1 Proposisjonens hovedinnhold

Klima- og miljødepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til en ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). Loven vil erstatte lov 10. juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Lovforslaget bygger i hovedsak på Motorferdsellovutvalgets utredning i NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov. Bakgrunnen for lovforslaget er blant annet to anmodningsvedtak som Stortinget har fattet i henholdsvis 2021 og 2025, som ber om at det fremmes et lovforslag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.

Motorferdselen i utmark har økt betydelig siden motorferdselloven ble vedtatt. I dag eier langt flere snøskuter, ATV og andre terrengkjøretøy. Samtidig har den teknologiske utviklingen gitt flere nye typer kjøretøy som kan brukes i utmark og som har stor rekkevidde. Teknologiutviklingen kan føre til mer miljøvennlig ferdsel, men samlet sett kan utviklingen også føre til mer kjøring og større belastning på natur- og friluftslivsområder.

Siden dagens lov ble vedtatt har det også skjedd en stor utvikling i hva motorferdsel i utmark brukes til. Mens motorferdsel tidligere i hovedsak var knyttet til nytteformål, blir motorferdsel i dag i økende grad også benyttet i forbindelse med rekreasjonsformål. Motorferdsel kan være nødvendig for å ivareta offentlige oppgaver eller for å drive næringsvirksomhet, for eksempel jordbruk, skogbruk og reindrift. Motoriserte fremkomstmidler kan også benyttes i forbindelse med ulike sports- og fritidsaktiviteter i utmark og vassdrag.

For mange er adgangen til motorferdsel i utmark viktig for å få tilgang til naturopplevelser og flere steder i landet er motorferdsel også en etablert del av folks hverdagsliv og bruk av nærområdet.

Utgangspunktet om at kommunen er den sentrale myndigheten etter loven videreføres og forsterkes i forslaget til ny lov. Et sentralt mål med loven er at det skal øke det lokale selvstyret, og forslaget innebærer en rekke endringer i reguleringen av motorferdsel som i større eller mindre grad vil gi kommunene økt handlingsrom. Lovforslaget legger opp til at myndigheten til å regulere motorferdsel i stor utstrekning skal ligge til kommunen gjennom enkeltvedtak, forskrifter og arealplaner etter plan- og bygningsloven.

Innenfor rammer som ivaretar naturen og tar hensyn til viktige friluftslivskvaliteter, legger lovforslaget opp til å gi kommunene et større handlingsrom til å bestemme både hvor motorferdsel kan tillates, hvilke typer motorferdsel kommunen ønsker å åpne for, og økt adgang til å tilpasse reguleringen til lokale forhold. Lovforslaget innebærer for eksempel at kommunen får adgang til å fastsette øvelsesområder for obligatorisk kjøreopplæring og til å utvide åpningstidene i snøskuterløyper der forholdene ligger til rette for det.

Departementet mener det fortsatt er behov for å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag av hensyn til de ulempene og skadene motorferdsel kan påføre natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse. Det er behov for en helhetlig revisjon av loven, og det foreslås derfor en ny lov fremfor å gjøre endringer i dagens lov. At loven er gammel, at samfunnet og teknologien har utviklet seg, og at det har foregått en betydelig rettsutvikling, både i tilstøtende regelverk og ikke minst i Grunnloven og folkeretten, underbygger dette.

Et grunnleggende utgangspunkt for lovarbeidet har vært at loven skal overholde kravene om ivaretakelse av natur og samisk kulturutøvelse i Grunnloven og folkeretten. Departementet har derfor lagt vekt på at den samlede belastningen motorferdselen påfører natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse ikke skal bli for stor.

Forslaget til ny motorferdsellov er innholdsmessig og språklig oppdatert sammenlignet med dagens lov, og lovforslaget samler de viktigste reglene i loven. Forslaget innebærer dermed en betydelig opprydning og avbyråkratisering ved at regelverket samles, tydeliggjøres og blir mer enhetlig. Videre foreslår departementet hovedsakelig regler som gjelder for hele landet. Geografisk avgrensede regler er kun beholdt der de er godt begrunnet.

