreisetillatelse (ETIAS)», og bokstav h som er å «støtte målene for visuminformasjonssystemet (VIS)». Dette kan synes noe inkonsekvent. Samtidig er det ønskelig fra departementets side at Eurodac skal bidra med å støtte opp under både ETIAS og VIS og interoperabilitetsarkitekturen for øvrig. Departementet mener derfor at det ikke nødvendigvis er problematisk at Norge er notifisert hele formålsbestemmelsen i artikkel 1 med tanke på gjennomføring.

6.4 Nye kategorier og opplysninger som skal registreres (artikkel 13 og kapittel II til VIII)

6.4.1 Gjeldende rett

I Eurodac-forordningen 2013 opereres det med tre ulike personkategorier; personer som har søkt om internasjonal beskyttelse (asylsøkere), tredjelandsborgere pågrepet i forbindelse med irregulær passering av en Schengen-yttergrense og tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig i en medlemsstat. Fingeravtrykk med videre blir kun lagret for de to første kategoriene.

De tre personkategoriene og opplysningene som skal registreres for dem reguleres i henholdsvis kapittel II om personer som har søkt om internasjonal beskyttelse, kapittel III om tredjelandsborgere eller statsløse som pågripes i forbindelse med ulovlig passering av en medlemsstats ytre grense og kapittel IV om tredjelandsborgere eller statsløse som oppholder seg ulovlig i en medlemsstat.

6.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet at med Eurodac-forordningen 2024 skal også ansiktsbilde tas, for å bøte på utfordringer ved opptak av fingeravtrykk. Det er fortsatt fingeravtrykk som i utgangspunktet skal benyttes for sammenlikning, men til forskjell fra tidligere kan også ansiktsbilder sammenliknes, enten i tillegg til fingeravtrykk, eller alene dersom fingeravtrykk ikke er tilgjengelig. Fremgangsmåten for dette reguleres i kapittel IX artikkel 27 og 28.

Videre viste departementet til at antallet personkategorier er utvidet, hvorav kapittel II til VI nevnt under er av betydning for Norge. Kapittel VII og VIII er ikke bindende for Norge fordi de faller utenfor Dublin-avtalen. I høringsnotatet fremkom det at de forskjellige personkategoriene er behandlet i

• kapittel II (personer som har søkt om internasjonal beskyttelse)

• kapittel III (personer som er registrert med sikte på å gjennomføre en innreiseprosedyre, og personer som er gitt innreisetillatelse i samsvar med en nasjonal gjenbosettingsordning

• kapittel IV (tredjelandsborgere eller statsløse som er pågrepet i forbindelse med irregulær passering av en ytre grense)

• kapittel V (tredjelandsborgere eller statsløse som oppholder seg ulovlig i en medlemsstat)

• kapittel VI (tredjelandsborgere eller statsløse som er satt i land etter en søk- og redningsaksjon),

• kapittel VII (opplysninger om relokalisering, ikke bindende for Norge) og

• kapittel VIII (personer som er gitt midlertidig beskyttelse, ikke bindende for Norge).

Videre skrev departementet i høringsnotatet at de opplysningene om den enkelte som etter Eurodac-forordningen 2024 skal opptas og lagres, er fingeravtrykk, ansiktsbilde, navn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested og kjønn. Der det er aktuelt, skal det også registreres om personen er gitt retur- og reintegreringsstøtte, om personen har fått utstedt visum og hvilken medlemsstat som har utstedt dette, om personen har vært gjenbosatt, og om personen har fått avslag på en asylsøknad og ikke har rett til å oppholde seg i en medlemsstat. Se også punkt 10.4.1 om markering av sikkerhetsflagg i Eurodac.

6.4.3 Høringsinstansenes syn

Ettersom det er enkelte deler av Eurodac-forordningen 2024 Norge ikke blir bundet av, ønsker Politidirektoratet (POD) at departementet skal klargjøre hvilke personkategorier norske myndigheter skal oppta og registrere i Eurodac, samt hvilke opplysninger som skal registreres for de enkelte kategoriene. Politiets utlendingsenhet (PU) mener kategorier som er bindende for Norge bør fremgå i lov eller forskrift, eller ved henvisninger i utlendingsloven til gjeldende bestemmelser i Eurodac-forordningen 2024.

POD viser til at personkategorier som også er relevante for screening skal registreres i Eurodac, og at fristen for registrering og overføring kan begynne å løpe under screeningen. Registrering og overføring til Eurodac av både biometriske og alfanumeriske personopplysninger kan derfor måtte foretas under screening. Imidlertid vil ikke personkategoriene fra Eurodac-forordningen 2024 kapittel IV (tredjelandsborgere eller statsløse som er pågrepet i forbindelse med irregulær passering av en ytre grense) bli registrert dersom de har lovlig innreise eller blitt screenet før. Dette bør presiseres i nasjonal rett.

MiRA-senteret uttrykker bekymring for økt lagring av biometri og utvidelse av personkategorier.

PU mener at hvilke personkategorier eller opptaksgrunnlag som er bindende for Norge, ikke fremgår av forordningen eller av nasjonalt regelverk. Det er ønskelig fra PUs side at dette skal fremgå av utlendingsloven og -forskriften.

Det var ingen høringsinnspill knyttet til fremgangsmåten for opptak av biometriske opplysninger.

6.4.4 Departementets vurdering

I forslag til henvisningsbestemmelse i utlendingsloven § 101 fremgår det at Norge er bundet av Eurodac-forordningen 2024, samtidig som det presiseres at vi ikke er bundet av blant annet kapittel VII og VIII som behandler henholdsvis relokalisering og personer som er gitt midlertidig beskyttelse, og som er relevant for registrering av personkategorier, jf. punkt 6.2.4.1 (nærmere om hvilke deler som gjelder for Norge).

Departementet deler ikke PU og PODs syn om at det bør fremgå av nasjonalt regelverk hvilke personkategorier norske myndigheter skal oppta og registrere i Eurodac. Dersom alle de aktuelle bestemmelsene skulle gjengis i lov eller forskrift, ville det ført til et svært uoversiktlig og omfattende regelverk. Proposisjonen her vil imidlertid kunne gi noe veiledning. Det er fem personkategorier som Norge er forpliktet til å oppta og registrere data for, og hvilke opplysninger som skal registreres for den enkelte personkategori varierer noe etter hvilke opplysninger som er relevante for de forskjellige personkategoriene, se punkt 6.4.2.

Departementet mener det ikke er behov for å tydeliggjøre norsk regelverk ytterligere da det fremkommer av Eurodac-forordningen 2024, men viser til noen detaljer i det følgende. Norge er forpliktet til å oppta og registrere i Eurodac biometriske opplysninger fra personene nevnt i artikkel 15 nr. 1, artikkel 18 nr. 1 og 2, artikkel 20 nr. 1, artikkel 22 nr. 1, artikkel 23 nr. 1 og artikkel 24 nr. 1. Med biometriske opplysninger menes «fingeravtrykksopplysninger» eller «ansiktsbildeopplysninger» i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav s, det vil si fingeravtrykk og ansiktsbilde. I henhold til fortalepunkt 19 bør fingeravtrykk alltid foretrekkes fremfor ansiktsbilder for å oppnå en høy grad av nøyaktighet ved identifiseringen.

Norge er forpliktet i tillegg til biometriske data, å registrere bestemte alfanumeriske personopplysninger, og hvis tilgjengelig, øvrige tilleggsopplysninger slik det fremkommer av bestemmelsene for de ulike personkategoriene. Biometriske opplysninger og obligatoriske, alfanumeriske opplysninger skal sendes samtidig til Eurodac og utgjør sammen datasett som overføres og registreres i Eurodac i henhold til artikkel 17 nr. 3, artikkel 19 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 22 nr. 9, artikkel 23 nr. 8, artikkel 24 nr. 11 og artikkel 27 nr. 1 bokstav c i forordning (EU) 2019/818, jf. også corrigenda til Eurodac-forordningen 2024 (EU) 2025/90925. Dette følger også av legaldefinisjonen av et datasett etter artikkel 2 nr. 1 bokstav y i Eurodac-forordningen 2024.

Nedenfor følger en oversikt over disse fem personkategoriene Norge er forpliktet til å registrere i Eurodac-systemet, hvilket kapittel regelverket fremgår av, og de artikler som regulerer registreringen for de enkelte personkategoriene

• kapittel II: personer som har søkt om internasjonal beskyttelse, artikkel 15, 16 og 17.

• kapittel III: personer som er registrert med sikte på å gjennomføre en innreiseprosedyre, og personer som er gitt innreisetillatelse i samsvar med en nasjonal gjenbosettingsordning, artikkel 20 og 21.

• kapittel IV: tredjelandsborgere eller statsløse som er pågrepet i forbindelse med irregulær passering av en ytre grense, artikkel 22.

• kapittel V: tredjelandsborgere eller statsløse som oppholder seg ulovlig i en medlemsstat, artikkel 23.

• kapittel VI: tredjelandsborgere eller statsløse som er satt i land etter en søk- og redningsaksjon, artikkel 24.

Hva gjelder PUs merknad om henvisninger i nasjonalt regelverk, se punkt 6.1.4 over.

