Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

Kapittel I Helse og sikkerhet på arbeidsplassen

KOM(91) 0539 Forslag til rådsdirektiv om minimumsforskrifter til forbedring av mobilitet og sikker transport for bevegelseshemmede arbeidstakere til og fra arbeid

Sammendrag av innholdet

Forslaget har sikker transport av bevegelseshemmede personer til og fra arbeidsplass som mål. Det overlates til medlemslandene å treffe tiltak for å sikre at det finnes handikapptilgjengelige transportmidler som oppfyller bestemte minimumskrav. Med transportmidler menes i denne sammenheng enten offentlige transportmidler, transport besørget av arbeidsgiver eller særlige transportordninger for funksjonshemmede. De løsningene som medlemslandene velger for å imøtekomme krav skal ikke medføre ekstra transportutgifter for brukerne.

Merknader

Norsk arbeidsmiljølovgivning tolker ikke arbeidstakeres reise mellom hjemsted og arbeidsplass som en del av arbeidsmiljøet.

Virkemidlene som det offentlige rår over i forhold til funksjonshemmedes transport er fordelt på ulike departementer samt kommunesektoren.

Det synes derfor klart at en gjennomføring vil stille store krav til koordinering mellom de berørte forvaltningsområder og -nivåer.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 20. november 1991. Forslaget er fremdeles til behandling i Rådet. Det er motstand mot forslaget, og det er derfor usikkert hvorvidt det vil kunne bli vedtatt og hvilket innhold det i såfall vil få.

KOM(92) 0234/

KOM(93) 0421 Endret direktivforslag om transportaktiviteter og arbeid i transportmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget inneholder krav om at transportmidler skal holdes i sikkerhetsmessig forsvarlig stand. Feil skal rettes og det skal utføres regelmessig vedlikehold. Det stilles videre krav til sanitære fasiliteter, hvile- og oppholdsrom for arbeidstakerne, legekontroll, førstehjelp, brannbekjempelse, evakuering mv.

Merknader

Gjennomføring av direktivforslaget i Norge vil trolig kreve utarbeidelse av forskrifter som dekker transport til sjøs, i luft og på land. Direktivet er et minimumsdirektiv, og vil ikke virke inn på de områdene der norsk lovgivning gir bedre beskyttelse.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(94) 0284 Endret forslag til rådsdirektiv om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko pga. fysiske agenser

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av foranstaltninger til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (Rammedirektivet), som er en del av EØS-avtalen, (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 100 (1991-92) bind 12 s. 60). Formålet med direktivforslaget er å beskytte arbeidstakerne mot risiko under arbeid som medfører vibrasjoner. Et tidligere direktivforslag omfattet også støy, optisk stråling, elektriske felter og magnetiske felter, men det har bare vært mulig for medlemslandene å gå videre med forslaget vedrørende vibrasjoner. Forslaget inneholder krav om at arbeidsgiver skal utføre risikovurdering, måling av vibrasjonsnivå, iverksette tiltak for å redusere vibrasjon, opplæring av arbeidstakere, helseundersøkelse, samt grenseverdier for eksponering av vibrasjoner.

Merknader

Forslaget ligger innenfor arbeidsmiljølovens rammer, men vil kreve fastsetting av konkrete grenseverdier for vibrasjon i forskrift til loven.

Forslaget får begrenset anvendelse for skipsfart/skipsfartøyer fordi direktivet inneholder en derogasjonsklausul i artikkel 10 som i praksis gir Norge et vidt spillerom for så vidt gjelder fortolkningen av hvilke skip som skal omfattes av unntaksbestemmelsen.

Status

Det ble oppnådd enighet om en felles holdning på rådsmøtet 25. juni 2001.

Kapittel II Arbeidsrett

KOM(89) 0268 Forslag til forordning om Det europeiske selskap og forslag til direktiv om supplering av reglene i forordningen for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag til forordning for regler om Det europeiske selskap (European Company Statute) og forslag til direktiv om supplering av reglene om det europeiske selskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse, har vært diskutert i EU i mer enn 30 år uten at man har kommet frem til en endelig løsning. Det har vist seg vanskelig å bli enige internt i EU om bestemmelser som regulerer de ansattes innflytelse i et europeisk selskap. I desember 1996 ble det nedsatt en ekspertgruppe (Davignon-gruppen), ledet av den tidligere visepresidenten i Kommisjonen, Etienne Davignon, med det formål å diskutere modeller for arbeidstakernes innflytelse i relasjon til europeiske selskap og i så måte skape fremdrift i saken.