Det er et mål at loven skal stå seg over tid selv om det skjer teknologisk utvikling. Loven tar derfor ikke utgangspunkt i bestemte fremkomstmidler eller ulike kjøretøyskategorier, men primært hvilket underlag motorferdselen skjer på (snødekt mark, barmark eller vann). Loven legger dessuten til rette for økt digitalisert forvaltning av motorferdselregelverket. Dette kan gi en enklere hverdag for de som søker om tillatelse til motorferdsel og for myndighetene som forvalter regelverket, samt legge til rette for mer effektiv ressursbruk og bedre samordning.

For å ivareta natur og hensynta friluftsliv, samt begrense omfanget av ulovlig kjøring, foreslås nye hjemler for bedre kontroll og mer treffsikre sanksjoner. Loven åpner i hovedsak bare for motorferdsel som er nødvendig. Loven gir videre en adgang til på visse vilkår å begrense motorferdsel som ellers er tillatt blant annet av hensyn til sårbar natur og å legge bedre til rette for digital oversikt over den motorferdselen som tillates.

Departementet foreslår i punkt 6 at formålet med den nye loven skal være å sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, legger til rette for samisk kulturutøvelse og tar hensyn til friluftslivet.

Motorferdsellovens virkeområde foreslås i all hovedsak videreført. Loven skal fortsatt omfatte ferdsel med enhver type motorisert transport- og fremkomstmiddel i utmark og vassdrag, inkludert start og landing med luftfartøy. Departementet foreslår at virkeområdet skal omfatte lasting og lossing der luftfartøyet holdes i en fast posisjon over bakken eller vannflaten.

Lovforslaget viderefører dagens ordning der utgangspunktet er at motorferdsel er forbudt, se punkt 7. Samtidig foreslås det å videreføre ordningen med at ferdsel for en del formål tillates direkte i loven, og at kommunen skal ha adgang til å tillate ferdsel for ytterligere formål. Det foreslås videre en tydeliggjøring av kravet til aktsomhet når motorferdselen kan påvirke terreng eller dyreliv som er spesielt sårbart – for eksempel i vårløsningen, i vått terreng og i yngleperioden for vilt og kalvingsperioden for rein. Departementet foreslår også retningslinjer for avgjørelser om motorferdsel.

Departementet foreslår i punkt 7.4 også i stor grad å videreføre dagens regler om å regulere motorferdsel som ellers er tillatt. Selv om den enkelte kjøreturen i utmarka sjelden vil få vesentlige negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser eller samiske interesser, vil summen av virkningene og den samlede ferdselen over tid kunne true de samme interessene. Der det er nødvendig for å ivareta reindrift, viltlevende arter, sårbar natur eller samisk kulturutøvelse foreslår departementet at kommunen og departementet midlertidig kan begrense eller forby motorferdsel som ellers er tillatt. Det foreslås videre at departementet, dersom det er nødvendig for å ivareta natur- og friluftslivsområder av nasjonal eller viktig regional betydning, kan gi forskrift med bestemmelser om tillatelsesbasert motorferdsel. Kommunen skal dessuten kunne fastsette valg av trasé for enkelte former for motorferdsel som er direkte tillatt i loven.

Departementet foreslår i punkt 8 at motorferdsel for visse formål fortsatt skal være direkte tillatt i loven. Dette gjelder motorferdsel som er nødvendig for ulike allmennyttige formål – for eksempel i forbindelse med politiarbeid, rednings- og ambulansetjenester og vedlikehold og drift av infrastruktur som dekker viktige samfunnsbehov. Det foreslås også å videreføre direkte adgang til nødvendig motorferdsel i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring, og motorferdsel til faste boliger uten veitilknytning. Det foreslås en utvidet adgang til å hente ut ved. Motorferdsel på innsjøer som er større enn to kvadratkilometer og på elver, vil i likhet med i dag være tillatt, med mindre kommunen har vedtatt noe annet. Departementet foreslår videre at bruk av lettere motoriserte rullestoler og lignende hjelpemidler skal være tillatt overalt, og at bruk av tyngre rullestoler skal være tillatt på veier og opparbeidede stier. Dette innebærer at adgangen til motorferdsel for personer med funksjonsnedsettelser utvides betydelig, sammenlignet med dagens regelverk.