6.5 Gjenbosetting (kapittel III)

6.5.1 Gjeldende rett

Eurodac-forordningen 2013 har ikke regler om registrering knyttet gjenbosetting. Den nasjonale gjenbosettingsordningen i Norge er regulert i utlendingsloven § 35 om overføringsflyktninger.

6.5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre relevante deler av Eurodac-forordningen 2024 i norsk rett, herunder regler om registrering og innhenting av opplysninger knyttet til gjenbosetting, regulert i kapittel III. Departementet viste til at med Eurodac-forordningen 2024 plikter medlemsstatene å registrere personer som blir gjenbosatt i henhold til EUs rammeverk for gjenbosetting eller etter nasjonale ordninger (artikkel 18 til 21). Formålet er å sikre effektiv anvendelse av AMMR og å kunne påvise sekundærbevegelser innen EU, jf. fortalepunkt 4, som er i overenstemmelse med forordningens formålsbestemmelse i artikkel 1. I høringsnotatet nevnte departementet at artikkel 18 til 21 er koblet til reglene i AMMR om hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad etter artikkel 36 nr. 1 bokstav c og at personer med slikt oppholdsgrunnlag kan kreves tatt tilbake dersom de søker beskyttelse eller oppholder seg ulovlig i en annen medlemsstat.

Avslutningsvis viste departementet til at med Eurodac-forordningen 2024 skal biometri opptas så snart vedkommende har fått innvilget internasjonal beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag i henhold til nasjonal rett, og senest 72 timer etter dette.

6.5.3 Høringsinstansenes syn

Utlendingsdirektoratet (UDI) forstår regelverket slik at de kun skal registrere biometrisk personinformasjon og personopplysninger i systemet for overføringsflyktninger, men ikke gjøre søk opp mot Eurodac for denne persongruppen.

Både Politidirektoratet (POD) og UDI ber om en avklaring av tidspunkt for registrering i Eurodac for denne gruppen. Det er uklart om tidsfristen for registrering begynner å løpe når kvoteflyktningen gis innreisetillatelse, ved effektuering av vedtak eller ved underretning av vedtaket av lokalt politi. UDI mener forordningens ordlyd åpner for begge alternativer, og at registrering før ankomst kan gi bedre kontroll med innreise. Samtidig må det vurderes om registrering kan skje før personen befinner seg på norsk territorium.

UDI og POD stiller også spørsmål om hvorvidt de har hjemmel til å gjenbruke biometriske opplysninger som er tatt opp under kommisjonsreisen i forbindelse med registrering i Eurodac og ønsker en klar hjemmel for dette. Tidspunktet for når fristen begynner å løpe er avgjørende for om det må utarbeides en gjenbrukshjemmel for registrering i Eurodac. Dagens tekniske løsninger tillater ikke gjenbruk av disse biometriske opplysningene i Eurodac. POD gjør oppmerksom på at problemstillingen rundt gjenbruk av biometriske data ikke er aktuell dersom tidsfristen etter Eurodac-forordningen artikkel 20 nr. 1 starter ved effektuering eller underretning etter ankomst til Norge. Politiet kan da ta opp biometriske data ved underretning og overføre disse til Eurodac. En slik løsning vil imidlertid kreve nye prosedyrer og medføre økt arbeidsmengde for politiet. Effektuering ved PU eller Avsnitt for OFF-uttak, i stedet for lokalt politi, vil også påvirke transportorganiseringen for kvoteflyktninger, grunnet behov for mer tid til registrering og dataopptak.

POD fremhever at det vil være hensiktsmessig å registrere kvoteflyktninger i Eurodac før innreise til Norge. Dette støtter formålene med Eurodac, særlig støtte til asylsystemet og oppdagelse av sekundærbevegelser, i tillegg til at det forebygger misbruk. Ved innreise får kvoteflyktningen et visum med rett til opphold i syv dager i Schengen-området. Det finnes en risiko for misbruk ved å reise til andre land før oppholdstillatelsen effektueres. Videre bidrar Eurodac til identifisering av personer for retur og tilbaketakelse.

Når det gjelder artikkel 20 og 21, som Norge ikke er bundet av, påpeker POD at det er nødvendig at slike registreringer er synlige for Norge for å kunne etterleve reglene i AMMR om ansvarsfastsettelse.

Politiets utlendingsenhet (PU) legger til grunn at innreiseprosedyren for gjenbosetting er dekket i norsk rett gjennom innreisevisum (D-visum) eller innreisetillatelse, og at det ikke kreves andre eller nye prosedyrer i denne forbindelse.

6.5.4 Departementets vurdering

6.5.4.1 Generelt

Å registrere informasjon om gjenbosetting er nytt i Eurodac-forordningen 2024. I henhold til fortalepunkt 4 er formålet med å registrere denne type informasjon å effektivt kunne anvende AMMR og å påvise eventuelle sekundærbevegelser innen EU.

Når det gjelder de nye reglene om registrering i Eurodac av personer som blir gjenbosatt, har Norge blitt notifisert, og foreløpig akseptert, de aktuelle bestemmelsene (kapittel III, artikkel 18 til 21). Departementet presiserer at Norge ikke er bundet av EUs gjenbosettingsrammeverk og skal derfor ikke registrere personer etter Eurodac-forordningen 2024 artikkel 18 og 19 (EUs gjenbosettingsordning). For Norges del er det artikkel 20 og 21 som er relevante for gjenbosetting etter utlendingsloven § 35.

Bestemmelsene i artikkel 18 til 21 er knyttet til reglene om ansvarsfastsettelse etter AMMR artikkel 36 nr. 1 bokstav c. Andre medlemsstaters registreringer knyttet til gjenbosetting i Eurodac vil dermed kunne brukes av Norge ved spørsmål om hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad som senere fremmes her. Norge vil samtidig være forpliktet til å registrere personer som i henhold til vår nasjonale gjenbosettingsordning er gjenbosatt her (artikkel 20 og 21). Tilsvarende vil Norge være forpliktet til å ta tilbake slike personer i lys av de nevnte reglene i AMMR.

Gjenbosetting til Norge behandles i to forskjellige typer saker; uttakssaker (kommisjonssaker) og dossiersaker. I uttakssaker drar en uttakskommisjon fra norske utlendingsmyndigheter på en uttaksreise til det aktuelle landet søkerne befinner seg i. PU vil under uttaket oppta biometriske opplysninger, herunder fingeravtrykk og ansiktsbilde, i tillegg til nærmere bestemte alfanumeriske opplysninger, og biometrien legges inn i ABIS via Kripos.

I dossiersakene får UDI tilsendt en søknad som vurderes i Norge, og søkerne får eventuelt utstedt en innreisetillatelse etter utlendingsloven § 35. Verken UDI eller politiet har i disse sakene intervjuet de aktuelle personene eller avklart identiteten på forhånd, og det opptas biometri først når utlendingen ankommer Norge og møter opp hos politiet. Det utføres ordinær grensekontroll med reisedokument når overføringsflyktningene ankommer Norge ettersom det ikke foreligger biometriopptak. Departementet anser at den norske prosedyren i dossiersaker er i tråd med Eurodac-forordningen 2024 artikkel 20 og at fristen for å registrere biometriske opplysninger starter å løpe når søkeren gis internasjonal beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag.

6.5.4.2 Tidspunkt for registrering

Artikkel 20 fastslår at innhenting og registrering av biometriske opplysninger skal skje

«så snart [medlemsstaten] innvilger den aktuelle personen internasjonal beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag i henhold til nasjonal rett, og senest 72 timer etter dette».

Spørsmålet om når 72-timers fristen starter å løpe, er derfor knyttet til tidspunktet en overføringsflyktning i forbindelse med et kommisjonsuttak anses å være gitt internasjonal beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Dette kan enten forstås som å være tidspunktet den aktuelle overføringsflyktningen gis en innreisetillatelse, eller ved effektuering av vedtak eller underrettelse av vedtaket av lokalt politi. Departementet er enig med UDI i at ordlyden åpner for begge tolkninger og at det er ulike argumenter som gjør seg gjeldende for begge alternativer.

Departementet har kommet til at 72-timers fristen for registrering begynner å løpe fra vedtakstidspunktet. Dette har støtte i en naturlig språklig forståelse av ordlyden «innvilger (…) internasjonal beskyttelse» i artikkel 20. En slik forståelse vil også best ivareta hensynene bak Eurodac-forordningen 2024. I tillegg fremgår det av artikkel 20 vilkår om «innvilget innreise i samsvar med en nasjonal gjenbosettingsordning». Når UDI fatter vedtak i etterkant av uttakskommisjonen, gis både en innreisetillatelse og en 5-årig oppholdstillatelse som flyktning før utlendingen har ankommet Norge. Det vil si at UDI tar stilling til både innreisetillatelse og flyktningstatus før innreise til Norge og oppfyller begge vilkårene som fremgår av artikkel 20.

Denne tolkningen er også i tråd med formålet om å hindre sekundærbevegelser av flyktninger som gis innreise etter en gjenbosettingsprosess, både avhopp under reisen og umiddelbart etter innreise før lokalt politidistrikt har rukket å effektuere tillatelsen.

Departementet er for øvrig enig med PU i at det ikke kreves andre eller nye prosedyrer ut over innreisevisum (D-visum) eller innreisetillatelse etter de nye reglene i Eurodac-forordningen 2024.

