6 Istanbul-toppmøtet

OSSE-toppmøtet utgjorde høydepunktet på den politiske kalenderen i det norske formannskapet. Toppmøtet ble holdt i Istanbul 18.-19. november. Sluttforhandlingene om toppmøte-dokumentene fant også sted i Istanbul de siste ti dagene forut for selve toppmøtet. Det tyrkiske vertskapet sørget for førsteklasses forberedelser og avvikling av møtet, til tross for de omfattende jordskjelvene i nærheten av Istanbul relativt kort tid før møtet fant sted.

Politisk sett må møtet også betegnes som en betydelig suksess. På forhånd var det knyttet stor spenning til hvorvidt man ville makte å bli enige om sluttdokumentene fra møtet, på grunn av konflikten i Tsjetsjenia og uenigheten vedrørende Kosovo-konflikten. Etter harde forhandlinger lyktes man imidlertid å bli enige om fire dokumenter:

• pakten for europeisk sikkerhet;

• toppmøte-erklæringen;

• en tilpasset CFE-avtale;

• Wien-dokumentet 1999 om tillits-og sikkerhetsskapende tiltak.

I denne meldingen er det allerede i andre sammenhenger redegjort for forhandlingene om og innholdet i sikkerhetspakten, den tilpassede CFE-avtalen og Wien-dokumentet 1999. Det er også under de respektive kapitler gjort rede for mye av innholdet i toppmøte-erklæringen. Nedenfor omtales derfor forhandlingene om enkelte sentrale stridsspørsmål med hensyn til toppmøte-erklæringen, debatten under selve toppmøtet, samt enkelte andre møter som ble arrangert i tilknytning til toppmøtet.

Under forhandlingene om toppmøte-erklæringen var den største uenigheten knyttet til omtalen av krigen i Tsjetsjenia og OSSEs rolle, samt til formuleringene vedrørende Kosovo-konflikten. Forhandlingene om Tsjetsjenia-krigen var preg av at Russland ønsket en klarest mulig fordømmelse av terrorist-virksomhet og en understreking av respekten for Russlands territorielle integritet og suverenitet. Fra russisk side ble det understreket at krigen var et indre russisk anliggende. Det var derfor motvilje mot å gi OSSE en politisk rolle i arbeidet med å løse konflikten. Fra en rekke andre medlemsland ble det uttrykt støtte til Russlands territorielle integritet og forståelse for behovet for å bekjempe terrorisme. Imidlertid la disse stor vekt på sivilbefolkningens humanitære lidelser og behovet for å finne en politisk - og ikke militær - løsning. Det ble uttrykt sterk bekymring med hensyn til overdrevet bruk av militærmakt som utsatte sivilbefolkningen for store lidelser. Samtidig ble det understreket at OSSE måtte gis anledning til å spille en politisk rolle - i samsvar med sitt mandat - og at OSSEs formann snarest måtte få besøke området.

Det endelige resultatet ble formulert etter inngripen fra sentrale lands utenriksministere. Russland aksepterte at OSSE kunne yte assistanse som kunne bidra til å realisere målet om en politisk løsning. Fra russisk side gikk man også med på et besøk av OSSE-formannen til området. OSSE-sendelagets mandat ble stadfestet. Samtidig ble alle former for terrorisme fordømt og Russlands territorielle integritet understreket. Dermed hadde man fra russisk side strukket seg så langt at enighet om denne vanskeligste delen av toppmøte-erklæringen var mulig. Det skulle imidlertid vise seg at oppfølgingen av denne enigheten var svært komplisert og mangelfull. Russiske myndigheter aksepterte riktignok et besøk av OSSE-formannen etter flere utsettelser. Det fremkom heller ingen reell vilje til å søke å løse konflikten gjennom politiske virkemidler eller å gi OSSE noen rolle i en slik sammenheng.

Ved siden av Tsjetsjenia-krigen var også omtalen av Kosovo-konflikten et omstridt tema. Fra russisk side var det viktig å få fram at Sikkerhetsrådets resolusjon 1244 måtte iverksettes i sin helhet. Dette reflekterte misnøye med det Russland mente var manglende respekt for FRJs interesser. Fra russisk side ønsket man også en fordømmelse av NATOs flyoperasjoner. En rekke andre land la vekt på å fordømme den politikk FRJ - under ledelse av president Milosevic - hadde ført overfor Kosovo. Disse avviste kritikk av NATOs operasjoner. Sluttresultatet innebar at man unngikk en beskrivelse både av FRJs krigføring og av NATOs operasjoner og i større grad konsentrerte teksten om det videre arbeid. Det ble rettet en advarsel til de som nå fortsatte voldshandlinger mot minoritets-befolkningen. Samtidig ble det gjort klart at de demokratiske manglene i Beograd fortsatt er en av de grunnleggende kildene til alvorlig bekymring i området.

Det var også harde forhandlinger om en rekke andre deler av erklæringen, uten at disse noen gang holdt på å sette sluttresultatet som sådan i fare.

I tilknytning til toppmøtet ble det også holdt en rekke arrangementer om spesielle temaer. Således fant det sted et oppmøte mellom de sentralasiatiske presidentene og OSSEs formann, et møte med serbiske opposisjonelle - også ledet av OSSEs formann og Tsjekkias president Vaclav Havel -, samt et møte om handel med kvinner likeledes ledet av OSSEs formann og med deltakelse av blant andre Hillary Clinton. En rekke andre møter ble også avholdt, blant annet om konfliktene i Nagorno-Karabakh, Georgia og Moldova. Det har tidligere ikke vært arrangert noe OSSE-toppmøte eller utenriksministermøte med så mange sidebegivenheter holdt i tilknytning til møtet.