Selje - innsigelse til reguleringsplan for vindkraftverk

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak 05.02.02

Selje kommune – innsigelse til reguleringsplan for vindkraftverk

Det vises til oversendelse av 23.10.2001 fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det er fremmet innsigelse fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune. Fylkeskommunen mener en etablering av vindkraftverk i denne delen av Stadlandet vil være i strid med intensjonene om å bevare Stadlandet som et viktig regionalt, nasjonalt og internasjonalt landskapsområde. Konsekvensene for blant annet landskap, friluftsliv, samfunn, reiseliv, kulturminner og kulturmiljø vil bli så store at tiltaket ikke bør gjennomføres.

Miljøverndepartementet vurderer det planlagte kraftverket på Stad som meget konfliktfylt i forhold til kulturminner, kulturmiljø og landskap/estetikk. Tiltaket vil fungere som en "kile" av tyngre tekniske inngrep inn i et unikt og nesten urørt kultur- og natur­landskap av åpenbar nasjonal verdi. Miljøkonfliktene er så omfattende at departementet ikke finner å kunne stadfeste regulerings­planen. Innsigelsen fra Sogn og Fjordane fylkes­kommune tas til følge.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplanen for vindmølleparken på Hoddevikfjellet i Selje kommune, med tilhørende adkomstvei, er fremmet av Statkraft SF som privat reguleringsplan. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalpressen 14. april 1999, og samtidig ble det sendt brev til berørte grunneiere og regionale myndigheter. Regulerings­planen ble lagt ut til høring 10. juli 1999 med høringsfrist 11. oktober 1999.

2. oktober 2001 vedtok kommunestyret i Selje forslaget til reguleringsplan.I gjeldende arealdel til kommuneplan for Selje (1993-2005) er området avsatt som landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNF).

Sogn og Fjordane fylkeskommune, sentraladministrasjonen, avga i brev av 5. mars 2001 uttalelse til reguleringsplanen, og fremmet innsigelse. Fylkes­utvalget i Sogn og Fjordane slutter i vedtak av 28. mars 2001 opp om sentraladministra­sjonens innsigelse. I fylkesutvalgets vedtak heter det:

Fylkeskommunen reiser motsegn til reguleringsplan for Stadlandet vindpark på følgjande grunnlag:

Fylkeskommunen vurderer Statkraft sine planar om etablering av vindkraftanlegg på Hoddevikfjellet som ei prinsipiell viktig sak og ei etablering som er i strid med intensjonane om å ta vare på denne delen av Stadlandet som eit viktig regionalt, nasjonalt og internasjonal landskapsområde, slik det m.a går fram av fylkestinget si fråsegn til konsesjonssøknaden og konsekvensutgreiinga og fylkesdelplan for arealbruk. Verknadene for m.a. landskap, friluftsliv, samfunn, reiseliv, kulturminne og kulturmiljø samla sett er så store at tiltaket ikkje bør gjennomførast her.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane oversende innsigelsessaken til departementet uten at det ble gjennomført mekling . Fylkesmannen tilrår i sitt oversendelsesbrev at innsigelsen tas til følge.

Fylkesmannen begrunner for det første sin tilråding med at tiltaket ikke er i samsvar med de overordnede arealbruksvurderinger i fylkesdelplanen for Sogn og Fjordane. Videre vektlegges det at Stadlandet er en spesiell landskapstype, der kombinasjonen av høyfjell, kystklima, og kulturpåvirkning har gitt grunnlag for spesielle vegetasjonstyper og plantesamfunn. Det pekes også på at Stadlandet er et markant landemerke langs norskekysten, og at det er lite påvirket av tekniske inngrep. Dessuten understreker fylkesmannen Stadlandet sin betydning i eldre norsk historie, bl.a. med klosterruinene på Selje og korset på Dragseidet som symboler på kristningen av Norge. Fylkesmannen viser avslutningsvis til sin høringsuttalelse til Statkrafts konsesjonssøknad for tiltaket, hvor det frarådes at tiltaket får konsesjon. I denne uttalelsen bruker fylkesmannen begrepet ’nasjonallandskap’ for å oppsummere summen av områdets kvaliteter i forhold til natur, kulturlandskap og historie.

Befaring på Stadlandet ble gjennomført 18. september 2001. Det var en felles befaring for klagesaken etter energiloven og innsigelsessaken etter plan- og bygningsloven. Til stede var representanter for Selje kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Statkraft, Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, og samtlige som har klaget på konsesjonsvedtaket.