6.5.4.3 Korrigering og sletting av personopplysninger i tilfeller der overføringsflyktningen hopper av etter innvilget innreisetillatelse

I forlengelsen av UDIs høringsinnspill knyttet til når biometriske opplysninger skal registreres, oppstår spørsmålet om korrigering og sletting av personopplysninger i de tilfeller en overføringsflyktning hopper av etter gitt innreisetillatelse. Departementet har i det forutgående punktet lagt til grunn at 72-timers fristen for registrering i Eurodac begynner å løpe fra vedtakstidspunktet. I høringen har UDI implisitt pekt på at en slik tolkning kan innebære tilfeller hvor en overføringsflyktning blir innmeldt i Eurodac, uten at vedkommende faktisk ankommer Norge, for eksempel fordi vedkommende velger å trekke saken sin før ankomst. UDI vil da annullere overføringsflyktningens innreisetillatelse og omgjøre vedtaket om beskyttelse. Videre kan både avhopp under reisen og umiddelbart etter innreise til Norge før effektuering av tillatelsen også være tenkelig. I slike tilfeller oppstår det et spørsmål om utlendingsmyndighetene må slette oppføringen i Eurodac.

Problemstillingen som beskrives her er ny i og med at gjeldende Eurodac-forordning 2013 ikke pålegger registrering av overføringsflyktninger i Eurodac. Tematikken har også en side til AMMR i de tilfeller hvor overføringsflyktningen søker om beskyttelse (asyl) i en annen stat. Medlemsstaten kan da sende en tilbaketakelsesanmodning til Norge i henhold til til reglene i AMMR artikkel 36 nr. 1 bokstav c.

Eurodac-forordningen 2024 inneholder ingen eksplisitt hjemmel for sletting av personopplysninger, herunder biometriske opplysninger, i tilfeller som nevnt over. Artikkel 16 nr. 2 bokstav d oppstiller et krav om at datasettet skal oppdateres når en søknad om beskyttelse er trukket tilbake. Denne bestemmelsen er imidlertid plassert i kapittel II om personer som har søkt om internasjonal beskyttelse, og gjelder kun for personopplysninger som er blitt registrert i Eurodac-forordningen 2024 etter artikkel 17. Det finnes ikke en tilsvarende regel som i artikkel 16 nr. 2 bokstav d hva gjelder personopplysninger som registreres etter artikkel 21, som er hjemmelen for registrering av personopplysninger i Eurodac i saker om gjenbosetting. Det er dermed noe uklart om utlendingsmyndighetene kan oppdatere databasen i tilfeller der en overføringsflyktning ikke ankommer Norge etter gitt innreisetillatelse.

Eurodac-forordningen 2024 inneholder regler om sletting av personopplysninger i artikkel 43. Det fremgår av artikkel 43 nr. 4 at personopplysninger som er «registrert ulovlig» eller «faktisk uriktige» skal korrigeres eller slettes i samsvar med artikkel 40 nr. 3. Hva gjelder det første alternativet, mener departementet at det ikke er noen tvil om at oppføringen i Eurodac har skjedd på lovlig vis all den tid registreringen skjer etter at UDI har fattet vedtak om innreisetillatelse og beskyttelse i henhold til utlendingsforskriften § 7-8, jf. artikkel 21, jf. artikkel 20 nr. 1. Departementet er noe i tvil om hvorvidt de aktuelle opplysningene som medlemsstatene pålegges å registrere i forbindelse med saker om overføringsflyktninger vil være uriktige, selv om utlendingen fratas sine tillatelser fordi vedkommende trekker saken sin før ankomst til Norge eller hopper av rett etter ankomst til Norge. Det følger imidlertid av artikkel 43 nr. 1 at den registrertes rett til sletting av personopplysninger skal utøves i samsvar med kapittel III i GDPR.

Ved behandlingen av personopplysninger må det blant annet ses hen til personvernprinsippene inntatt i GDPR artikkel 5. Det fremgår av artikkel 5 nr. 1 bokstav a at personopplysninger skal behandles på en lovlig måte (prinsippet om lovlighet), hvilket betyr at den behandlingsansvarlige må vise til et rettslig grunnlag for behandlingen. Behandling av personopplysninger om overføringsflyktninger i Eurodac er hjemlet i Eurodac-forordningen 2024 artikkel 20 nr. 1, jf. artikkel 21, som gjennomføres i norsk rett gjennom inkorporasjon i utlendingsloven § 101. Et vilkår for å behandle personopplysninger etter Eurodac-forordningen 2024 er at utlendingen er gitt en innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. artikkel 20 nr. 1. Når utlendingsmyndighetene aktivt trekker tilbake en slik tillatelse, er ikke vilkåret lenger oppfylt, og det rettslige grunnlaget for behandlingen faller dermed bort. Dette betyr at i de tilfeller hvor tilbakekallet skjer før flyktningen er registrert i Eurodac, skal det etter departementets syn ikke gjøres en etterfølgende registrering av den opprinnelige innvilgelsen i Eurodac. Situasjonen stiller seg imidlertid noe annerledes når tillatelsen kalles tilbake etter at utlendingsmyndighetene har registrert vedkommende i Eurodac.

Etter GPDR artikkel 5 nr. 1 bokstav e skal personopplysninger ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for de formålene som personopplysningene behandles for (prinsippet om lagringsbegrensning). Prinsippet er nærmere konkretisert i GDPR artikkel 17 nr. 1 bokstav a, som angir at personopplysninger skal slettes dersom opplysningene «ikke lenger [er] nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for». Formålsbegrepet må leses i lys av formålsbegrensningsprinsippet i GDPR artikkel 5 nr. 1 bokstav b, som angir at personopplysninger skal samles inn for «spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene». GDPR artikkel 17 nr. 1 bokstav a er med andre ord ikke til hinder for at videre oppbevaring av personopplysningene til et nytt formål enn det opprinnelige formålet, så lenge viderebehandlingen skjer til et forenlig formål, jf. forenlighetsvurderingen etter GDPR artikkel 6 nr. 4.

For å kunne fastslå om utlendingsmyndighetene plikter å slette en oppføring i Eurodac i tilfeller der en overføringsflyktning hopper av etter gitt innreisetillatelse, må en først se hen til formålet med Eurodac-forordningen 2024 artikkel 20 nr. 1, jf. artikkel 21, som er det rettslige grunnlaget for behandlingen av personopplysningene. Som nevnt i punkt 6.5.4.2 foran mener departementet at et sentralt formål med artikkel 20 er å hindre sekundærbevegelser av flyktninger som gis innreise etter en gjenbosettingsprosess. Dette formålet gjør seg ikke mindre gjeldende av at overføringsflyktningen hopper av underveis i reisen, med den følge at norske myndigheter trekker tilbake innreisetillatelsen eller omgjør vedtaket om beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Tvert imot mener departementet at det nettopp i slike tilfeller er viktig at oppføringen i Eurodac ikke slettes, da et avhopp gir en klar indikasjon på at det foreligger en risiko for sekundærbevegelser. Slik departementet ser det, vil det være nødvendig å beholde personopplysningene i registeret for å oppfylle formålet med innhentingen av personopplysningene.

For det tilfellet at en overføringsflyktning velger å trekke saken sin før avreise fra opprinnelseslandet, blir situasjonen noe annerledes. Formålet om å hindre sekundærbevegelser er ikke like treffende for denne typesituasjonen ettersom utlendingen ikke befinner i Schengen-området sammenlignet med de tilfeller hvor utlendingen hopper av etter å ha brukt innreisetillatelsen for å komme inn i Schengen-området. Departementet mener at det i slike tilfeller vil være riktig å slette oppføringen i Eurodac.

Avslutningsvis presiserer departementet at Eurodac-forordningen 2024 er ny og at tolkningen her er forankret i et høyst sparsommelig rettskildebilde. Departementet antar at det over tid vil komme flere autoritative kilder som vil være egnet til å belyse tematikken. Problemstillingen som beskrives her vil trolig komme på spissen i kun et fåtall saker.

6.5.4.4 Om adgangen til å gjenbruke biometriske opplysninger

POD og UDI har bedt departementet avklare om det finnes nasjonal hjemmel for å kunne gjenbruke personopplysninger som er tatt opp under kommisjonsreiser i forbindelse med registrering i Eurodac. Departementet viser her til vurderingen i punkt 8.9 under.

6.6 Kobling av datasett (artikkel 3 nr. 6) og statistikk (artikkel 12 nr. 3)

6.6.1 Gjeldende rett

Eurodac-forordningen 2013 har ingen regler om kobling av datasett. Per i dag hentes det ikke ut statistikk på tvers av de ulike EU-systemene. Etter Eurodac-forordningen 2013 hentes det kun ut statistikk over hvor mange søknader som er registrert i Eurodac-systemet.

6.6.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det vist til at departementets forslag om å gjennomføre relevante deler av Eurodac-forordningen 2024 i norsk rett, herunder artikkel 3 nr. 6, ville gjøre det lettere å innhente statistikk. Departementet viste til at opplysninger i Eurodac om samme person, registrert under ulike kategorier, nå skulle kobles sammen, jf. artikkel 3 nr. 6. Departementet mente at koblingen ville gjøre det mulig å hente ut statistikk både på antall asylsøknader og på antall asylsøkere som befinner seg i EU eller de statene som deltar i Dublin-samarbeidet. Det ble også vist til at EU hittil ikke har hatt oversikt over hvor mange søkere som befinner seg i medlemsstatene, da Eurodac kun teller søknader, og samme person kan ha inngitt flere søknader i ett eller flere land.

