Neste kapittel
Forrige kapittel

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Digitaliseringen preger samfunnsutviklingen og er en viktig drivkraft for effektivisering, verdiskaping og økonomisk vekst. For at digitaliseringen skal lykkes, er datadeling en helt nødvendig forutsetning. Når data fra offentlig sektor blir lettere tilgjengelig, bidrar det både til større åpenhet og til utvikling av nye tjenester og produkter som skaper verdier i samfunnet. Gode, riktige og tilgjengelige data er også en viktig forutsetning for utviklingen av løsninger basert på kunstig intelligens. Offentlig sektor i Norge forvalter i dag store mengder data av høy kvalitet. God og forbedret dataforvaltning kan bidra til å bygge konkurransefortrinn i den digitale økonomien.

Dataøkonomien er en del av det indre marked i EU. Både deling, bruk og regulering av data påvirkes i økende grad av EU-regelverk. Åpne data-direktivet, dataforvaltningsforordningen og gjennomføringsforordningen om datasett med høy verdi inngår i EUs samlede politikk for digitalisering. Formålet er å understøtte EUs datastrategi ved å harmonisere regelverket og styrke det indre markedet for data.

De siste årene er det gjennomført flere utredninger og utarbeidet politiske dokumenter som har lagt grunnlaget for dette lovforslaget. Blant de viktigste er Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon, NOU 2024: 14 Med lov skal data deles og Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030.

I stortingsmeldingen Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon uttales ønsket om å legge til rette for at den nasjonale IT-politikken og datapolitikken bidrar til grønn omstilling og vekst i næringslivet, og at Norge når målene innenfor bærekraft og på klima- og miljøområdet. Det uttales et ønske om å påvirke utformingen av internasjonalt regelverk som er relevant for utviklingen av dataøkonomien. I meldingen er det også varslet behov for å forberede implementeringen av direktivet om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor, og følge opp og fremme norske interesser i prosessen knyttet til EUs da gjeldende forslag til dataforvaltningsforordning.

Viderebruksutvalgets utredning NOU 2024: 14 Med lov skal data deles ble levert til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 26. juni 2024. Utredningen inneholder blant annet forslag til en datadelingslov og en dataforvaltningslov, og utgjør grunnlaget for denne lovproposisjonen. Hovedtemaet for utredningen var regulering av datadeling fra offentlig sektor for ekstern bruk ut i samfunnet av andre aktører enn de offentlige, også kalt «viderebruk» av data.

Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030 angir mål og prioriteringer som skal underbygge den offentlige forvaltningens arbeid med deling og bruk av data frem mot 2030. Strategien vektlegger behovet for å styrke arbeidet med å tilgjengeliggjøre data fra offentlig sektor som er viktige for samfunnet. Videre presiserer strategien at det er et mål frem mot 2030 at Norge skal være ledende på verdiskaping med data og på datadrevet forskning og innovasjon. Et av tiltakene i strategien er derfor å fremme forslag til en ny datadelingslov basert på NOU 2024: 14 Med lov skal data deles.

2.2 Åpne data-direktivet

2.2.1 Innledning

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1024 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor (åpne data-direktivet) ble vedtatt 20. juni 2019 og trådte i kraft i EU 16. juli samme år. Direktivet erstatter direktiv 2003/98/EF (ofte kalt «viderebruksdirektivet» og endringsdirektiv 2013/37/EU (ofte kalt «PSI-direktivet») som er implementert i norsk rett i offentleglova.

Formålet med åpne data-direktivet er å øke bruken av data fra offentlig sektor og stimulere til innovasjon av produkter og tjenester. Målet er å styrke EUs dataøkonomi ved å blant annet:

  • redusere barrierer for markedsadgang, særlig for små og mellomstore bedrifter, små og mellomstore bedrifter (SMB-er)

  • gjøre flere typer offentlige og offentlig finansierte data tilgjengelige,

  • begrense enerettsavtaler som gir urimelige konkurransefordeler, og

  • øke forretningsmulighetene ved å legge til rette for deling av dynamiske data gjennom tekniske løsninger som «application programming interface» (API-er).

Åpne data-direktivet oppstiller et sett med minimumsregler for å fremme viderebruk av data fra offentlig sektor. Direktivet er oppdatert for å gjenspeile den teknologiske utviklingen og nye bruksområder, som for eksempel kunstig intelligens. De mest sentrale endringene som åpne data-direktivet innfører, sammenlignet med PSI-direktivet, er å:

  • introdusere konseptet «datasett med høy verdi», med tilhørende særregler

  • etablere særlige leveringskrav til såkalte dynamiske data. Slik data skal gjøres tilgjengelig via tekniske løsninger som API-er, eller, der det er relevant, som massenedlasting (bulknedlasting).

