13 Plikt til tilgjengeliggjøring av bestemte data

13.1 Datasett med høy verdi

13.1.1 Gjeldende rett

I offentleglova brukes det teknologinøytrale begrepet «dokument», definert i § 4 første ledd. Begrepet skiller ikke mellom ulike typer dokumenter eller mellom data med stor eller liten verdi.

Hovedregelen i offentleglova er gratis innsyn, jf. § 8. Det er likevel enkelte unntak. De nærmere reglene om betaling følger av offentlegforskrifta § 4. Noen av bestemmelsene om betaling for innsyn gjelder bare for virksomheter som er omfattet av PSI-direktivet, jf. offentleglova § 2 sjuende ledd.

Etter offentleglova § 2 tredje ledd kan det gis forskrift som gjør unntak fra lovens virkeområde for selvstendige rettssubjekt når det er nødvendig av hensyn til konkurransesituasjonen.

Offentlegforskrifta § 4 sjuende ledd gjør unntak fra gratisprinsippet for arkiv, bibliotek og museum. Bestemmelsen avgrenser kun når det kan tas betaling.

Offentlegforskrifta § 4 sjette ledd gjør også unntak fra gratisprinsippet for organ som helt eller delvis skal være selvfinansierende. Det vil si organ som har plikt til å generere inntekter for å dekke deler av eller alle kostnader ved sine offentlige oppgaver. Hvordan betalingssatsene skal utformes, følger av offentlegforskrifta § 4 femte ledd tredje punktum.

Hvordan innsyn i og tilgang til dokumenter skal gis, er regulert i offentleglova § 30. Som omtalt i punkt 9.2.1 om dynamiske data, er det i dag ikke krav i offentleglova om levering gjennom programmeringsgrensesnitt (API-er).

13.1.2 Direktivet

Åpne data-direktivet innfører konseptet «datasett med høy verdi» («high-value datasets» på engelsk). Begrepet er definert i artikkel 2 nr. 10 som dokumenter hvis viderebruk vil gi viktige fordeler for samfunnet, miljøet og økonomien. Datasett med høy verdi er regulert særskilt i direktivet kapittel V.

I vedlegg 1 til direktivet er det pekt ut seks tematiske områder der det skal identifiseres datasett med høy verdi. Disse er:

• geodata

• jordobservasjon og miljø

• meteorologiske data

• statistikk

• selskap og eierskap

• mobilitet

De tematiske områdene i vedlegg 1 kan utvides. Etter åpne data-direktivet artikkel 13 nr. 2 har EU-kommisjonen fått delegert myndighet til å fastsette nye tematiske områder gjennom delegert rettsakt (delegated act). Fremgangsmåten for en slik utvidelse følger av artikkel 15 om utøvelse av delegert myndighet. Formålet er å sikre at regelverket kan oppdateres i takt med teknologisk og markedsmessig utvikling.

Innenfor de tematiske områdene skal EU-kommisjonen fastsette nærmere definisjoner og krav til konkrete datasett. Kriteriene følger av artikkel 14. Bestemmelsen gir også regler om tiltak og ordninger for publisering og viderebruk. For å støtte dette arbeidet opprettet EU-kommisjonen i 2019 en egen komité (Open Data Committee). Komiteen bistår EU-kommisjonen i arbeidet med å velge ut datasett.

Etter artikkel 14 nr. 1 første ledd skal selve utvelgelsen av datasett med høy verdi skje gjennom gjennomføringsrettsakter. Datasettene som tas inn skal:

• være gratis tilgjengelige og omfattes av reglene i artikkel 14 nr. 3 til 5

• være maskinleselige

• leveres via programmeringsgrensesnitt (API-er), og

• når det er relevant, også være tilgjengelige som massenedlasting (bulknedlasting).

I fortalepunkt 69 presiseres det at kravet om kostnadsfrihet ikke er til hinder for at offentlige organer kan ta betalt for tjenester de yter i tilknytning til datasettene. Dette gjelder særlig tjenester der organet bekrefter at dokumenter er ekte eller riktige.