Departementet bemerket for øvrig at EUs IT-byrå, eu-LISA, i henhold til artikkel 12 nr. 3 plikter å utarbeide månedlig statistikk på tvers av de ulike EU-systemene for å bistå med formålet om bedre kontroll med irregulær innvandring, påvisning av sekundærbevegelser og identifisering av tredjelandsborgere og statsløse med ulovlig opphold med henblikk på å fastsette hensiktsmessige tiltak, samt formålet om å støtte kunnskapsbasert politikkutforming.

6.6.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser hadde merknader til artikkel 3 nr. 6, men Utlendingsdirektoratet (UDI) peker på at månedlig statistikk over søknader utarbeidet av eu-LISA vil gi en bedre oversikt over hvor mange som befinner seg på territoriet.

6.6.4 Departementets vurdering

Med Eurodac-forordningen 2024 vil eu-LISA kunne ta ut statistikk over personer, ikke bare søknader. Bakgrunnen er at en person kan ha inngitt flere søknader i flere land. Ved også å ta ut statistikk over personer får man bedre oversikt over hvor mange som befinner seg på territoriet enn det man har i dag. Det er etter departementets syn positivt at EU antakelig vil få et bedre grunnlag til å følge sekundærbevegelser innad i Europa, noe som flere land, blant annet Norge, har etterspurt over lang tid. Det samme gjelder muligheten til å ta ut statistikk på tvers av systemene Eurodac, VIS og ETIAS, i tillegg til EUs inn- og utreisesystem, EES. Det vises her til de nye formålene i Eurodac-forordningen 2024 nevnt over i punkt 6.6.2.

6.7 Informasjonsdeling med tredjeland med henblikk på retur (artikkel 50)

6.7.1 Gjeldende rett

Eurodac-forordningen 2013 regulerer ikke informasjonsdeling med tredjeland i saker som gjelder retur.

6.7.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at forslaget om å gjennomføre relevante deler av Eurodac-forordningen 2024 i norsk rett, også omfattet artikkel 50. Når det gjelder innholdet i artikkel 50, uttalte departementet i høringsnotatet at bestemmelsen åpnet for å dele opplysninger i Eurodac med tredjeland i forbindelse med retur, der dette er nødvendig for utstedelse av reisedokumenter. Videre understreket departementet at informasjonsdelingen må gjøres innenfor rammen av reglene om datasikkerhet og at det er et uttrykkelig forbud mot å dele informasjon om at en person har søkt beskyttelse i Europa.

6.7.3 Høringsinstansenes syn

Røde Kors ønsker en grundigere utredning av personvernet ved å dele identitetsopplysninger med tredjeland, samt av risikoen for brudd på prinsippet om non-refoulement. Politiets utlendingsenhet (PU) viser til at artikkel 50 understøtter behovet for å overføre opplysninger til tredjeland for identitetsfastsettelse, verifisering og aksept, og for utstedelse av reisedokument for uttransportering. Samtidig antar PU at bestemmelsen i praksis vil spille en mindre rolle, da opplysningene det kan være aktuelt å dele med tredjeland som regel vil være fremskaffet av politiet og registrert i politiets systemer, eller de vil kunne innhentes eller gjenskapes på annen måte. Artikkel 50 vil likevel kunne ha selvstendig betydning der en annen medlemsstat har registrert identitetsopplysninger i Eurodac og disse avviker fra identitetsopplysningene norsk politi har avdekket i sitt arbeid med å avklare utlendingens identitet.

6.7.4 Departementets vurdering

Artikkel 50 regulerer overføring av personopplysninger, herunder biometriske opplysninger, registrert i Eurodac til tredjeland for returformål. Det vil som hovedregel være aktuelt å overføre slike opplysninger til tredjelandet utlendingen har oppgitt eller antas å være statsborger av eller ha oppholdstillatelse i. Formålet vil være å fastsette utlendingens identitet, slik at det kan utstedes nødvendig reisedokument for uttransport og slik at mottak av personen kan aksepteres av landet utlendingen returnerer til. Bestemmelsen gjør således et begrenset unntak fra hovedregelen i artikkel 49 om at personopplysninger ikke kan overføres til tredjeland. Overføring av opplysninger skal skje i henhold til GDPR, da særlig kapittel 5 om overføring av personopplysninger til tredjestater eller internasjonale organisasjoner. Dette innebærer blant annet at overføring kan skje dersom Europakommisjonen har truffet en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå, eller dersom overføringen omfattes av nødvendige garantier. Overføring kan også skje blant annet der dette er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser, jf. GDPR artikkel 49 nr. 1 bokstav d og nr. 4. Departementet påpeker at retur av personer uten lovlig opphold i Norge er et sentralt virkemiddel for å sikre en kontrollert og bærekraftig innvandring. Det følger av utlendingsloven § 1 første ledd at loven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med utlendingers opphold i riket, i samsvar med norsk innvandringspolitikk. Det er også gitt særlige regler om utreise og retur i utlendingsloven, jf. blant annet §§ 90 flg., da særlig § 90 e om uttransportering. Departementet mener således at gjennomføring av retur er anerkjent som en viktig allmenn interesse både i nasjonal rett så vel som i Eurodac-forordningen 2024 selv, og at vilkåret i GDPR artikkel 49 nr. 4 dermed er oppfylt.

Tredjelandsborgeren skal i alle tilfeller opplyses om at informasjon kan deles med tredjelands myndigheter, og det skal sikres at prinsippet om non-refoulement ivaretas.

Regler for overføring av personopplysninger til tredjeland med formål om å gjennomføre retur følger også av andre EU-rettsakter inntatt i norsk rett. Dette gjelder blant annet forordning (EU) 2017/2226 om inn- og utreisesystemet (EES) artikkel 41, som er gjennomført i grenseloven § 8 første ledd nr. 2. Det gjelder også forordning (EU) 2018/1860 om bruk av Schengen-informasjonssystem i forbindelse med retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold artikkel 15, gjennomført i norsk rett i SIS-loven § 1 nr. 3. Det er også nasjonale regler i politiregisterforskriften § 56-6 om utlevering av opplysninger fra politiets utlendingsregister til hjemlandets myndigheter for å få verifisert utlendingens identitet eller for å få utstedt nødvendig reisedokument i forkant av en uttransportering.

Personvernkonsekvensene av å dele personopplysninger for returformål med tredjeland er således allerede vurdert i andre, tilsvarende sammenhenger. Konsekvensene vil være tilsvarende ved deling av opplysninger registrert i Eurodac. Det vil for øvrig hovedsakelig være aktuelt å dele opplysninger registrert i Eurodac der opplysningene ikke allerede innehas av norsk politi, eller der opplysningene er registrert av en annen medlemsstat og opplysningene avviker fra opplysninger norske myndigheter besitter. Omfanget av ytterligere deling som følge av Eurodac-forordningen 2024 antas derfor å være begrenset og omfatter uansett samme type opplysninger som det allerede er rettslig grunnlag for å dele med tredjeland. Muligheten til å dele opplysninger fra Eurodac er likevel viktig for norske myndigheter der de aktuelle opplysningene i Eurodac ikke fremgår av andre registre norske myndigheter har tilgang til.

Departementet viser for øvrig til at det ikke vil opplyses overfor tredjeland at tredjelandsborgeren har søkt asyl i Norge eller et annet Schengen-land. Videre vil overføring av opplysninger med henblikk på retur først skje når saken er endelig avgjort av norske utlendingsmyndigheter. Det vil således på tidspunktet for overføring være avklart at kontakt med det aktuelle tredjelandets myndigheter ikke vil bryte med prinsippet om non-refoulement.

6.8 Rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac (kapittel XI)

6.8.1 Gjeldende rett

Eurodac-forordningen 2013 gir rettshåndhevende myndigheter i medlemsstatene, samt Europol, adgang til å anmode om å sammenligne innhentede fingeravtrykksopplysninger med fingeravtrykk i sentralsystemet for det formål å forebygge, avdekke eller etterforske terrorisme og andre alvorlige straffbare handlinger (rettshåndhevelsesformål). Norske rettshåndhevende myndigheter har hatt tilgang til slike søk siden 1. juli 2022, jf. utlendingsloven § 101, jf. Prop. 239 LS (2020–2021). Det kan først søkes i Eurodac etter at søk i nasjonale fingeravtrykksregistre, visuminformasjonssystemet (VIS) og Prüm-systemet er gjennomført og ikke fører til identifisering av vedkommende. Videre skal sammenligningen være nødvendig for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger. Sammenligningen må være nødvendig i et særskilt tilfelle, det vil si at systematiske sammenligninger ikke skal utføres. Det må være rimelig grunn til å anta at sammenligningen vil bidra i vesentlig grad til forebygging, avdekking og etterforskning av straffbare handlinger. En uavhengig kontrollmyndighet skal godkjenne at vilkårene for søk og sammenlikning for rettshåndhevende formål er tilstede.

