Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

Posttjenester 5 d

KOM(00) 0319 Forslag til endringsdirektiv til europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF av 15. desember 1997 om felles regler for utviklingen av fellesskapets indre marked for posttjenester og forbedring av disse tjenestenes kvalitet (postdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Postdirektivet ble vedtatt i EU 15. desember 1997 og er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998). Formålet med postdirektivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked og å sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester (universelle posttjenester) av god kvalitet og til rimelige priser. Det antas at dette best kan oppnås gjennom å gradvis åpne for liberalisering.

Det er i postdirektivet (artikkel 7 nr. 3) fastsatt en videre tidsplan for nærmere utredninger og eventuelle beslutninger om en ytterligere gradvis liberalisering av postmarkedet, spesielt for grensekryssende postsendinger og adresserte reklamesendinger, samt en ny vurdering av de gjeldende pris- og vektgrensene på det reserverte området (enerettsområdet). Etter tidsplanen i postdirektivet skulle Kommisjonen komme med et forslag til endringer innen utgangen av 1998. Deretter skulle eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 1. januar 2000 med virkning fra 1. januar 2003.

Kommisjonen kom ved en pressemelding av 30. mai 2000 med forslag om nytt postdirektiv som vil være et endringsdirektiv til postdirektivet. Endelig forslag til endringsdirektiv er oversendt til Rådet 14. juli 2000 og publisert i EF-tidende av 28. november 2000.

Følgende hovedpunkter fremgår i forslag til endringsdirektiv:

- enerettsområdet (brevpost) reduseres fra vekt- og prisgrense på inntil 350 gram og med pris inntil 5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev til inntil 50 gram og med en pris inntil 2,5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev

- tilsvarende vekt- og prisgrense som for brevpost vil gjelde for direkte-reklame for å være innenfor enerettsområdet

utgående grensekryssende post (fra Norge til utlandet) blir åpnet for konkurranse fullt ut

- alle expresstjenester blir åpnet for konkurranse fullt ut

Ovennevnte endringer skal være gjennomført 31. desember 2002.

Det er fastsatt en videre tidsplan for nærmere vurderinger av postsektoren for å oppnå et indre marked for posttjenester og at det blir tatt beslutninger om en slik oppnåelse. Etter tidsplanen i endringsdirektivet skal kommisjonen komme med et forslag til endringer 31. desember 2004. Deretter skal eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 31. desember 2005 med virkning fra 1. januar 2007.

Merknader

Det er sannsynlig at endringsdirektivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen da postdirektivet (97/67/EF) er en del av avtalen. Endringsdirektivet vil av denne grunn måtte implementeres i norsk rett. Det vil være behov for endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formilding av landsdekkende postendinger (postloven), forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger og i konsesjon til Posten Norge BA (Posten).

Posten vil i forhold til budsjettmessige og administrative konsekvenser av forslaget ha en særlig posisjon. Dette i forhold til hvordan den foreslåtte reduseringen av enerettsområdet vil påvirke Postens virksomhet sett i lys av at merkostnader ved bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester skal dekkes over enerettsoverskuddet og at staten betaler for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester i forhold til samfunnspålagte oppgaver.

Forslag til endringsdirektiv har vært på bred høring i august 2000. Høringsinstanser var blant annet departementer, direktorater herunder Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet, postoperatører blant annet Posten, transportforeninger m.v. Flere høringsinstanser for eksempel Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet gir uttrykk for at de er positive til endringsforslaget.

Posten er grunnleggende positiv til økt konkurranse i markedet, men understreker viktigheten av at postoperatører med samfunnspålagte oppgaver får tilstrekkelig fleksibilitet til sin produkt- og pristilpasning for å kunne møte konkurransen.

Post- og teletilsynet er, på bakgrunn av de positive erfaringene med liberalisering i Sverige, positivt til forslaget om videre liberalisering. Post- og teletilsynet mener likevel at skillet mellom det offentlige postnettet og de tjenester som tilbys i dette nettet burde vært belyst i direktivutkastet.

Europaparlamentet avga, etter første gangs behandling, uttalelse 14. desember 2000. Forslaget var til første gangs behandling i Rådet 22. desember 2000.

Europaparlamentet har i sin uttalelse fremlagt følgende forslag til endringer i forhold til Kommisjonens forslag:

- grense for eneretten (brevpost) på inntil 150 gram og med en pris på inntil 4 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev

- utgående grensekryssende post blir ikke åpnet for konkurranse

- frist for gjennomføring blir satt til 2005

- det blir ikke fastsatt en tidsplan for videre liberalisering.