Det synes nå å være generell enighet om hovedstrukturen for den fremgangsmåte som skal følges for å avgjøre organiseringen av medbestemmelse i et europeisk selskap. Det synes så langt å være enighet om følgende prinsipper:

I selskaper etablert etter "European Company Statute" skal det forhandles om de ansattes medinnflytelse.

Dersom det ikke oppnås enighet om en ordning, kommer minimumsregler til anvendelse.

Det foreliggende forslag inneholder minimumsbestemmelser om informasjon og konsultasjon av de ansatte i europeiske selskaper. På samme måte forutsetter forslaget at de ansatte skal ha rett til medinnflytelse.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det i Norge måtte gjennomføres ved lov.

Status

Rettsakten er til behandling i Rådet.

KOM(93) 0252 Forslag til direktiv om supplering av reglene i forordningen om Det europeiske andelsselskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse

Sammendrag av innholdet

I 1992 fremsatte Kommisjonen et forslag til et statutt om vedrørende Det europeiske andelsselskap (ECS). Kommisjonens forslag om regler for medbestemmelse i Det europeiske andelsselskaper (ECS) ble i 1995/96 sammen med kommisjonens forordning om Europeiske andelsselskaper satt i bero i påvente av en løsning på bruddet i forhandlingen om Det europeiske selskap. Da det på møtet i Det Europeiske Råd i Nice i desember 2000 lyktes å oppnå enighet om statutt for Det europeiske selskap ble forhandlingene om Det europeiske andelsselskap gjenopptatt.

Innholdsmessig er direktivet om medinnflytelse i stor utstrekning likt direktivet om medinnflytelse i Det europeiske selskap. Det skal opprettes et forhandlingsorgan som skal forhandle med selskapets ledelse om en avtale om medinnflytelse, det være seg rett til informasjon, konsultasjon eller medbestemmelse.

Dersom partene er enige om det, eller det ikke oppnås enighet om en avtale om medinnflytelse, kommer et sett standardprinsipper om medinnflytelse til anvendelse. Dette vil være for å sikre arbeidstakernes visse minimumsrettigheter.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det i Norge måtte gjennomføres ved lov.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0832 Forslag til endring av direktiv 80/987/EØF om vern av arbeidstakere ved arbeidsgiverens insolvens (insolvensdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag endrer direktiv 80/987/EØF om vern av arbeidstakere ved arbeidsgivers insolvens (insolvensdirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 144). Insolvensdirektivet av 20. oktober 1980 er implementert i norsk rett slik at man anså den norske lønnsgarantiordningen for å være i overensstemmelse med direktivet. Direktivet gjelder for skipsfarten.

Kommisjonens utkast til endringsdirektiv tar sikte på en ytterligere styrking av arbeidstakernes vern ved arbeidsgivers insolvens. Bakgrunnen for endringene er å tilpasse direktivet til de endringene som har skjedd innenfor EU når det gjelder nye strukturer i arbeidsmarkedet, økt internasjonalisering der selskaper er etablert i flere medlemsstater, samt tilpasning til endringer i andre EU-direktiver og rettspraksis på området.

Forslaget går i hovedsak ut på følgende:

en mer presis angivelse av unntakene for direktivets anvendelsesområde, jf. artiklene 1 og 2. Unntakene i vedlegget fjernes.

ny definisjon av insolvens, jf. artikkel 2, basert på den som gjelder ved insolvensprosedyrer i henhold til forordning (EF) nr. 1346/2000 av 29. mai 2000, art.1(1). Den nye definisjonen innebærer en utvidelse av insolvensbegrepet.

forenkling av bestemmelsene om garantiinstitusjonenes myndighet, jf. artiklene 3 og 4.

ny artikkel 8a, om kompetent garantiinstitusjon i flernasjonale saker.