  • utvide virkeområdet til å omfatte enkelte offentlige foretak og offentlig finansiert forskningsdata

  • utvide kravene til transparens og gjennomgang av eksisterende enerettsavtaler

  • stramme inn adgangen for når det offentlige kan ta betalt for å tilgjengeliggjøre data for viderebruk

2.2.2 Datasett med høy verdi og gjennomføringsforordning (EU) 2023/138 om datasett med høy verdi

EU-kommisjonen innfører mekanismen «datasett med høy verdi» i åpne data-direktivet. Formålet er å sikre gratis og mest mulig ubegrenset tilgang til data fra offentlig sektor med stort samfunnsøkonomisk potensial, samt å sikre at regelverket reflekterer teknologisk og markedsmessig utvikling. Seks tematiske områder er definert, og EU-kommisjonen kan utvide listen ved behov. Per tidlig 2026 har ikke kommisjonen vedtatt noen utvidelser.

Gjennomføringsforordning (EU) 2023/138 pålegger offentlige organer å tilgjengeliggjøre konkret angitte datasett i henhold til tekniske og organisatoriske krav. Forordningen ble vedtatt 21. desember 2022, med hjemmel i åpne data-direktivet artikkel 14 nr. 1, og trådte i kraft i EU 9. juni 2024. For nærmere omtale av datasett med høy verdi, se punkt 13.1.

2.2.3 Høringen om gjennomføringen av åpne data-direktivet i offentleglova 2022

Høringsnotat om gjennomføring av åpne data-direktivet i norsk rett ble sendt på høring fra Kommunal- og distriktsdepartementet 7. april 2022 med frist for uttalelser 5. juli 2022. Høringen ble sendt til følgende organisasjoner og institusjoner:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet – NAV

  • Arbeidsretten

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

  • Arkivverket

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

  • Barneombudet

  • Bioteknologirådet

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS)

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for byggkvalitet

  • Direktoratet for e-helse

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

  • Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

  • Disiplinærnemnda for advokater

  • Diskrimineringsnemnda

  • Domstoladministrasjonen

  • Finanstilsynet

  • Finnmarkskommisjonen v/DA

  • Fiskeridirektoratet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukerklageutvalget

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbruksforskningsinstituttet (SIFO)

  • Forsvaret

  • Forsvarets forskningsinstitutt

  • Forsvarsbygg

  • Fredskorpset

  • Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

  • Havforskingsinstituttet

  • Helsedirektoratet

  • Husbanken

  • Høgskolen i Innlandet

  • Høgskolen i Østfold

  • Høyskolen Kristiania

  • Høgskulen for grøn utvikling

  • Høgskulen i Volda

  • Høgskulen på Vestlandet

  • Høyesterett

  • Innstillingsrådet for dommere

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

  • Jernbanedirektoratet

  • Jordskifterettene

  • Justervesenet

  • Kartverket

  • Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

  • Kompetanse Norge

  • Konkurransetilsynet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

  • Kulturrådet

  • Kunst i offentlige rom

  • Kystverket

  • Landinfo

  • Lagmannsrettene

  • Landbruksdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Luftfartstilsynet

  • Mattilsynet

  • Medietilsynet

  • Miljødirektoratet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet

  • Nasjonalbiblioteket

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

  • NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

  • NORAD

  • Nord Universitet

  • Norges Bank

  • Norges forskningsråd

  • Norges geologiske undersøkelser

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU)

  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

  • Norsk akkreditering

  • Norsk filminstitutt

  • Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

  • Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

  • Norsk Polarinstitutt

  • Norsk Romsenter

  • Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

  • Oljedirektoratet

  • OsloMet – storbyuniversitetet

  • Pasient- og brukerombudene

  • Patentstyret

  • Petroleumstilsynet

  • Politidirektoratet (POD)

  • Regelrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Riksantikvaren

  • Rikslønnsnemnda

  • Rådet for taushetsplikt og forskning

  • Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

  • Samisk høgskole

  • Samordna opptak

  • Sekretariatet for konfliktrådene

  • Senter for IKT i utdanning

  • Senter for internasjonalisering av utdanning

  • Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

  • Sivil klareringsmyndighet

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Skattedirektoratet (Skatteetaten)

  • Spesialenheten for politisaker

  • Språkrådet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

  • Statens havarikommisjon

  • Statens helsetilsyn

  • Statens innkrevingssentral

  • Statens jernbanetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens lånekasse for utdanning

  • Statens sivilrettsforvaltning

  • Statens strålevern

  • Statens vegvesen Vegdirektoratet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statsbygg

  • Statsforvalterne

  • Sysselmesteren på Svalbard

  • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

  • Tilsynsutvalget for dommere

  • Tingrettene

  • Tolletaten

  • Trygderetten

  • UNIT – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

  • Universitetet i Tromsø

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Utlendingsnemnda (UNE)

  • Utmarksdomstolen for Finnmark

  • Valgdirektoratet

  • Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM)

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Sivilombudet

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Longyearbyen lokalstyre

  • Avinor AS

  • Bane NOR SF

  • Enova SF

  • Finnmarkseiendommen

  • Gassnova SF

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Innovasjon Norge

  • Institutt for energiteknikk

  • Norsk rikskringkasting – NRK

  • Siva SF

  • Statsnett SF

  • Statskog SF

  • Ansgar Teknologiske Høyskole

  • Agder Vitenskapsakademi

  • Akademikerne

  • Alliansen

  • Ambita

  • Amedia

  • Amnesty International Norge

  • Arbeiderpartiet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Chr. Michelsens Institutt