6.8.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet uttalte departementet at i likhet med Eurodac-forordningen 2013, åpner Eurodac-forordningen 2024 i kapittel XI for at rettshåndhevende myndigheter på nærmere vilkår kan anmode om sammenligning av biometriske opplysninger lagret i Eurodac for å forebygge, avdekke og etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare forhold. Omfanget av opplysninger som kan sammenliknes økes imidlertid ved at også ansiktsbilde og øvrige personopplysninger (alfanumeriske opplysninger) inkluderes.

I Norge er det politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som i dag er utpekt som nasjonale myndigheter med kompetanse til å anmode om slike søk. I høringsnotatet ble det ikke foreslått endringer i dette. Videre ble det nevnt at den nasjonale myndigheten som skal vurdere om vilkårene for søk er oppfylt i det enkelte tilfellet, i forordningen omtales som kontrollmyndighet («verifying authority»), og er i Norge tenkt å være Kripos.

I tillegg anså departementet det som hensiktsmessig å vurdere å etablere en egen kontrollmyndighet i PST, som skal kunne vurdere og avgjøre anmodninger om registersøk der PST er anmodende myndighet. I forslaget til forskriftsbestemmelser ble det tatt utgangspunkt i at det etableres en slik kontrollmyndighet hos PST.

For øvrig ble det nevnt at gjeldende vilkår og prosedyrer for rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac i hovedsak er videreført og tilnærmet uendret i Eurodac-forordningen 2024. Før rettshåndhevende myndigheter gis tilgang til Eurodac er det som hovedregel krav om at det først må gjøres et søk i nasjonale databaser og i andre medlemslands fingeravtrykksdatabaser i henhold til Prüm-regelverket. Eurodac-forordningen 2024 innfører imidlertid et praktisk viktig unntak fra dette. Unntaket gjelder for tilfeller der rettshåndhevende myndigheter, med hjemmel i interoperabilitetsforordningen, allerede har foretatt et søk i identitetsregisteret, CIR, som har vist at den aktuelle personen er registrert i Eurodac. I slike tilfeller er det altså ikke nødvendig å foreta et slikt forhåndssøk i nasjonale databaser mv. som nevnt over.

6.8.3 Høringsinstansenes syn

MiRA-senteret mener at utvidet søketilgang i utlendingsmyndighetenes datasystem ikke kan brukes som et forebyggende verktøy i arbeidet mot terrorhandlinger i Norge. Det viktige er et forebyggende fokus.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) presiserer at tjenesten, på samme måte som politiet, har mulighet til å anmode om at det foretas søk i Eurodac for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet. Tjenesten legger til at der departementet i høringsnotatet vurderer hvorvidt det er hensiktsmessig å etablere en egen kontrollmyndighet i PST, innebærer dette at PST også er behandlingsansvarlig for opplysninger som behandles i denne sammenheng. Alternativet er at PST benytter den løsningen som etableres på Kripos.

Røde Kors savner en grundigere utredning av konsekvensene av og tydeligere retningslinjer for den utvidede bruken innen intern sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse. Utvidet tilgang til rettshåndhevende myndigheters mulighet til å gjøre søk, kan føre til at data brukes i større omfang enn det originale formålet tilsier.

I tillegg er Røde Kors bekymret for muligheten til å bruke barns biometriske opplysninger til rettshåndhevelsesformål etter artikkel 14 nr. 3. De mener dette «reiser alvorlige spørsmål knyttet til forholdsmessighet og nødvendighet, særlig sett i lys av barns rett til beskyttelse og personvern».

6.8.4 Departementets vurdering

For rettshåndhevende myndigheter vil endringene som følger av Eurodac-forordningen 2024 innebære at det åpnes for å sammenligne biometriske opplysninger (ansiktsbildeopplysninger i tillegg til fingeravtrykk), samt alfanumeriske opplysninger, jf. forordningen artikkel 32. Ettersom flere opplysninger enn tidligere blir søkbare, vil dette øke nytten av Eurodac som verktøy i arbeidet mot terrorisme og annen alvorlig kriminalitet.

Departementet mener at tungtveiende samfunnsmessige behov tilsier at politiet gis gode virkemidler i arbeidet med å forebygge og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare forhold. Gjennomføring av forordningens bestemmelser om rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac vil legge til rette for dette. Muligheten for å sammenligne fingeravtrykk, ansiktsbilde og andre personopplysninger med opplysninger lagret i Eurodac, vil kunne gi betydelig hjelp i arbeidet med å avklare en persons identitet.

De fleste som er registrert i Eurodac har avgitt personopplysninger og biometriske opplysninger i forbindelse med en lovlig inngitt asylsøknad, og er personer som ikke antas å ha begått en terrorhandling eller annen alvorlig straffbar handling. At det gis tilgang til søk i databasen for rettshåndhevelsesformål, vil i så måte kunne oppleves som inngripende for registrerte personer. Et slikt tiltak må ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig ut fra formålet.

Selv om politiet allerede har tilgang til et stort antall registrerte fingeravtrykk i nasjonale databaser og gjennom internasjonalt samarbeid, mener departementet det er nødvendig å åpne for at politiet også kan anmode om å sammenligne personopplysninger og biometriske opplysninger i Eurodacs sentralregister i henhold til regelen for dette. Eurodac inneholder personopplysninger og biometriske opplysninger fra asylsøkere samt utlendinger som påtreffes i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengen-grense. Dette er opplysninger som ikke nødvendigvis er registrert i andre registre som politiet har tilgang til. Selv om de aller fleste som er registrert i Eurodac har avgitt biometriske opplysninger og personopplysninger i forbindelse med en lovlig inngitt asylsøknad, finnes det eksempler på at asylinstituttet utnyttes av personer som har begått terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet i Europa. Tilgang til registeret er i så måte svært relevant og viktig for politiet.

Eurodac-forordningen 2024 viderefører i hovedsak reguleringen av rettshåndhevende myndigheters tilgang i Eurodac-forordningen 2013. Det inntas imidlertid en forenklet tilgang til opplysninger i registeret der søk i det felleseuropeiske identitetsregisteret CIR viser at vedkommende er registrert med opplysninger i Eurodac. Som etter 2013-forordningen er det videre krav om at søk og sammenligning av opplysninger er nødvendig for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger. Søk og sammenligning må også være nødvendig i et særskilt tilfelle. Slike søk kan dermed ikke skje systematisk. Det må også være rimelig grunn til å anta at søk og sammenligning i vesentlig grad vil bidra til forebygging, avdekking og etterforskning av aktuelle straffbare handlinger.

Departementet vil peke på at det ikke er den rettshåndhevende myndigheten som selv skal vurdere om vilkårene for søk og sammenlikning er tilstede. En anmodning om søk og sammenlikning må rettes til kontrollmyndigheten opprettet i henhold til Eurodac-forordningen 2024 artikkel 32, som deretter avgjør om vilkårene er tilstede. I særlige hastetilfeller kan imidlertid søk og sammenlikning skje før kontrollmyndigheten har avgjort om vilkårene er oppfylt. Det skal da skje en etterfølgende kontroll av om vilkårene for søk og sammenlikning var tilstede. Der en slik etterfølgende kontroll avdekker at vilkårene ikke var oppfylt, skal informasjonen hentet fra Eurodac slettes.

De personvernmessige sidene ved rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac ble grundig vurdert i forbindelse med at muligheten for dette etter Eurodac-forordningen 2013 ble innført i norsk rett, jf. Prop. 239 LS (2020–2021). Etter en fornyet vurdering mener departementet at disse vurderingene kan legges til grunn også nå, selv om omfanget av opplysninger det kan søkes i og sammenliknes med øker under Eurodac-forordningen 2024.

For en vurdering av opptak og registrering av barns biometriske opplysninger, se punkt 9.2 under. Hva gjelder en eventuell fastsettelse av PST som kontrollmyndighet, vises det til punkt 6.13.4 og 8.4.4.6.

6.9 Relokalisering (kapittel VII)

6.9.1 Gjeldende rett

Regelverket om relokalisering er nytt i Eurodac-forordningen 2024. Relokalisering er en form for solidaritetsbidrag mellom stater der en person som søker om eller er gitt internasjonal beskyttelse overføres fra en medlemsstat som har behov for bistand til en annen medlemsstat.

6.9.2 Forslaget i høringsnotatet

Høringsnotatet berører ikke i noen særlig grad reglene om relokalisering, da dette er regler som ikke var omfattet av notifiseringen. Norge er derfor ikke bundet av reglene i kapittel VII, artikkel 25.

6.9.3 Høringsinstansenes syn

Utlendingsdirektoratet (UDI) peker på at Norge er avhengig av informasjon om hvilket medlemsland som er blitt ansvarlig etter AMMR når en relokalisering er gjennomført. UDI legger til grunn at norske myndigheter vil ha tilgang til andre lands registreringer om relokalisering i Eurodac. UDI viser i den forbindelse til at første asylland i alle tilfeller må ha meldt inn personen i Eurodac, og at norske myndigheter dermed uansett vil kunne identifisere ansvarlig medlemsstat selv om oppdateringen om relokalisering ikke er synlig for Norge.

I tillegg viser Politidirektoratet (POD) til at det vil være av betydning for utviklingen av tekniske løsninger og systemstøtte for Eurodac-forordningen 2024 om det på sikt tas høyde for registrering av data knyttet til relokalisering i Eurodac. Departementet bes i det videre arbeidet om å gi føringer for om en slik funksjonalitet bør utvikles som en del av Eurodac-forordningen 2024.