Gjennomføringsrettsaktene kan presisere ordninger for offentliggjøring og viderebruk, så lenge de er i samsvar med kravene til åpne standardlisenser, jf. artikkel 14 nr. 1 tredje ledd. Slike ordninger kan gjelde vilkår for viderebruk, data- og metadataformater og tekniske løsninger for distribusjon. Direktivet fastslår at medlemsstatenes investeringer i åpne data-strategier, for eksempel i utvikling og innføring av standarder, skal tas i betraktning og veies opp mot fordelene ved å inkludere datasettene i listen, jf. artikkel 14 nr. 1 fjerde ledd.

Identifikasjon av datasett med høy verdi skal etter artikkel 14 nr. 2 bygge på datasettenes potensial til å:

• gi sosioøkonomiske eller miljømessige gevinster og grunnlag for innovative tjenester,

• gi nytte for et stort antall brukere, særlig små og mellomstore bedrifter (SMB-er),

• bidra til høyere verdiskaping, og

• kunne kombineres med andre datasett.

Før slike datasett identifiseres, skal det gjennomføres hensiktsmessige konsultasjoner, også på ekspertnivå. Det skal i tillegg utarbeides en konsekvensutredning. Utredningen skal sikre samspill med eksisterende regelverk om viderebruk av dokumenter, som direktiv 2010/40/EU om intelligente transportsystemer i vegtransport og grenseflater mot andre transportformer. Konsekvensutredningen skal omfatte:

• en kost-/nytteanalyse,

• en analyse av om gratis tilgang til datasett fra offentlige organer som er pålagt å generere betydelige inntekter til å dekke sine kostnader, vil få vesentlige budsjettmessige konsekvenser for disse organene, og

• for offentlige foretak en kost-/nytteanalyse som særlig vurderer ståstedet til offentlige foretak i et konkurranseutsatt marked.

Direktivet gir også enkelte unntak fra kravet om at datasett med høy verdi skal være gratis tilgjengelige, jf. artikkel 14 nr. 3 til 5:

• Etter artikkel 14 nr. 3 er datasett som offentlige foretak har, unntatt fra kravet om gratis tilgang dersom vederlagsfrihet vil skape konkurransevridning i de aktuelle markedene.

• Etter artikkel 14 nr. 4 er bibliotek, inkludert universitetsbibliotek, museer og arkiver unntatt fra kravet om gratis tilgang.

• Etter artikkel 14 nr. 5 kan det gis en tidsbegrenset overgangsordning for offentlige organer som er forpliktet til å generere inntekter for å dekke en betydelig del av kostnadene ved sine offentlige oppgaver. Unntaket kan bare brukes dersom plikten ellers vil få vesentlig betydning for budsjettet. Landene kan vedta slike unntak i inntil to år etter ikrafttredelsen av den aktuelle gjennomføringsrettsakten etter artikkel 14 nr. 1.

13.1.3 Gjennomføringsforordning (EU) 2023/138

Den første gjennomføringsrettsakten om datasett med høy verdi ble vedtatt 21. desember 2022, med hjemmel i åpne data-direktivet artikkel 14 nr. 1, og trådte i kraft i EU 9. juni 2024.

Rettsakten beskriver hvordan EU-land skal identifisere, tilgjengeliggjøre og standardisere datasett med høy verdi for å fremme åpenhet, innovasjon og økonomisk vekst.

Forordningen fastsetter også krav til hvordan datasettene skal gjøres tilgjengelig, som er strengere enn de generelle kravene i åpne data-direktivet:

• De skal være gratis og med færrest mulig restriksjoner

• De skal være i maskinleselige formater og offentliggjøres gjennom API-er

• De skal gjøres tilgjengelig som massenedlastning der det er relevant

• Metadata og dokumentasjon skal være åpne, standardiserte og tilgjengelige på internett

• Det skal brukes kontrollerte vokabularer og taksonomier som er anerkjent på EU- eller internasjonalt nivå

• Datasettene skal publiseres under åpne lisenser som tillater ubegrenset viderebruk, for eksempel med CC BY 4.0 eller tilsvarende, eller med en enda mer åpen lisens

De konkrete datasettene som omfattes fremgår av vedlegget til forordningen som gir detaljerte beskrivelser.