  • Delta

  • Demokratene

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske kirke – Kirkerådet

  • Den norske legeforening

  • Den norske Revisorforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Fellesforbundet

  • Fagforbundet

  • Fagpressen

  • Finans Norge

  • Finansforbundet

  • Folkeaksjonen nei til mer bompenger

  • Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

  • Forskerforbundet

  • Forskningsinstituttenes Fellesarena

  • Fremskrittspartiet

  • Fritjof Nansens Institutt

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Gatejuristen - Kirkens Bymisjon

  • Gatejuristen i Bergen

  • Gatejuristen i Kristiansand

  • Gatejuristen i Stavanger

  • Gatejuristen i Tromsø

  • Gatejuristen i Trondheim

  • Gatejuristen i Tønsberg

  • Gatejuristen Innlandet

  • Helsepartiet

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Høyre

  • IKT-Norge

  • Institutt for Journalistikk

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

  • Juristforbundet

  • Jussbuss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kirkens Bymisjon

  • Kommunal rapport

  • Kristelig Folkeparti

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Kystpartiet

  • Landslaget for Lokalaviser

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

  • Mediebedriftenes Landsforening

  • Miljøpartiet De Grønne

  • MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

  • NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Kommunistiske Parti

  • Norges Røde Kors

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Redaktørforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

  • Partiet De Kristne

  • Pensjonistforbundet

  • Pensjonistpartiet

  • Piratpartiet

  • Private barnehagers Landsforbund

  • Redd Barna

  • Rettspolitisk forening

  • Rødt

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Schibsted Media

  • Senterpartiet

  • Sjømatbedriftene

  • Sjømat Norge

  • SMB Norge (tidligere Bedriftsforbundet)

  • Sosialistisk Venstreparti

  • Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

  • Venstre

  • Voksne for barn

  • Vy gruppen AS

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende høringsinstanser avga høringssvar:

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

  • Arkivverket

  • Borgarting lagmannsrett

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Direktoratet for e-helse

  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

  • Folkehelseinstituttet

  • Geovekst-samarbeidet

  • Jernbanedirektoratet

  • Kystverket

  • Miljødirektoratet

  • Nasjonalbiblioteket

  • Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

  • Nord universitetet, Avdeling for forskning og utvikling

  • Nord universitetet

  • Norges forskningsråd

  • Norges geologiske undersøkelse

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Oslo Met

  • Skattedirektoratet

  • Statens jernbanetilsyn

  • Statens kartverk

  • Statens vegvesen

  • Utdanningsdirektoratet

  • Drammen kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Innlandet fylkeskommune

  • Kristiansand kommune

  • Kristiansand kommune, Plan og bygg, Geografisk informasjon

  • Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten

  • Storkommunegruppa (SKG) – oppmålings- og kartsjefer i ti av de største kommunene

  • Stavanger kommune

  • Trondheim kommune

  • Abelia

  • Advokatforeningen

  • Ambita AS

  • Fagforbundet

  • Forskningsinstituttenes Fellesarena, FFA

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • NITO

  • Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening (felles høringsuttalelse)

Følgende høringsinstanser svarte at de ikke hadde merknader til høringen:

  • Forsvarsdepartementet

  • Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

  • Mattilsynet

  • Oljedirektoratet

  • Statens Arbeidsmiljøinstitutt

  • Statistisk sentralbyrå

  • Nye Veier

Høringsinstansenes synspunkter ble nærmere behandlet i utvalgets utredning NOU 2024: 14 Med lov skal data deles.

2.3 Dataforvaltningsforordningen

EUs forordning (2022/868) om europeisk dataforvaltning, også kalt dataforvaltningsforordningen, er en del av EUs datastrategi. Forordningen opphever ikke og bygger heller ikke på eksisterende EU-regelverk. Rettsakten ble vedtatt i EU 30. mai 2022 og trådte i kraft i EU 24. september 2023. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning 307/2025 5. desember 2025.

Dataforvaltningsforordningen fastsetter felleseuropeiske regler for viderebruk, basert på frivillighet, av nærmere angitte «beskyttede data» som det offentlige besitter. Den innfører blant annet regler om dataformidlingstjenester og dataaltruisme.

Dataformidlingstjenester er virksomheter som tilbyr trygge og nøytrale mekanismer for salg av data mellom ulike parter, herunder kjøpere og selgere. Videre angir forordningen artikkel 2 nr. 16 at dataaltruisme er:

«[F]rivillig deling av data på grunnlag av samtykke fra registrerte til å behandle personopplysninger som gjelder dem, eller tillatelser fra datainnehavere til å tillate bruk av deres andre opplysninger enn personopplysninger uten å kreve eller motta en belønning som overstiger en godtgjørelse for de kostnadene de pådrar seg ved å stille sine data til rådighet for formål av allmenn interesse som definert i nasjonal rett dersom det er relevant, for eksempel helsetjenester, bekjempelse av klimaendringer, forbedring av mobiliteten, tilrettelegging for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk, forbedret levering av offentlige tjenester, utforming av offentlig politikk eller vitenskapelige forskningsformål av allmenn interesse.»