6.9.4 Departementets vurdering

Som nevnt over, gjelder ikke kapittel VII (artikkel 25) om relokalisering for Norge.

AMMR åpner for at Norge kan delta i solidaritetsmekanismen på frivillig basis. Hvorvidt Norge på et senere tidspunkt på frivillig basis vil delta i en solidaritetsmekanisme er det ikke tatt stilling til, og det vurderes heller ikke nærmere i proposisjonen her.

Det vil likevel være av betydning for å fastsette hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandling av en søknad om internasjonal beskyttelse at slik informasjon fremgår av Eurodac-systemet. Departementet legger til grunn at dette er informasjon som vil være synlig for norske myndigheter. UDI viser også til at slik informasjon vil kunne tilfalle Norge på annet vis.

Hvorvidt det allerede nå skal tas høyde for tekniske løsninger for registrering av informasjon om relokalisering er et spørsmål som vil bli behandlet i forbindelse med budsjettarbeidet og i styringsdialogen mellom departementet og etatene.

6.10 Personer som er gitt midlertidig beskyttelse (kapittel VIII)

6.10.1 Gjeldende rett

Norge er ikke bundet av EUs direktiv 2001/55/EF om midlertidig beskyttelse for fordrevne, og dette direktivet faller ikke inn under Dublin-avtalen. Artikkel 11 regulerer at en medlemsstat skal ta tilbake en person som har fått midlertidig beskyttelse etter direktivet, dersom personen befinner seg i en annen medlemsstat (i forbindelse med at direktivet i 2022 ble tatt i bruk for fordrevne fra Ukraina, jf. rådsbeslutning (EU) 2022/382, kom imidlertid medlemsstatene til enighet om ikke å praktisere denne regelen). Nasjonale regler om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon er regulert i utlendingsloven § 34.

6.10.2 Forslaget i høringsnotatet

Heller ikke dette temaet er berørt i noen særlig grad i høringsnotatet, da Norge ikke er bundet av EUs regelverk på dette feltet. Etter Eurodac-forordningen 2024 artikkel 26 nr. 1 skal det registreres og overføres opplysninger til Eurodac om denne personkategorien etter EUs direktiv om midlertidig beskyttelse av fordrevne. Etter artikkel 63 vil artikkel 26 først komme til anvendelse 12. juni 2029.

6.10.3 Høringsinstansenes syn

Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til at Norge i en masseankomstsituasjon ikke vil få anledning til å sende tilbake personer til et medlemsland som allerede er gitt midlertidig beskyttelse etter direktivet. I slike tilfeller vil Norge måtte ta opp søknader om internasjonal beskyttelse etter utlendingsloven § 28. UDI håper medlemsland som er bundet av direktivet aksepterer at Norge anmoder om overtakelse, jf. AMMR artikkel 29. UDI er imidlertid usikre på om denne informasjonen er tilgjengelig for Norge. De ber departementet utrede konsekvensene av ikke å være bundet av EUs direktiv om midlertidig beskyttelse av fordrevne og Eurodac-forordningen 2024 kapittel VIII.

Politiets utlendingsenhet (PU) på sin side mener det er i Norges interesse å slutte seg til direktiv 2001/55/EF (midlertidig beskyttelse av fordrevne) og anbefaler departementet å utrede mulighetene opptaksgrunnlaget kan gi det enkelte medlemsland og hvilke konsekvenser det har for Norge å stå utenfor. PU er positive til at denne gruppen nå skal registreres i Eurodac. Det bør uansett utredes om registreringer etter dette opptaksgrunnlaget vil være synlig for Norge i Eurodac ved en eventuell fremtidig massefluktsituasjon. Politidirektoratet (POD) slutter seg til denne vurderingen.

6.10.4 Departementets vurdering

Ettersom inkludering av kategorien personer som er gitt midlertidig beskyttelse etter direktiv 2001/55/EF ikke var regulert i Eurodac-forordningen 2013 og Norge heller ikke er bundet av direktivet, har ikke departementet i denne sammenheng gjort en nærmere konsekvensanalyse av dette. Fra EUs side har det ikke vært tema at Norge ikke er bundet av direktiv 2001/55/EF, og reglene i Eurodac som knytter seg til direktivet var unntatt da Norge ble notifisert Eurodac-forordningen 2024.

Fra EUs side er det ikke meningen at den nye regelen skal få anvendelse på Ukraina-porteføljen, der direktivets regler om tilbaketakelse heller ikke blir gjort gjeldende. Som nevnt over, vil artikkel 26 først få anvendelse fra sommeren 2029.

6.11 Merking av data (artikkel 31 nr. 4)

6.11.1 Gjeldende rett

Det er ingen regler om merking av data i Eurodac-forordningen 2013 som tilsvarer artikkel 31 nr. 4 i forordningen 2024.

6.11.2 Forslaget i høringsnotatet

Merking av data ble ikke særskilt fremhevet i høringsnotatet.

Artikkel 31 nr. 4 første punktum lyder:

«Med henblikk på formålene fastsatt i artikkel 1 nr. 1 bokstav a) og c) skal opprinnelsesmedlemsstaten som utstedte et oppholdsdokument til en tredjelandsborger eller statsløs med ulovlig opphold som det tidligere var registrert opplysninger om i Eurodac, alt etter hva som er relevant, i henhold til artikkel 22 nr. 2 eller artikkel 23 nr. 2, eller til en tredjelandsborger eller statsløs person som er satt i land etter en søk- og redningsoperasjon og som det tidligere var registrert opplysninger om i Eurodac i henhold til artikkel 24 nr. 2, merke de relevante opplysningene i samsvar med kravene til elektronisk kommunikasjon med Eurodac fastsatt av eu-LISA.»

6.11.3 Høringsinstansenes syn

Utlendingsdirektoratet (UDI) peker på en tolkningsutfordring knyttet til artikkel 31 nr. 4 i Eurodac-forordningen 2024, som gjelder krav om merking av data ved utstedelse av oppholdsdokumenter under visse vilkår til personer uten lovlig opphold. Bestemmelsen kommer til anvendelse når en tredjelandsborger eller statsløs person tidligere er registrert i Eurodac med ulovlig grensepassering eller med ulovlig opphold, og senere får utstedt et oppholdsdokument som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav u. AMMR har en likelydende definisjon i artikkel 2 nr. 13. Videre er utstedelse av oppholdsdokument et ansvarsgrunnlag etter AMMR artikkel 29.

UDI viser til at en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 74 trolig omfattes av denne definisjonen, og dermed kan utløse plikt til merking i Eurodac-forordningen 2024 etter artikkel 31 nr. 4. Det pekes også på at utstedelse av oppholdsdokument utgjør et ansvarsgrunnlag etter AMMR, jf. artikkel 29, dersom personen senere søker beskyttelse. Dette kan ha betydning for hvilken medlemsstat som blir ansvarlig for behandlingen av en eventuell asylsøknad.

UDI redegjør for norsk praksis ved ulovlig opphold, hvor det normalt fattes returvedtak og registreres innreiseforbud i SIS. I tilfeller der retur ikke kan iverksettes, kan det gis midlertidig oppholdstillatelse eller suspensjon av utreiseplikten. Sistnevnte genererer melding til SIS, men gir ikke ytterligere rettigheter. Det er uklart om slike suspensjoner omfattes av Eurodac-forordningen 2024s krav om merking, men UDI påpeker at dette kan indikere en form for tålt opphold og dermed falle inn under legaldefinisjonen av «oppholdsdokument» i Eurodac-forordningen 2024 og AMMR. UDI har foreløpig vurdert at det er mindre sannsynlig at en slik suspensjon ville falle inn under legaldefinisjonen.

6.11.4 Departementets vurdering

Departementets vurdering er at både en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 74 og en suspensjon av utreiseplikten til en person uten lovlig opphold i Norge vil falle inn under legaldefinisjonen av «oppholdsdokument». For begge disse typetilfellene utløses dermed forpliktelsen etter Eurodac-forordningen 2024 artikkel 31. nr. 4, slik at disse sakene skal merkes. Merkingen vil være av betydning for ansvarsfastsettelsen etter AMMR, da slike opphold vil kunne medføre ansvar etter AMMR artikkel 29.

6.12 Bortfall av adgang til søk etter artikkel 17 i Eurodac-forordningen 2013

6.12.1 Gjeldende rett

Eurodac-forordningen 2013 artikkel 17 gir adgang til søk i Eurodac for kontroll av om en tredjelandsborger som oppholder seg på territoriet tidligere har søkt beskyttelse i et annet medlemsland (hurtigsøk). Bestemmelsen er praktisk viktig i forbindelse med politiets utlendingskontroll etter utlendingsloven § 21 og ved grensekontroll. Søk i henhold til Eurodac 2013 artikkel 17 bidrar til å avklare en utlendings innreise- og oppholdsgrunnlag i Norge og det øvrige Schengen-området.

6.12.2 Forslaget i høringsnotatet

Artikkel 17 slik den fremgår av Eurodac-forordningen 2013 videreføres ikke i Eurodac-forordningen 2024. Denne problemstillingen ble imidlertid ikke nærmere omtalt i høringsnotatet.

