10 Forskningsdata og viderebruk

10.1 Gjeldende rett

Institusjoner og virksomheter som er en del av den statlige, fylkeskommunale eller kommunale forvaltningen, er omfattet av offentleglova uavhengig av hvilken type virksomhet de driver. Offentlige forskningsinstitusjoner som ikke er organisert som selvstendige rettssubjekter, anses dermed som offentlige organer omfattet av reglene i offentleglova, se § 2 første ledd bokstav a.

Selvstendige rettssubjekter som ikke er en organisatorisk del av stat, fylkeskommune eller kommune, vil i utgangspunktet heller ikke regnes som en del av stat eller kommune etter offentleglova. Dette gjelder for eksempel aksjeselskaper og stiftelser.

Kongen kan gi forskrift om at loven ikke skal gjelde for selvstendige rettssubjekter, eller for visse dokumenter som ellers ville være omfattet av første ledd bokstavene c eller d, se offentleglova § 2 andre ledd. En forutsetning er at det må anses som nødvendig ut fra hensynet til virksomhetens art, den konkrete konkurransesituasjonen eller andre særlige forhold. I offentlegforskrifta § 1 tredje ledd er det gitt et slikt unntak for visse dokumenter hos visse selvstendige rettssubjekter, se også nærmere omtale av dette i punkt 5.1.1. Etter tredje ledd bokstav d gjøres det unntak for

«dokument knytte til sak om kommersiell utnytting av forskingsresultat og sak om bidrags- eller oppdragsforsking i rettssubjekt innanfor universitets- og høgskulesektoren».

10.2 Direktivet

Virkeområdet til åpne data-direktivet omfatter offentlig finansierte forskningsdata, jf. artikkel 1 nr. 1 bokstav c, jf. artikkel 10. Forskningsdata var ikke omfattet av PSI-direktivet. Forskningsdata er definert i åpne data-direktivet artikkel 2 nr. 9 som lyder:

«dokumenter i digital form, unntatt vitenskapelige publikasjoner, som er innsamlet eller produsert ved vitenskapelig forskningsvirksomhet, og som brukes som dokumentasjon i forskningsprosessen, eller som er allment akseptert i forskningsmiljøet som nødvendig for å validere forskningsfunn og -resultater.»

Som eksempler på forskningsdata vises det i fortalepunkt 27 til statistikk, forsøksresultater, målinger, observasjoner fra feltarbeid, undersøkelsesresultater, intervjuopptak og bilder. Det omfatter også metadata, spesifikasjoner og andre digitale objekter. Videre klargjøres det i fortalepunktet at forskningsdata skiller seg fra vitenskapelige artikler som rapporterer og kommenterer funn fra vitenskapelig forskning.

I fortalepunkt 16 oppfordres medlemslandene til å fremme generering av data basert på prinsippet om innebygd åpenhet (open access policy) og åpenhet som standardinnstilling for alle dokumenter som hører inn under direktivets virkeområde. Fortalepunkt 27 oppmuntrer til retningslinjer for åpne data med mål om å gi forskere og allmennheten tilgang til forskningsdata så tidlig som mulig i formidlingsprosessen, og å forenkle bruk og viderebruk av dataene. Det oppmuntres til så få rettslige, tekniske eller økonomiske begrensninger som mulig.

Etter direktivet skal medlemslandene støtte tilgjengeligheten av offentlig finansierte forskningsdata, ved å vedta nasjonal politikk, retningslinjer og relevante tiltak som tar sikte på å gjøre forskningsdata åpent tilgjengelig i tråd med FAIR-prinsippene (findable, accessible, interoperable og reusable). Dette følger av artikkel 10 nr. 1, se også fortalepunkt 28. Forskningsdata som omfattes, må dermed være tilgjengelige, gjenfinnbare, interoperable og gjenbrukbare.

I tråd med prinsippet om at forskningsdata skal være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig skal det også ses hen til utfordringer knyttet til immaterielle rettigheter, personopplysninger, konfidensialitet, sikkerhet og legitime kommersielle interesser, se artikkel 10 nr. 1. Avgrensningen mot slike rettigheter følger også av artikkel 1 nr. 2, nr. 4 og nr. 5. Artikkel 10 nr. 1 andre punktum ble tatt inn som en klargjøring på forespørsel fra flere medlemsland og enkelte forskningsorganisasjoner.

Artikkel 10 retter seg både mot forskningsutøvende organisasjoner og forskningsfinansierende organisasjoner. Det oppstilles ikke krav om at slike organisasjoner må være offentlige. Ettersom slike organisasjoner kan være organisert som offentlige organer eller offentlige foretak, presiserer departementet at direktivet artikkel nr. 2 får anvendelse på slike hybridorganisasjoner bare i deres egenskap som forskningsutøvende organisasjoner, og på deres forskningsdata.