I hovedtrekk oppstiller dataforvaltningsforordningen:

  • regler om viderebruk av nærmere angitte kategorier «beskyttede data» som offentlige organer besitter.

  • et notifiserings- og tilsynsrammeverk for tilbydere av dataformidlingstjenester.

  • et rammeverk og tilsyn for registrering av altruistiske datadelingsorganisasjoner.

  • etablering av en ekspertgruppe for datainnovasjon («European Data Innovation Board», EDIB).

Med «beskyttede data» siktes det i dataforvaltningsforordningen til data som offentlige organer besitter og som er beskyttet på grunnlag av:

  • fortrolig behandling av forretningsopplysninger, herunder forretningshemmeligheter, yrkeshemmeligheter og selskapshemmeligheter,

  • fortrolig behandling av statistiske opplysninger,

  • vern av tredjeparters immaterielle rettigheter eller

  • vern av personopplysninger, i den grad slike data ikke er omfattet av åpne data-direktivet.

Definisjonen av «beskyttede data» følger av forordningen artikkel 3 nr. 1 bokstav a–d. Departementet presiserer at andre typer data som er underlagt et særlig vern etter annen lovgivning, for eksempel opplysninger underlagt taushetsplikt eller sikkerhetslovgivning, faller ikke inn under forordningens virkeområde. I denne proposisjonen skal dermed begrepet «beskyttede data» forstås i samsvar med artikkel 3 nr. 1 i dataforvaltningsforordningen.

Dataforvaltningsforordningen omtales nærmere i punkt 15. Punkt 18 inneholder spesialmerknader til forslagene til nasjonale bestemmelser som supplerer forordningen. Når det gjelder forordningens enkeltbestemmelser, er det etter departementets syn lite hensiktsmessig å utforme spesialmerknader. Siden dataforvaltningsforordningen er et EU-regelverk, vil ikke spesialmerknader ha samme rettskildemessige verdi som når nasjonale lovbestemmelser utarbeides. Departementet har derfor ikke utformet spesialmerknader til forordningens enkeltbestemmelser.

2.4 Gjennomføring av rettsaktene i norsk rett

Norge deltok i EØS-komiteens beslutning 190/2022 10. juni 2022 med forbehold om Stortingets samtykke, jf. EØS-avtalen artikkel 103. EØS-komitébeslutningen innlemmer direktiv 2019/1024 20. juni 2019 (åpne data-direktivet). Norge deltok også i EØS-komiteens beslutning nr. 307/2025 5. desember 2025 med forbehold om Stortingets samtykke, jf. EØS-avtalen artikkel 103. EØS-komitébeslutningen innlemmer forordning 2022/868 30. mai 2022 (dataforvaltningsforordningen).

EØS-komitébeslutninger 190/2022 10. juni 2022, 307/2025 5. desember 2025 og utkast til beslutningen om gjennomføringsforordningen om datasett med høy verdi følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Åpne data-direktivet, gjennomføringsforordning om datasett med høy verdi og dataforvaltningsforordningen følger også som trykte vedlegg.

Oversettelsene av gjennomføringsforordningen om datasett med høy verdi og dataforvaltningsforordningen er foreløpig uoffisielle norske oversettelser. Når det i denne proposisjonen siteres fra dataforvaltningsforordningen og gjennomføringsforordningen om datasett med høy verdi brukes de uoffisielle norske oversettelsene. Gjennomføringen av rettsaktene og EØS-komitébeslutningene omtales nærmere i punkt 16.

2.5 Utredningen fra viderebruks-utvalget – NOU 2024: 14 Med lov skal data deles

2.5.1 Innledning

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte 6. oktober 2021 et utvalg for å foreslå en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data som brukes av eksterne aktører til nye formål enn det de opprinnelig ble samlet inn for). Bakgrunnen var Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs, og Stortingets behandling av denne. Meldingen pekte på behovet for bedre tilgang til og bruk av, data fra offentlig sektor.

Utvalgets mandat tok utgangspunkt i at data eller informasjon fra offentlig sektor allerede er finansiert av fellesskapet, og derfor bør komme samfunnet mest mulig til gode. Et førende prinsipp i mandatet var at data bør være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig. Det betyr at data som lovlig kan gjøres tilgjengelige bør deles, mens data som er beskyttet av hensyn til for eksempel personvern eller sikkerhet fortsatt skal være skjermet.