6.12.3 Høringsinstansenes syn

Politiets utlendingsenhet (PU) påpeker at det vil kunne ha negative konsekvenser at Eurodac-forordningen 2013 artikkel 17 ikke videreføres. Artikkel 23 i Eurodac-forordningen 2024 omhandler opptak og overføring av personopplysninger for tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig på territoriet. Det er imidlertid uklart om bestemmelsen fullt ut vil dekke nasjonale myndigheters behov for rask avklaring av oppholdsstatus ved alminnelig utlendingskontroll og grensekontroll. PU viser videre til at forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved yttergrensen (screeningforordningen) artikkel 14 gir adgang for screeningmyndighetene til søk i det felles identitetsregisteret CIR. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 3 nr. 2 slår fast at blant annet fingeravtrykk, ansiktsbilde, fornavn, familienavn og nasjonalitet registrert i Eurodac skal overføres til CIR. Disse opplysningene vil således være tilgjengelige ved søk i CIR. Øvrige opplysninger, som saksopplysninger fra Eurodac og opplysninger om hvilket medlemsland som har registrert og overført opplysningene til Eurodac, lagres imidlertid ikke i CIR.

Politidirektoratet (POD) støtter PUs vurdering. Direktoratet mener det derfor bør gjøres en vurdering av om nasjonale hjemler knyttet til avklaring av identitet og oppholdsstatus er tilstrekkelige i lys av at muligheten for å gjøre søk etter gjeldende Eurodac-forordning 2024 artikkel 17 faller bort. Direktoratet viser til at søk etter screeningforordningen artikkel 14, jf. screeningforordningen artikkel 23, kan gi treff som kan gi grunnlag for nærmere undersøkelse og avklaring. Hvilke muligheter nasjonale myndigheter har for å søke i CIR bør derfor utredes videre i arbeidet med gjennomføringen av screeningforordningen i norsk rett.

6.12.4 Departementets vurdering

Departementet mener som POD og PU at bortfallet av muligheten for å gjennomføre hurtigsøk etter gjeldende Eurodac-forordning artikkel 17 er uheldig, og at dette kan ha negative konsekvenser for utlendingsmyndighetenes mulighet til raskt å avdekke identitetsopplysninger og opplysninger om oppholdsgrunnlag. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 23 synes ikke å gi samme kontrollmulighet. I hvilken grad andre hjemmelsgrunnlag kan kompensere for bortfallet av artikkel 17 må derfor vurderes. Departementet vil komme tilbake til dette på egnet måte.

6.13 Melding om utpekte myndigheter og kontrollmyndigheter (artikkel 61)

6.13.1 Gjeldende rett

Eurodac-forordningen 2013 artikkel 43 pålegger medlemsstatene å informere EU-Kommisjonen om hvilke nasjonale myndigheter som har tilgang til Eurodac for rettshåndhevende formål (utpekte myndigheter), og hvilke myndigheter som fører kontroll med at tilgangsvilkårene er oppfylt (kontrollmyndigheter). I Norge er det politiet, herunder de enkelte politidistriktene, Økokrim og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som er utpekt som nasjonale myndigheter med kompetanse til å anmode om slike søk i Eurodac 2013. Kripos innehar rollen som kontrollmyndighet.

6.13.2 Forslaget i høringsnotatet

Eurodac-forordningen 2024 artikkel 61 viderefører det materielle innholdet i artikkel 43 i 2013-forordningen.

I høringsnotatet drøftet ikke departementet nærmere hvilke myndigheter som skal ha tilgang til Eurodac for rettshåndhevende formål som utpekte myndigheter etter Eurodac-forordningen 2024. Gitt at formålet med tilgangen videreføres fra 2013-forordningen, ble det implisitt lagt til grunn at myndighetene som i dag utgjør de utpekte myndighetene, også vil ha denne rollen videre.

2013-forordningens bestemmelser om kontrollmyndigheter, jf. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 6, er heller ikke regulert nærmere i lov eller forskrift i dag. Departementet foreslo imidlertid i høringsnotatet å regulere kontrollmyndighetene nærmere i utlendingsforskriften ny § 18-6. Kripos og PST ble foreslått utpekt som kontrollmyndigheter.

6.13.3 Høringsinstansenes syn

Kripos har vist til at organet selv i forbindelse med Kripos’ egen kriminalitetsbekjempende virksomhet, på lik linje med politidistriktene, vil ha behov for å være utpekt myndighet etter Eurodac-forordningen 2024 artikkel 61, jf. artikkel 5 nr. 3. Politidirektoratet (POD) er enig i denne vurderingen. Politiets utlendingsenhet (PU) viser til at enheten har oppgaver som er relatert til kriminalitetsbekjempende formål og ønsker også å bli inntatt som utpekt myndighet. POD er enig i at PU kan ha et slikt behov, men mener dette bør utredes nærmere.

6.13.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at det ved gjennomføringen av Eurodac-forordningen 2013 ikke ble ansett nødvendig å regulere nærmere hvilke rettshåndhevende myndigheter som på norsk side ville utgjøre de utpekte myndighetene i henhold til artikkel 43, jf. artikkel 5 nr. 3, jf. Prop. 239 LS (2020–2021). Artikkel 43 i forordningen 2013 videreføres materielt uendret i Eurodac-forordningen 2024. Det er heller ingen andre forhold som gjør det naturlig nå å regulere utpekte rettshåndhevende myndigheter i lov eller forskrift. Departementet vil i stedet, i samarbeid med POD, avgjøre hvilke nasjonale myndigheter som skal anses som utpekte myndigheter, jf. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 5 nr. 3.

At Kripos også fremover vil være kontrollmyndighet, er ikke til hinder for at Kripos også samtidig kan anses som utpekt myndighet. Eurodac-forordningen 2024 åpner for at én og samme myndighet kan være både utpekt og kontrollerende myndighet, jf. artikkel 6. Dette forutsetter imidlertid at slik tilgang ikke er avskåret etter nasjonal rett, og at kontrollmyndigheten skal opptre uavhengig når den utfører sine oppgaver. Kontrollmyndigheten skal videre være atskilt fra de operative enheter, og den skal ikke motta instrukser med hensyn til utfallet av kontrollen.

Som det fremgår ovenfor i punkt 6.8, kan det være aktuelt at også PST gis rollen som kontrollmyndighet. Det er imidlertid ikke klart om det vil være etablert en slik funksjonalitet hos PST på tidspunktet for når Eurodac-forordningen 2024 kommer til anvendelse, eller om dette først vil kunne være på plass på et senere tidspunkt. Inntil videre vil Kripos inneha rollen som kontrollerende myndighet i situasjoner der PST ønsker å gjøre søk og sammenlikning som utpekt myndighet, se også punkt 8.4.4.6. Avslutningsvis bemerker departementet at høringsnotatets forslag om å regulere kontrollmyndighetene i utlendingsforskriften ny § 18-6, vil bli vurdert nærmere i det etterfølgende forskriftsarbeidet.

6.14 Klargjøring av forholdet mellom utlendingsloven § 100 og § 101

6.14.1 Gjeldende rett

Utlendingsloven § 100 gir regler om opptak av biometriske opplysninger i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk generelt. Utlendingsloven § 101 gjennomfører Eurodac-forordningen 2013 i norsk rett innenfor rammen av det Norge har sluttet seg til gjennom tilknytningsavtalen til Dublin-samarbeidet.

6.14.2 Forslaget i høringsnotatet

Forholdet mellom utlendingsloven §§ 100 og 101 ble ikke nærmere omtalt i høringsnotatet, men er noe som har kommet opp i forbindelse med høringen.

6.14.3 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet (POD) har bedt departementet om å redegjøre for forholdet mellom utlendingsloven § 100 og § 101, med tilhørende forskriftsbestemmelser. Etter PODs syn er det viktig å tydeliggjøre ansvarsforholdene mellom de ulike etatene, herunder i hvilken egenskap politiet opptrer ved utførelsen av ulike oppgaver etter utlendingsregelverket.

6.14.4 Departementets vurdering

Innledningsvis vil departementet bemerke at PODs innspill om forholdet mellom utlendingsloven § 100 og § 101 til dels knytter seg til organisering av behandlingsansvaret etter utlendingsforskriften § 18-5. Departementet har valgt å skille ut spørsmål knyttet til behandlingsansvar i et eget punkt, se punkt 8.4.4.

Av særlig interesse for forholdet mellom § 100 og § 101, er regelen inntatt i § 100 fjerde ledd. Bestemmelsen lyder:

«For behandling av fingeravtrykk i henhold til Dublin-samarbeidet, jf. § 32 fjerde ledd, gjelder reglene i § 101.»

En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at det er reglene i utlendingsloven § 101 som gjelder ved behandling av fingeravtrykk i Eurodac. Det er likevel uklart om reglene i § 100, med tilhørende forskriftsbestemmelser, er unntatt fra anvendelse i sin helhet, eller om reglene kan komme supplerende til anvendelse for det tilfellet at utlendingsloven § 101, med tilhørende forskriftsbestemmelser, er taus eller gir begrenset veiledning.