13.1.4 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at det i § 13 andre ledd tas inn en hjemmel for at departementet kan gi forskrift om hvilke datasett som har høy verdi. Gjennomføringsrettsakten om datasett med høy verdi kan da bli gjennomført i norsk rett ved forskrift som inkorporerer rettsakten.

Utvalget foreslår ikke konkrete forskriftsbestemmelser. Siden gjennomføringsrettsakten er en forordning, må den uansett gjennomføres som sådan og kan ikke endres materielt. Utvalget går derfor ikke nærmere inn på den rettslige gjennomføringen.

Forskriften vil kunne endres over tid i takt med endringer i gjennomføringsrettsakter fra EU-kommisjonen.

Utvalget foreslår at det gis forskriftshjemmel til å regulere når det kan tas betaling for datasett med høy verdi i sitt forslag § 10 fjerde ledd.

13.1.5 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser uttalte seg om utvalgets forslag og gjennomføringsrettsakten om datasett med høy verdi mer generelt. Blant disse er Tolldirektoratet, Skatteetaten, Språkrådet, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Brønnøysundregistrene (Brreg), Foreningen INIO, Landbruksdirektoratet, Geovekst, Statens kartverk (Kartverket) og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Høringsinstansene er gjennomgående positive til at datasett med høy verdi reguleres særskilt, men flere peker på behov for avklaringer knyttet til ansvarsforhold, definisjoner og økonomiske konsekvenser.

Skatteetaten etterlyser nærmere presisering eller veiledning om hva som menes med «selskapsregister og eierskapsregister». Dette er ikke nærmere angitt i vedlegg 1. Skatteetaten forvalter Aksjonærregisteret. De er usikre på om registeret omfattes av begrepet eller ikke.

Brreg støtter at data i Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret vurderes som datasett med høy verdi, og viser til at Enhetsregisteret allerede etterlever kravene i direktivet. Brreg påpeker imidlertid at Regnskapsregisteret må moderniseres for å kunne etterleve tilsvarende krav.

Kartverket slutter seg til høringsuttalelsen fra Geovekst. De mener begge at intensjonen bak datasett med høy verdi er god, og at geografiske data naturlig faller inn under flere av kategoriene. De understreker samtidig at kravene i HVD-forordningen gjelder et mindre detaljert nivå enn FKB-data (Felles kartdatabase), og at de mest detaljerte datasettene derfor ikke bør gjøres tilgjengelig gratis. I stedet foreslår de å etablere et nytt nasjonalt datasett i målestokk 1:5000 som oppfyller kravene uten å undergrave dagens finansieringsmodeller. De mener også at full frigivelse av detaljerte data vil føre til bortfall av brukerbetaling og risiko for at Geovekst-samarbeidet bryter sammen, med betydelige økonomiske konsekvenser og lavere datakvalitet nasjonalt. Videre peker de på at HVD-kravene innebærer nye kostnader til systemer, API-er og driftsløsninger. Både Kartverket og Geovekst vektlegger at sikkerhetshensyn må veie tungt, og at detaljerte data om kritisk infrastruktur ikke må frigis. Derfor bør virksomhetene selv kunne vurdere hvilke datasett som skal skjermes.

13.1.6 Departementets vurderinger

13.1.6.1 Gjennomføring av bestemmelsen om datasett med høy verdi

Departementet støtter utvalget i at det er behov for en forskriftshjemmel for å gjennomføre framtidige gjennomføringsforordninger om datasett med høy verdi. Departementet foreslår derfor at § 14 gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrift om datasett med høy verdi, herunder om hvilke datasett som har høy verdi og hvordan de skal tilgjengeliggjøres. Departementet anser dette som mest hensiktsmessig, fordi gjennomføringsforordningene om datasett med høy verdi vil kunne endre seg over tid.

Departementet legger til grunn at datasett med høy verdi omfattes av dokumentbegrepet i offentleglova og av databegrepet i departementets forslag til dataforvaltningslov, se forslaget § 14.

Departementet legger videre til grunn at virksomheter omfattet av dataforvaltningsloven fortsatt er unntatt fra kravene til tilgjengeliggjøring etter gjeldende rett når det er nødvendig av hensyn til konkurranse eller andre beskyttelsesbehov. Dette betyr at blant annet offentleglova § 2 tredje ledd og offentlegforskrifta § 4 sjuende ledd tilsvarer unntakene i direktivet artikkel 14 nr. 3 og 4. De samme unntakene gjaldt også i det tidligere viderebruksdirektivet. Unntakene gjelder for alle typer dokumenter, ikke bare for datasett med høy verdi.

