Vedlegg VI Trygd

KOM(91) 0528 Forslag til forordning om utvidelse av det personlige og materielle omfang for rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Felleskapet, og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132). Forslaget innebærer dels en utvidelse av forordningens personkrets til å gjelde alle trygdede statsborgere i medlemsstatene. Dels er det foreslått en utvidelse av de ordninger som forordningen skal omfatte.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§1-3 og §§25-15.

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 13. mars 1992. Forslaget foreligger i bearbeidet og upublisert versjon som Rådsdokument 9316/97 SOC 161, vesentlig redaksjonelt omformet med oppsplitting i forskjellige deler. Den delen som gjelder særlige ordninger for offentlige tjenestemenn ble vedtatt i Rådet 29. juni 1998. Resten av forslaget er fortsatt til behandling i Rådet.

KOM(95) 7034/KOM(97) 0158 Forslag til endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (dagpenger under arbeidsledighet)

Sammendrag av innholdet

Forslaget inneholder regler som tillater en person som søker arbeid i en annen medlemsstat å få utbetalt dagpenger under arbeidsledighet i denne medlemsstaten i mer enn tre måneder, som er den någjeldende regel. Imidlertid foreslås det at etter at de tre første månedene har utløpt, kan verdien av dagpengene som mottas, ikke være høyere enn det som gjelder i det landet vedkommende søker arbeid. Den arbeidssøkende kan heller ikke motta dagpenger for en lengre periode enn hva som er mulig i vertslandet.

Merknader

Forslaget innebærer en utvidelse av perioden på tre måneder som en arbeidssøker fra en medlemsstat kan oppholde seg i en annen medlemsstat med rett til dagpenger fra hjemlandet. Det er ut fra norske vurderinger uheldig. Ordningen fremstår allerede i dag som byråkratisk og utilstrekkelig for å fremme arbeidskraftsmobiliteten. Samtidig er det for det land som skal dekke dagpengeutgiftene ikke mulig å drive aktiv oppfølging og kontroll av dagpengemottakeren. Omfanget av mulig misbruk vil øke med en forlengelse av perioden. Svakhetene ved ordningen vil komme enda tydeligere fram dersom forslaget til endringer vedtas. Norge har gått mot det foreliggende forslaget i den Administrative kommisjon for trygd som er en komite under Kommisjonen. En har også tatt opp saken med de andre nordiske land som også er uenige i forslaget.Vedtaket krever énstemmighet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(95) 0735 Forslag om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon)

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25). Det foreslås at arbeidstakere som har fått innvilget arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon bevarer rett til pensjonen selv om vedkommende flytter til et annet medlemsland. Videre skal det ved utregning av pensjonen også medregnes arbeidsperioder i andre medlemsland. Arbeidstakere som under sin siste arbeidsperiode var bosatt i et annet medlemsland, vil også kunne kreve ytelser fastsatt i lovgivningen i det land vedkommende er medlem av trygden. Dette gjelder ordninger som, med unntak av ordinær førtidspensjon, innebærer at helt arbeidsløse arbeidstakere får pensjon fram til vanlig alderspensjon eller ordinær førtidspensjon inntrer, uten at det stilles som vilkår at vedkommende skal stå til rådighet for arbeidsformidlingen.

Merknader

Forslaget krever ikke endringer i norsk rett. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget innebærer at arbeidstakere som har fått innvilget arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon, bevarer rett til pensjonen selv om vedkommende flytter til et annet medlemsland. En vurdering av den økonomiske effekten av en utvidelse av retten til å bevare pensjoner ved flytting til et annet medlemsland, har derfor en provenymessig effekt i tillegg til en eventuell effekt på de direkte utbetalingene.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 0561 Forslag til endring av rådsforordning 1408/71/EØF om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25), omfatter pr. i dag som utgangspunkt kun medlemsstatenes, respektive avtalestatenes, statsborgere. Det er visse unntak, i hovedsak vedrørende flyktninger, statsløse og familiemedlemmer. De fleste av de i alt om lag 13 mill. tredjelandsborgere med lovlig opphold i medlemsstatene er imidlertid ikke omfattet av koordineringsreglene.

Endringsforslaget er bl.a. fremmet i lys av Europaparlamentets gjentatte oppfordringer om å gjennomføre likebehandling av statsborgere i medlemsland og tredjeland som har lovlig opphold på felleskapets territorium, spesielt i beslutning av 30. januar 1997 om rasisme, fremmedfrykt og antisemittisme og om det europeiske år mot rasisme 1997.