Den nærmere fastleggelsen av rekkevidden av utlendingsloven § 100 fjerde ledd vil måtte bero på en tolkning av regelen, der særlig formålet og lovgivers intensjon er av sentral betydning. Det er i denne sammenheng relevant å se hen til Ot.prp. nr. 96 (2000–2001), der regelen har sitt opphav. I Ot.prp. nr. 96 (2000–2001) punkt. 2.2.1.3 uttalte Kommunal- og regionaldepartementet at adgangen til å ta fingeravtrykk etter gjeldende rett var videre enn det som ville gjelde for saker etter Eurodac-forordningen 2000, se side 16. Av blant annet denne grunn valgte departementet å samle reglene for å ta og oversende fingeravtrykk som ledd i Dublin-samarbeidet, i en egen bestemmelse i utlendingsloven. Dette ble gjort i ny § 37 e (gjeldende utlendingslov § 101), jf. Ot.prp. nr. 96 (2000–2001) punkt. 2.2.1.5 side 18. Samtidig ble det tilføyd et nytt siste punktum i § 37 fjerde ledd (gjeldende utlendingslov § 100 fjerde ledd), som hadde til formål å sile ut enhver sak om fingeravtrykk i henhold til Dublin-samarbeidet, over på Eurodac-bestemmelsen i § 37 e, som inneholdt egne regler for opptak av fingeravtrykk i tilknytning til Dublin-samarbeidet.

I forbindelse med overgangen fra tidligere utlendingslov av 1988 til ny utlendingslov av 2008, uttalte Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) at § 37 fjerde ledd skulle videreføres i det som i dag er utlendingsloven § 100 fjerde ledd, mens § 37 e skulle videreføres i gjeldende § 101, se spesialmotivene til de respektive bestemmelsene.

Med bakgrunn i gjennomgangen ovenfor, mener departementet at lovgivers intensjon med regelen i utlendingsloven § 100 fjerde ledd, har vært å tydeliggjøre at opptaksgrunnlagene for fingeravtrykk etter Eurodac-forordningen 2000 var snevrere enn grunnlagene inntatt i § 37 fjerde ledd i tidligere utlendingslov av 1988. Departementet kan ikke se at lovgiver har intendert å gi bestemmelsen et videre anvendelsesområde i dag enn det som var tilfellet da regelen ble vedtatt tilbake på tidlig 2000-tall. Dette innebærer at gjeldende § 100 fjerde ledd ikke kan tolkes dithen at § 100 i sin helhet er unntatt fra anvendelse i tilfeller der opptak av fingeravtrykk faller inn under Dublin-samarbeidet.

Departementet bemerker i denne sammenheng at § 100 i gjeldende utlendingslov er videre enn den tilsvarende bestemmelsen i § 37 i tidligere utlendingslov av 1988. For eksempel gir § 100 sjette ledd i gjeldende utlendingslov politiet hjemmel til å ta opp fingeravtrykk med bruk av tvang; en tilsvarende adgang er ikke å gjenfinne i tidligere utlendingslov § 37. Dersom henvisningen i § 100 fjerde ledd skulle tolkes dithen at § 100 i sin helhet bortfaller i saker etter Dublin-samarbeidet, jf. § 101, vil det innebære at politiet ikke lenger har adgang til å benytte tvang i tilfeller der en person nekter å avgi fingeravtrykk som skal registreres i Eurodac, da § 101 ikke inneholder en tilsvarende tvangshjemmel som den i § 100 sjette ledd. Et slikt tolkningsresultat rimer dårlig med gjeldende rettsoppfatning.

En annen kompliserende faktor for forholdet mellom utlendingsloven § 100 og § 101, er at gjeldende utlendingslov og -forskrift ikke sier noe om hvilke nasjonale myndigheter som har kompetanse til å oppta fingeravtrykk og ansiktsbilde etter Eurodac-forordningen 2024. Utlendingsforskriften § 18-5 til § 18-11, som gir nærmere regler om behandlingen av fingeravtrykk i Eurodac, jf. utlendingsloven § 101, inneholder ikke en tilsvarende kompetanseregel som den i utlendingsforskriften § 18-1 tredje ledd. Det fremgår derfor ikke direkte av utlendingsloven eller -forskriften at politiet skal ha myndighet til å beslutte opptak av ansiktsbilde og fingeravtrykk etter gjeldende Eurodac-forordning og ny forordning 2024.

Departementet ser at forholdet mellom § 100 og § 101, med tilhørende forskriftsbestemmelser, er komplisert og at det er behov for en opprydning. Som ledd i denne opprydningen foreslås det å tydeliggjøre politiets adgang til å beslutte bruk av tvang i tilfeller der utlendingen ikke samtykker til å avgi fingeravtrykk eller ansiktsbilde. Opptak av biometri gjennom tvang utgjør et relativt stort inngrep i enkeltindividets integritet. Behovet for en klar og tydelig hjemmel er derfor stort. Av denne grunn foreslår departementet å lovfeste i utlendingsloven § 101 nytt tredje ledd at tvangsbestemmelsen i § 100 sjette ledd gjelder tilsvarende for saker etter Eurodac-forordningen 2024. Etter departementets syn er det hensiktsmessig å benytte samme ordlyd som i § 100 b annet ledd.

Departementet bemerker at forslaget ikke har vært på høring, men at det her er tale om en lovteknisk justering som skal tydeliggjøre at politiet har en lovbestemt adgang til å oppta fingeravtrykk og ansiktsbilde med bruk av tvang i saker etter Eurodac-forordningen 2024. På denne bakgrunn mener departementet at høring er åpenbart unødvendig.

Videre vil departementet vurdere om det er hensiktsmessig å forskriftsfeste hvilke(n) myndighet(er) som kan beslutte opptak av fingeravtrykk og ansiktsbilde etter Eurodac-forordningen 2024.

For øvrig vil departementet påpeke at tolkningen ovenfor viser at unntaket i § 100 fjerde ledd må tolkes dithen at reglene i utlendingsloven § 100, med tilhørende forskriftsbestemmelser, også vil gjelde ved behandling av fingeravtrykk i Eurodac. Ved eventuell motstrid mellom Eurodac-forordningen 2024 og de generelle reglene i utlendingsloven § 100 med tilhørende forskriftsbestemmelser, vil reglene som fremgår av Eurodac-forordningen 2024, jf. utlendingsloven § 101 med tilhørende forskriftsbestemmelser, gå foran de øvrige og generelle reglene i utlendingsloven og -forskriften, jf. § 100 fjerde ledd, jf. også utlendingsforskriften § 18-1 niende ledd. Dette innebærer at i tilfeller der Eurodac-forordningen 2024 ikke gir tilstrekkelig veiledning om et spørsmål, for eksempel om nasjonale ansvarsforhold, vil de generelle reglene i utlendingsloven og -forskriften komme supplerende til anvendelse.

6.15 Øvrige endringer i utlendingsloven

6.15.1 Gjeldende rett

Forordning (EU) 2018/1240 om etablering av et europeisk system for reiseinformasjon og fremreisetillatelse (ETIAS) (ETIAS-forordningen) og forordning (EU) 2019/818 om opprettelse av en ramme for interoperabilitet mellom EU-informasjonssystemer for politisamarbeid og rettslig samarbeid, asyl og migrasjon (interoperabilitetsforordningen) er begge gjort til norsk lov ved inkorporasjon. ETIAS-forordningen er gjort til norsk lov ved inkorporasjon i utlendingsloven § 9 a og interoperabilitetsforordningen i grenseloven § 8 første ledd nr. 5. Se også fortalepunkt 76 om begrensninger i hvilke deler av rettsakten som gjelder for Norge.

Utlendingsloven § 98 omhandler blant annet oversending og utveksling av opplysninger som ledd i Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet, se annet ledd første punktum. Etter nærmere angitte regler, kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i samarbeidet. Bestemmelsen henviser blant annet til gjeldende Eurodac-forordning 2013 artikkel 1 nr. 2.

6.15.2 Forslaget i høringsnotatet

Eurodac-forordningen 2024 gjør en rekke konsekvensendringer i ETIAS-forordningen og interoperabilitetsforordningen, jf. Eurodac-forordningen 2024 artikkel 53 og 54. Endringene skal blant annet sikre bedre samspill mellom aktuelle digitale løsninger. For å kunne gjennomføre de aktuelle konsekvensendringene, foreslo departementet å tilføye henvisninger til Eurodac-forordningen 2024 i utlendingsloven § 9 a og grenseloven § 8 første ledd nr. 5.

I høringsnotatet ble det for øvrig foreslått å gjøre endringer i utlendingsloven § 98 annet ledd. Endringsforslaget var i liten grad omtalt av departementet, da det var tale om en rent språklig justering uten materiell betydning.

6.15.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg direkte om forslaget til å endre inkorporasjonsbestemmelsene. Departementet har heller ikke mottatt innspill til forslaget om å foreta en språklig justering av utlendingsloven § 98.

6.15.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om å legge inn det formelle navnet på Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet i lovteksten, samt oppdatere henvisningen til Eurodac-forordningen 2024.

Videre bemerker departementet at Eurodac-forordningen 2024 artikkel 53 og 54 endrer ETIAS-forordningen og interoperabilitetsforordningen som er inkorporert i norsk rett i hhv. utlendingsloven § 9 a og grenseloven § 8 første ledd nr. 5. For å gjennomføre endringene Eurodac-forordningen 2024 gjør i disse forordningene, er det nødvendig å tilføye en henvisning til Eurodac-forordningen 2024 i inkorporasjonsbestemmelsene, dvs. utlendingsloven § 9 a og grenseloven § 8 første ledd nr. 5. Av lovtekniske årsaker behandles imidlertid dette forslaget i proposisjonen Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) og samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket).