Vedlegg II Tekniske forskrifter,...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Underside |

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

301 L 0009 Kommisjonsdirektiv 2001/9/EF om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 99/96/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om teknisk kontroll av kjøretøyer og deres tilhengere

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/96/EF av 13. desember 1999 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 72/2000 av 2. oktober 2000). Direktiv 1999/96/EF endrer rådsdirektiv 88/77/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 1133), som gir avgasskrav for dieselmotorer i biler med totalvekt over 3500 kg, og er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3). Direktivet følger anbefalingene fra Auto Oil I programmet, dvs. 30% reduksjon av CO-, HC-, PM- og NO _X-utslipp, noe som anses for nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende luftkvalitet på mellomlang sikt. Fra 2005 vil ytterligere skjerping av grenseverdiene medføre en 30% reduksjon av CO-, HC- og NO _X-utslipp. PM-utslippet senkes ytterligere med 80%. Fra 2008 skjerpes NO _X-utslipp ytterligere med 43%. Forslaget introduserer egne "tillatte" grenseverdier for spesielt miljøvennlige motorer (EEV). Denne ordningen er introdusert fordi det er ønskelig å muliggjøre typegodkjenning av gassmotorer for tunge kjøretøy. Det innføres to nye testsykluser (motoren måles utenfor kjøretøy alene i prøvebenk) som erstatning for 13-mode-syklusen: "European steady State Cycle" (ESC) som er en ny 13-mode-syklus. I sammenheng med ESC skal det også kjøres en egen lastvariasjonstest, "European Load Respons" test (ELR) hvor røkutslippet måles vha. opasitetsmåling (gjennomlysing av eksosen). "European Transient Cycle" (ETC) er en testsyklus som tilsynelatende varierer motorens turtall og belastning tilfeldig men iht. en spesiell kurve som skal representere en tenkt reise i by, på landeveg og motorveg.

Direktivet innfører tre nye sett med grenseverdier (ofte omtalt som Euro 3 – 5) som trer i kraft for nye typegodkjenninger av motorer henholdsvis 1. oktober 2000/2005/2008. For salg, bruk og registreringer av nye lastebiler og busser er tidspunktene ett år senere, dvs. 1. oktober 2001/2006/2009 unntatt reservedelsmotorer og motorer for eksport til tredjeland.

Merknader

Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) av 4. oktober 1994 kap. 25, gir regler for avgasskrav. Her er rådsdirektiv 88/77/EØF, som endret ved rådsdirektiv 91/542/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 96/1/EF, innarbeidet. Kjøretøyforskriften fikk 1. oktober 1993 innført rådsdirektiv 91/542/EØF’s A-nivå (Euro 1) og fra 1. oktober 1996 B-nivået (Euro 2) for nye registreringer. Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/1/EF trådte i kraft 1. november 1997 for nye registreringer. Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/96/EF er innarbeidet i kjøretøyforskriften.

Som følge av at Norge ikke har egenproduksjon av motorer, understell (ramme med drivverk) til slike motorvogner, antas direktivet å ha marginale økonomiske og konkurransemessige konsekvenser, og for øvrig ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndiges instansers merknader

Direktivet har vært ute til på ordinær høring hos norske sakkyndige instanser og andre berørte interessenter og de hadde ingen kommentarer av betydning til direktivet. Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0011 Kommisjonsdirektiv 2001/11/EF om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 92/96 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om teknisk kontroll av kjøretøyer og deres tilhengere – funksjonstesting av kommersielle kjøretøyers fartssperrer

Sammendrag av innholdet

I rådsdirektiv 92/6/EF av 10. februar 1992, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 208), er det bestemt at det skal være montert hastighetsbegrenser i lastebiler med totalvekt over 12 tonn og busser med totalvekt over 10 tonn. Det har inntil nå ikke vært krav om kontroll at hastighetsbegrenseren er riktig justert. Direktiv 2001/11/EF pålegger myndighetene å kontrollere at hastigheten er justert i henhold til de grenseverdier som er beskrevet i direktiv 92/96/EF for å hindre at kjøretøyene skal kunne overskride den angitte hastigheten.

Merknader

Direktivet vil medføre til økt trafikksikkerhet samt avsløre om det har vært manipulert med hastighetsbegrenseren. Dette vil medføre økte kostnader for transportnæringen ettersom dette blir et ledd i den obligatoriske kjøretøykontrollen. Administrativt må kjøretøyforskriftene endres samt at det må foretas endring av kontrollveiledningen.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har ikke vært på høring. Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

Kapittel II Jord- og skogbrukstranktorer

301 L 0003 Kommisjonsdirektiv 2001/3/EF om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 74/150/EØF om typegodkjenning av jord- og skogbrukstraktorer og rådsdirektiv 75/332/EØF om demping av radiostøy fra forbrenningsmotorer i jord- og skogbrukstraktorer

Sammendrag av innholdet

I direktiv 2001/3 er det foretatt presiseringer av visse artikler i direktiv 74/150/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 3) samt bilag som skal tilpasses rådsdirektiv 70/156/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 3). Ettersom rådsdirektiv 75/322/EØF, som senest er endret ved kommisjonsdirektiv 2000/2 inneholder et opplysningskort, er det nødvendig å endre nummereringen på bakgrunn av endringene i dette direktivet. Dette innebærer at direktiv 74/150/EØF og 75/322/EØF derfor må tilpasses hverandre. Endringer i direktiv 74/150 er derfor en harmonisering av uttrykkene i dir. 75/322/EØF. I artikkel 2 litra b er uttykket " i de særskilte direktiv" erstattet med "i de særskilte direktiver som er fastsatt i vedlegg II". Videre er det i artikkel 3 tilføyd et nytt ledd med følgende ordlyd: "med søknaden skal det følge en fullstendig liste med opplysninger eller et opplysningskort jfr. modellene i bilag 1, og de dokumentene som er ført på dette kortet. I artikkel 4 er det et nytt avsnitt med følgende ordlyd: "Den enkelte medlemsstat godkjenner hver traktortype i henhold til definisjonene i vedlegg II som oppfyller følgende betingelser". Vedlegg IIA til direktiv 75/322 erstatter teksten i vedlegg II til dette direktivet

Merknader

Ettersom dette kun er redaksjonelle endringer i et direktiv, er det ikke nødvendig å foreta endringer i de nasjonale forskriftene.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har ikke vært på høring. Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel III Løfteutstyr

300 L 0009 Europaparlaments- og rådsdirektiv om taubaneanlegg til personbefordring

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler taubaneanlegg, herunder kabelbaner, for personbefordring. Taubaneanlegg er anlegg som består av flere komponenter, og som konstrueres, oppføres, monteres og tas i bruk med henblikk på personbefordring. Direktivet skal sikre at anleggene og deres infrastruktur, delsystemer samt sikkerhetskomponenter, oppfyller de vesentlige krav som er oppstilt i direktivet. Det er særlig de sikkerhetsmessige krav som er oppstilt; brukernes, driftspersonalets og tredjemanns sikkerhet er et helt grunnleggende krav til konstruksjonen, oppføring og drift av anlegg. Videre regulerer direktivet omsetning av delsystemer og sikkerhetskomponenter og det finnes bestemmelser om CE-merking.