Med forbehold om dokumenter som tredjeparter har immaterielle rettigheter til, se artikkel 1 nr. 2 bokstav c, skal forskningsdata kunne viderebrukes for kommersielle eller ikke-kommersielle formål i samsvar med direktivet kapittel III om tilgjengelige formater og IV om likebehandling og konkurranseregler. Dette følger av artikkel 10 nr. 2.

Kravet om at dataene skal være tilgjengelige for viderebruk slår først inn etter at forskere, forskningsutøvende organisasjoner eller forskningsfinansierende organisasjoner allerede har offentliggjort dataene gjennom et sentralt datalager («repository» på engelsk) i institusjonen eller et emnebasert datalager. I vurderingen skal det tas hensyn til legitime forretningsinteresser, kunnskapsoverføring og allerede eksisterende immaterielle rettigheter. Også artikkel 10 nr. 2 andre punktum ble tatt inn på forespørsel av flere medlemsland og forskningsorganisasjoner, og må forstås som en klargjøring.

Utdanningsinstitusjoner, forskningsutøvende organisasjoner og forskningsfinansierende organisasjoner er for øvrig ikke forpliktet til å følge reglene i artikkel 4 om behandling av anmodninger om viderebruk, jf. artikkel 4 nr. 6 og fortalepunkt 31. I fortalepunkt 28 presiseres det at slike organisasjoner ikke bør pålegges tilleggskostnader for gjenfinning av datasett eller pålegges ytterligere organisering av data. Videre fremgår av fortalepunkt 28 at forskningsdata som er unntatt fra tilgang av hensyn til nasjonal sikkerhet, forsvar eller offentlig sikkerhet, ikke er omfattet av direktivet.

Når det gjelder spørsmål om betaling, følger det av direktivet at viderebruk av forskningsdata skal være gratis, jf. artikkel 6 nr. 6 bokstav b, jf. artikkel 1 nr. 1 bokstav c.

10.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å innta en bestemmelse om forskningsdata i § 10 og en legaldefinisjon av forskningsdata i § 4 bokstav d i utvalgets forslag til lov om datadeling. Forslaget til bestemmelsen er basert på artikkel 10 i direktivet, mens forslaget til legaldefinisjon er basert på artikkel 2 nr. 9 i direktivet.

Utvalget påpeker at Norge allerede har en nasjonal politikk på området presentert i Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata fra 2017, der et av de førende prinsippene er «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig». Stortinget sluttet seg også til fire nasjonale prinsipper for deling og bruk av data i behandlingen av Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon i juni 2021, som utvalget mener er i tråd med kravet i direktivet. Utvalget anbefaler derfor ikke lovendringer for å etterleve artikkel 10 nr. 1.

10.4 Høringsinstansenes syn

Enkelte høringsinstanser uttaler seg om forslagene knyttet til forskningsdata. Dette inkluderer Abelia, Bergen kommune, Digitalt Liv Norge, Helsedirektoratet, HelseOmsorg21-rådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør skriver at utvalgets formulering av § 8 om forskningdata er uklar og kan bidra til misforståelser. Sikt viser spesielt til ordlyden «har blitt offentliggjort gjennom et institusjonelt/emnebasert datalager». Sikt stiller spørsmål ved hvorvidt forskningsdatasett publisert i Nasjonalt Vitenarkiv vil omfattes av bestemmelsen. Sikt påpeker at Norge mangler et tilsvarende begrep som «repository» på norsk, men understreker at ved å flytte fokuset fra hvordan offentliggjøringen av forskningsdataene skjer til hvem som har tilgang, svares denne uklarheten ut på en god måte. Sikt trekker også frem at begrepet «datalager» bør erstattes med «dataarkiv».

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) støtter målsetningen om bedre tilrettelegging for bruk av data fra det offentlige til forskningsformål. NMBU støtter utvalgets presisering av at kravet til at forskningsdata skal være tilgjengelig for viderebruk, først slår inn etter at forskere, forskningsutøvende organisasjoner eller forskningsfinansierende organisasjoner har offentliggjort forskningsdataene gjennom et sentralt datalager i institusjonen eller et emnebasert datalager enten i eller utenfor institusjonen. NMBU støtter også presiseringen av at vurderinger om hvorvidt forskningsdata skal tilgjengeliggjøres, skal ta hensyn til legitime forretningsinteresser, kunnskapsoverføring og allerede eksisterende immaterielle rettigheter, samt annet relevant regelverk.

