Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 43 L (2015–2016)

Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til bestemmelsene

Til § 1-6

Bestemmelsens tredje ledd er justert for å fange opp endringene i § 20-9, og innebærer at midlertidige tiltak i krise, katastrofe eller andre ekstraordinære situasjoner kan gjennomføres uavhengig av plan. Det samme gjelder nødvendige endringer på byggverket eller eiendommen. Beslutning om å gjennomføre et tiltak i strid med plan, kan ikke påklages.

Til § 20-9

Formålet med § 20-9 er å gi staten nødvendige virkemidler som kan benyttes når det oppstår krise, katastrofe eller andre ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å gjennomføre tiltak raskt. Forslaget til § 20-9 må ses i sammenheng med tilføyelsen i § 1-6 tredje ledd, som åpner for at tiltak etter § 20-9 kan gjennomføres uavhengig av plangrunnlag. Bakgrunnen for dette er at det er endring og utarbeidelse av planer som erfaringsmessig tar lang tid, og det er følgelig her de største mulighetene for tidsbesparelser ligger.

Bestemmelsen er utformet etter mønster dels fra plan- og bygningsloven § 20-8 og dels helseberedskapsloven § 3-1 jf. § 1-5 og sivilbeskyttelsesloven § 25.

Med krise eller katastrofe menes her situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpe- eller sikringsbehov ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser, og ordinære ansvarsforhold ikke strekker til, og omlegging eller ekstra tilførsel av ressurser er nødvendig. Uttrykket «andre ekstraordinære situasjoner» omfatter fredssituasjoner hvor tungtveiende samfunnsinteresser må ivaretas, jf. også definisjonen i luftfartsloven § 13-9. Dette vil eksempelvis kunne omfatte situasjoner hvor det oppstår et betydelig og/eller akutt innkvarteringsbehov som følge av økt tilstrømning av asylsøkere, og denne ikke kan håndteres på en forsvarlig måte innenfor de ordinære prosessene etter plan- og bygningsloven.

Det er situasjonen, hendelsens omfang og konsekvenser for liv, helse og velferd som er avgjørende. Eksempler på situasjoner som kan omfattes av § 20-9 kan være

  • naturkatastrofer eller storulykker av nasjonal karakter hvor det oppstår behov for masseevakuering,

  • humanitære katastrofer,

  • massetilstrømning av asylsøkere mv.

Bestemmelsen gir hjemmel for at det uten hinder av plan- og bygningsloven kan gjennomføres nødvendige tiltak som for eksempel midlertidig bruksendring av eksisterende byggverk, midlertidig plassering eller oppføring av byggverk og gjennomføring av eventuelle sikringstiltak, som oppføring av gjerde eller støyskjerming. Selv om det er åpnet for å sette til side bestemmelser i plan- og bygningsloven, skal liv og helse ivaretas på en tilstrekkelig forsvarlig måte. Krav som er satt for å ivareta personers liv og helse, eksempelvis konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og fare mot flom og skred, vil i utgangspunktet ikke kunne fravikes. Det vil likevel være et visst spillerom for hvor langt forsvarlighetsbetraktningen skal strekkes for å løse en akutt situasjon. Krav til liv og helse som følger av annet regelverk, som folkehelseloven og brann- og eksplosjonsvernloven, gjelder ved siden av plan- og bygningsloven. Det er ikke lagt opp til å kunne fravike disse etter plan- og bygningsloven.

Etter første ledd kan Kongen ved krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner, bemyndige Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å fatte beslutninger om konkrete, midlertidige tiltak samt nødvendige endringer av eksisterende byggverk og eiendom. Kompetansen skal ikke delegeres videre fra departementet. Bemyndigelse til departementet kan gis for 12 måneder om gangen. Denne begrensningen er lagt inn for å sikre at det foretas en fornyet vurdering av om det fortsatt er behov for unntaket. Myndigheten kan også begrenses til å gjelde en konkret krise eller ekstraordinær situasjon, som for eksempel massetilstrømning av asylsøkere. Bruk av unntaket forutsetter henvendelse fra statlige instanser, så som Politiets Utlendingsenhet, UDI eller Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, eller kommunale instanser. Private aktører kan ikke søke departementet om bruk av unntaksbestemmelsen.

Det følger av andre ledd at beslutning etter første ledd gjelder for nærmere angitte midlertidige tiltak, eksempelvis midlertidig bruksendring, midlertidig utvidelse av drift eller midlertidig plassering eller oppføring av byggverk. Midlertidige tiltak skal være tidsbegrenset. Beslutningene skal normalt gjelde for inntil 2 år og ikke for mer enn 5 år. Varigheten av tiltaket skal fremgå av beslutningen.