Tekniske kontrollorganer skal gjennomføre samsvarsvurderinger. Hensikten er å bruke fri omsetning av produkter som et instrument til å muliggjøre fri anvendelse av komponenter til taubaneinstallasjoner, herunder kabelbaner, og hele installasjoner, samt å harmonisere nasjonalt regelverk vedrørende brukernes sikkerhet og helse.

Merknader

De generelle krav i direktivforslaget er i hovedsak i samsvar med de kravene som gjelder i Norge, men med sterkere vektlegging av bruken av sikkerhetsanalyser. Nytt i forhold til dagens regelverk er at myndighetene skal påse at komponenter m.v. bare kan markedsføres hvis de oppfyller grunnleggende krav. Markedsføringskontrollordningen vil medføre behov for lovhjemmel.

Sakkyndige instansers merknader

Taubanetilsynet er positiv til forslaget. Rammenotat er behandlet i spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel..

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XII Næringsmidler

300 D 0195 Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av fosfolipider fra eggeplomme som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den første godkjenningen av et nytt næringsmiddel i EU etter at "Novel-Foods"-forordningen trådte i kraft.

Søknaden om godkjenning av produkter som ny mat i henhold til Novel foodsforordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i januar 1998. Søknaden gjelder godkjenning av bruk av nye prosesser på EUs marked til fremstilling av fosfolipider fra eggeplomme. Produktet er ikke genmodifisert. Da noen medlemsland hadde begrunnede innvendinger til prosessene, ble saken oversendt til EUs vitenskapskomité for næringsmidler for vurdering. Komiteen avga sin uttalelse i juni 1999, hvor de konkluderte med at det ikke var noen grunn til å tro at markedsføring av en del av de aktuelle produktene vil medføre noen skadelig effekt på folkehelsa og at produktet er trygt for menneskelig inntak.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som beslutningen er knyttet til.

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har pr dato søkt SNT om godkjenning av den aktuelle ingrediensen i EUs beslutning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har sammenheng med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se egen omtale), som må avklares politisk for eventuell innlemming i EØS-avtalen. Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten anses ikke som EØS-relevant.

300 D 0196 Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende avslag om godkjenning av markedsføring av Stevia rebauduana Bertoni: planter og tørkede blader som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er det første avslaget om godkjenning av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (258/97) trådte i kraft. Produktet er en plante som har vært i bruk som søtningsmiddel i ulike deler av verden, men ikke i utstrakt grad i Europa. Produktet er tenkt benyttet som friske blader eller pulver som et "alternativt" søtningsmiddel.

Søknaden om godkjenning av produktet som ny mat i henhold til Novel foods-forordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i november 1997. Produktet er ikke genmodifisert, men er karakterisert som et nytt næringsmiddel på EUs marked. Belgia produserte en første vurderingsrapport i august 1998, som ble sendt medlemslandene for kommentarer. Rapporten konkluderte med at produktet ikke bør godkjennes. Søkerfirmaet responderte på rapporten med å sende inn tilleggsdokumentasjon til EU kommisjonen, som sendte denne videre til medlemslandene og til EUs vitenskapskomité for næringsmidler. Vitenskapskomiteen konkluderte i juni 1999 med lignende konklusjon som Belgia.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som beslutningen er knyttet til.

Beslutningen er derfor ikke direkte aktuell for Norge. Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, §16a.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten anses ikke som EØS-relevant.

300 D 0443 Kommisjonsvedtak 2000/443/EF av 18. mai 2000 som endrer vedtak 97/404/EF av 10. juni 1997 som oppretter en vitenskaplig styringskomite og vedtak 97/579/EF av 23. juli 1997 som oppretter vitenskaplige komiteer på området forbruker helse og mattrygghet

Sammendrag av innholdet

Vedtaket inneholder endringer for tilsetningsperioden for medlemmene av de vitenskaplige komiteer og den vitenskaplige styringskomite i EU. Denne settes til tre år og ikke mer enn 2 etterfølgende perioder.

I tillegg skal medlemmene i komiteene informere Kommisjonen om sitt arbeid. De er pålagt å behandle saker fortrolig.

Merknader

Endringer av tekniske prosedyrer innad i de vitenskapelige komiteer påvirker ikke det norske arbeidet på området.

Kommisjonsvedtak 97/404/EF og 97/579/EF er ikke tatt inn i EØS avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til at rettsakten er akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0489 Kommisjonsvedtak 2000/489/EF av 18. juli 2000 som endrer vedtak 1999/217/EF om godkjenning av et aromaregister

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2000/489/EF er en endring av kommisjonsvedtak 1999/217/EF. Endringene gjelder vedlegget og nummereringen eller kommentarene til noen av stoffene i listen (registeret) i del 1, del 2 og del 4.

Merknader

Forskrift om aromaer mv til næringsmidler 21. desember 1993 §3 om bruk av aromaer i næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0500 Kommisjonsbeslutning 2000/500/EF av 24. juli 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av "yellow fat spread with added phytosterolesters" (gult smørbart fett tilsatt fytosterolestere) som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under parlaments og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den andre godkjenningen av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (EF) nr. 258/97) trådte i kraft.

Produktet er et margarinlignende produkt som er tilsatt fytosterolestere (en type plantekomponenter) for å redusere kolesterolnivået hos forbrukere.

Det aktuelle produktet godkjennes solgt i EU som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens, forutsatt at en del krav oppfylles.

De tilsatte fytosterolestere skal ikke overstige 8% , og det er gitt ytterligere tekniske spesifikasjonskrav til sammensetningen av fytosterolene.

Hvorvidt dette innebærer at andre produsenter kan framby lignende produkter som oppfyller kravene i denne beslutningen, er ikke omtalt i beslutningen, men på møtet i EUs faste komite for næringsmidler 26.06.2000 uttrykte Kommisjonen at godkjenningen er eksklusiv for dette produktet og at det ikke omfatter fytosterolestere i andre produkter.

Merknader

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i §16a i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har per dato søkt SNT om godkjenning av det aktuelle produktet.

Det er ikke tillatt å merke eller markedsføre næringsmidler med medisinske påstander (kolesterolnedsettende), jf forskrift 21. desember 1993 nr 1385 om merking mv av næringsmidler § 5 annet ledd pkt 3.

Det er ikke tillatt å tilsette vitaminer, mineraler og lignende til næringsmidler med mindre det foreligger særskilt tillatelse fra SNT, jf generell forskrift 8. juli 1983 nr 1252 for produksjon og frambud mv av næringsmidler § 10.2.

Denne beslutningen er knyttet til EUs Novel foods-forordning 258/97, et regelverk som Norge ikke har implementert ennå, da det gjenstår politisk avklaring om dette.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten og har følgende kommentarer:

Produktet hører inn under en gruppe matvarer som omtales som "functional food", som er sterkt økende i markedet. Godkjenningen innebærer krav om advarselsmerking av produkter i vanlig salg. I tillegg er et av kravene at produktet skal merkes "kolesterolreduserende", en påstand som i dag vurderes som en medisinsk påstand i Norge. Medisinske påstander er ikke tillatt i merking og markedsføring av matvarer, jf. merkeforskriftens §5 punkt 3. Den pålagte merkingen vil derfor bli et problem for norske myndigheter

Hvis "Novel-Foods"-forordningen blir implementert i Norge, vil godkjenningen bli gjeldende i Norge. SNT kjenner ikke til om det aktuelle produktet allerede finnes på det norske markedet og har ikke foretatt noen helserisikovurdering av produktet.

Når det gjelder vurdering av fytosterolestere i forhold til generell forskrift § 10.2 om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler, vil det være aktuelt å vurdere denne type tilsetning som berikning selv om dette ikke er gjort så langt. EU legger i kommende direktiv om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler i første omgang opp til at direktivet kun skal omfatte tilsetning av vitaminer og mineraler.

Rettsakten er til vurdering i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

394 L 0035 Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF av 30. juni 1994 om søtstoffer til bruk i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rammedirektiv for direktiv 94/35/EF er rådsdirektiv 89/107/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler beregnet på konsum. Rammedirektivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4, s. 551). Hensikten med direktivet er å skape ensartede bestemmelser for bruk av søtstoffer innen EU. Direktiv 94/35/EF inneholder definisjoner av begrepene "uten tilsatt sukker" og "energiredusert", og spesifiserer tillatt bruk/bruksbetingelser for de enkelte søtstoffer, i ulike næringsmidler.

Direktivet krever at medlemsstatene innen tre år etter at direktivet er vedtatt, innfører prosedyrer for overvåking av forbrukernes inntak av søtstoffer. Resultatene skal rapporteres til Kommisjonen, som innen ytterligere to år skal sende Europaparlamentet og Rådet en rapport om bruken av søtstoffer i EU. Hensikten med overvåkingen og rapporteringen er å sikre at forbruket ikke overstiger akseptabelt daglig inntak. Kommisjonens rapport skal om nødvendig omfatte forslag til endring av direktivet.

Merknader

Bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler i Norge reguleres av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler av 21. desember 1993. Det er primært vedlegg II i forskriften, positivlisten, som vil kreve endring ved gjennomføring av direktiv 94/35/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet tillater høyere mengde av cyklamat i noen næringsmidler enn det som er tillatt i gjeldende norske bestemmelser. Stoffet tillates også i flere næringsmidler. Med unntak av bestemmelsene om cyklamat er bestemmelser tilsvarende direktivets bestemmelser gjennomført ved forskrift fastsatt 19. november 1999. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

EUs vitenskapelige komité revurderte i 2000 det anbefalte daglige inntak av cyklamat, slik at det ble betydelig redusert. Kommisjonen har uttalt at den vil revurdere grenseverdiene i direktivet på bakgrunn av dette. I St.prp. nr. 12 (2000-2001) ble det foreslått at Norge prinsipalt ber om en overgangsordning, slik at norske grenseverdier kan opprettholdes inntil EUs eventuelle reviderte grenseverdier er på plass. Subsidiært, dersom Norge ikke får aksept for dette, skal Norge innlemme direktivet som det er. Stortingets flertall gav sin tilslutning til denne framgangsmåten og ba også Regjeringen gjennomføre informasjonstiltak når det gjelder bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler overfor norske forbrukere.

På dette grunnlag ble et utkast til EØS-komitébeslutning overlevert Kommisjonen i januar 2001. I beslutningsutkastet anmodes det om ovennevnte overgangsordning.

394 L 0036 Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rammedirektiv for direktiv 94/36/EF er rådsdirektiv 89/107/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler beregnet på konsum. Rammedirektivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4, s. 551). Direktiv 94/36/EF inneholder definisjoner av fargestoff og hva som ikke regnes som fargestoff. Det fastsetter overføringsregler for fargestoffer til sammensatte næringsmidler, og spesifiserer tillatt bruk/bruksvilkår for fargestoffer i næringsmidler.

Direktivet krever at medlemsstatene innen tre år etter at direktivet er vedtatt, skal innføre prosedyrer for overvåking av forbrukernes inntak av fargestoffer. Resultatene skal rapporteres til Kommisjonen, som innen to år skal sende Europaparlamentet og Rådet en samlet rapport om situasjonen og utviklingen av bruk av fargestoffer i EU. Hensikten med overvåkingen og rapporteringen er å kartlegge endringer i bruksnivå og forbruk, slik at det om nødvendig kan foretas endringer i direktivet.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet tillater bruk av azo-fargestoffer og andre syntetiske fargestoffer, som med få unntak ikke har vært tillatt i Norge siden 1978. Med unntak av bestemmelsene om azo-fargestoffer er bestemmelser tilsvarende direktivets bestemmelser gjennomført ved forskrift fastsatt 19. november 1999. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til dette.