Miljøverndepartementets vurderinger:

Miljøverndepartementet legger til grunn at det er en vedtatt målsetting å etablere 3 TWh vindkraft i Norge innen 2010. Satsingen på vindkraft og andre nye fornybare energikilder er et sentralt virkemiddel i arbeidet for at miljøpolitikken skal bidra til en bærekraftig utvikling og for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser innen klimapolitikken. Det vises til Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) ’Om energipolitikken’ og Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) ’Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling’.

Miljøverndepartementet vil på generelt grunnlag peke på at det er viktig at utbyggere i samarbeid med kommuner og regionale myndigheter søker å finne frem til egnede lokaliteter med lavest mulig miljøkonflikter, og at en gjennom planprosessene og ved justeringer av tiltakene søker å redusere eventuelle negative konsekvenser for miljøet. Det vises i denne sammenheng til Stortingsmelding nr. 42 (2000-2001) Om biologisk mangfold. Her heter det at virkemiddelet for å redusere negative virkninger av vindkraft første rekke er å lokalisere vindkraftanlegg til områder med akseptable virkninger for biologisk mangfold. Likeledes er det viktig at vindkraftverk ikke lokaliseres slik at de ødelegger gjenværende naturområder eller bidrar til å forringe eller ødelegge kulturminner, kulturmiljøer eller landskap av stor verdi.

Departementet erkjenner at vindkraftanlegg, med dagens teknologi og økonomiske rammebetingelser, forutsetter svært gode vindforhold, store turbiner og til dels omfattende arealbeslag. Visse konflikter i forhold til miljø og samfunn er derfor ikke til å unngå. Etter Miljøverndepartementets mening vil regionale kartlegginger og vurderinger kunne være et egnet virkemiddel for å finne frem til egnede lokaliteter med lavest mulig miljøkonflikter. Resultatet kan inngå som innspill til relevante arealplaner og være til hjelp ved de regionale myndigheters vurdering av konkrete konsesjonssøknader tilknyttet vindkraft.

Departementet vurderer sammen med energimyndighetene å utarbeide nasjonale retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraft. Formålet med disse vil være å bidra til å klargjøre viktige miljø- og samfunnshensyn som bør legges til grunn ved vurdering av lokaliteter.

Det planlagte vindkraftanlegget vil etter Miljøverndepartementets vurdering bli et dominerende element i landskapet på Stad. Her har man et landskap og en naturtype man knapt finner maken til andre steder i Norge eller på det europeiske fastlandet, og som departementet vurderer som svært sårbart for dominerende tekniske inngrep. Det smale og langstrakte Stadlandet fremstår som et landemerke. Det er en markant kystklippeformasjon som stikker som en knyttneve ut i havet, med stupbratte fjellsider ned mot havet. Det ytterste punktet på nær 500 m.o.h. har i reiselivssammenheng fått det betegnende navnet Vestkapp og minner om Nordkapp. Innimellom fjellsidene er det strandsletter med store, velutviklede sandstrender. Platået på Stadlandet er preget av terrengdekkende myrer, i veksling med gress- og lyngheier. Eksisterende bosetning, jordbruk, veger og andre innretninger er beskjedne og underordner og tilpasser seg de mektige landskapsformene.

Vindkraftanlegget vil videre komme i direkte konflikt med lyngheiområdet på Hoddevik­fjellet. På Stad har kombinasjonen av fjellplatå, fuktig og værhardt kystklima, og tusenårig beitepåvirkning, gitt opphav til spesielle vegetasjonstyper og plantesamfunn. Flere myr- og lyngheiområder på Stad er ut fra botaniske vurderinger klassifisert som nasjonalt og internasjonalt verneverdige. Vegetasjonen er ennå forholdsvis intakt med stadig beitepåvirkning. Veier og kabelgrøfter vil etter departementets vurdering fragmentere og ødelegge deler av de truede vegetasjonstypene.

Vindkraftverket er tenkt etablert i nedbørsfeltet til Dalsbø­vassdraget som er med i Verneplan for vassdrag. Vassdraget er vernet med bakgrunn i kulturlandskap, kulturminner og naturfaglige verdier knyttet til Ervikvatnet.

