Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regelverket for garanterte pensjonsprodukter

Finansdepartementet satte i november 2017 ned en arbeidsgruppe for å vurdere regelverket for garantert pensjonsprodukter. Bakgrunnen var bl.a. at det de senere årene har vært tilført lite avkastningsoverskudd til slike kontrakter. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 28. september 2018.

Ifølge mandatet skulle arbeidsgruppen bl.a. vurdere om det er mulig å gjøre endringer i regelverket som er «klart til kundenes fordel». Gruppen viser bl.a. til at det vedvarende lave rentenivået og den betydelige oppreserveringen til økende levealder har vært utfordrende for markedet og viktige årsaker til at det har vært tilført lite avkastnings­overskudd. Gruppen viste også til at det kan være rom for endringer i regelverket, og oppsummerte sine vurderinger i form av ulike skisser (A-D) til endringer som i ulik grad vil være klart til kundenes fordel.

Arbeidsgruppen skriver at en sammenslåing av kursreguleringsfond og tilleggs­avsetninger til ett bufferfond for avkastningsrisiko som kan bygges opp fleksibelt og benyttes til å dekke all avkastning under garantinivået (A), «vil kunne ha positive nettoeffekter for kundene ved at den på en balansert måte gir leverandørene bedre insentiver til å forvalte pensjonsmidlene med sikte på noe høyere forventet avkastning samt styrker flyttemarkedet».

Endringer som innebærer adgang til såkalt lånt egenkapital (B), fremstår etter gruppens vurdering ikke å være klart til kundenes fordel fordi det «går for langt i å overføre risiko til kundene og potensielt svekke flytterettighetene, uten tilsvarende sikkerhet for at kundene får fordeler som oppveier ulempene». Tilsvarende mener gruppen at en endring av overskuddsdelingen (C) ikke er klart til kundens fordel fordi det «gir leverandørene en sikker oppside, mens kundene får en sikker nedside og en usikker oppside».

Til sist mener arbeidsgruppen at å utvide mulighetsrommet for kundenes valg­muligheter (D) ved å åpne for betaling til kundene for å si fra seg avkastningsgaranti og for å velge raskere utbetaling av små pensjonsytelser kan være klart til fordel for kundene, dersom det gis gode regulatoriske rammer.

Finansdepartementet vurderer det som hensiktsmessig eventuelt å kunne sende på høring regelverksforslag basert på alle hovedgruppene av endringer i A-D som arbeidsgruppen har vurdert. Vi ber derfor om at Finanstilsynet utarbeider utkast til nødvendige lov- eller forskrifts­endringer, samt utkast til høringsnotat, basert på alle regelverksskissene A-D i arbeidsgrupperapporten. Vi ber samtidig om Finanstilsynets vurdering av hvilke av endringene som bør gjennomføres. I den grad det er relevant, bør effekter av overgangen til IFRS 9 hensyntas i vurderingene. Vi ber om tilbakemelding innen 30. juni 2019.

Regelen om adgang til å holde tilbake en andel av kursreguleringsfondet ved flytting av kollektive kontrakter har vært et tema i forbindelse med kommune­sammenslåinger og flytting av pensjonsordninger som følge av slik sammenslåing. Stortinget ba ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2018 regjeringen om å utrede nødvendige endringer i reglene om at en andel av kursreguleringsfondet kan holdes tilbake ved flytting av kommunale pensjonsordninger. I svar 15. november 2018 på skriftlig spørsmål nr. 322 fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad om ulike pensjons­ordninger i kommuner som skal slå seg sammen, viser finansministeren til at problem­stillingen knyttet til kursreguleringsfondets stilling ved flytting vil bli fulgt opp slik at kommunene kan få nødvendig avklaring av regelverket før 1. januar 2020.

Dette er regler som følger av forskrift til forsikringsvirksomhetsloven. Vi ber om at Finanstilsynet om nødvendig utarbeider et separat høringsnotat om dette endrings­forslaget, slik at forslaget kan sendes på høring og eventuell endring fastsettes før 1. januar 2020.

Ut fra de hensyn forsikringsvirksomhetsloven skal ivareta, mener departementet at det ikke er grunn til å ha ulike regler for kursreguleringsfondets stilling ved flytting av hhv. kommunale og private ordninger. Vi ber Finanstilsynet legge dette til grunn ved utarbeidelsen av høringsnotatet.

 

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Siren Solhaug
avdelingsdirektør

 

Gjenpart: Kommunal- og moderniseringsdepartementet