Utvidelsen som etter forslaget skal hjemles i traktatens art. 51 og 235, vil ikke innebære rett til fri bevegelse, oppholdsrett eller adgang til arbeidsmarkedet i en medlemsstat jf. traktatens art. 48, for den angjeldende personkrets. Forslaget vil heller ikke pålegge medlemsstatene å ta hensyn til forhold eller tidsrom tilbakelagt utenfor fellesskapet mht. fastsettelse, beregning eller utbetaling av ytelser.

Forslaget innebærer at en vil kunne se bort fra en rekke bilaterale og multilaterale avtaler for de grupper det her er snakk om. Administrativt innebærer forslaget således en forenkling.

Merknader

Forordning 1408/71 og 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og §§25-15.

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(98) 0779 Forslag til rådsforordning om koordinering av trygdeordninger

Sammendrag av innholdet

Med den foreslåtte forordningen tar en sikte på å oppheve og erstatte forordning 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet. Formålet med dette er ifølge EuropaKommisjonen å gjøre regelverket enklere, lettere tilgjengelig, mer brukervennlig, effektivt og moderne. Begreper, regler og prosedyrer er forenklet og rasjonalisert slik at de skal bli mer håndterlige for dem som skal administrere dem, fremstillingen er gjort mer begripelig for den vanlige bruker og teksten er redusert med to tredeler i forhold til forordning 1408/71. Dette er en oppfølging av rådsresolusjon av 7. desember 1992 om den praktiske gjennomføring av det indre marked, hvor Kommisjonen og medlemsstatene oppfordres til å øke klarheten i EF-regelverket bl.a. gjennom konsolidering av eksisterende regler. Det er også en del av SLIM-initiativet (Simpler Legislation for the Internal Market) som inngår som en del av handlingsplanen for det indre marked av juni 1997. Under dette initiativet har det vært nedsatt arbeidsgrupper for å vurdere forenkling av Efs regelverk på ulike områder, herunder trygdeområdet.

Det dreier seg altså ikke om en grunnleggende eller gjennomgripende substansiell omlegging av selve koordineringssystemet. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet beholdes langt på vei som før.

Det generelle utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Koordineringsreglene innebærer ikke harmonisering av medlemsstatenes trygdelovgivninger.

Regelverket får anvendelse på alle tradisjonelle trygdeytelser som er nevnt i ILO-konvensjon nr 102, uavhengig av hvordan ordningene er utformet. Regelverket bestemmer også hvilken lovgivning en person skal være omfattet av. Vedkommende skal bare være omfattet av én stats lovgivning av gangen, i utgangspunktet lovgivningen i staten der vedkommende arbeider, mens personer som ikke er yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Koordineringsreglene skal bygge på fire hovedprinsipper:

Likebehandling i forhold til statsborgerskap,

likestilling av faktiske hendelser inntruffet i medlemsstatene,

sammenlegging av trygdetid og

bevaring av opptjente rettigheter (eksport av ytelser).

På tre områder foreslås det viktigere endringer som innebærer nye rettigheter og plikter i forhold til gjeldende rett:

Omfangsmessig utvidelse til generelt å omfatte alle personer som er trygdet i en medlemsstat, også personer som ikke har vært yrkesaktive og tredjelandsstatsborgere.

Utvidelse til særskilte førtidspensjonsordninger som fra en bestemt alder gir ytelser til arbeidstakere som permitteres eller som etter eget valg frivillig forlater arbeidslivet.

Regler som gir en person med rett til ytelser ved arbeidsløshet fra en medlemsstat, muligheten til å søke arbeid i en annen medlemsstat i seks måneder uten å miste retten til ytelser, mot tre måneder etter forordning 1408/71, jf artikkel 69. Fra sistnevnte medlemsstat skal vedkommende ha rett til kontantytelser ved arbeidsløshet (andre enn dagpenger) som har til formål å sikre adgang til arbeidsmarkedet. Videre foreslås koordineringen av ytelser ved arbeidsløshet utvidet til selvstendig næringsdrivende.

Kommisjonen har tidligere fremmet forslag om å utvide det personlige og materielle anvendelsesområdet til forordning 1408/71 til å omfatte disse persongruppene og ordningene/ytelsene, jf KOM(91)528, KOM(97)561, KOM(95)734 KOM(97)158 og KOM(95)735.