Offentlegforskrifta § 4 sjette ledd gir et unntak fra hovedregelen om kostnadsfri viderebruk. Dette unntaket tilsvarer artikkel 14 nr. 5 i direktivet. Bestemmelsen gjelder offentlige organer som har en plikt til å finansiere en betydelig del av sine oppgaver gjennom inntekter (inntjeningskrav). Departementet presiserer at bestemmelsen også gjelder andre data enn datasett med høy verdi.

Departementet mener derfor at artikkel 14 nr. 3, 4 og 5 ikke krever lovendring.

Direktivet fastsetter at unntaket i artikkel 14 nr. 5 bare kan brukes i to år etter at den relevante gjennomføringsrettsakten trer i kraft. Offentlegforskrifta § 4 sjette ledd har ikke en tilsvarende tidsbegrensning. For Norges del skal toårsfristen regnes fra tidspunktet gjennomføringsrettsakten trer i kraft. Dette tidspunktet vil fastsettes i EØS-prosessen. Departementet vil vurdere behovet for endringer på forskriftsnivå når tidspunktet for ikrafttredelse for Norges del er fastsatt.

Departementet legger videre til grunn at dagens regulering i offentleglova § 30 ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre direktivets krav om bruk av API-er eller massenedlasting for datasett med høy verdi. Departementet foreslår derfor i lovutkastet § 14 at virksomheter som er omfattet av åpne data-direktivet, skal gjøre datasett med høy verdi allment tilgjengelig som nærmere fastsatt i en gjennomføringsrettsakt som er gitt med hjemmel i direktivet artikkel 14.

Ettersom departementet, i likhet med utvalget, foreslår at gjennomføringsrettsakten blir gjennomført i forskrift, omtales ikke gjennomføringsrettsakten nærmere i denne proposisjonen. Relevante høringsuttalelser som omtaler datasett med høy verdi, vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av forskrift.

13.1.6.2 Særlig om betaling for datasett med høy verdi

Departementet foreslår at utvalgets forslag videreføres med språklige justeringer. Departementet foreslår derfor at § 16 tredje ledd slår fast at tilgjengeliggjøring av datasett med høy verdi for viderebruk skal være gratis. Dette gjennomfører direktivet artikkel 14 nr. 1 bokstav a. Det kan imidlertid gjøres unntak fra denne hovedregelen. Departementet foreslår derfor at § 16 fjerde ledd gir Kongen hjemmel til å gi forskrift om blant annet unntak fra § 16 tredje ledd. Hjemmelen omfatter også unntak fra gratisregelen for datasett med høy verdi. Denne hjemmelen må sees innenfor rammene i direktivet kapittel V.

13.2 Dataprioriteringsrådet

13.2.1 Gjeldende rett

Det finnes per i dag ingen regulering av prioriteringsråd for viderebruk av data fra offentlige virksomheter, men det finnes eksempler på lovpålagte plikter i særlover om å tilgjengeliggjøre enkelte avgrensede data fra offentlig sektor.

I dag er aktiv tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor som hovedregel frivillig. Offentleglova er basert på at det fremsettes innsynskrav for tilgang til data for viderebruk. Selv når data deles som følge av at et innsynskrav imøtekommes, er det ingen plikt til å dele de aktuelle dataene med alle. Dataene deles vanligvis kun med den som har krevd innsyn. Det eksisterer i dag altså ingen plikt til aktiv tilgjengeliggjøring etter offentleglova med forskrift. Det er imidlertid ingen hinder for at offentlige virksomheter kan dele data (som ikke må skjermes på grunn av annen lovgivning eller tredjeparts rettigheter), uoppfordret på egne nettsider eller andre steder.