I St.prp. nr. 12 (2000-2001) ble det foreslått at Norge gjennomfører direktivet i sin helhet, noe Stortinget gav sin tilslutning til. Stortinget ba også Regjeringen gjennomføre informasjonstiltak når det gjelder bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler overfor norske forbrukere.

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning om at direktivet innlemmes i EØS-avtalen ble overlevert Kommisjonen i januar 2001.

395 L 0002 Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF av 20. februar 1995 om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Rammedirektiv for direktiv 95/2/EF er rådsdirektiv 89/107/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 4, s. 551). Direktiv 95/2/EF inneholder bestemmelser om antioksidanter, konserveringsmidler, fortykningsmidler m.m. Det inneholder definisjoner av bl.a. klassebetegnelser for tilsetningsstoffer og en del sentrale begreper. Tillatt bruk/bruksvilkår for tilsetningsstoffer i næringsmidler spesifiseres i seks vedlegg.

Direktivet krever at medlemsstatene innen tre år etter at direktivet er vedtatt, skal innføre prosedyrer for overvåking av forbrukernes inntak av tilsetningsstoffer. Resultatene skal rapporteres til Kommisjonen, som innen to år skal sende Europaparlamentet og Rådet en rapport om bruken av tilsetningsstoffer i EU. Hensikten med overvåkingen og rapporteringen er å kartlegge endringer i bruksnivå og forbruk, slik at det om nødvendig kan foretas endringer i direktivet.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Med unntak av nitritt og nitrat, hvor Norge har strengere regler enn det direktivet tillater, har Norge f.o.m 19. november 1999 samme regler som EU. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning om at direktivet innlemmes i EØS-avtalen ble overlevert Kommisjonen i januar 2001.

396 L 0005 Kommisjonsdirektiv 96/5/EF av 16. februar 1996 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Direktivet er et særdirektiv under rådsdirektiv 89/398/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige behov, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4, s. 576). Direktivet regulerer mat beregnet på barn mellom fire måneder og tre år, og omfatter kornbaserte produkter (grøter, pasta, kavringer og kjeks), alle typer middagsmat, desserter, puddinger, fruktkompotter, juicer, safter m.m.

Det gis detaljerte bestemmelser om sammensetning av ulike typer produkter, bl.a. krav til råvareinnhold. For visse produkttyper er det krav om minsteinnhold av enkelte næringsstoffer. Kornbaserte produkter med andre proteinrike ingredienser skal inneholde bestemte mengder vitamin A og D. Utover minimumskravene, og i visse tilfeller maksimumskrav, er det opp til produsentene å tilsette de næringsstoffer de ønsker. En liste over tillatte vitamin - og mineralforbindelser gis i direktivet. Øvrige maksimumsgrenser er fastsatt i kommisjonsdirektiv 98/36/EF.

Merknader

Direktivet vil kreve ny forskrift om barnemat med hjemmel i næringsmiddelloven. Denne forskriften vil bli en særforskrift til forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov.

Sakkyndige instansers merknader

Statens ernæringsråd, nå Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF), har utarbeidet en rapport om de helsemessige konsekvenser av direktiv 96/5/EF og direktiv 98/36/EF om barnemat. Rapporten konkluderer med at Norge på bakgrunn av muligheten for et høyt inntak av bl.a. vitamin A og D ikke bør gjennomføre direktivet. Det anbefales videre at Norge tar opp saken med EUs vitenskapskomité for næringsmidler.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-/EØS-landene. Rapporten fra Statens ernæringsråd ble overlevert Kommisjonen i desember 1998 med anmodning om at den blir vurdert av EUs vitenskapskomité for næringsmidler.

Status

Det er overlevert et utkast til EØS-komitébeslutning, hvor det bes om en overgangsordning med opprettholdelse av norsk regelverk til EUs grenseverdier eventuelt er revurdert.

396 L 0083 Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/83/EF av 19. desember 1996 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF om søtstoffer til bruk i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/83/EF endrer europaparalments- og rådsdirektiv 94/35/EF (se ovenfor). Endringen innebærer at søtstoffer vil kunne brukes i visse nye kategorier næringsmidler i tillegg til det som er fastsatt i direktiv 94/35/EF. Begrepene "quantum satis" og "carry-over" defineres slik at de tre direktivene om tilsetningsstoffer (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF) blir likelydende på dette punkt. Videre gjøres kategoriene for vitaminer og kosttilskudd mer entydige.

Merknader

Bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler i Norge reguleres av forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler av 21. desember 1993. Det er vedlegg II i forskriften, positivlisten, som vil kreve endring ved gjennomføring av direktiv 96/83/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning er overlevert Kommisjonen.

396 L 0085 Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/85/EF av 19. desember 1996 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 96/85/EF endrer direktiv 95/2/EF (se omtale ovenfor). Det omhandler bruk av konserveringsmidler, antioksidanter, fortykningsmidler mv. i næringsmidler. Ved direktiv 96/85/EF inntas "processed euchema seaweed" (navnet endret fra "alternatively refined carragenan" etter forslag fra Europaparlamentet) i listen over tilsetningsstoffer i vedlegg I.

Merknader

Tilføyelsen har ingen helsemessige konsekvenser. Direktivet har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Etter søknad fra en produsent er stoffet tatt inn i positivlisten til forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler av 21. desember 1993.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning er overlevert Kommisjonen.

398 L 0036 Kommisjonsdirektiv 98/36/EF av 2. juni 1998 om endring av direktiv 96/5/EF om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 98/36/EF fastsetter minimumsgrenser for tilsetting av proteiner i enkelte produkttyper, og maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i alle typer produkter som omfattes av direktivet. Maksimumsgrensene for innhold av vitaminer og mineraler bygger på utredninger fra EUs vitenskapskomité for næringsmidler.

Merknader

Se merknader til kommisjonsdirektiv 96/5/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Se merknader til kommisjonsdirektiv 96/5/EF.

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning er overlevert Kommisjonen.

398 L 0072 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/72/EF av 15. oktober 1998 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 98/72/EF endrer direktiv 95/2/EF (se omtale ovenfor). Direktiv 98/72/EF innebærer at fire nye tilsetningsstoffer vil bli tillatt, og at bruksområdet for flere tilsetningsstoffer blir utvidet. Bakgrunnen for forslaget er teknologiske endringer siden direktiv 95/2/EF ble vedtatt. Nye medlemsland, bl.a. Sverige og Finland, har fått gjennomslag for å inkludere produkter med tilsetningsstoffer som er tillatt i disse landene, men som ikke ivaretas av direktiv 95/2/EF.

