2 Forberedelser til formannskapet
2.1 Begrunnelse for formannskapet
Norge har gjort vesentlige politiske, økonomiske og menneskelige investeringer i OSSE-samarbeidet over lengre tid. Dette omfatter blant annet krevende oppdrag for organisasjonen i Bosnia og Hercegovina, Kroatia (og spesielt Øst-Slavonia), Albania, Tsjetsjenia og i andre konfliktområder. OSSE har fått en stadig viktigere rolle innen forebyggende diplomati, konfliktløsning og gjenoppbygging etter konflikter. Ved å påta seg formannskapet, ville Norge kunne spille en hovedrolle i utformingen av OSSEs fremtid. Formannskapet ville gi Norge enestående muligheter til å spille en viktig rolle i arbeidet med konflikter i OSSE-området. Formannskapsperioden falt sammen med en dynamisk utvikling av forholdet mellom europeiske og transatlantiske sentrale organisasjoner, med et utvidet NATO og et EU som intensiverte sine forberedelser til videre utvidelse. For et NATO-land som hadde valgt å stå utenfor EU, var det av stor betydning å kunne delta så aktivt som mulig i disse endringsprosessene og i arbeidet med å knytte ulike europeiske og transatlantiske samarbeidsorganisasjoner sammen på en mer effektiv og rasjonell måte. Samtidig var forholdet mellom OSSE og FN og Europarådet i sterk utvikling.
2.2 Hovedutfordringer
Norge tok på seg ansvaret for OSSE formannskapet i en tid med store utfordringer. Europa var preget av konfliktene i Kosovo og Tsjetsjenia, som kulminerte under det norske formannskapet. En rekke andre konflikter, i Moldova, Georgia og Nagorno-Karabakh var fortsatt uløste. Arbeidet med å komme over følgene av konfliktene i Bosnia og Hercegovina og Kroatia ble videreført. En rekke land fortsatte en vanskelig omstillingsprosess til demokratisk styresett og markedsøkonomi. Arbeidet med å styrke rettighetene til personer tilhørende nasjonale minoriteter ble videreført. OSSE hadde en viktig rolle å spille på alle disse områdene. OSSE arbeidet på en rekke områder i nært samarbeid med blant annet Europarådet, FN, EU og NATO. De mange nye utfordringene har ført til at disse organisasjonene er kommet nærmere hverandre En ny sikkerhetspolitisk arkitektur bygd på sikkerhetsrelaterte organisasjoner som gjensidig utfyller og støtter hverandre er i ferd med å vokse fram. Norge så det som en viktig oppgave å bidra til og videreutvikle dette gjennom sitt formannskap. Fra norsk side var det vesentlig å sikre at de knappe ressurser som det internasjonale samfunn besitter, blir anvendt effektivt ved å arbeide for at organisasjonene utfyller hverandre og unngår dobbeltarbeid.
Verdifellesskapet er i dag en viktig side ved OSSE-samarbeidet. Overvåking av de forpliktelser medlemslandene har påtatt seg, inkludert respekt for grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper, er fortsatt en sentral oppgave. Men i tillegg har OSSE i årene etter den kalde krigen fått nye oppgaver. Disse er i første rekke knyttet til forebyggelse og bileggelse av konflikter, samt gjenoppbygging av samfunn som har vært rammet av konflikter. De normative sidene ved OSSE må sies å være godt utviklet. Arbeidet har dermed i høy grad vært konsentrert om å sørge for oppfølging av inngåtte forpliktelser. Derfor har arbeidet i høy grad vært preget av OSSEs feltarbeid.
2.3 Sentrale prioriteringer og målsettinger
Følgende prioriteringer ble formulert for det norske formannskapets innsats:
Styrking av OSSEs arbeid for menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokratiske spilleregler. Dette er sentrale deler av OSSEs kjernefunksjoner og omtales som OSSEs menneskelige dimensjon. Arbeidet innenfor dette området utgjør et viktig bidrag både til konfliktforebygging og til konfliktløsning og gjenoppbygging etter konflikter. De ikke-militære sidene ved sikkerheten bidrar samtidig til stabilisering av nye demokratier. For det norske formannskapet var det en vesentlig oppgave å bistå medlemslandene i å respektere de forpliktelser de har påtatt seg som medlemmer av OSSE og å påpeke brudd på disse forpliktelsene når slike fant sted.
Arbeidet for å styrke sikkerheten og stabiliteten i OSSE-området gjennom OSSEs feltarbeid. Balkan-området ble gitt høy prioritet. Samtidig ble det lagt vekt på at OSSEs engasjement i Sentral-Asia, i Kaukasus og i andre områder med uløste, såkalte «fastfrossede» konflikter måtte gis økt oppmerksomhet (bl.a. Nagorno Karabakh-konflikten, Sør-Ossetia i Georgia og konflikten omkring Trans-Dnjestr i Moldova).
Fra norsk side ønsket man å styrke OSSE organisatorisk. OSSE har sammenlignet med de fleste andre internasjonale organisasjonene et lite administrativt apparat. Det settes store krav til dens fleksibilitet og tilpasningsevne, - egenskaper man på norsk side har lagt stor vekt på å beholde. OSSEs økte oppgaver og størrelsen på flere av de nye sendelagene hadde imidlertid gjort organisatoriske endringer nødvendige. Det norske formannskapet ønsket å arbeide for å styrke organisasjonens evne til å støtte opp om det økende antall nye sendelag i felten på en effektiv måte.
2.4 Egne praktiske forberedelser
Formannskapets utenriksminister er OSSEs formann (Chairman-in-Office). En egen enhet ble sommeren 1997 opprettet i Utenriksdepartementet under ledelse av ambassadør Kim Traavik, for å være utenriksministerens stab i hans formannsverv. Enheten ble gradvis bygd opp og fikk full bemanning sommeren 1998 med i alt 16 medarbeidere. Fra januar 1998 gikk Norge inn i OSSEs formannskapstroika. I løpet av 1998 ble OSSE-delegasjonen utvidet til 16 medarbeidere, inkludert medarbeidere fra Forsvarsdepartementet og Forsvarets Overkommando. I formannskapsåret 1999 ledet ambassadør Kai Eide arbeidet i OSSEs faste råd og den omfattende konsultasjonsprosessen i Wien. Ambassaden i Moskva ble styrket med en person.
Norge var allerede godt representert i sendelaget til Bosnia og Hercegovina og deltok med sendelagsmedlemmer i Latvia, Kroatia, Albania, Tsjetsjenia og Georgia. Fram til 1999 ble deltakelsen ytterligere trappet opp, blant annet i Kosovo. Det ble ansatt en norsk leder for sendelaget i Tsetsjenia. Utenriksdepartementet samarbeidet nært med NORDEM (Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights) i rekruttering av sendelagsmedlemmer og valgobservatører. Under forberedelser og gjennomføringen av formannskapet var det naturlig å samarbeide nært med andre relevante deler av sentraladministrasjonen. Det gjaldt i første rekke Forsvarsdepartementet og Forsvarets Overkommando, samt Justisdepartementet for så vidt angikk bruk av norsk politi i det konfliktforebyggende arbeid i regi av OSSE.