Utvalget fikk følgende mandat:

«Bakgrunn
Offentlig informasjon (data) er i stor grad allerede betalt for av fellesskapet, og bør så langt som mulig komme fellesskapet til gode. Et førende prinsipp er derfor at slike data bør være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig. Å legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon, er et viktig bidrag til innovasjon, næringsutvikling og åpenhet i samfunnet, med potensielt store samfunnsmessige og næringsmessige gevinster.
Betydelig innsats er lagt ned i politikkutforming, og det er etablert flere strategier som omhandler deling og bruk av data, f.eks. strategiene Én digital offentlig sektor 2019–2025 og Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Regjeringen har også lagt frem for Stortinget Meld. St. 22 (2020–2021) Data som Ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon som trekker opp linjene for datapolitikken fremover.
Viderebruk av offentlig informasjon handler primært om å gi næringsliv, forskere og sivilsamfunn tilgang til offentlig informasjon på en måte som gjør at de kan brukes i nye sammenhenger, skape nye tjenester og gi økt verdiskaping. Dette i motsetning til gjenbruk av informasjon som sikter til at forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst om (kun-én-gang-prinsippet). Slik viderebruk er sentralt i utviklingen av en datadrevet økonomi. Derfor har vi også hatt et regelverk for viderebruk av offentlig informasjon i nesten to tiår.
Underveis har det vært flere endringer av regelverket, og flere er på gang. Dette har sammenheng med både teknologisk og organisatorisk utvikling, men også samfunnsutviklingen mer generelt og forståelsen av verdiene som ligger i data.
Utviklingen har over tid tydeliggjort et behov for en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data) som posisjonerer oss i en global datadrevet økonomi. Viderebruk av offentlige data er i dag i hovedsak regulert i offentlighetsloven med forskrift, men det er også enkelte regler om viderebruk i særlovgivningen - eksempelvis geodataloven og miljøinformasjonslova. Regelverket er i stor grad basert på EUs direktiv 2013/98/EF med endringsdirektiv 2013/37/EU, som er erstattet av direktiv om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor (2019/1024/EU). Dette direktivet skal gjennomføres i norsk lovgivning, og regulerer bl.a. gratis tilgang til datasett med høy verdi på en del utvalgte områder (jordobservasjons- og miljødata, geodata meteorologiske data, statistikk, selskaps- og eierskapsdata, mobilitetsdata). EU har også varslet nye juridiske initiativ som vil påvirke vår egen regulering av området. Forslag til forordning om datastyring (Data Governance Act), som bl.a. omhandler deling og viderebruk av offentlige data der det foreligger tredjepartsrettigheter, er ett av flere viktige initiativ.
Mens EUs regelverk på området i stor grad er rettet inn mot å styrke den europeiske dataøkonomien og viderebruk i et forsknings- og næringsutviklingsperspektiv, bl.a. ved å øke tilgjengeligheten av data og redusere markedsadgangsbarrierer, og da særlig for SMB-er, så er grunnleggende hensyn bak prinsippene i offentlighetsloven demokratihensyn, kontrollhensyn og rettssikkerhet.
I prinsippet er det to måter offentlig sektor kan dele sine data på. Det er det innsynsbaserte regimet som offentlighetsloven baserer seg på, og det er aktiv tilgjengeliggjøring på eksempelvis nettsteder, slik som for en del karttjenester og geografiske data. Data skal tilgjengeliggjøres i samsvar med offentlighetsloven og digitaliseringsrundskrivet.
Advokatfirmaet Kluge AS har på oppdrag fra KMD sett på det regulatoriske handlingsrommet for en mulig plikt til å aktivt tilgjengeliggjøre visse typer offentlig informasjon. De tar som utgangspunkt at en slik plikt til aktiv publisering av offentlig informasjon bør gjøres som et tillegg til, og ikke som en erstatning for, den innsynsbaserte ordningen etter offentlighetsloven. Dette for å sikre at en ikke griper inn i grunnleggende rettssikkerhetsgarantier som transparens, åpenhet og demokratisk kontroll m.m., som offentlighetsloven ivaretar. Dette igjen vil også gi en større frihet i utforming av et nytt regelverk.
Mandat
Utvalget skal foreslå en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Dette omfatter også en vurdering av om dagens regler om viderebruk i offentlighetsloven og -forskriften bør flyttes til et nytt regelverk, og om enkelte regler ev. bør dupliseres.