Departementet har videre lagt vekt på at tiltaket vil komme i konflikt med det helt spesielle kulturhistoriske innholdet landskapet har på Stad. Området ved Stad var i en periode i kristningstiden og fram til omkring svartedauden et maktsentrum med både kloster og et av tre bispeseter i Norge (Nidaros, Oslo og Selje). Øya Selja sør for Stadlandet, med ruinene av Selje kloster, er minnesmerke om denne viktige historiske posisjonen til området på linje med Oslo og Trondheim. Klosterområdet er automatisk fredet. Legenden om St Sunniva som kom over havet fra Irland er nært knyttet til Selje kloster og landskapet rundt og klosteret er en stor turistattraksjon. Fra Selje kloster vil en god del av møllene bli synlig. Avstanden er ca 8 km. Dette kan synes langt, men i landskapsvurderingen har man likevel vurdert at den visuelle påvirkningen vil være merkbar herfra på grunn av de spesielle forholdene rundt stedet. Dette inntrykket ble bekreftet under befaringen. Departementet legger til grunn at opplevelsen av landskapet sett fra Selje kloster vil bli forringet som følge av vindkraftanlegget

De visuelle virkningene vil også bli store for Hoddevik med sitt verneverdige kulturmiljø. Hoddevik ligger tett opptil den planlagte vindparken. En stor andel av møllene er tenkt gitt en eksponert plassering på kanten av fjellkammen rett ovenfor Hoddevik, og vil danne silhuettvirkninger og kunne oppleves som ekstra dominerende.

Stadlandets kulturhistoriske verdi er også knyttet til Dragseidet. Historien forteller at båtene kunne dras over Dragseidet for å unngå det værharde Stadhavet. Ferdselvegen her er delvis intakt. På Dragseidet skal Olav Tryggvason ha samlet fire fylker til kristningsting i 997. I 1913 ble Olavskrossen reist her til minne om denne hendelsen. Historien knyttet til Selje kloster og Dragseidet blir holdt i hevd lokalt gjennom sogespel og andre arrangementer. Vindkraftverket vil imidlertid ikke være synlig fra Dragseidet.

Stadlandet har stor opplevelsesverdi for friluftsliv. Høydepunktet Kjerringa rett innenfor selve Vestkapp har en sjelden flott og vid utsikt - blant annet til Sunnmørsalpene og Jotunheimen, og er sammen med Selje klosterruiner de viktigste reisemål på denne delen av kysten.

De visuelle konsekvensene av kraftledningen vil være mindre omfattende enn for vindmølleparken. Departementet vil likevel påpeke at kraftledningen vil representere et sammenhengende inngrep over en lang strekning på Stadlandet. Dette gir stor konfliktgrad. Konflikt med spesielt verneverdig kulturmiljø er knyttet til kryssingen av Dragseidet og Mannseiedet, begge av stor verdi. Ved kabling gjennom Dragseidet vil konflikten falle bort for dette miljøet, men kraftledningen har fortsatt stor konfliktgrad i forhold til helhetlige landskapsverdier på Stadlandet.

Samlet sett mener Miljøverndepartementet at man på Stad har et helt unikt storskala landskap som ikke har vært utsatt for vesentlige endringer og der sammenhengen mellom landskap, natur og kulturhistorie er lesbar og forståelig. En har her et "referanseområde" for hvordan Norge var for 1000 år siden samtidig som mennesker har bodd og virket der fram til i dag. Det er lite som vitner om den moderne tid i de store landskaps­trekkene. En utbygging på Stadlandet vil på mange måter sprenge rammene for menneske­skapte størrelser i dette landskapet. Vindkraftverket vil medføre at nasjonale natur-, frilufts- og kulturminneinteresser blir vesentlig forringet.

Miljøverndepartementet konkluderer med at reguleringsplanen for vindkraftverket på Stadlandet vil få omfattende negative konsekvenser for miljøverdier av regional og nasjonal verdi. De negative konsekvensene vil etter departementets mening mer enn oppveie nytteverdien av det planlagte vindkraftverket. I tillegg er departementet kjent med at tiltaket vil komme i konflikt med forsvarets interesser. Innsigelsen fra Sogn og Fjordane fylkeskommune tas til følge.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 nr 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner Miljøverndepartementet ikke å kunne stadfeste Selje kommunestyres vedtak i møte 02.10.2001 om reguleringsplan for Statkrafts vindkraftverk på Stadlandet.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Med hilsen

Tom Hoel e.f.
ekspedisjonssjef

Stig Roar Husby
avdelingsdirektør

Kopi: Selje kommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statkraft SK
Olje- og energidepartementet