Det ble på Rådsmøtet 22. desember 2000 ikke oppnådd politisk enighet om endringsforslag til postdirektivet. Rådsdiskusjonen omhandlet i hovedsak vekt- og prisgrenser for enerettsområdet og fastsettelse av endelig dato for liberalisering. Rådets medlemmer delte seg i to like deler med en nordisk og germansk blokk som ønsker videre liberalisering på ene siden, og Frankrike og Middelhavsland som en andre blokk som ikke ønsker videre liberalisering på den andre siden. Irland og Storbritannia ga uttrykk for meninger i midten av de to blokker.

Kommisjonen har 21. mars 2001 fremmet et endret forslag til endringsdirektiv til postdirektivet (KOM(01) 109 final) på bakgrunn av kommentarer fra Europaparlamentet ved første behandling av direktivforslaget. Endringene i det fremlagte forslag er kun av redaksjonell karakter.

På rådsmøtet 27.-28. juni 2001 ble saken tatt opp av det svenske formannskapet som et orienteringspunkt der det ble gitt en kort status i arbeidet med nytt postdirektiv. Ministrene kun registrerte på møtet at det ikke hadde vært noen fremgang i saken. Belgia som overtok formannskapet i EU 1. juli 2001 ga på rådsmøtet uttrykk for at de ville forsøke å komme videre med saken. Belgia har startet sin formannskapsperiode aktivt og det har vært flere møter i Rådets arbeidsgrupper.

Det ble på Rådsmøtet 15. oktober 2001 oppnådd politisk enighet om en videre tidsplan for liberalisering. Liberalisering skal etter Rådets forslag skje gradvis i tre trinn: 2003, 2006 og 2009 (full liberalisering). Tillatt enrettsområde skal innskrenkes både ved en vektgrense (100g/50g) og en prisgrense (3 ganger grunntaksten/2,5 ganger grunntaksten). Kommisjonen skal innen 31. juni 2006 legge frem en rapport om konsekvenser for den universelle tjenesten i det enkelte medlemsland ved full liberalisering fra 1. januar 2009. Deretter skal kommisjonen innen 31. desember 2006 komme med forslag knyttet til full liberalisering fra 1. januar 2009 eller forslag til en videre gradvis liberalisering.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet. Rådets forslag av 15. oktober 2001 vil bli oversendt til Europaparlamentet til annen gangs lesning.

KOM(00) 0384 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om tilgang til, og samtrafikk av, elektronisk kommunikasjonsnettverk og tilhørende elementer

Sammendrag av innholdet

Forslaget har til hensikt å erstatte gjeldende direktiv 97/33/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999 (endret ved 98/10/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999) om samtrafikk, direktiv 95/47/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 79/96 av 13. desember 1996 om TV standarder og direktiv 92/44/EF – jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 135 (endret ved 97/51/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 31/98 av 30. april 1998) om leide linjer. Forslaget er en tilpasning av regelverket for tilgang og samtrafikk til en markedssituasjon med økende grad av konkurranse og et marked hvor skillet mellom tradisjonelt ulike infrastrukturer som opprinnelig ble etablert for ulike formål viskes ut. Direktivforslaget omfatter derfor all elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilhørende elementer. Forslaget tar utgangspunkt i at det skal være en plikt for alle tilbydere til å forhandle om samtrafikk, videre legges det opp til særskilt regulering av tilbyder med sterk markedsstilling. I forhold til gjeldende regulering foreslås det å heve terskelen for å falle inn under definisjon om å være tilbyder med sterk markedsstilling, jf merknader til nytt rammedirektiv. Bakgrunnen for dette er å tilpasse reguleringen til en markedssituasjon med økende grad av konkurranse. Kommisjonens forslag innebærer også en større grad av harmonisering av regelverket i EU/EØS.

Merknader

Hovedprinsippene for det nye regelverket for tilgang og samtrafikk som trekkes opp i dette direktivforslaget, synes gjennomgående å være i tråd med norske interesser på området. Det er imidlertid viktig at det legges til rette for at det kan gjøres nasjonale tilpasninger i den grad det er nødvendig. Gjennomføring av forslagene i direktivet vil kreve visse endringer i gjeldende lovgivning.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Enkelte høringsinstanser er enig i at alle tilbydere bør ha rett og plikt til å forhandle om samtrafikk, andre mener at direktivutkastet går for langt i å regulere.

Europaparlamentet har foreslått at forordning om tilgang til det faste aksessnettet skal inntas i en ny bestemmelse i dette direktivet. Både Kommisjonen og Rådet later til å være enige i dette. Problemstillinger vedr. nasjonal og internasjonal roaming mellom mobiloperatører har ført til en del diskusjon under Europaparlamentets behandlingen av direktivforslaget.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0385 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om ivaretakelse av personvern på området for elektronisk kommunikasjon

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte direktiv 97/66/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 84/99 av 25. juni 1999), om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred innenfor telesektoren. Forslaget inneholder ingen store materielle endringer i forhold til någjeldende direktiv. På bakgrunn av konvergensen mellom tele, medie og IT sektorene, foreslår forslaget imidlertid en større grad av teknologinøytraliet for å sikre brukerne samme høye grad av beskyttelse uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. Forslaget legger også opp til å harmonisere regelverket innenfor EU ytterligere, blant annet ved å innføre definisjoner som skal styrke den felles forståelsen av ulike begreper. I tillegg styrker direktivforslaget brukernes rettigheter på mobilområdet der ny teknologi gir en utvidet mulighet til å lokalisere brukeren ved at eksakt posisjon av brukerutstyret kan angis. Forslaget går inn for at brukerne skal ha rett til å bli informert om hvilke data som blir lagret, i tillegg til å fastsette vilkår for lagringen. Forslaget foreslår videre en tilpasning av reglene om abonnentfortegnelser og uønsket markedsføring i forhold til forslagets utvidede virkeområde.

Merknader

Direktivforslaget vil supplere det generelle personverndirektivet 95/46/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/99 av 25. juni 1999). Direktivforslaget anses i hovedsak å være i tråd med norske interesser. Det antas imidlertid å medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket, blant annet i forskrift om offentlige telenett og offentlig teletjeneste.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Høringsuttalelsene tyder på at markedet er enig om at det er viktig å balansere hensynet til personvern med hensynet til utnyttelse av informasjon for å tilby samfunnet og brukerne nyttige tjenester.

Parlamentet har hatt avstemning i plenum om forslag til endringer i direktivutkastet. Endringsforslagene fra komiteene fikk ikke tilslutning og direktivutkastet ble derfor sendt tilbake til komiteene. Uenigheten er tilsynelatende knyttet til sending av uregistrerte reklame og spørsmålet om bruk av valgfri registrering. Utsettelsen av vedtak i Parlamentet kan føre til at direktivutkastet ikke blir vedtatt sammen med resten av reguleringspakken.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0386 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om tillatelser til etablering og drift av elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte gjeldende direktiv 97/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning 37/99 av 30. mars 1999), om et alminnelig rammeverk for generelle og individuelle lisenser på området for telekommunikasjon. Virkeområdet for det nye lisensdirektivet er foreslått utvidet til å omfatte alle lisenser vedrørende elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske tjenester. Forslaget har til formål å bidra til et lettere og mer harmonisert system for lisensiering innen EU, stimulere til utviklingen av nett og tjenestetilbud på tvers av landegrensene i Europa, samt å medvirke til markedskonvergens. For å oppnå formålet er det foreslått som virkemidler å begrense det enkelte lands adgang til bruk av individuelle lisenser og til fritt å kunne stille vilkår i denne sammenheng. I direktivforslaget legges det derfor opp til at landene som hovedregel skal benytte generelle tillatelser og at individuelle tillatelser bare kan benyttes i forhold til forvaltningen av begrensede ressurser som frekvenser og nummer. Videre foreslår Kommisjonen å forenkle rutinene, samt redusere de administrative gebyrene ved tildeling av tillatelser ved at gebyrberegningen baseres på tilbyderens omsetning i stedet for at gebyret er kostnadsbasert.

Merknader

Direktivforslaget anses i hovedsak å være i tråd med norske interesser på området. Deler av forslaget utfordrer prinsippet om subsidiaritet. Forslaget antas å medføre behov for endringer i tele- og kringkastingslovgivningen. Forslagene i direktivutkastet antas i tillegg å medføre en delvis omlegging av norsk konsesjonspraksis på teleområdet.

Rådet, Parlamentet og Kommisjonen er ikke enige om finansieringsmodell for administrative gebyr til regulatøren. Behovet for en eventuell delvis omlegging av Post- og teletilsynets finansieringssystem fremstår derfor foreløpig som usikkert.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Høringsinstansene var positive til en europeisk harmonisering av konsesjonsvilkårene og til å redusere individuelle konsesjoner til bruk ved tildeling av knappe ressurser.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0392 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om universelle tjenester og forbrukerrettigheter relatert til elektronisk kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag av innholdet

Forslaget tar sikte på erstatte gjeldende taletelefonidirektiv 98/10/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999) og deler av samtrafikkdirektivet 97/33/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999). Hovedformålet i direktivforslaget er å sikre tilgjengelighet til høykvalitets elektroniske kommunikasjonstjenester til rimelige priser, også i områder der brukerens behov ikke sikres ved markedets tilbud. Virkemidlet for å sikre et bredest mulig tilbud til høy kvalitet og rimelige priser er effektiv konkurranse i markedet.

Omfanget av hva som regnes for universelle tjenester og som kan omfattes av en leveringsplikt, defineres til å være at alle brukere skal kunne koples fra et fast tilkoplingspunkt til et elektronisk kommunikasjonsnettverk som tilbyr offentlig telefontjeneste. Tilkoplingen skal også gjøre brukeren i stand til å opprette tilgang til Internett. Dersom en leveringsplikt av de universelle tjenestene innebærer en ulempe for tilbyderen med leveringsplikten, kan det innføres en mekanisme via offentlige budsjetter for å kompensere tilbyderen for denne kostnaden, eller opprettes et fond der andre tilbydere kan bidra til medfinansiering av kostnadene. Omfanget av hva som defineres som universelle tjenester skal revideres jevnlig, og første gang senest to år etter at direktivet er implementert. Direktivforslaget inneholder en bestemmelse om videreformidlingsplikt av allmennkringkastere for tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett som er rettet inn mot distribusjon av radio og TV til allmennheten. Tilbydere som pålegges en slik videreformidlingsplikt skal kunne motta kompensasjon for dette. Direktivforslaget omhandler også bestemmelser om prisregulering, forbrukerkontrakter, behovet for offentlig informasjon om priser og kvalitet på tjenester, nødnummer, katalog/opplysningstjenester, nummerportabilitet og tilbud av leide linjer med mer.

Merknader

Formålet og innholdet i direktivforslaget er i hovedsak en videreføring og systematisering av eksisterende regulering på området. Gjennomføring av forslagene i direktivet vil kreve visse tilpasninger/endringer i gjeldende tele- og kringkastingslovgivning.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet.

Rådet, Parlamentet og Kommisjonens er ikke enige om blant annet innholdet i bestemmelsen om videreformidlingsplikt.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0393 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om et alminnelig regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte direktiv 90/387/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 263), om etableringen av et indre marked for telekommunikasjonstjenester. Direktivforslagets virkeområde er utvidet i forhold til dagens rammedirektiv til å omfatte alle elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester. Utkastet skisserer rammen rundt Kommisjonens arbeid med å forenkle telekommunikasjonslovgivningen, og oppdatere den i forhold til den gradvise integrasjonen mellom medie-, tele- og IT-sektorene. Rammedirektivforslaget skal bidra til et harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester i EU. Utkastet inneholder prosedyrer og prinsipper som reguleringsmyndighetene i det enkelte land må forholde seg til ved utformingen av nasjonalt regelverk. Utkastet skisserer også ulike arbeidsoppgaver for den nasjonale tilsynsmyndigheten, blant annet legges det opp til større transparens i tilsynsmyndighetenes arbeid, utstrakt bruk av konsultasjon i enkeltsaker mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene og mellom de nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen, samt adgang for Kommisjonen til å gi rekommandasjoner eller pålegg for å oppnå harmonisering. Direktivforslaget skisserer også organiseringen av klageadgangen. Etterhvert som det oppnås tilstrekkelig konkurranse på de ulike områdene av markedet, legger forslaget opp til å redusere sektorspesifikk regulering og erstatte den med generell konkurranseregulering. Gjeldende prinsipp om å regulere tilbydere med sterk markedsstilling strengere enn andre tilbydere, foreslås videreført. Innholdet i begrepet sterk markedsstilling vil være tilnærmet lik innholdet i det konkurranserettslige begrepet dominerende markedsmakt, slik at færre markedsaktører vil falle inn under den nye forståelsen av begrepet.

Merknad

Direktivforslaget anses i stor grad å være i tråd med norske interesser. Den omfattende reguleringen som er foreslått for å oppnå harmonisering, kan imidlertid gå på bekostning av en fleksibel regulering tilpasset den raske markedsmessige og teknologiske utviklingen på området. Deler av reguleringen som er foreslått, antas å kunne redusere adgangen til nasjonal regulering, og utfordrer prinsippet om subsidaritet. Det antas at reguleringen vil medføre behov for lov- og forskriftsendringer. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeidet for å følge opp den europeiske utviklingen.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring hos aktørene i markedet. Det er enighet om behovet for en gjennomgang og oppdatering av lovgivningen på dette området.

Parlamentets behandling har blant annet fokusert på behovet for europeisk harmonisering og dermed for en styrking av Kommisjonens kompetanse i forhold til någjeldende regelverk.

Rådets behandling av direktivutkastet har ført til en rekke forslag om endringer i Kommisjonens utkast. Rådet foreslår bl.a. å moderere utkastets foreslåtte adgang for Kommisjonen til å kreve endret eller tilbaketrukket visse varslede nasjonale enkeltvedtak. Kommisjonen gis i steden adgang til, innefor 1 måned, å kommentere det varslede vedtak. Medlemsstatene forpliktes til så langt det er mulig å ta hensyn til Kommisjonens syn. Kommisjonen gis også kompetanse til å offentliggjøre sitt syn på hvorfor det varslede vedtak er i strid med Fellesskapsretten.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Parlamentet.

KOM(00) 0407 Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsvedtak om et regulatorisk rammeverk for frekvensforvaltning innenfor Fellesskapet

Sammendrag

Forslaget søker å etablere et politisk og juridisk rammeverk for frekvensforvaltningen innenfor Fellesskapet. Et slikt rammeverk vil gjøre det mulig å formulere felleseuropeiske mål for harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret, samt å gi CEPT (Conference Européenne des administrations des Posts et des Télécommunications) mandat både til å utarbeide tiltak for frekvensharmonisering og felleseuropeiske standpunkter i internasjonal sammenheng. Det foreslås etablert en policy-plattform som skal ta hensyn til markedsmessig, regulatorisk og teknisk utvikling innen radiokommunikasjon. Det tas sikte på å nedsette en gruppe som skal konsultere ulike grupper frekvensbrukere og gi råd til Kommisjonen om behovet for frekvensharmonisering. Det skal tas hensyn til ulike brukergruppers motstridende behov og foreta begrunnede avveininger som ikke blir foretatt innenfor dagens tekniske internasjonale organer. Forslaget innebærer at Kommisjonen kan fatte bindende vedtak om harmoniseringstiltak med hensyn til frekvensbruk, metoder for tildeling av tillatelser til frekvensbruk, vilkår for frekvensbruk og publisering av informasjon om planlagt og faktisk frekvensbruk.

Merknader

Norge følger de harmoniseringsbeslutninger som i dag vedtas i CEPT (Conference Européenne des administrations des Postes et des Télécommunications). Den rettslige plikten til harmonisering vil derfor trolig ikke medføre store materielle endringer for Norge. Det kan være en fordel at vedtak om harmoniseringstiltak blir rettslig bindende for EØS-landene slik at implementeringen av dem blir sikret. At Kommisjonen overtar beslutningsmyndigheten med hensyn til harmonisering av bruken av frekvensspekteret innen EØS, medfører imidlertid at Norges påvirkningsmuligheter på dette området trolig blir redusert. Forslaget kan medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Telenor mener at det er bra med europeisk harmonisering, men er bekymret for økt EU-innflytelse.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Parlamentet.

KOM(00) 0827 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om innføring av Internet toppdomenet ".EU"