Utvalgets forslag til regulering av viderebruksområdet skal ta utgangspunkt i offentlighetsloven og EUs direktiv 2019/1024/EU om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor. Overnevnte direktiv er et minimumsdirektiv, og utvalget bes derfor vurdere om Norge bør gå utover de tematiske kategoriene som følger av direktivet mht. datasett med høy verdi, og også inkludere andre datasett enn de som vil omfattes av EUs gjennomføringsrettsakt om datasett med høy verdi, som er forventet å foreligge Q2/Q3 2021. Utvalget skal også se hen til EUs foreslåtte og supplerende regelverk på viderebruksområdet, f.eks. datastyringsforordningen (COM(2020) 767 final), som også omhandler tredjepartsrettigheter. Det skal i arbeidet også sees hen til EUs personvernforordning (REG 2016/679) og personopplysningsloven.
Utvalget bes videre vurdere om det for utvalgte typer offentlig informasjon bør innføres en plikt til aktiv tilgjengeliggjøring. En plikt til aktiv publisering vil i prinsippet innebære at en før publisering må vurdere aktuelt innhold opp mot eventuelle rettslige skranker som personvern, immaterielle rettigheter og (rikets) sikkerhet. I vurderingene av virkeområde for en ev. plikt til aktiv tilgjengeliggjøring ligger implisitt også spørsmålet om når en ev. plikt til tilgjengeliggjøring skal inntre for informasjon som allerede er produsert før nytt regelverk trer i kraft. Utvalget bes vurdere behovet for, og omfanget av, klareringsrutiner som vil være nødvendig mht. aktiv tilgjengeliggjøring av informasjon. Utvalget bes også vurdere hvilken informasjon som er mest egnet for en ev. aktiv tilgjengeliggjøringsplikt, i prioritert rekkefølge, da en slik endring antas å måtte skje over noe tid og vil kreve overgangsperiode. Utvalget bør også vurdere grensene for offentlig sektors viderebruk av offenlig informasjon som ikke er gjenbruk (kun-én-gang-prinsippet). Økt digitalisering og deling av offentlige data kan utgjøre sikkerhetsutfordringer både for enkeltpersoner og for nasjonen. Dette skal være en del av utvalgets vurderinger.
Utvalget bes vurdere relevante spørsmål knyttet til avtaler og lisensiering av tilgangen til informasjon/data, der bl.a. bruk av ulike standarder og lisenser er en aktuell problemstilling.
Utvalget skal vurdere om kravene som gjelder viderebruk av data som framgår av digitaliseringsrundskrivet bør inntas i nytt regelverk. Det vises til at Advokatfirmaet Kluge AS har pekt på at rundskrivet i dag ikke oppfattes som særlig forpliktende, at rettskildestatusen er lav, og at det ikke foreligger sanksjoneringsmuligheter.
Åpne data direktivets artikkel 1 (6) slår fast at offentlige organer ikke skal utøve sin rett som databaseprodusent til å hindre/begrense viderebruk utover de grensene som følger av direktivet. Utvalget skal vurdere om det skal utformes, og ev. hvordan, et generelt pålegg til offentlige organ om å disponere over egne immaterielle rettigheter på en måte som ivaretar forpliktelsen etter direktivet.
Utvalgets arbeid
Utvalget skal utforme sitt lovforslag i tråd med reglene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse, jf. utredningsinstruksen punkt 4.1. Et vesentlig siktemål med lovarbeidet er å oppnå brukervennlige regler. Lovforslaget bør derfor ha god systematikk og et enkelt og klart språk, som gjør at også ikke-jurister kan forstå lovforslaget. Regelverket skal være digitaliseringsvennlig og teknologifremmende.
Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes og fremgå av utredningen i samsvar med utredningsinstruksens kapittel 2. Utvalget må gjennomføre nytte-kostnadsanalyser av eventuelle forslag til regelverksendringer. Det vises også til Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon hvor det fremgår at de nasjonale prinsippene for deling og bruk av data ikke er til hinder for at offentlige virksomheter skal kunne ta betalt for data.
Prinsipielle spørsmål skal drøftes på en balansert, systematisk og helhetlig måte.
Utvalget skal se hen til annet relevant utredningsarbeid og kunnskapsgrunnlag. Det gjelder særlig arbeidet med å kartlegge, vurdere og anbefale ulike organiserings- og finansieringsmodeller for deling av data i offentlig sektor, Forskningsdatalisensutvalget som Forskningsrådet har nedsatt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og som skal gi en overordnet anbefaling om bruk av lisenser, samt den tverrfaglige ekspertgruppen for deling av industridata som skal opprettes for å utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling av denne type data. Eventuelle behov for kjøp av eksterne utredninger skal avklares med departementet så tidlig så mulig.
Utvalget vil få et eget sekretariat. Lovutvalget kan ved behov innhente faglig støtte og innspill underveis, blant annet fra ressurs- og kompetansemiljøer og relevante offentlige organer.
Utvalgets budsjett er satt til to millioner kroner. Om godtgjøring gjelder de til enhver tid gjeldene bestemmelser i Statens personalhåndbok om godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg, samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder arkivforskriften § 1-2 og eventuelle utfyllende bestemmelser
Lovutvalgets arbeid skal leveres senest 15. februar 2023.»

