Vedr. St.prp. 4 (2005-2006) Endring på statsbudsjettet for 2005, kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

Svar på spørsmål fra energi- og miljøkomitéen 9. november 2005

Her kan du skrive en kort redaksjonell omtale av dokumentet. På redaksjonelle sider vil denne omtalen vises sammen med tittelen som dokumentet har i dokumentarkivet. Bilder og annet innhold kan også benyttes i den redaksjonelle omtalen dersom det er ønskelig.

Vedr. St.prp. 4 (2005-2006) Endring på statsbudsjettet for 2005, kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

16.11.2005

Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomite av 9 d.m. Miljøverndepartementet har følgende svar:

Spørsmål 1:
Har Direktoratet for naturforvaltning utført en faglig vurdering av eiendommen Schiøttsvei 8 på Bygdøy, som det foreslås at staten erverver?

Svar:
Direktoratet har ikke foretatt noen faglig vurdering av denne eiendommen, men vil bli trukket inn i gjennomføringen av saken.

Spørsmål 2:
Om mulig ønsker komiteen å få oversendt en kopi av kontrakten om kjøp av eiendommen.

Svar:
Det foreligger en ”ugjenkallelig fullmakt” (vedlagt) fra selger som er grunnlaget for at lederne i de tre regjeringspartiene 21. september 2005 i brev til Svein Erik Bakke forpliktet seg til å fremme for Stortinget et forslag om å kjøpe eiendommen for 30 mill kr. Det foreligger p.t. ingen ferdigforhandlet kjøpekontrakt. En ferdigforhandlet kontrakt vil ikke kunne undertegnes før Stortingets bevilgningsvedtak foreligger.

Spørsmål 3:
Om mulig ønsker komiteen å få innsyn i grunnlaget for fastsettelse av kjøpsprisen på 30 mill. kroner.

Svar:
Vedlagt følger verdi- og lånetakst fra juni 2005. Av denne framgår at markedsverdi (normal salgsverdi) er 37 mill. kroner.

Spørsmål 4:
Kan departementet kommentere om det er gjort en vurdering av vedlikeholdsbehovet for bygningsmassen, og eventuelt øvrige påløpte økonomiske forpliktelser for staten utover kjøpesummen?

Svar:
Miljøverndepartementet har ikke gjort noen vurderinger av vedlikeholdsbehovet for bygningsmassen på eiendommen. Departementet er p.t. ikke kjent med at det skal være påløpt økonomiske forpliktelser for staten ut over kjøpesummen med omkostninger. Departementet vil være oppmerksom på dette spørsmålet i kontraktsforhandlingene.

Spørsmål 5:
Var departementet kjent med at det pågikk en prosess i Oslo bystyre om å kjøpe ut hoveddelen av stranden, og å gjøre denne tilgjengelig for allmennheten, til 10 mill. kroner? Kan miljøvernministeren kommentere om det var kontakt mellom regjeringspartiene og bystyret i forkant av at man forpliktet seg til kjøp av hele eiendommen? Og kan miljøvernministeren kommentere – om hvordan vurderte regjeringspartiene eventuelt prosessen i Oslo bystyre?

Svar:
Miljøverndepartementet hadde ikke noen rolle i denne saken før 17. oktober 2005 og medvirket derfor ikke i de kontakter og forhandlinger som fant sted før denne dato.

Miljøverndepartementet er imidlertid kjent med at det i Samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo kommune den 11.05.05 ble fremmet et privat forslag fra representanter for Ap og SV med følgende ordlyd: ” Byrådet bes innlede forhandlinger med sikte på kjøp av Schiøtts vei 8.”

Dette forslaget ble ikke behandlet i samferdsels- og miljøkomiteen før 12.10.05 og i bystyret 25.10.05. Bystyret fattet følgende vedtak: ”Byrådet bes inngå et samarbeid med staten om bruken av eiendommen i Schiøtts vei 8.”

Miljøverndepartementet er ikke kjent med at det i perioden fram til bystyret fattet sitt vedtak skal ha vært noen kontakt mellom Oslo kommune og Svein Erik Bakke om salg av denne eiendommen.

På spørsmål fra Khalid Mahmood i Oslo bystyre 28.sept. d.å. svarte byråd André Støylen følgende:

”Byrådet har ikke hatt en prosess gående og har heller ikke hatt noen sak om det til behandling. Men representanten Fabian Stang hadde jo et engasjement i denne saken før sommeren. I sommer mottok jeg som finansbyråd et brev som skisserte en løsning der kommunen kunne få tilgang til denne strandlinjen i et fellesskap med at naboen kjøpte resten av eiendommen. Vi hadde ikke en formell behandling av det i byrådet, men min tilbakemelding var at innenfor den fristen som var satt for det, hadde ikke byrådet mulighet til å gå inn på et sånt kjøp. Vi hadde verken midler til det, eller ut fra en tidligere diskusjon et ønske om å prioritere det, framfor å bruke midler på å sette i stand andre strandområder i Oslo, som på en bedre måte ville gjøre fjorden tilgjengelig for innbyggerne innenfor de pengene det her var snakk om. Det er den behandling byrådet har hatt av det kjøpsspørsmålet så langt.”

Med hilsen

Helen Bjørnøy