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 5. juli 2000 frem en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om domenenavnsystem på Internett - opprettelse av ".EU" som toppdomene for å få godkjent en rekke tiltak som ble foreslått for å oppnå at ".EU" blir opptatt som et toppdomene i det globale domenenavn systemet. Opprettelsen av ".EU" er et ledd i Kommisjonens eEurope-initiativ. Kommisjonens forslag av 12. desember 2000 om en forordning som innfører Internet topp domenet ".EU" er en oppfølging av meddelelsen som pålegger Kommisjonen å fastsette vilkår og forvaltningspolitiske rammer for implementeringen av ".EU", herunder utnevnelse av en registreringsenhet og fastsettelse av dennes forpliktelser. Med registreringsenhet menes det organ som får i oppdrag å organisere og styre toppdomenet. Registreringsenheten skal drives på ikke-kommersielt grunnlag og har som viktigste oppgave å registrere domenenavn under .EU etter anmodning fra søkere. Forordningsutkastet legger opp til at Kommisjonen skal utarbeide prosedyrer mot misbruk av domenenavnsystemet og for bileggelse av tvister mellom domeneregistrering og intellektuell eiendomsrett. Adgangen til registrering skal være geografisk avgrenset til personer med fast bopel og juridiske personer som har forretningssted i et EU-land.

Merknader

Hovedprinsippene i forordningsutkastet er i tråd med norske interesser på området, forutsatt at EFTA/EØS-landene får delta i ".EU" fra dag én. Det vil være hensiktsmessig for norsk næringsliv å kunne få konkurrere om ".EU" domener fra samme tidspunkt som medlemslandenes aktører, dvs før de beste domenene er opptatt. EFTA/EØS-landene har sendt en anmodning til EU der det bes om at alle deltakere i EØS-området gis like muligheter til å registrere domener under ".EU" fra opprettelesestidspunktet. Det foreligger signaler fra EU om at EFTA/EØS-landene ikke kan forvente seg noen særbehandling i dette spørsmålet. Imidlertid er det grunn til å tro at fra forordningens vedtagelse og frem til registeret er operativt, vil det kunne gå en viss tid. Dette muliggjør at forordningen kan tas inn i EØS-avtalen i løpet av denne tidsperioden slik at EFTA/EØS-landene i praksis får delta i ".EU" fra første dag.

".EU" toppdomenet vil være et parallelt system til ".no" toppdomenet, og vil ikke i seg selv kreve endringer i dagens norske system. Gjennomføring av forordningen vil imidlertid kanskje kunne føre til behov for endringer i annen lovgivning, som bekjempelse av domenepirateri og tvisteløsningsmekanismer.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) xxxx Forslag av 12. juli 2000 til kommisjonsdirektiv om konkurranse i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Sammendrag av innholdet

Forslaget til nytt liberaliseringsdirektiv er ment å erstatte direktiv 90/388/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 7 s. 137) om konkurranse i markedet for teletjenester. Forslaget regulerer adgangen til å etablere og tilby tjenester på telekommunikasjonsmarkedet. Forslaget legger opp til at medlemslandene ikke skal gi særretter/eneretter for etablering av og tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester (med unntak for begrensede ressurser). Direktivet slår videre fast at medlemslandene skal sikre at vertikalt integrerte selskaper ikke diskriminerer andre tilbydere. Forslaget legger videre opp til at selskap som tilbyr offentlig kommunikasjonsnett ikke samtidig kan tilby kabel-TV-nett i ett og samme selskapet – mao. at drift av kabel-TV-nett må skilles ut som en egen juridisk enhet dersom: selskapet er kontrollert av et medlemsland og har særretter; og selskapet er dominerende i en vesentlig del av markedet for tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og/eller offentlig taletelefoni; og selskapet driver et kabel-TV-nett i samme geografiske område som ble etablert i en situasjon med særretter/eneretter.

Forslaget inneholder ellers bestemmelser om opprettelse av en evt. ordning for fordeling av nettokostnadene ved å tilby universelle tjenester, krav om at det ikke skal diskrimineres mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett når det gjelder rett til ekspropriering for å etablere slike nett (framføringsrett), oppheving av eventuelle forbud og restriksjoner forbundet med romsegment til autoriserte satellitt-tilbydere og krav om en uavhengig nasjonal regulatorisk myndighet.

Merknader

Forslaget synes i hovedsak å konsolidere gjeldende lovgivning og forutsettes i prinsippet å være i samsvar med norske interesser på området. Forbudet mot at selskap som tilbyr offentlig kommunikasjonsnett samtidig kan tilby kabel-TV-nett i ett og samme selskapet, anses imidlertid ikke å legge forholdene til rette for den pågående konvergensutviklingen der ett og samme kommunikasjonsnett kan tilby flere ulike typer tjenester. Forslaget antas å medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket.

Forslaget har vært på offentlig høring til aktørene i markedet.

Status

Forslaget vil bli vedtatt av Kommisjonen når Rådet vedtar reguleringspakken.