På grunn av forsinkelser i oppstarten knyttet til koronapandemien, fikk utvalget utsatt frist fra departementet til 1. juli 2024, og utredningen fra utvalget ble lagt frem 26. juni 2024 som NOU 2024: 14 Med lov skal data deles.

Utvalget hadde følgende medlemmer:

  • Camilla Selman, kommuneadvokat, Oslo kommune (leder)

  • Birger S. Clementsen, direktør, innovasjon og støttetjenester, Stavanger kommune

  • Dörthe Koerner, seniorrådgiver, Brønnøysundregistrene

  • Heather Broomfield, fagdirektør, Digitaliseringsdirektoratet

  • Hilde Austlid, senioringeniør, Statens vegvesen

  • Ina Lindahl Nyrud, advokat, Norsk Journalistlag

  • Johnny Welle, kartverkssjef, Statens kartverk

  • Lee A. Bygrave, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

  • Shahzad Rana, selvstendig konsulent

  • Torger Kielland, professor, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

2.5.2 Utvalgets forslag til lov om datadeling

Viderebruksutvalget foreslår en ny lov om datadeling (datadelingsloven), som gjennomfører åpne data-direktivet i norsk rett ved transformasjon. Transformasjon vil si at direktivet gjøres gjeldende som norsk rett gjennom nasjonalt utformede lovbestemmelser som samsvarer med kravene i det underliggende EU-direktivet. Utvalgets forslag om en egen lov om datadeling innebærer at gjeldende bestemmelser om viderebruk i offentleglova i hovedsak oppheves.

Utvalget foreslår også at gjennomføringsforordningen om datasett med høy verdi gjennomføres i sin helhet som forskrift med hjemmel i datadelingsloven.

Virkeområdet til åpne data-direktivet skiller seg fra virkeområdet til forgjengerdirektivet om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor (viderebruksdirektivet som endret med endringsdirektivet eller «PSI-direktivet»), som kun gjaldt for offentlige organer. Åpne data-direktivet utvides til å gjelde også for offentlige foretak som driver virksomhet innenfor spesifikt angitte områder i forsyningssektoren slik som eksempelvis el- og vannkraftsektoren.

Den største forskjellen mellom utvalgets forslag til ny datadelingslov og åpne data-direktivet, er at utvalget foreslår å utvide virkeområdet. Utvalget foreslår at loven, i likhet med offentleglova, skal gjelde for alle offentlige foretak, uavhengig av hvilket område de driver virksomhet innenfor.

I tillegg foreslår utvalget enkelte nasjonale bestemmelser som ikke følger av åpne data-direktivet. Dette gjelder blant annet:

  • et krav om publisering av metadata (opplysninger som beskriver datasett og gjør dem søkbare), se utvalgets lovforslag § 6,

  • etablering av et nasjonalt prioriteringsråd for deling og viderebruk av data, se utvalgets lovforslag § 14.

Etter utvalgets syn vil forslagene bidra til mer enhetlig praksis og gi bedre tilgjengelighet til data fra offentlig sektor.

2.5.3 Utvalgets forslag til lov om dataforvaltning

Utvalget foreslår å innføre en ny lov om dataforvaltning, som gjennomfører dataforvaltningsforordningen i norsk rett ved inkorporasjon, se utvalgets lovforslag § 1. Inkorporasjon vil si at forordningen gjøres direkte gjeldende som norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse.

Utvalget foreslår også enkelte utfyllende nasjonale bestemmelser, blant annet en forskriftshjemmel til å fastsette hvilke organer som skal være ansvarlige etter dataforvaltningsforordningen artikkel 7, og en bestemmelse om et sentralt informasjonspunkt etter artikkel 8 (et offentlig kontaktpunkt som gir oversikt over tilgjengelige tjenester og ordninger etter forordningen).

Utvalget foreslår ikke konkret hvilken myndighet som skal være vedkommende myndighet (tilsyns- og godkjenningsmyndighet) etter forordningen artikkel 13 og 23. Utvalget ber i stedet departementet gjøre en samlet vurdering av hvordan disse rollene bør plasseres, også sett i lys av roller som følger av andre EU-rettsakter på digitaliseringsområdet. Utvalget anbefaler at det eksplisitt reguleres i dataforvaltningsloven hvilke organer som skal være vedkommende myndighet.

2.5.4 Høringen av NOU 2024: 14 Med lov skal data deles

Utredningen fra utvalget NOU 2024: 14 Med lov skal data deles ble sendt på høring 19. september 2024 med høringsfrist 9. desember 2024. I høringen ba departementet høringsinstansene om særskilte innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til lov om dataforvaltning §§ 4 og 5, og utvalgets forslag til lov om datadeling § 5 fjerde ledd, 6 og 14, fordi dette gjaldt forslag til bestemmelser som ikke var omfattet under høringen av åpne data-direktivet i 2022.

Høringen ble sendt til følgende organ og institusjoner:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Arbeidstilsynet

  • Arkivverket

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Barneombudet

  • Barneverns- og helsenemnda

  • Brønnøysundregistrene

  • Dagligvaretilsynet

  • Datatilsynet

  • Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Direktoratet for byggkvalitet

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

  • Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

  • Direktoratet for utviklingssamarbeid – Norad

  • Distriktssenteret

  • Domstoladministrasjonen

  • Finansklagenemnda

  • Finanstilsynet

  • Fiskeridirektoratet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukertilsynet

  • Helsedirektoratet

  • Husbanken

  • Høyesterett

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Jernbanedirektoratet

  • Justervesenet

  • Konkurransetilsynet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Kulturdirektoratet

  • Kulturtanken

  • Kunst i offentlige rom

  • Kystverket

  • Lagmannsrettene

  • Landbruksdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Luftfartstilsynet