Videre kan beslutning omfatte rett til å gjennomføre nødvendige endringer på byggverket og eiendommen. Dette kan omfatte ombygging, reparasjon og rehabilitering, terrenginngrep, anlegg av ny veg og parkeringsplasser. Denne adgangen samsvarer for øvrig med beredskapshjemlene i helseberedskapsloven § 3-1 jf. § 1-5 og sivilbeskyttelsesloven § 25, og vil dermed være et viktig supplement til disse bestemmelsene.

Det følger av tredje ledd første punktum at departementet kan fravike forvaltningslovens krav til saksforberedelse og vedtak etter kapittel IV og V. Unntaket samsvarer langt på vei med helseberedskapsloven § 6-3 og sivilbeskyttelsesloven § 38. I krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner kan det oppstå behov for å utelate krav om forhåndsvarsel dersom antallet parter i saken er stort, eller et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. På samme vilkår kan departementet bestemme at beslutning etter første ledd vedtak ikke skal grunngis. Se for øvrig femte ledd om unntak fra retten til å klage. Det er viktig at nødvendige tiltak etter loven kan gjennomføres raskt i krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner. Det kan også være nødvendig å avlaste de organer som har ansvar for å håndtere en alvorlig situasjon slik at de kan konsentrere seg om å sikre liv og helse. Kommunene sitter med betydelig kompetanse og ressurser som staten er avhengig av ved krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner. Tredje ledd andre punktum fastsetter derfor at departementet, så langt det er praktisk mulig, tar kommunen med på råd før eventuell beslutning fattes etter § 20-9 jf. § 1-6. Ved bruk av beslutningskompetansen skal kommunen informeres om dette.

Fjerde ledd fastsetter at grannelova § 6 om grannevarsel ikke gjelder for beslutning etter § 20-9 jf. § 1-6.

For å sikre at bestemmelsen kan fungere etter sin hensikt, gjøres det unntak fra klageadgangen samt muligheten for midlertidig forføyning. Samme unntak følger av plan- og bygningsloven § 20-8. Det følger direkte av bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 20-9 femte ledd første punktum at en beslutning etter § 20-9 jf. § 1-6 ikke kan påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning. I tillegg vil det heller ikke være mulig å gi midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av plan- og bygningsloven § 20-9 jf. § 1-6, jf. tredje punktum. Bakgrunnen for dette er at det ikke ville være forenlig med de hensyn bestemmelsen er utarbeidet for å ivareta. Intensjonen med bestemmelsen er at tidsbruken ikke skal bli for lang ved krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner. Det ville ha blitt et uakseptabelt usikkerhetsmoment dersom tiltak som er nødvendig å gjennomføre ved krise eller andre ekstraordinære situasjoner kan stanses over lengre tid i påvente av avgjørelser i rettssystemet. Det vil således ikke være mulig å kreve midlertidig forføyning under henvisning til at tiltaket er i strid med eksempelvis grannelova.

Videre følger det av femte ledd fjerde punktum at det ikke kan kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8. Ved beslutning etter § 20-9 jf. § 1-6 kan det heller ikke pålegges retting etter grannelova § 10 kreves, selv om skaden eller ulempen overstiger grannelova sin tålegrense. Dette unntaket er viktig for å sikre at nødvendige tiltak i krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner kan gjennomføres raskt. Ordlyden i grannelova § 2 har karakter av en rettslig standard som over tid endrer sitt innhold. I tilfelle hvor det påtenkte tiltak kan bringes inn for domstolene, skal disse ta utgangspunkt i granneloven § 2 når de avveier naboens interesser mot behovet for å gjennomføre nødvendige tiltak ved krise eller i andre ekstraordinære situasjoner. § 20-9 er ikke til hinder for at domstolene med hjemmel i grannelova § 2 tillater tiltaket på vilkår som er strengere enn det følger av § 20-9. Nabo har krav på vederlag for den skade og ulempe han blir påført. Vederlagets størrelse fastsettes på samme måte som ved grannelova § 10 andre ledd.

Sjette ledd gir hjemmel for å fastsette midlertidige forskrifter i medhold av denne bestemmelsen. Forskriften kan blant annet omfatte krav om tilsyn, tiltakshavers ansvar, krav om nabovarsling med mer. Eventuelle forskrifter vil falle bort når loven oppheves.

8.1 Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks.

Til dokumentets forside