ny artikkel 8b, om administrativt samarbeid mellom medlemsstatene for å lette arbeidet i flernasjonale saker.

ny artikkel 10a, om medlemslandenes plikt til å informere om nasjonale insolvensprosedyrer, og endringer av disse.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det i Norge måtte foretas lovendringer i vår lønnsgarantilov. Økonomiske og administrative konsekvenser er det vanskelig på det nåværende tidspunkt å si noe om.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 0296 Forslag til direktiv om ansattes rett til informasjon og konsultasjon på nasjonalt nivå

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen ønsker med dette forslaget å innføre minimumskrav til bedriftenes informasjon og konsultasjon av de ansatte. Etter forslaget kan landene velge om reglene skal gjelde for virksomheter med mer enn 50 ansatte eller for forretningssteder med over 20 ansatte.

Etter forslaget kan medlemsstatene delegere til arbeidsmarkedets parter å inngå avtaler om innholdet og gjennomføringen av informasjonen og høringen av arbeidstakerne. Visse av direktivets bestemmelser skal dog overholdes. Det gjelder for eksempel reglene om taushetsplikt og sanksjonene.

Arbeidstakerne skal informeres og høres om følgende områder:

Virksomhetens økonomiske og finansielle situasjon og dens strategier.

Sysselsettingen i virksomheten, den sannsynlige utviklingen i sysselsettingen samt evt. initiativer i den forbindelsen.

Beslutninger som kan forutses å føre til vesentlige endringer av ansettelsesvilkårene eller den måten arbeidet i virksomhetene er organisert på.

Det stilles en rekke krav til den informasjonen som arbeidsgiver skal gi og måten konsultasjonen skal gjennomføres på.

Det har vært stor uenighet i EU om direktivets sanksjonsbestemmelse. I både EU-Kommisjonens opprinnelige forslag fra 1998 og i det endrede forslaget fra juli 2000 har EU-kommisjonen fastholdt at direktivet bør inneholde en bestemmelse om ugyldighet, dvs. at arbeidsgivers beslutning kan settes til side ved alvorlige brudd på plikten til å informere og konsultere de ansatte i virksomheten. I Ministerrådets felles holdning overlates sanksjonsspørsmålet til de enkelte land, og stiller bare krav om at sanksjonen skal være effektiv. Parlamentet ønsker strenge sanksjoner.

Merknader

I Norge er regelverket om informasjon og konsultasjon i hovedsak nedfelt i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Reglene kan derfor variere fra område til område. Ikke alle arbeidstakere er omfattet av tariffavtaler. Derfor kan det bli behov for lovinitiativer som sikrer full implementering.

I desember 1998 sendte Arbeids- og administrasjonsdepartementet direktivforslaget til hovedorganisasjonene for eventuelle merknader. I tillegg har forslaget vært tema på møter med arbeidslivets parter og berørte departementer 9. oktober 2000, 30. januar 2001 og 20. august 2001. Generelt sett mener ikke arbeidsgiverorganisasjonene at det er behov for fellesskapsregler på dette området; det bør heller satses på nasjonale partsbaserte ordninger. Arbeidsgiverorganisasjonene nevner at særlig sanksjonsbestemmelsen vil gi anledning til problemer i praksis da den er upresis og samtidig kan bety forsinkelser i beslutningsprosedyrene. Arbeidstakerorganisasjonene er hovedsakelig positive til forslaget. De mener imidlertid at tersklene for når direktivet finner anvendelse bør fjernes. I tillegg peker de på at taushetsbestemmelsen kan være problematisk.

Status

Rådet vedtok i juni 2001 en felles holdning til forslaget. I juli 2001 fremsatte EU-kommisjonen et endret forslag til direktiv om informasjon og konsultasjon av de ansatte. Forslaget er nå til annen gangs behandling i Parlamentet.

SOC 239 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 76/207/EØF om gjennomføring av prinsippet om lik behandling av kvinner og menn når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget gjelder en rekke endringer i direktiv 76/207/EØF om gjennomføring av prinsippet om lik behandling av kvinner og menn når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår, som er en del av EØS-avtalen (jfr. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 128).