  • Maritim Pensjonskasse

  • Mattilsynet

  • Mattilsynet

  • Medietilsynet

  • Meteorologisk institutt

  • Miljødirektoratet

  • Miljødirektoratet

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet

  • Nasjonalbiblioteket

  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT

  • Nord Universitet

  • Norges forskningsråd

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE

  • Norsk akkreditering

  • Norsk filminstitutt

  • Norsk nukleær dekommisjonering

  • Norsk pasientskadeerstatning

  • Norsk polarinstitutt

  • Oljedirektoratet - OD

  • Patentstyret

  • Petroleumstilsynet

  • Politidirektoratet

  • Regelrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksantikvaren

  • Sivil klareringsmyndighet

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Skatteetaten

  • Språkrådet

  • Statens havarikommisjon

  • Statens helsetilsyn

  • Statens jernbanetilsyn

  • Statens kartverk

  • Statens legemiddelverk

  • Statens lånekasse for utdanning

  • Statens pensjonskasse

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Statens sivilrettsforvaltning

  • Statens vegvesen - Vegdirektoratet

  • Statens vegvesen- Vegtilsynet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statlige høyskoler

  • Statped

  • Statsforvalterne

  • Sysselmesteren på Svalbard

  • Tingrettene

  • Tolletaten

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Valgdirektoratet

  • Velferdsforskningsinstituttet (NOVA)

  • Norges Institusjon for menneskerettigheter

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Sivilombudet

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • De regionale helseforetakene

  • Abelia

  • Akademikerne

  • Aleneforeldreforeningen

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Digital Norway

  • Eiendom Norge

  • FAFO

  • Finans Norge

  • Foreningen 2 Foreldre

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Huseierne

  • IKT-Norge

  • Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

  • Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)

  • Jussbuss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kirkens Bymisjon

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Mediebedriftenes landsforening

  • Microsoft Norge

  • MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

  • NITO – Borges ingeniør- og teknologiorgansasjon

  • Norges Bondelag

  • Norges Juristforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norsk industri

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk Pasientforening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Pensjonistforbundet

  • Redd Barna

  • Regnskap Norge

  • Rettspolitisk forening

  • Samfunnsbedriftene

  • Schibsted Media

  • Seniornett

  • Senior Norge

  • Sjømat Norge

  • SMB Norge

  • TEKNA (Teknisk-naturvitenskapelig forening)

  • UNICEF Norge

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Disse 99 høringsinstansene har kommet med høringsinnspill:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

  • Arkivverket

  • Borgarting lagmannsrett

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

  • Domstoladministrasjonen

  • Fiskeridirektoratet

  • Helsedirektoratet

  • Jernbanedirektoratet

  • Kystverket

  • Kripos

  • Landbruksdirektoratet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Meteorologisk institutt

  • Nasjonalt geodataråd

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

  • Norges forskningsråd

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU

  • Norges vassdrags- og energidirektorat

  • Politiets fellestjenester

  • Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

  • Sjøfartsdirektoratet

  • Skatteetaten

  • Sokkeldirektoratet

  • Språkrådet

  • Statens kartverk

  • Statens vegvesen

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Tolldirektoratet

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Øst politidistrikt

  • Bergen kommune

  • Buskerud fylkeskommune

  • Bærum kommune

  • DigiViken

  • Drammen kommune

  • Innlandet fylkeskommune

  • Oslo kommune, Bystyret

  • Oslo kommune, Utvalget for kjønns- og seksualitetsmangfold

  • Sandefjord kommune

  • Sandnes kommune

  • Stavanger kommune

  • Østfold fylkeskommune

  • Bane NOR SF

  • Entur AS

  • Gassco AS

  • Helse Bergen

  • Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus

  • Helse Vest IKT

  • Norsk rikskringkasting AS

  • Nye veier AS

  • Stiftelsen Lovdata

  • Abelia

  • Arkivarforeningen

  • Arkivforbundet

  • DAMA Norway

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske dommerforening, Fagutvalg for IKT-spørsmål

  • Den norske legeforening

  • Digitalt Liv Norge

  • Eco Equality as

  • Eiendom Norge

  • Fiken AS

  • Foreningen INIO

  • Forskningsinstituttenes Fellesarena, FFA

  • Funksjonshemmedes felles organisasjon

  • Geovekst

  • HelseOmsorg21-rådet

  • Inkassoregisteret AS

  • KS-Kommunesektorens organisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • NIBIO

  • NORCE Norwegian Research Centre AS

  • Norges Døveforbund

  • Norsk Kommunalteknisk Forening

  • Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Næringslivets Sikkerhetsråd

  • PolyNorge

  • Smart Innovation Norway

  • SMiL Norge

  • Standard Norge

  • Stiftelsen Norstella

  • Traq AS

  • Wikimedia

  • Én privatperson

Disse høringsinstansene uttalte at de ikke hadde merknader:

  • Kulturtanken

  • Statens sivilrettsforvaltning

  • Veterinærinstituttet

Høringsinstansenes syn er nærmere omtalt under redegjørelsen for de ulike delene av lovproposisjonen.

Neste kapittel
Forrige kapittel