Det finnes imidlertid også enkelte bestemmelser om plikt til aktiv tilgjengeliggjøring av data fra offentlig sektor. Et eksempel er geodataloven § 5 som pålegger offentlige virksomheter å opprette og drive et felles nett av blant annet offentlige søketjenester for spesifiserte geodata som er tilgjengelige for allmennheten. Et annet eksempel på innsynsbestemmelser som bygger på prinsippet om aktiv tilgjengeliggjøring er foretaksregisterloven § 8-1 som angir at:

«Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i foretaksregisteret og få utskrift av dette. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer. Bestemmelsene i offentleglova gjelder for opplysninger som ikke er registrert. Departementet gir regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.»

Dette gjelder på tilsvarende måte for enhetsregisteret, se enhetsregisterloven § 22, samt de innledende bestemmelsene i loven som fastsetter hvilke opplysninger som skal føres inn i registeret. Det finnes også en rekke andre registre hvor enhver kan hente ut informasjon, se for eksempel biobankloven § 6 om biobankregisteret, forskrift om konkursregisteret mv. § 10, samt pengespilloven § 27 om pengespillregisteret.

13.2.2 Utvalgets forslag

Utvalget mener et sentralt element i «aktiv tilgjengeliggjøring» er at det skal skje uoppfordret og at dataene skal være åpent tilgjengelig. Sistnevnte betyr at den som skal bruke dataene til nye formål, ikke behøver å be om innsyn i dataene. Et annet sentralt element er at dataene legges ut i åpne formater som gjør det mulig for andre å ta dem i bruk. Det ligger implisitt i dette at datainnehaver eller dataansvarlig må klargjøre dataene på forhånd og kontrollere at de ikke inneholder opplysninger som er taushetsbelagte, eller av andre grunner ikke kan deles åpent.

Til spørsmålet om hvilke slike data som bør prioriteres for tilgjengeliggjøring, viser utvalget til at slike vurderinger er krevende, både når det kommer til ressurser og kompetanse. Utvalget foreslår derfor å opprette et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data fra offentlig virksomhet, se utvalgets forslag til lov om datadeling § 14. Forslaget innebærer at rådet etableres gjennom lov, hvor loven setter føringer for rådets sammensetning, se § 14 andre ledd. Utvalget foreslår også en forskriftshjemmel som gir Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet adgang til å fastsette mandat og nærmere organisering av rådet i forskrift, se § 14 fjerde ledd. Bakgrunnen for forslaget er at utvalget mener det er behov for mer systematisk kunnskap om hvilke data fra offentlig sektor som blir etterspurt, og som enten gir eller kan gi økt verdiskaping i næringslivet og for samfunnet. Utvalget viser til at enkelte offentlige virksomheter som deler data ikke har god nok informasjon om hvem som bruker dataene og hva de brukes til. Gevinster ved deling og bruk av data kartlegges også i liten grad, fordi det er krevende å måle gevinstene og verdien av data.

13.2.3 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser har uttalt seg om etableringen av et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data. Flertallet uttrykker støtte til forslaget og ser behovet for et slikt råd. Dette inkluderer Abelia, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Arkivverket, Borgarting lagmannsrett, Brønnøysundregistrene, Buskerud fylkeskommune, Bærum kommune, Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Foreningen INIO, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, HelseOmsorg21-rådet, Kommunesektorens organisasjon (KS), Kripos, Stavanger kommune, Landbruksdirektoratet, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Legeforeningen (Den norske legeforening), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norsk Kommunalteknisk Forening, Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Skatteetaten, Smart Innovation Norway og Språkrådet.

Flere høringsinstanser uttaler at de ønsker konkret representasjon i rådet. Dette inkluderer Språkrådet, som ønsker at rådet har ekspertise på språkteknologi. KS, Sikt, Stavanger kommune og Digdir påpeker at kommunesektoren må være representert. Legeforeningen mener at helsesektoren må være representert, mens LO mener at arbeidstakersiden må inkluderes. Kripos mener at det er viktig at sikkerhetsperspektivet blir ivaretatt i et slikt arbeid. HelseOmsorg21-rådet trekker frem behovet for at forskningssektoren er representert.