Rådet viser til at likebehandling av kvinner og menn utgjør et fundamentalt prinsipp etter Amsterdamtraktaten art. 2 og 3(2), og at disse bestemmelsene pålegger Fellesskapet en positiv plikt til å implementere likebehandlingsprinsippet på alle politikkområder. Det vises videre til art. 141 som særskilt gjelder integrering på arbeidslivets område. Forslaget konkretiserer denne plikten, og tar i betraktning EF-rettspraksis bestående av 40 dommer i løpet av de siste 25 år.

I forslaget pålegges medlemsstatene på en aktiv og synlig måte å integrere likestillingshensynet i alt regelverk, politikkutforming og tiltak på de områder som omfattes av loven. Direkte og indirekte diskriminering defineres i tråd med definisjonen i rådsdirektiv 2000/43/EF og 2000/78/EF, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen, og EF-domstolens praksis. Seksuell trakassering forbys, og defineres for første gang klart som kjønnsdiskriminering. Arbeidstakere som klager over forskjellsbehandling skal ha en slik klagerett selv etter at ansettelsesforholdet er opphørt. Kvinners rett til å vende tilbake til samme stilling etter avsluttet fødselspermisjon klargjøres. Stillingsvern gis også menn, i de statene som har regler om særskilt farspermisjon. Medlemsstatene forpliktes til å opprette et eller flere uavhengige organ, gjerne på nasjonalt nivå, som skal arbeide for gjennomføringen av likebehandlingsprinsippet og støtte individer som mener seg diskriminert. Statene forpliktes også til å sikre effektiv rettslig håndheving av reglene i direktivet, og å vedta effektive sanksjoner ved overtredelse, noe som innebærer kodifisering av praksis (EF-domstolen har lagt til grunn at effektivitetskravet nødvendiggjør et objektivt erstatningsansvar). Ettersom Amsterdamtraktaten art. 141 (4) gir hjemmel for positiv særbehandling, foreslås det at positiv særbehandling med hjemmel i direktivet skal skje i tråd med art. 141 (4). Forslaget inneholder også en presisering av grensene for adgangen til å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet der kjønn utgjør en avgjørende faktor for utøvelsen av bestemte typer stillinger, og er begrunnet i rettspraksis.

Merknader

Dersom direktivforslaget blir en del av EØS-avtalen vil det bli nødvendig med en del endringer i likestillingsloven. Norsk rett tilfredsstiller allerede mange av bestemmelsene (eksempelvis reglene om aktivitetsplikt, stillingsvern og uavhengig organ). Flere av endringsforslagene gjelder videre kodifisering av rettspraksis, som Norge allerede i dag er forpliktet til å følge. Det EF-rettslige kravet til klarhet og forutberegnelighet taler imidlertid for å lovfeste også reglene som er utviklet i rettspraksis og som nå kodifiseres i direktivet. Direktivforslaget inneholder nye materielle bestemmelser, eksempelvis forbud mot seksuell trakassering.

I Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) om lov om endringer i likestillingsloven mv. som ble fremmet for Stortinget 27. april 2001, er det tatt hensyn til det første endringsforslaget, fremsatt av Kommisjonen (behandlingen av proposisjonen i Stortinget ble utsatt til høstsesjonen og fremmet på nytt ved Ot.prp. nr. 6 (2001-2002) med samme navn).

Ettersom mye av forslaget innebærer en kodifisering av rettspraksis, antas det ikke at direktivforslaget får store økonomiske og administrative konsekvenser. Bestemmelsen om seksuell trakassering kan medføre merarbeid for Likestillingsombudet og Klagenemnda, hvilket kan utløse behov for økte ressurser på sikt.

Det opprinnelige forslaget ble forelagt Likestillingsombudet for uttalelse. Hun mener Norge bør støtte forslaget, og uttaler at de endringer som foreslås stort sett samsvarer med norsk rett. Imidlertid anfører hun blant annet at likestillingslovens erstatningsregel har vist seg å være lite anvendelig i praksis, og at endringen i direktivet vil medføre at Barne- og familiedepartementets forslag fremsatt i Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) om å innføre et objektivt ansvar for overtredelse av likestillingsloven på arbeidslivets område må gjennomføres.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.