Merknader

Gjeldende koordineringsinstrumenter for trygdeordninger (forordning 1408/71 og 574/72 ) er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Den foreslåtte forordningen vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 0344 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning av 25. juni 2001 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 1408/71 til fordel for assistenter til medlemmer av Europaparlamentet

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132. Forordningene inneholder bestemmelser som tar sikte på å koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Koordineringen består bl.a. i å gi lovvalgsregler, dvs. regler som fastsetter hvilket lands lovgivning på det trygdemessige område som får anvendelse i de konkrete tilfeller. Arbeidstakere er således i utgangspunktet underlagt trygdelovgivningen i den medlemsstat hvor de arbeider (artikkel 13 nr. 2 bokstav a). Det finnes særlige regler når en arbeidstaker vanligvis har lønnet arbeid på to eller flere medlemsstaters område (artikkel 14 nr. 2). I slike tilfeller er arbeidstakeren eksempelvis underlagt lovgivningen i den medlemsstaten hvor vedkommende bor, forutsatt at han utøver en del av sin ervervsmessige beskjeftigelse der, eller har flere arbeidsgivere i forskjellige medlemsland (artikkel 14 nr. 2 i)).

Forslaget ble fremlagt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om opprettelse av det Europeiske fellesskap artikkel 42 og 308, og er fremmet i lys av Europaparlamentets gjentatte anmodninger om behov for en alternativ lovvalgsregel for personlige assistenter til medlemmer av Europaparlamentet. Denne gruppen er i dag omfattet av de ordinære lovvalgsreglene i forordningens artikkel 13 og 14. Forslaget går ut på å utvide valgadgangen etter Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 16 med hensyn på den lovgivning som skal få anvendelse til fordel for assistenter til ett eller flere medlemmer av Europaparlamentet (MEP), dvs. personer som har en eller evt. flere MEP som arbeidsgiver. Endringen vil gi assistenter til medlemmer av Europaparlamentet en rett til at velge hvilken trygdeordning som skal gjelde for dem, i likhet med den mulighet som hjelpepersonale ansatt ved EUs institusjoner allerede har, jf. rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 16 nr. 3. Retten til å velge kan bare utøves én gang, og får virkning fra tidspunktet for tiltredelsen av tjenesten. For assistenter som allerede er ansatt, er det foreslått overgangsbestemmelser som innebærer at valgretten kan utøves innenfor en frist på tre måneder etter ikrafttredelsen av endringsforordningen. Forslaget gjelder bare arbeidstakere i vedkommende Europaparlamentarikeres tjeneste og ikke tjenesteytere, dvs. personer som kun yter de nevnte MEP en tjeneste av tidsbegrenset (punktuell) karakter.

Forslaget vil gi assistenter til medlemmer av Europaparlamentet rett til å velge mellom:

Lovgivningen i arbeidslandet i henhold til artikkel 13 nr. 2 bokstav a) eller evt. bostedslandet i henhold til artikkel 14 nr. 2 bokstav b) i), når vedkommende vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere medlemsstater, herunder i bostedslandet, eller har flere arbeidsgivere i forskjellige medlemsland, eller evt. arbeidsgiverens hjemland eller bostedsland i henhold til artikkel 14 nr. 2 bokstav b) ii), hvis assistenten ikke bor i noen av de medlemsland hvor han eller hun arbeider.

Lovgivningen vedkommende sist var omfattet av.

Lovgivningen i den medlemsstat hvor vedkommende er statsborger.

I motsetning til hva som gjelder for EUs hjelpepersonale etter artikkel 16 nr. 3 i forordningen, er det meningen at assistentens rett til at velge skal gjelde alle områder av trygden som er omfattet av forordning (EØF) nr. 1408/71, herunder familieytelser, hvor det gjelder særlige regler for EUs hjelpepersonale.

Det foreslås videre nærmere bestemmelser i forordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 14 om hvordan retten til å velge skal anvendes. De berørte medlemmer av Europaparlamentet skal herunder underrette den kompetente institusjon om forholdet og vedkommende institusjon utsteder lovvalgsblankett som attest på at assistenten er omfattet av lovgivningen i det pågjeldende land med kopi til institusjonene i de øvrige berørte land. Disse institusjoner skal gi den kompetente institusjon de opplysninger som er nødvendige med henblikk på å fastsette de avgifter som arbeidsgiveren/-giverne og/eller assistenten skal betale i henhold til denne lovgivning. De særlige bestemmelser i artikkel 14 nr. 4 i forordning (EØF) nr. 574/72 som får anvendelse når tysk lovgivning er valgt, skal etter forslaget også gjelde for assistenter til medlemmer av Europaparlamentet på samme måte som for EUs hjelpepersonale.

Merknader

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.