Søknad om endring i konsernstruktur

1. Innledning

Finansdepartementet viser til søknad 22. september 2014 fra advokatfirmaet Wiersholm på vegne av Netfonds Holding AS om kjøp av 100 pst. av aksjene i fire foretak i Baltikum, som ble oversendt Finansdepartementet 10. desember 2014. Finansdepartementet viser videre til brev fra Wiersholm til Finanstilsynet 16. desember 2014, oversendt til departementet 19. desember, der søknaden trekkes for tre av de fire foretakene. Departementet viser også til øvrig korrespondanse i saken.

Søknaden gjelder etter dette tillatelse til erverv av 100 pst. av aksjene i Bankas Finasta AB i Latvia og godkjenning av endring i organisering av finanskonsern. I brev 18. mars 2015 har søkers advokat opplyst om at det ikke er aktuelt med tillatelse med vilkår om nedsalg, slik at saken kun gjelder erverv av alle aksjene i banken.

Begrunnelsen for søknaden om erverv er at ervervet etter søkers syn vil bedre konsernets konkurransesituasjon utenfor Norge markant. Søker viser til at begrensningene i Netfonds-konsernets konsesjoner innebærer at konsernet, i andre markeder enn det norske, har vesentlige andre vilkår for hvilke tjenester de kan tilby, enn andre tilsvarende institusjoner etablert utenfor Norge.

2. Finanstilsynet tilrådning

Finanstilsynet tilrår i brev 10. desember 2014 at søknaden avslås. Finanstilsynet viser til at Netfonds Bank AS og Netfonds Livsforsikring AS har strenge begrensninger i sine konsesjoner, og at det er eierstrukturen i Netfonds Holding ASA, der Rolf Damman eier over 80 pst., som er den viktigste årsaken til begrensningene i konsesjonene. Finanstilsynets vurdering er at Netfonds-konsernet ikke kan eie banker eller forsikringsselskaper som driver virksomhet som går utover de tillatelser som er gitt i Norge.

3. Søkers anførsler

Advokatfirmaet Wiersholm anfører i søknaden 22. september 2014 og i brev til departementet 6. februar 2015 at det er ikke noe i ordlyden i konsesjonen til Netfonds Bank AS eller Netfonds Livsforsikring AS som tilsier at konsesjonen legger begrensinger på hvilke selskaper som kan inngå i Netfonds-konsernet. Wiersholm kan heller ikke se at de særlige strukturhensynene som ligger bak spredningsreglene, tilsier at holdingselskapet ikke kan erverve Bankas Finasta AB. Wiersholm viser til at de norske strukturhensynene er satt ut fra hensynet til å regulere norske banker og forsikringsselskaper, og anfører at myndighetene ikke kan praktisere slike strukturhensyn ved spørsmålet om en norsk finansinstitusjon skal få tillatelse til erverv av en bank etablert i utlandet. Bankas Finasta AB er etablert i Litauen, og det er etter Wiersholms vurdering tilsynsmyndighetene i Litauen som må vurdere om Netfonds er egnet som eier av denne banken med dagens eierstruktur, og ikke norske myndigheter ut fra norske strukturhensyn.

Videre viser Wiersholm til at det i konsesjonspraksis er gitt tillatelse til at en norsk bank kan eie en utenlandsk bank, jf. f.eks. DNB Bank ASAs tillatelser til erverv av banker i Latvia, Litauen og Polen.

I brev 18. mars 2015 anfører Wiersholm også at det vil være i strid med EØS-retten å nekte en norsk bank (eller holdingselskapet til en slik bank) å eie en bank i en annen EØS-stat under henvisning til at den norske banken har en mer begrenset konsesjon.

4. Finansdepartementets syn på saken

Konsesjonene til Netfonds Bank AS og Netfonds Livsforsikring AS er, på grunn av det konsentrerte eierskapet i Netfonds Holding ASA, gitt under forutsetning av at Netfonds-konsernet driver nisjevirksomhet. Dette hensynet har vært avgjørende ved departementets behandling av senere søknader om utvidelser av konsesjonene.

Ervervet av en bank med fulle bankkonsesjoner (uten begrensninger mht. virksomhet) vil etter departementets vurdering medføre at konsernets virksomhet ikke lenger vil kunne anses å være nisjepreget. En tillatelse til det omsøkte ervervet vil derfor være i strid med forutsetningene for konsesjonene til Netfonds Livsforsikring AS og Netfonds Bank AS, selv om det er holdingselskapet som har søkt om erverve banken.

Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a-7 krever endringer i organiseringen av finanskonsern som hovedregel godkjenning fra Kongen (delegert Finansdepartementet). Det følger av Ot.prp. nr. 2 (1991-92) kapittel 5.3.1 at kravet om godkjenning er i begrunnet i sikkerhets- og soliditetshensyn samt tilsyn- og kontrollhensyn. Videre forutsettes det i proposisjonen at lik virksomhet som hovedregel skal drive drives i samme foretak i konsernet. Departementet viser blant annet til følgende utdrag fra proposisjonen kapittel 5.3.1:

«Det bør av bl.a tilsynsmessige hensyn forutsettes at lik konsesjonspliktig virksomhet eies direkte av morselskapet i konsernet eller drives i delkonsern. Dersom flere foretak innenfor konsernet driver samme konsesjonspliktige virksomhet, legges det til grunn at det som hovedregel vil bli krevet at disse organiseres i ett selskap direkte underlagt morselskapet i konsernet eller at de legges i samme delkonsern».

I konsesjonspraksis om organisering av finanskonsern har det blant annet blitt åpnet for at en norsk bank kan organisere virksomheten i utlandet i egne datterselskap eid av den norske banken, men da under forutsetning av at alle bankene er samlet i samme delkonsern. Departementet viser blant annet til at det var DNB Bank ASA som 28. juni 2011 ble gitt konsesjon til erverv av datterbanker i Latvia, Litauen og Polen, ikke holdingselskapet DNB ASA.

Netfonds Holding ASA er morselskap i et finanskonsern som består av både bank og forsikringsselskap. Uttalelsene i Ot.prp. nr. 2 (1991-92) kapittel 5.3.1 forutsetter at eventuelle andre selskap i konsernet som skal drive lik konsesjonspliktig virksomhet, som hovedregel legges i samme delkonsern. Netfonds søknad om å få endret konsernstrukturen ville innebære at det i tilfellet ville bli to banker og ett forsikringsselskap direkte underlagt holdingselskapet. En slik organisering er ikke tråd med forutsetningene i forarbeidene om at lik konsesjonspliktig virksomhet som hovedregel skal drives i samme selskap eller legges i samme delkonsern.

Departementet er ikke enig i at det vil være i strid med EØS-retten å avslå søknaden om tillatelse til å endre konsernstrukturen. Det er hensynet til den konsesjonspliktige virksomheten som drives i Norge, som ligger til grunn for at departementet ikke godkjenner søknaden, ikke hensynet til den latviske banken.

Departementet bemerker avslutningsvis at tillatelse til ervervet kunne vært gitt på vilkår om at finanskonsernet ble organisert i samsvar med forutsetningene om at lik virksomhet drives innenfor samme delkonsern. I et slikt tilfelle ville imidlertid departementet også ha satt vilkår om at det ble gjennomført spredningssalg, ettersom konsernet ikke lenger kan anses å drive nisjevirksomhet, jf. vilkår nr. 12 i konsesjonen til Netfonds Bank AS og vilkår nr. 7 i konsesjonen til Netfonds Livsforsikring AS. Departementet er imidlertid kjent med at dette er uaktuelt for eierne av Netfonds Holding ASA.

Departementet har etter dette kommet til at søknaden om endring i organiseringen av konsernstrukturen til Netfonds-konsernet ikke kan godkjennes. Som en konsekvens av dette avslår departementet også søknaden om tillatelse til erverv av 100 pst. av aksjene i Bankas Finasta AB, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 fjerde ledd.

5. Vedtak

Finansdepartementet har på denne bakgrunn fattet følgende vedtak:

Med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-7 annet ledd, jf. kgl. res. 6. desember 1991 nr. 782, avslår departementet søknad fra Netfonds Holding ASA om tillatelse til endring av organiseringen av konsernet.

Med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3 fjerde ledd, jf. kgl. res. 6. desember 1991 nr. 782, avslår departementet søknad fra Netfonds Holding ASA om tillatelse til erverv av 100 pst. av aksjene i Bankas Finasta AB.

Vedtaket er et enkeltvedtak, og vedtaket kan innen tre uker fra underretning om vedtaket påklages i henhold til forvaltningslovens kapittel VI. Eventuell klage sendes til Finansdepartementet.

 

Med hilsen

Geir Åvitsland  e.f.
ekspedisjonssjef

 

Åse Natvig
avdelingsdirektør

 

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Gjenpart:  Finanstilsynet