Helsedirektoratet skriver at økt deling av forskningsdata kan bidra til å løse utfordringer og utvikle bærekraftige løsninger. Samtidig må det tas særskilte hensyn til forskningsdata fra sykehus, som ofte inneholder sensitive og indirekte identifiserbare personopplysninger. Helseforskning må ha tillit i befolkningen, og selv om lovforslaget begrenses til data som er gjort tilgjengelig i åpne datalagre, er det likevel viktig å påpeke at sensitive helseopplysninger ikke kan gjøres offentlig tilgjengelig. Helsedirektoratet påpeker derfor at endringene i helseforskingsloven og den nye datadelingsloven må sees i sammenheng.

Flere høringsinstanser påpeker at det er uklart hva som menes med «offentlig finansiert forskning». Dette inkluderer HelseOmsorg21-rådet, som skriver:

«Det er uklart hva som omfattes av delvis finansiert med offentlig midler. Vil det si at forskningsdata fra næringsliv omfattes så lenge de er generert med tilskudd av offentlige midler og er offentliggjort? Eller er loven ufravikelig knyttet til offentlige virksomheter også når det gjelder tilrettelegging av viderebruk av forskningsdata? Her vil rådet understreke at offentlige virksomheter kan ha stor nytte av data fra private virksomheter. Å se private og offentlige data i sammenheng kan gi stor merverdi.»

Digitalt Liv Norge uttaler at utvidelsen av virkeområdet til direktivet, ved å inkludere offentlig finansierte forskningsdata, krever en ny tilnærming til datadeling og betydelige endringer i dagens praksis. For å oppfylle kravene om maskinleselighet, API-tilgjengelighet og standardisering må staten sikre tilstrekkelig og langsiktig finansiering til institusjonene.

10.5 Departementets vurderinger

Åpen data-direktivet artikkel 10 nr. 1 angir at medlemsstatene skal vedta nasjonal politikk som har til hensikt å gjøre offentlig finansiert forskningsdata åpent tilgjengelig. Departementet støtter utvalgets vurderinger av at Norge allerede har en nasjonal politikk for tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Av denne grunn slutter departementet seg til utvalgets anbefaling omat lovendring ikke er nødvendig for å etterleve artikkel 10 nr. 1.

Videre er departementet enig med utvalget og høringsinstansene i at det er behov for en nasjonal bestemmelse som gjennomfører åpne data-direktivet artikkel 10 nr. 2. Departementet mener det er viktig at dataforvaltningsloven tydeliggjør at det er rett til viderebruk av forskningsdata, og at de kan viderebrukes av enhver til ethvert formål.

Som nevnt ovenfor foreslår departementet, i likhet med utvalget, å flytte bestemmelsene om viderebruk ut av offentleglova. Forslaget i denne proposisjonen skiller seg derfor fra daværende Kommunal- og distriktsdepartementets (KDD) forslag i høringen fra 2022 av åpne data-direktivet, der det ble foreslått å gjennomføre direktivet i offentleglova. Videre mente KDD at lovendring ikke var nødvendig for å gjennomføre artikkel 10 nr. 2 i offentleglova. Dette ble begrunnet med at bestemmelsene og unntakene om forskningsdata, slik det er regulert i direktivet, allerede er dekket av virkeområdet til offentleglova og offentlegforskrifta. Dette inkluderer unntakene i direktivet, som er ivaretatt i offentlegforskrifta § 1.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan artikkel 10 nr. 2 skal gjennomføres i norsk rett, viser departementet til artikkelens første punktum. Der fremgår det at offentlig finansierte forskningsdata skal kunne viderebrukes i samsvar med vilkårene for viderebruk etter kapittel III og reglene om likebehandling og konkurranseregler etter kapittel IV av direktivet. Forutsetningen for slik viderebruk er at forskningsdataene er offentliggjort gjennom et sentralt datalager i institusjonen eller et emnebasert datalager («repository»). Departementet ser at begrepet «datalager» kan virke fremmed, men påpeker at dette er den vanlige norske oversettelsen av «repository» i EU-regelverk. Departementet mener derfor at «datalager» er en bedre oversettelse av det engelske begrepet «repository» enn «dataarkiv», slik Sikt foreslår i sin høringsuttalelse. Begrepet «datalager» viser til et aktivt og strukturert lagringssted for data som er i løpende bruk og endring. Et «arkiv» kan derimot assosieres med passiv langtidslagring av historiske data. Departementet har derfor lagt disse vurderingene til grunn i forståelsen av artikkel 10 nr. 2 og lovforslaget. Utvalget la også begrepet «datalager» til grunn i sitt forslag til lov om datadeling § 8.