KOM(01) 0175 Forslag til retningslinjer for markedsanalyse og beregning av sterk markedsstilling

Sammendrag av innholdet

Den sektorspesifikke forhåndsreguleringen som utkast til rammedirektiv legger opp til, skal utfylles av retningslinjer og vedtak fra Kommisjonen. Kommisjonens forslag til retningslinjer for markedsanalyse og beregning av sterk markedsstilling av 28. mars 2001 er utstedt med bakgrunn i utkast til rammedirektiv artikkel 14 om markedsanalyse. Kommisjonen fremmet sitt forslag til retningslinjer før endelig vedtagelse av rammedirektivet, slik at Rådet skulle få nok informasjon om innholdet i begrepet sterk markedsstilling til å kunne ta stilling til utkast til rammedirektiv.

Retningslinjene omhandler definisjonen av marked, innholdet i begrepet sterk markedsstilling, mulige markedsmessige vurderinger i den enkelte situasjon med mulige reaksjonsformer, tilsynskompetanse og forslag til samarbeidsformer med andre tilsyn (nasjonalt og internasjonalt) og med Kommisjonen. Retningslinjene beskriver dessuten prosedyrer for offentlig høringer og offentliggjøring av tilsynets forslag til vedtak. I de ulike kapitlene lister retningslinjene opp en rekke momenter som baseres på teori og rettspraksis og som det skal tas hensyn til i de ulike vurderingene.

I retningslinjenes kriterier for vurderingen av om noen har sterk markedsstilling legges det opp til at innholdet i begrepet sterk markedsstilling mer eller mindre faller sammen med innholdet i det konkurranse rettslige begrepet "dominance". Avgjørelsene skal imidlertid baseres på ex-ante vurderinger (dvs vurderinger av hva som skjer fremover i tid) i motsetning til hva man normalt gjør i konkurranseretten, der man vanligvis tar stilling til situasjoner som er kjent. Det legges opp til at en tilbyder har sterk markedsstilling, når han har en økonomisk styrke som gjør at han i det vesentlige kan oppføre seg uavhengig av konkurrenter, kunder og konsumenter. Videre fremkommer det at en aktør normalt må ha en markedsandel på minst 40-50 % før det er aktuelt å vurdere han til å ha sterk markedsstilling.

Utkast til retningslinjer legger opp til en nasjonal avgrensning av de geografiske markedene, mens hovedmarkedene for produkter og tjenester vil bli definert i Kommisjonens kommende vedtak om relevante produkt- og tjenestemarkeder. Retningslinjene utdyper dessuten konsultasjons prosedyren som er foreslått for å fremme europeisk harmonisering i utkast til rammedirektiv art 6. Når de nasjonale tilsynene ønsker å fatte vedtak som relateres til sterk markedsstilling/markeder så skal denne prosedyren følges.

Merknader

Retningslinjene vil være et viktig instrument i arbeidet for å skape like rammebetingelser for tilbyderne av elektronisk kommunikasjon i EØS-området. Det nye reguleringsregimet vil imidlertid kunne skape mindre forutberegnelighet i markedet enn dagens regelverk. Omleggingen av innholdet i den sektorspesifikke reguleringen medfører at rammedirektivet sammenholdt med retningslinjene vil resultere i behov for endringer i teleloven og forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste dersom det nye rammedirektivet tas inn i EØS-avtalen.

Norske telemyndigheter har avholdt et høringsmøte om utkast til retningslinjene med interesserte aktører, der hovedtyngden av aktørene i markedet var representert. Det kom deretter inn 5 skriftlige høringsuttalelser. Her fremkom det blant annet at Telenor og UPC er enige i hovedtrekkene om tilnærming til konkurranserettslig regulering, selv om Telenor fremhever en rekke elementer som etter selskapets oppfatning burde gjøres bedre. Tele 2 er sterk i mot en dreining mot den generelle konkurranseretten, og understreker faren for et sterkt økende antall rettslige prosesser. Tele 2 ønsker at den nåværende bestemmelsen om sterk markedsstilling opprettholdes. NORTIB er bekymret over at prosessen ser ut til å kunne bidra til ytterligere saksbehandlingstid i en allerede langsom nasjonal prosess.

Status

Retningslinjene skal vedtas av Kommisjonen på bakgrunn av rammedirektivet, og vil ikke være gjenstand for vedtak i Rådet og Parlamentet.