Det foreslås i punkt 9 at kommunen skal kunne regulere en del motorferdsel gjennom arealplaner etter plan- og bygningsloven, og at kommunen skal kunne åpne for angitte typer motorferdsel i arealplan. Forslaget åpner for motorferdsel i snøskuterløyper, i øvingsområder for obligatorisk kjøreopplæring, på motorsportbaner og på landingsplasser fastsatt i arealplan. Forslaget åpner også for at kommunen kan regulere motorferdsel i vassdrag i arealplan. Lovforslaget innebærer også at nødvendig motorferdsel for å preparere skiløyper og andre løyper og områder for friluftslivs- og idrettsaktiviteter er direkte tillatt, så lenge de er fastsatt i arealplan. Alternativt kan preparering til skiløyper og alpinbakker skje etter tillatelse fra kommunen. Motorferdselloven skal sette rammer for hvilken motorferdsel kommunen kan åpne for gjennom arealplan, og hvilken motorferdsel som er tillatt i de angitte områdene. For eksisterende snøskuterløyper vil forslaget legge til rette for at kommunene får god tid å fastsette disse i arealplaner, og det stilles ikke krav om nye konsekvensutredninger. En overgang til ny ordning skal derfor ikke bli for omfattende for kommunene.

For flere formål foreslår departementet at kommunen skal kunne åpne for motorferdsel gjennom tillatelser, se punkt 10. Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med leiekjøring, utmarksnæring, mineralundersøkelser, preparering av skiløyper og alpinbakker, forundersøkelser til planlegging av veier og anlegg, vitenskapelige undersøkelser, naturrestaurering, fiskekultivering, godstransport til fritidsbolig, byggearbeid, og uthenting av ved. Kommunen kan også gi tillatelse til motorferdsel på snødekt mark og islagte vassdrag til personer med varige funksjonsnedsettelser.

Det er ikke mulig å utforme tillatelsesbestemmelser som ivaretar alle tenkelige behov for motorferdsel. Derfor foreslås det å gi kommunen adgang til å åpne for motorferdsel gjennom dispensasjon dersom det er strengt nødvendig for å dekke et særskilt behov og det ikke er grunn til å anta at motorferdselen vil føre til nevneverdig skade eller vesentlig ulempe på formålene loven skal ivareta, se punkt 10.14. Som en sikkerhetsventil for å hindre ulovlig praksis, foreslår departementet at kommunens myndighet til å gi dispensasjoner fra regelverket midlertidig og i særskilte tilfeller kan flyttes til et regionalt eller statlig organ.

For å sikre at motorferdselen skjer i tråd med lovens formål, foreslår departementet i punkt 7 klare retningslinjer for avgjørelser om motorferdsel og i punkt 11 tydeligere krav til de tillatelsene kommunene gir. Det foreslås at kommunene skal stille antalls- og tidsbegrensning på sine vedtak, og at de skal angi hvilken trasé eller hvilket område tillatelsen gjelder. Det foreslås også i punkt 11 regler for den kommunale saksbehandlingen av motorferdselsaker, blant annet regler om adgang til å ta gebyr for saksbehandling, og forskriftshjemmel for elektronisk kommunikasjon og digital saksbehandling.

Punkt 12 omhandler kontroll og sanksjoner. Det er et sentralt mål for departementet å redusere ulovlig kjøring, samtidig som strafferammen skal være forholdsmessig. Lovforslaget legger til rette for bedre kontroll med motorferdselen, blant annet ved å innføre krav om medbragt dokumentasjon på oppdraget for dem som gjennomfører direktehjemlet motorferdsel på vegne av andre, og ved å stille krav til innholdet i tillatelser. Det foreslås i tillegg å utvide strafferammen for overtredelse av motorferdselloven til bøter eller fengsel i inntil ett år for ordinære overtredelser og bøter eller fengsel i to år for grove overtredelser. I de aller fleste tilfeller vil fremdeles bøter være den normale straffen for overtredelser av loven, og bare i et fåtall alvorlige saker vil fengselsstraff være aktuelt. Fengselsstraff kan for eksempel være aktuelt ved bevisst bruk av motorferdsel til å forårsake alvorlig skade på natur eller samiske kulturminner, eller ved ulovlig motorferdsel til næringsformål hvor overtredelsen gir økonomisk gevinst.