NAV og Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening støtter utvalgets forslag, inkludert at rådet etableres gjennom lovgivning. NAV skriver:

«Nav støtter anbefaling om å lovfeste at det etableres et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data fra offentlig virksomhet. En viktig oppgave for rådet bør være å få kartlagt verdier og samfunnsgevinster knyttet til deling av prioriterte data. Videre støtter vi forslaget om at departementet i forskrift kan fastsette nærmere mandat og organisering. Nav mener at de særnasjonale utvelgelseskriteriene for data som kan omfattes av plikt til aktiv tilgjengeliggjøring må forskriftsfestes, slik at det er tydelig føring for hvilke data som kan bli prioritert for aktiv tilgjengeliggjøring. Dette vil bidra til å øke forutsigbarheten for offentlige myndigheter i forbindelse med ressursallokering ved planlegging og utvikling av nye systemer.»

KS mener at det ikke er hensiktsmessig å etablere et slikt råd i lovs form, da alle endringer i rådet vil kreve lovendringer og bero på tidskrevende prosesser. KS bemerker særskilt at rådet ikke bør etableres ved lov, men at dersom etableringen av rådet skal skje ved lov, så må det komme uttrykkelig frem at kommunesektoren skal være representert.

13.2.4 Departementets vurderinger

Departementet er enig med utvalget i at det er behov for å etablere et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data fra offentlige virksomheter. I tillegg til utvalgets utredning, gjenspeiles viktigheten av dette i Fremtidens digitale Norge: Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030, der opprettelse av et slikt råd er et tiltak regjeringen vil gjennomføre. Departementet støtter også utvalget i at et slikt råd bør være bredt sammensatt, med representasjon fra privat og offentlig sektor (inkludert både stat og kommune), samt forsknings- og sivilsamfunnssektoren.

Departementet er imidlertid uenig med utvalget i at et slikt nasjonalt prioriteringsråd bør etableres ved lov. Departementet mener at rådet bør etableres av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, på bakgrunn av et mandat fastsatt av regjeringen. Hvis det blir behov for større endringer eller justeringer av rådet, vil dette kunne gjennomføres uten lovendring, noe som gir økt fleksibilitet for videreutvikling.

På denne bakgrunn ble Dataprioriteringsrådet oppnevnt av digitaliserings- og forvaltningsministeren 4. september 2025. I samsvar med rådets mandat, skal rådet:

• være en nasjonal arena for dialog mellom brukere og tilbydere av data

• fremskaffe systematisk kunnskap om hvilke data næringsliv og sivilsamfunn etterspør

• vurdere hvilke data fra offentlig sektor som har størst samfunnsverdi

• legge til grunn kost-nytte, samfunnsgevinster, sikkerhet og personvern, og overordnede etiske vurderinger

• gi anbefalinger til regjeringen i form av rapporter, utarbeidet i tråd med utredningsinstruksen, og levere sine anbefalinger til regjeringen medio april 2026

Dataprioriteringsrådet skal ikke vurdere datasett som allerede er omfattet av EUs krav til datasett med høy verdi etter åpne data-direktivet og gjennomføringsrettsakten om datasett med høy verdi. Rådet er oppnevnt for 18 måneder. Sekretariatsfunksjonen er lagt til Digitaliseringsdirektoratet.

Hvis rådet gir anbefalinger om at konkrete angitte data fra offentlig sektor bør gjøres tilgjengelig for viderebruk, og regjeringen anser anbefalingene som hensiktsmessige, trengs det en hjemmel for å kunne pålegge deling av slike data. Departementet foreslår derfor at Kongen kan gi forskrift om at konkrete angitte data fra offentlig sektor skal gjøres tilgjengelig for viderebruk. Dette foreslås inntatt i dataforvaltningsloven § 15.

Departementet påpeker at forslaget til § 15 skiller seg fra § 14, ettersom den sistnevnte bestemmelsen kun er en gjennomføring av artikkel 13 og 14 av åpne data-direktivet. Lovforslaget § 15 skiller seg også fra kapittel V av åpne data-direktivet, ved at bestemmelsen gjelder for data og ikke bare datasett. Data kan være enkeltinformasjon eller fakta, mens datasett er en organisert og strukturert samling av flere data. Datasett må forstås som en undergruppe til data i denne sammenhengen.

Departementet påpeker også at lovforslaget § 15 ikke begrenses til gjennomføring av Dataprioriteringsrådets forslag, men kan omfatte annen data fra offentlig sektor som Kongen har bestemt at skal gjøres tilgjengelig for viderebruk.