Merknader

Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler av 21. desember 1993 (vedlegg II, positivlisten), vil måtte endres for å innlemme endringene.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning er overlevert Kommisjonen.

399 L 0039 Kommisjonsdirektiv 1999/39/EF av 6. mai 1999 om endring av direktiv 96/5/EF om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 96/5/EF er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen (jf. omtale ovenfor). Direktiv 1999/39/EF innfører bestemmelser om grenseverdier for rester av plantevernmidler i barnemat. Som hovedregel skal det gjelde en generell grenseverdi på 0,01 mg/kg for rester av ethvert plantevernmiddel. Det restnivået anses i dag å ligge ved stoffenes laveste analytiske påvisningsgrense. Unntak skal fastsettes i form av spesifikke grenseverdier i direktivets vedlegg VII. Rester av plantevernmidler som ikke skal forekomme, skal oppføres i direktivets vedlegg VIII.

Merknader

Det foreslås implementering i forskrift 21.desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler m.v i næringsmidler. Forskriften fastsetter grenser i frukt, grønnsaker, korn, melk kjøtt med mer. Dagens praksis i Norge, som innebærer at innholdet av plantevernmidler i barnemat skal være så lavt som mulig, vil dermed bli fastlagt i forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til EØS-komitébeslutning er overlevert Kommisjonen.

300 L 0013 Europaparlaments- og rådsdirektiv om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking av, presentasjon av og reklame for næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter tidligere direktiv 79/112/EØF, 85/7/ EØF, 86/197/ EØF, 89/395/ EØF, 91/72/ EØF, 93/102/EF (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272, 121, 287, 289 og 294), 95/42/EF (jf Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 39) og 97/4/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 46/99 av 29. mai 1998).

Direktivet inneholder ingen substansendringer av de kodifiserte rettsakter, men er en sammenskriving av disse. De eneste formelle endringer er de som er påkrevet i forbindelse med selve kodifiseringen.

Merknader

Direktivet inneholder ingen endringer av de tidligere direktivene, foruten de formelle som er påkrevet i forbindelse med kodifiseringen.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0024 Kommisjonsdirektiv 2000/24/EF av 28. april 2000 som endrer vedleggene til direktivene 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fasetting av grenseverdier for rester av plantevernrester i korn, i næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet er primært et ledd i det pågående arbeidet med å overføre og oppgradere grenseverdier for plantevernmidler. Direktivet omfatter plantevernmidler som ikke lenger er tillatt brukt i EU-land og stoffer som ved godkjent bruk ikke etterlater påvisbare rester i planteprodukter.

Varedefinisjoner for noen animalske produkter i direktiv 86/363/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 512), justeres slik at beskrivelsen angitt ved CN-koder blir entydige og formålstjenlige ved notifikasjon.

Endringsdirektivet fastsetter grenseverdier for alle kombinasjoner av plantevernmidler og vareslag ved stoffenes laveste analytiske bestemmelsesgrense. Stoffene og deres grenseverdier inkluderes i vedleggene til 86- og 90-direktivene og underlegges gjeldende krav om overvåking.

Ingen av de plantevernmidlene dette direktivet omfatter er godkjent i Norge. Det er prinsipielt riktig å fastsette grenseverdier ved laveste analytiske bestemmelsesgrense for plantevernmidler som ikke er tilstrekkelig dokumentert for å kunne oppnå godkjenning.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler må endres. Vedlegg I og II til forskrift om rester av plantevernmidler mv. må revideres.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0036 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/36/EF av 23. juni 2000 om kakao- og sjokoladeprodukter som næringsmiddel

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler tilsetning av andre vegetabilske fettstoffer enn kakaosmør til kakao- og sjokoladeprodukter. Produktene er omtalt i vedlegg I. De vegetabilske fettstoffer er omtalt i vedlegg II. Tilsetningen skal ikke utgjøre mer enn 5% av den ferdige varen og skal kun omfatte de stoffene som vedlegg II angir. Kakao- og sjokolade produkter som inneholder andre vegetabilske fettstoffer, kan markedsføres i alle medlemsland under forutsetning av at merkingen tilføyes opplysningen "innholder også andre vegetabilske fettstoffer enn kakaosmør". Denne angivelsen skal stå i samme synsfelt som ingredienslisten og samtidig i nærheten av varebetegnelsen.

Merknader

Direktivet trer i kraft i EU ikke senere enn 3. august 2003.

Det betyr at markedsføring av produkter som er definert i vedlegg I er tillatt fra den datoen. Samtidig forbys markedsføring av de produktene som ikke er i samsvar med direktivet.

Forskrift om kakao- og sjokoladeprodukter, 20. desember 1993, nr. 1374, med hjemmel i landbrukskvalitetsloven, jf. EØS-avtalens vedlegg 1 del 12 nr. 6 (rådsdirektiv 73/241/EØF) med senere endringer vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0042 Kommisjonsdirektiv 2000/42/EF om endring av vedlegg til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF vedrørende fastsettelse av maksimumsgrenser for nivå av plantevernrester i og på korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter harmoniserte grenseverdier for ca 650 ulike kombinasjoner av vareslag/plantevernmiddel som, i en tidsavgrenset periode etter implementering av direktivene 94/29/EF, 94/30/EF, 95/38/EF, 95/39/EF, 96/32EF, 96/33/EF og 98/82/EF, ble stående med såkalte ’åpne posisjoner’ og i noen tilfeller med midlertidige grenseverdier, i påvente av at industrien og andre interesserte skulle få tid til å utføre de forsøkene og legge fram den dokumentasjonen som kreves. Alle de ovennevnte direktiver er en del av EØS-avtalen (jf. vedlegg II kapittel XII, nr. 13, nr. 38, nr. 39, nr. 54 og nr. 54a).

Direktivet fastsetter grenseverdier for alle vareslag ved stoffets analytiske bestemmelsesgrense.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

SNT mener at grenseverdien for ett av stoffene - aldikarb - i en så tradisjonelt viktig matvare som potet er høy i betraktning av stoffets høye akutte giftighet. En nærmere risikoanalyse viser at særlig utsatte mindreårige høykonsumenter, som i ett måltid spiser store porsjoner med potet med rester tilsvarende stoffets grenseverdi, vil kunne få et inntak som overskrider stoffets akutte referansedose. Grunnet mulig risiko for akutte helseeffekter, spesielt hos mindreårige høykonsumenter, vurderer SNT grenseverdien for aldikarb i potet som uakseptabel.

Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0048 Kommisjonsdirektiv 2000/48/EF av 25. juli 2000 som endrer vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF vedrørende fastsettelsen av maksimumsgrenser for nivå av plantevernrester i og på korn og visse vegetabilske produkter, inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

I overensstemmelse med etablerte prosedyrer for fastsetting av harmoniserte grenseverdier for nye plantevernmidler som etter hvert blir klarert for opptak på positivlisten (vedlegg I) til EUs plantevernmiddeldirektiv, 91/414/EØF, fastsetter dette direktivet permanente og foreløpige grenseverdier for rester av soppmidlet azoksystrobin. Planteverndirektivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s.75).

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0051 Kommisjonsdirektiv 2000/51/EF av 26. juli 2000 som endrer direktiv 95/31/EF vedrørende renhetskriterier for bruk av søtstoffer i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Endring av direktiv om renhetskriterier for søtstoffer omhandler en modifisering av spesifikasjonen for søtstoffene mannitol (E421) og maltitol sirup (E965(ii)) som følge av produksjonsteknisk utvikling.

Merknader

Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993, §4 som fastsetter at tilsetningsstoffer må oppfylle krav til renhet og identitet i henhold til angitte direktiver, må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0057 Kommisjonsdirektiv 2000/57/EF av 22. september 2000 som endrer vedleggene til rådsdirektivene 79/895/EØF og 90/642/EØF som fastsetter maksimumsnivåer for plantervernrester i korn og næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse planteprodukter inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Medlemslandene har notifisert og dokumentert behovet for høyere grenseverdier grunnet ny/endret bruksmåte for folpet, maleinhydrazid, glyfosat og ditiokarbamater. Dertil fastsetter direktivet grenseverdier for difenylamin. Med unntak for eple og pære, settes grenseverdien for øvrige matvarer ved stoffets bestemmelsesgrense. På grunn av uforutsette forsinkelser i EUs stoffgjennomgang, har ny risikovurdering av vinklozolin ikke latt seg gjennomføre innenfor de tidsrammer som var forutsatt da de temporære grenseverdier for tomat og fersken ble gitt forlenget gyldighet i direktiv 98/82/EF. I påvente av denne revurderingen senkes grenseverdiene til stoffets laveste bestemmelsesgrense. Dette innebærer i praksis at stoffet ikke lenger tillates brukt i nevnte kulturvekster

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Det er positivt at det fastsettes grenseverdier for difenylamin og at grenseverdier for vinklozolin senkes ytterligere, slik at stoffet får et stadig mer begrenset bruksområde. Endringene for øvrig vurderes ikke i vesentlig grad å bidra til økt inntak av rester.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0058 Kommisjonsdirektiv 2000/58/EF av 22. september 2000 som endrer rådsdirektivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF som fastsetter maksimumsnivåer for plantervernrester i korn og næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse planteprodukter inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2000/58/EF fastsetter permanente grenseverdier bare for de matvarer der det er lagt fram en tilstrekkelig dokumentasjon om restnivåer etter bruk i samsvar med god agronomisk praksis (GAP). For alle øvrige vareslag settes grenseverdiene ved stoffets laveste analytiske bestemmelsesgrense (LOD).

Av praktiske grunner får alle grenseverdier status som foreløpige. Dette synliggjøres ved tilleggsmerkingen med en (p) = provisional. Foreløpige grenseverdier gjøres permanente dersom det fire år etter at direktivet trådte i kraft ikke er framlagt dokumentasjon om endret GAP som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Permanente EU-grenseverdier er bindende. Følges de prosedyrer som er fastsatt i direktiv 91/414 kan Norge, i påvente av EU-harmoniserte grenseverdier, fastsette midlertidige nasjonale grenseverdier hvis det kan dokumenteres at norsk GAP krever høyere grenseverdier.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

300 L 0063 Kommisjonsdirektiv 2000/63/EF av 5. oktober 2000 som endrer direktiv 96/77/EF om fastsettelse av kriterier for tilsetningsstoffer andre enn farge og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2000/63/EF er andre endring av direktiv 96/77/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 71/98 av 31. juli 1998) og som fastsetter renhetskriterier for tilsetningsstoffer andre enn fargestoffer og søtstoffer (diversegruppen).

Direktivet tar i hovedsak for seg de stoffene som ikke tidligere har hatt renhetskriterier. Stoffet E 320 BHA (butylated hydroxyanisole) har fått nye renhetskriterier som følge av produksjonsteknisk utvikling.

Merknader

Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 21. desember 1993 §4 som fastsetter at tilsetningsstoffer må oppfylle krav til renhet og identitet i henhold til angitte direktiver, må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA-/EØS-landene.

397 R 0258 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser

Sammendrag av innholdet

Nye næringsmidler skal være underlagt en godkjenningsordning før de markedsføres. Godkjenningen skal gis etter søknad i de enkelte medlemsstater, og godkjenningen skal meddeles Kommisjonen.

Godkjenningsordningen skal omfatte:

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder eller består av genetisk modifiserte organismer som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425)
næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er produsert fra, men som ikke inneholder genetisk modifiserte organismer
næringsmidler og næringsmiddelingredienser med en ny eller tilsiktet modifisert struktur
næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av eller er isolert fra mikroorganismer, fungi (sopp) eller alger
næringsmidler og ingredienser som består av eller er isolert fra planter eller dyr med unntak av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er framstilt ved tradisjonell formering eller avlingspraksis, og som har vært trygt anvendt tidligere
næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som er blitt produsert ved en framstillingsprosess som hittil ikke har vært brukt og hvor prosessen medfører betydelig endring i sammensetning, struktur eller nærings-middelingredienser som har betydning for næringsinnhold, metabolisme eller mengde uønskede stoffer.

Produktet skal merkes dersom det nye næringsmiddelet eller den nye næringsmiddelingrediensen etter en vitenskapelig vurdering anses forskjellig fra et tilsvarende eksisterende produkt med hensyn til næringsinnhold, sammensetning eller tilsiktet bruk av produktet.

