Svar på spørsmål nr. 904 om stor rovdyrbestand

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP)

Svar på spørsmål nr. 904 om stor rovdyrbestand

Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Det rapporteres fra mange steder i landet om rekordstore rovdyrbestander. I Paasvik ynglet det ca 50 binner, minst 9 i Norge. På Høylandet, Lierne og Meråker i Nord-Trøndelag er det større bestander enn på mange år. Den ulven som Miljøverndepartementet forutsatte ville begi seg sørover er der fortsatt. Samtidig er det mer bjørn enn spredt over et større område enn tidligere. Problematikken på Elverum forutsettes kjent. Hva vil regjeringen gjøre for å unngå en blodig sommer eller beitenekt i disse områdene?

Statsrådens svar:

Jeg viser til spørsmål nr. 904 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tord Lien, oversendt fra Stortingets presidentskap 22. mai 2006.

Når det gjelder bjørn i Pasvik på norsk side var det i følge opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning registrert 2 ynglinger i 2005. Det ble i 2004 registrert ca. 85 ynglinger av bjørn totalt i Finland. Hovedvekten av disse er i sørøstlige deler av Finland. Det er svært få ynglinger på finsk side som er registrert i områder som grenser mot Norge. Bjørnebestanden i Russland er langt dårligere overvåket, og det foreligger pr i dag ingen gode estimater for denne bestanden.

Norge er nå i gang med overvåking og metodeutvikling når det gjelder genetiske analyser på bjørn. Direktoratet opplyser at resultatene fra Bioforsk Svanhovd på prøver fra Pasvik ga DNA-identifisering på 33 ulike individer i 2004 og 26 ulike individer i 2005. Det var forholdsvis lite gjennfunn av individer i 2005, slik at det totalt er registrert 50 ulike individer på norsk side i Pasvik i 2004 og 2005. Disse resultatene viser at det foregår en betydelig utveksling av individer mellom nabolandene i dette området. For å få en bedre oversikt over totalbestanden på tvers av landegrensene opplyser direktoratet at Bioforsk ønsker å utvide ekskrementinnsamlinger til også å omfatte Finland og Russland.

Direktoratet opplyser videre at vi i dag ikke har indikasjoner på at bestanden av bjørn på Høylandet, i Lierne og i Meråker er større enn på mange år. Når det gjelder tap av sau på Høylandet denne våren skyldes dette etter all sannsynlighet en hannbjørn på vandring. Dette er vanlig på denne tiden av året, og det har således også vært liknende situasjoner andre steder i landet. Direktoratet følger nå særlig opp situasjonen i dette området, i nært samarbeid med rovviltnemnda, fylkesmannen og Matttilsynet.

Det er videre rapportert om ulv i Lierne i begynnelsen av mai i år. Også her vil vi følge utviklingen nøye.

Både for bjørn og for ulv er bestanden i dag lavere enn de bestandsmål Stortinget vedtok våren 2004. Stortinget ønsket en bestand på 15 ynglinger av bjørn i landet, og 3 ynglinger av ulv innenfor et nærmere angitt forvaltningsområde. Dette innebærer i størrelsesorden 150 bjørn og 30 ulv i Norge. I tillegg kommer grensegruppene av ulv.

Regjeringen følger opp Stortingets brede rovviltforlik fra 2004 gjennom en målrettet satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak, der det i år er satt av 37 mill kr. Den videre fordeling av disse midlene skjer i den enkelte region i regi av de regionale rovviltnemndene. Videre er bevilgningene til bestandsovervåking øket betydelig, til 9,7 mill kr for inneværende år.

Det arbeides i alle regioner aktivt med å utarbeide en forvaltningsplan for rovvilt. Det er de regionale rovviltnemndene som har ansvaret for dette arbeidet, og arbeidet skal skje i nær kontakt med berørte organisasjoner, kommuner og lokalsamfunn. Også Mattilsynet er koblet tett inn i dette arbeidet, slik at den samlede innsats for en god dyrevelferd for beitedyr og bevaring av levedyktige rovviltbestander blir best mulig koordinert. Jeg har selv besøkt fem av de åtte regionene for å få et bedre innblikk i de utfordringene de ulike regionene arbeider med. I løpet av juni måned vil jeg også besøke de siste tre regionene.

Det gjennomføres i tillegg lisensfelling og kvotejakt, og skadefelling på alle arter for å hindre tap av beitedyr. Det er denne våren også gjennomført flere hiuttak på jerv for å kunne forvalte bestanden i tråd med de forvaltningsmål Stortinget har fastsatt. I tillegg gjennomføres det en rekke forebyggende tiltak i enkeltbesetninger. Det er et siktemål at dyreeier i minst mulig grad skal få en økonomisk belastning i forbindelse med gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak for å hindre dyrelidelser. Dette krever et tett samarbeid mellom miljøvernmyndigheter, Mattilsynet og den enkelte dyreeier med sikte på i fellesskap å finne fram til gode løsninger.

Med hilsen

Helen Bjørnøy