Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1. juli

I dag går fristen for kommunenes vedtak i kommunereformen ut. Mange kommuner har fattet sine endelige vedtak og oversendt disse til fylkesmennene. Landet rundt har det vært gjennomført et imponerende arbeid for å finne gode løsninger for nye og sterkere kommuner. Mange kommuner ser at de vil stå sterkere sammen og har fattet vedtak om å bygge ny kommune. Vedtakene som er gjort så langt viser at det vil bli gjennomført flere kommunesammenslåinger i kommunereformen nå enn det er blitt gjort siden 1967.

Samtidig er det noen kommuner som ikke har kommet helt i mål. Det er ulike grunner til dette. Noen melder om behov for mer tid til å områ seg etter at naboene har fattet sine vedtak. Andre kan ønske å gjenoppta en prosess som i første runde ikke kom i havn. Noen steder har man kommet sent i gang og trenger mer tid for å komme i mål.

Jeg mener det er svært viktig at vi får med de kommunene som ønsker en sammenslåing i denne reformperioden. Dette er viktig for å sikre innbyggerne gode tjenester og en god utvikling i kommunene. Mange kommuner er for små for de store oppgavene de har ansvar for. Mange sliter med små og sårbare fagmiljø. Samtidig står kommunene overfor en demografisk utvikling som gir en økt andel eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det vil forsterke utfordringene i mange kommuner. Lavere oljepris kan også bety strammere offentlige budsjetter i årene som kommer.

I byområdene står mange kommuner overfor sterk befolkningsvekst, samtidig som vi må finne bedre transportløsninger av hensyn til klimaet. Gamle grenser gjør det krevende i byområdene å få til gode løsninger for areal- og samfunnsutvikling. Kommunene må også legge bedre til rette for næringsutvikling i en tid med krevende omstillinger. Dette gjør at kommunene både må styrke seg, og de må tenke mer helhetlig innenfor en region.

Jeg vil derfor legge til rette for at kommuner som fatter vedtak etter 1. juli også vil bli omfattet av vurderingene og forslagene i proposisjonen som legges fram for Stortinget våren 2017. For å få til dette, bør kommunene ha fattet sine vedtak innen årsskiftet 2016, slik at de kan bli en del av Stortingets behandling våren 2017. Det er viktig at fylkesmennene har tett dialog med kommunene og departementet for å sikre at alle kommuner som er på vei kommer i mål i tide.

Kommunenes vedtak sendes fylkesmannen, som behandler disse ved å gi et tillegg til tilrådningen av 1. oktober. Fylkesmannen har også rom til å beskrive kommuner som er på vei i tilrådningen, slik vi har beskrevet i den utsendte malen.

Alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden, dvs. at det fattes nasjonalt vedtak i løpet av 2017, blir behandlet likt når det gjelder engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd, jf. Kommuneproposisjonen 2015. Det er viktig at kommunene er klar over at de økonomiske virkemidlene som ligger i denne reformen, kun vil gjelde i denne reformperioden. Det gjelder blant annet at kommunene sikres videreføring av fullt basistilskudd på 2016-nivå frem til sammenslåingen gjennom en egen overgangsordning, og at nivået på basistilskuddet i 2016 danner grunnlaget for beregning av inndelingstilskuddet som varer i 15 år med nedtrapping over ytterligere fem år. Det kan ikke forventes like rause ordninger senere.

I departementets proposisjon til Stortinget til våren, vil vi også omtale eventuelt behov og opplegg for videre arbeid med kommunestruktur etter Stortingets vedtak våren 2017.

 

Med hilsen                                                                        

Jan Tore Sanner
Kommunal- og moderniseringsminister