Merknader

Endring av generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv. av næringsmidler fastsatt 18. juni 1998 med ikrafttredelse 1. januar 1999, fastlegger at genmodifiserte og nye næringsmidler skal godkjennes før frambud. Reglene om godkjenning er i hovedsak i samsvar med godkjenningsreglene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 bortsett fra at Norge bare har en omfattende godkjenningsordning mens EU i tillegg har en forenklet godkjenningsordning.

Sakkyndige instansers merknader

Norsk posisjon i saken må avklares politisk.

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge. Det er gitt midlertidige retningslinjer for merking av genmodifiserte næringsmidler. Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler - midlertidige retningslinjer vedr. merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen. Retningslinjene innebærer pr. dato en mer omfattende merking enn rådsforordning (EF) nr. 258/97, og vil dermed måtte endres ved en eventuell innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. Kommisjonen har signalisert at den vurderer å utvide merkekravene slik at EUs merkeregler synes å nærme seg de norske merkereglene.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

398 R 1139 Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 av 26. mai 1998 om obligatorisk angivelse på etiketten til visse næringsmidler, produsert av genmodifiserte organismer, av andre opplysninger enn dem som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind, 4, s. 272). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98, som fastsetter regler for merking av genmodifisert mais og soya, opphever kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97 inneholdt regler om merking av genmodifisert mais og soya, identiske med reglene om merking i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og nye nærings-middelingredienser (jf. omtale ovenfor). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 fastsetter at genmodifisert mais og soya skal merkes dersom det kan påvises at sluttproduktets innhold av protein eller arvestoffet DNA er endret som følge av genmodifiseringen.

Merknader

Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler- midlertidige retningslinjer vedrørende merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser - trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen, og omfatter følgelig også næringsmidler der det ikke kan påvises at innhold av protein eller DNA er endret som følge av genmodifiseringen. De vil måtte endres ved en eventuell innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 1139/98 i EØS-avtalen, men som nevnt under omtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser, er EU i ferd med å endre merkereglene.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning. Rettsakten må avklares politisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 0049 Kommisjonsforordning (EF) nr. 49/2000 av 10. januar 2000 som endrer rådsforordning (EF) nr. 1139/98 vedrørende obligatorisk angivelse av merking av visse næringsmidler fra genmodifiserte organismer, spesielt andre enn de som er omfattet i merkedirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Det er lagt inn en nedre terskelverdi på 1% for utløsning av merkekravene. Terskelverdien beregnes på ingrediensnivå og beregnes som andel genmodifisert materiale i ingrediensen.

Hvis et produkt inneholder genmodifisert materiale under 1%, er forutsetningen for å la være å merke at tilstedeværelsen av det genmodifiserte materialet skyldes utilsiktet innblanding. Frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene at de har gjort passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter.

Omfanget utvides til å gjelde også for produkter benyttet i storhusholdninger i tillegg til produkter frambudt til forbrukere.

Merknader

Forordningen er forankret i merkedirektivet 79/112 som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). Ved en eventuell implementering må SNTs rundskriv 4039 vedr. merking av genmodifisert mat endres. I forordningen står det at frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene samt at de har gjort passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter. Hjemmelsgrunnlag for krav til dokumentasjon i næringsmiddelloven må i denne sammenheng vurderes.

Norge har pr. i dag ikke implementert noe av EUs regelverk på genmodifisert mat på næringsmiddelområdet, men har etablert et nasjonalt regelverk for godkjenning og merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer.

Sakkyndige instansers merknader

Norske merkekrav er basert på at det skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i prosessen. EUs merkerkrav er om det kan påvises forskjeller i sluttføringen på protein- og DNA-nivå. Dette er fremdeles en distinkt forskjell. Norsk merkepolicy på genmodifisert mat er at man må arbeide for mest mulig omfattende merkekrav for å tilfredsstille forbrukernes behov for å vite om en matvare inneholder genmodifisert materiale. Forordning (EF) nr. 49/2000 innebærer en presisering av EUs merkekrav og stiller strenge krav til frambydere, da de må bevise at produkter med genmodifisert materiale under 1% skyldes utilsiktet innblanding hvis de ikke vil merke sine produkter.

Norske merkekrav har en terskelverdi på 2%. Det vil i nærmeste fremtid bli sendt på høring en forskriftsendring som foreslår å senke terskelverdien fra 2 % til 1 %. Sosial- og helsedepartementet vil videre foreslå en lovendring i lov om næringsmidler for å kunne stille spesielle krav til dokumentasjon.

Denne forordningen er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført. Man avventer vurderingen av en eventuell gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se egen omtale). Rettsakten vurderes i spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 0050 Kommisjonsforordning 2000/50/EF av 10. januar 2000 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder tilsetningsstoffer og aromastoffer som er genmodifiserte eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder spesifikke merkekrav til næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder aroma- og tilsetningsstoffer som består av, inneholder eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer. De genmodifiserte organismene er ikke nærmere spesifisert. Det medfører at alle genmodifiserte organismer er inkludert. Målgruppen for merkingen er endelig forbruker og storhusholdninger. Det er for øvrig noen uklarheter som må avklares rundt storhusholdninger, noe som kan resultere i at storhusholdninger foreløpig blir tatt ut av forordningen for nærmere utredning.

Aroma- og tilsetningsstoffer som blir solgt direkte til forbrukeren som sådan, er ikke omfattet, men det skal lages egne bestemmelser for slike.

Det skal kun merkes hvis aroma- og tilsetningsstoffene er forskjellige fra det tradisjonelle motstykket, dvs. tilsvarende stoffer som ikke er genmodifiserte. Med forskjeller menes forskjeller i DNA eller protein. Tilstedeværelse av genetisk modifiserte organismer skal alltid angis.

Merknader

Denne forordningen er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Ettersom rettsakten har sammenheng med EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, avventes vurderingen av en eventuell gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se egen omtale). Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 0331 Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 av 17. desember 1999 om tilføyelse av vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 omhandler detaljerte krav til form, farge, skrift og størrelse på logo som kan brukes i merking av økologiske produkter. Logoen kan kun brukes i merkingen av produkter produsert i EU, og produktene kan ikke inneholde ingredienser fra tredjeland. Dette gjelder innenfor de 95% av ingrediensene som må være økologisk produsert. Innenfor de 5% av ingrediensene som kan være fra konvensjonell produksjon kan opprinnelseslandet være et tredjeland.

