Historisk arkiv

Forbrukermakt og sirkulær økonomi i Europas grønne skifte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

På julaften i 1968 tok Apollo 8 det første fargebildet av jorda. På samme tid pratet en gruppe økonomer om «spaceman economy», som dreide seg om at man så på jorden som et romskip. Man hadde kun de ressursene som var i romskipet, og de måtte man klare seg med. Dette er et godt bilde på konseptet sirkulær økonomi.

Under den sittende Europakommisjonen, ledet av tyske Ursula von der Leyen, har sirkulær økonomi blitt en viktig brikke i EUs grønne omstilling, European Green Deal. European Green Deal har til hensikt å gjøre hele EU klimanøytralt innen 2050, og har blitt omtalt av von der Leyen som «Europas månelanding». Det skal legges til rette for bærekraftig økonomisk utvikling og vekst, med mindre forurensing og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Kommisjonen vil gjøre dette i partnerskap med næringsliv, kommuner, regioner, sivilsamfunn og innbyggere.

Joachim Nilsen Frislid
Joachim Nilsen Frislid er forbrukerråd ved Norges delegasjon til EU

Forbrukerne spiller avgjørende rolle

Ettersom det grønne skiftet er ett av hovedsporene for Kommisjonen, ser den også forbrukerfeltet gjennom dette prismet, ifølge forbrukerråd ved Norges delegasjon til EU, Joachim Nilsen Frislid. I følge ham er forbrukeren spesielt viktig i en sirkulær økonomi. Hvorvidt forbrukeren er opptatt av hvor bærekraftig et produkt er, kan ha mye å si.

- Det store spørsmålet er hvordan legge til rette for at folk kan bidra til det grønne skiftet. For eksempel kan miljøvennlige produkter være mindre tilgjengelige eller dyrere enn andre varer og tjenester, og mange forbrukere syns det er vanskelig å stole på «grønn» markedsføring. Mange har dessuten begrenset tillit til produkters bærekraft og til mulighetene for å få dem reparert hvis de går i stykker. Studier fra Kommisjonen tilsier imidlertid at dersom forbrukere blir informert om bærekraft og muligheter for reparasjon før de handler, er det tre ganger så sannsynlig at de kjøper mer bærekraftige produkter.

Europaparlamentet er «grønn motor»

11. mars 2020 la Kommisjonen fram en ny europeisk handlingsplan for sirkulær økonomi. I handlingsplanen er det spesielt fokus på bærekraftige produkter, og tanken er at den sirkulære økonomien skal gi produkter av høy kvalitet, som er funksjonelle, trygge, varer lenger, lar seg reparere og til slutt kan resirkuleres.

- Noe av det som er spennende som foregår nå, er at selv om handlingsplanen er lansert, må Europaparlamentet og få si sitt. Parlamentet ønsker å pushe satsingen videre og sette sitt stempel på den. De kan fungere som en «grønn motor» i EU-systemet, og er ofte den institusjonen som kommer med de mest ambisiøse forslagene.

I valget til Europaparlamenter i mai 2019 ble «grønne krefter» styrket i Parlamentet. Dette skyldes stor støtte i nord- og vest-europeiske medlemsland, der man også har sett økende popularitet for grønne partier nasjonalt, ifølge Nilsen Frislid. Han kobler valgets utfall til EUs satsing på det grønne skiftet, og mener vi merker konsekvensene selv i Norge.

Påvirker Norge i grønnere retning

- Alt som kommer ut fra «Brussel-maskineriet» skal vurderes om er EØS-relevant, men det er klart at det momentumet og de forslagene som kommer nå, kan vise seg relevante for oss. På forbrukerfeltet har vi jo for eksempel vår egen norske strategi, som heter «Framtidas Forbrukar - grøn, smart og digital», hvor vi kan kjenne igjen mange av de grønne ambisjonene fra EU.

Parlamentet jobber enda med å utmeisle konkrete tiltak, men Nilsen Frislid kan fortelle om tanker om å forby dårlige design av produkter slik at de varer kortere enn nødvendig. Forbruker-råden trekker særlig fram telefoner som et eksempel på produkter hvor en enkel oppdatering kan gjøre produktet utdatert. I en sirkulær økonomi burde kanskje produkter heller være pålagt å vare så lenge som mulig. Det er i alle fall et spørsmål som diskuteres i Brussel akkurat nå.

- Noe som kan komme, er en rett til å reparere. Detaljene er foreløpig uklare, men det er noe som snakkes om, og ambisjonen er at det skal være likt i hele Europa. Et annet forslag er forbud mot grønnvasking. Dette sikter seg inn på at produsenter og selgere ikke skal kunne kalle et produkt for grønt uten å ha tydelig dokumentasjon og bevis, slik kan man kanskje stoppe litt villedende markedsføring. Et tiltak som er på høring akkurat nå, er en mulig metodikk for å dokumentere produkters økologiske fotavtrykk. Hvis dette blir til et godt system for at forbrukerne skal kunne se hele produktets livssyklus og hvor mye det egentlig skader miljøet, kan det bli et godt grunnlag for et eventuelt forbud mot «grønnvasking». Det er i alle fall mye spennende å følge med på, avslutter Nilsen Frislid.