Departementet ser at det er en utfordring å innføre en egen bestemmelse om forskningsdata for viderebruk. Flere høringsinstanser oppfatter at kravene beskrevet i kapittel 2 av utvalgets lovforslag (krav til hvordan offentlig virksomhet skal gjøre data tilgjengelig, se punkt 9 ovenfor) gjelder for et større omfang av data enn de faktisk gjør – inkludert forskningsdata som faller utenfor virkeområdet til både direktivet og lovforslaget. Reguleringen av forskningsdata i åpne data-direktivet artikkel 10 får bare anvendelse dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Dersom forskningsdataene ikke allerede er gjort åpent tilgjengelig av forskere, forskningsinstitusjoner eller forskningsfinansierende institusjoner, gjelder ikke bestemmelsen. Forskningsdataene må også være helt eller delvis finansiert med offentlige midler. Departementets forslag til § 12 angir kun at forskningsdata skal kunne viderebrukes dersom de overnevnte vilkårene er oppfylt. Bestemmelsen angir ikke noe om hvordan dataene skal tilgjengeliggjøres for viderebruk.

Departementet presiserer at det er offentliggjøringen av forskningsdataene som er avgjørende for om bestemmelsen kommer til anvendelse eller ikke. Graden av finansiering er ikke avgjørende for om dataene skal deles (av forskere, forskningsutøvende institusjoner eller forskningsfinansierende institusjoner) for viderebruk. Reglene i artikkel 10 nr. 2 slår derfor kun inn etter at forskningsdata allerede er blitt gjort tilgjengelig for viderebruk. Det fremgår også av direktivet artikkel 10 nr. 2 at viderebruk av forskningsdata skal være i samsvar med kapittel III og IV. Dataforvaltningsloven § 4 om rett til å kreve at data gjøres tilgjengelig for viderebruk og kapittel 5 om saksbehandling og klage vil derfor ikke gjelde for forskningsdata etter § 12. Departementet foreslår at dette fremgår av departementets forslag til § 4 andre punktum. Departementet ser ikke behov for å presisere at kapittel 5 ikke gjelder, all den tid det ikke vil være aktuelt for aktører som blir berørt av bestemmelsen om forskningsdata å saksbehandle krav eller klager om forskningsdata.

Det er ikke innsynsrett i forskningsdata etter offentleglova, slik forskningsdata er angitt i åpne data-direktivet artikkel 10 nr. 2. Det er følgelig heller ikke en uttrykt rett til viderebruk etter offentleglova § 7, ettersom denne typen data ikke faller inn under virkeområdet til offentleglova. Departementet mener derfor at det er viktig at dataforvaltningsloven § 12 tydeliggjør at det er rett til viderebruk av slike data, og at de kan viderebrukes av enhver til ethvert formål.

Departementet vil også fremheve at forskning er et viktig grunnlag for viderebruk. Departementet vil derfor påpeke at data fra både offentlig sektor og forskningsdata fra forskningsaktører, slik det er angitt i direktivet, kan viderebrukes.

I motsetning til utvalget foreslår ikke departementet en legaldefinisjon av forskningsdata. Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig med en egen legaldefinisjon som ikke brukes mer gjennomgående i loven. Departementet bruker imidlertid deler av utvalgets forslag til legaldefinisjon av forskningsdata i forslaget til § 12.

Når det gjelder merknaden fra Sikt om hvorvidt forskningsdatasett som er publisert i Nasjonalt Vitenarkiv vil omfattes av bestemmelsen, vil svaret bero på en vurdering av de individuelle datasettene opp mot vilkårene i lovforslaget § 12. Vilkårene som er nødvendige for at forskningsdata skal omfattes av bestemmelsen, er at forskningsdataene må være offentlig finansiert og publisert åpent tilgjengelig for allmennheten i et datalager. Vitenskapelige publikasjoner som eksempelvis tidsskrifter publisert i Nasjonalt Vitenarkiv vil ikke omfattes av bestemmelsen, selv om de ellers oppfyller øvrige vilkår i departementets forslag til § 12.

Departementets forslag om at dataforvaltningsloven gjelder på Svalbard og Jan Mayen, jf. § 2 femte ledd, betyr at bestemmelsen om forskningsdata i § 12 også gjelder for forskningsdata som er offentliggjort av forskere, forskningsutøvende institusjoner og forskningsfinansierende institusjoner på Svalbard og Jan Mayen. Dersom slike data er gjort tilgjengelig på disse områdene etter vilkårene i § 12, skal slike data kunne viderebrukes.