Logoen kan kun brukes til merking av produkter som er pakket i lukkede pakninger. Det er ikke tillatt å benytte logoen i markedsføring. Logoen er utformet som et kornaks i midten av en ring av stjerner, og rundt disse stjernene skal det stå «Økologisk landbruk».

Merknader

Det er foreløpig liten foredling av økologiske næringsmidler i Norge. Videre antas det at det vil være mest aktuelt å benytte logoen på varer til eksport. Da det er få virksomheter som eksporterer økologiske produkter, vil bruken av logoen antageligvis være begrenset. Det må imidlertid påregnes noe ekstrakostnader knyttet til administrasjon av merket.

Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det vil bli utarbeidet en henvisning til kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for... der... er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

300 R 0645 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/645 av 28. mars 2000 om nødvendige regler for implementering av visse bestemmelser i artikkel 7 i rådsdirektiv 86/362/EØF og artikkel 4 i rådsdirektiv 90/642/EØF vedrørende ordninger for overvåkning av maksimumsnivåer for pesticidrester i og på korn og produkter fra planter inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir Kommisjonen fullmakter til å bidra finansielt for å sikre at alle medlemsland blir i stand til å iverksette de tiltak som kreves for at nasjonal overvåking av rester av plantevernmidler i planteprodukter skjer i samsvar med intensjonene i ovennevnte direktiver, spesielt fokusert er de krav som stilles til gjennomføringen av EUs koordinerte overvåkingsprogram.

Tiltakene omfatter bl.a. krav til kvalitetssikring og akkreditering av laboratorier og analysemetoder, samt deltaking i ringtester som EU initierer hvert annet år. Kommisjonen gis adgang til fysisk inspeksjon hos ansvarlige myndigheter for å påse at de rutiner som praktiseres i alle ledd i kontrollkjeden fungerer etter forutsetningene, dette kan bl.a. gjelde rutiner for prøvetaking, datahåndtering og oppbevaring. Kravet er at alle analyseresultater som medlemsstatene rapporterer til kommisjonen skal være pålitelige og sammenlignbare slik at de kan legges til grunn ved beregning av det virkelige inntaket av rester av plantevernmidler.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres. Det må utarbeides en tilpasningstekst til direktivet da Norge ikke får finansielle bidrag fra Kommisjonen til å gjennomføre overvåkningen.

Sakkyndige instansers merknader

Norge har implementert direktivene som hjemler forordningen, og har etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Som eneste EØS-land, deltar Norge i EUs koordinerte overvåkingsprogram for pesticidrester, og bidrar med analyseresultater både fra nasjonal overvåking og fra undersøkelser av restinnhold i bestemte vegetabilske produkter etter en rullerende plan fastsatt av EU og som senere stadfestes som gjeldende for EFTA-land. Indirekte forplikter denne anbefalingen Norge, som er bidragsyter til EUs koordinerte overvåkingsprogram, til å oppfylle de kvalitetskrav som gjelder i EU.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1073 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1073/2000 av 19. mai 2000 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1073/2000 angir endringer i vedlegg I, II og VI i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91. Det er foretatt endringer i vedlegg I, A, 2, som omhandler generelle prinsipper for jordfertilitet og biologisk aktivitet i jorden, vedlegg II A som omhandler gjødsel og jordforbedringsmidler, samt vedlegg II B som omhandler plantevernmidler. Videre er vedlegg VI som omhandler tillatte tilsettingsstoffer, hjelpestoffer og ikke-økologiske ingredienser endret. Følgende endringer er foretatt:

Vedlegg I A, 2:

Det er inkludert at konvensjonell gjødsel som brukes i henhold til vedlegg II A, bare kan brukes unntaksvis og som et supplement. Den reviderte teksten uttrykker i større grad enn tidligere at tilførsel av kun konvensjonell husdyrgjødsel ikke skal være vanlig praksis. Det er et krav at total tilførsel av husdyrgjødsel ikke kan overskride 170 kg nitrogen /haa/år.

Det er inkludert i teksten at mikroorganismer som ikke er genmodifiserte, kan tilsettes med hensyn til aktivering av kompost, forbedring av jordtilstanden og øke tilgjengeligheten av næringsstoffer.

Vedlegg II, A:

Det er inkludert at produkter i vedlegg II A bare kan anvendes i henhold til bestemmelsene om frambud i forordningen, og at produktene må oppfylle kravene i de enkelte medlemsstaters lovgivning om gjødselvarer. Det er ikke lenger tillatt å benytte benkull. Produktet er derfor slettet fra vedlegget. For kaliumsulfat er det inkludert at produktet kan inneholde magnesiumsalter og kan være fremstilt ved fysisk ekstraksjon.

Vedlegg II, B:

Det er inkludert at azadirachtin nå kan brukes uten restriksjoner, bortsett fra at kontrollorgan/kontrollmyndighet må anerkjenne behovet. Tidligere kunne midlet kun brukes på vegetativt formeringsmateriale og prydvekster. Azadirachtin er ikke et godkjent plantevernmiddel i Norge, og vil således ikke være tillatt å benytte her. På importerte økologiske produkter kan dette imidlertid være benyttet. For feromoner er det inkludert at produkter som forstyrrer parring av insekter kan brukes. For svovelkalk er restriksjonene slettet, bortsett for at kontrollorgan/kontrollmyndighet må anerkjenne behovet. Tidligere var midlet bare tillatt i vinterbehandling og i spesifikke kulturer.

Vedlegg VI- ingredienser, tilsettingsstoffer og prosesshjelpemidler:

Det er nå henvist til røyking som et eksempel i tredje avsnittet om generelle prinsipper, slik at det kun er naturlig røyking som er tillatt i produksjonen av næringsmidler som selges som økologiske.

Tittelen i del A er endret slik at det henvises til art. 5 (5a) (d) i 2092/91. Bruken av tilsettingsstoffet E170 kalsiumkarbonat er begrenset til å ikke gjelde som fargestoff, og kan kun brukes ut september 2000. Det er lov å fremby produkter som inneholder dette etter september, men ikke lov å tilsette i produksjonen. E 422 glyserol tilføyes listen, kun til planteekstrakter. E516 kalsiumsulfat skal brukes som bærer. E551 silisiumdioksid tilføyes, til bruk som antiklumpmiddel for urter og krydder. Punkt ii under A, 4, er slettet for å poengtere sterkere at GMO ikke kan tillates.

Tittelen i del B er endret slik at det går frem at bestemmelsene gjelder økologisk produksjon og ikke økologiske produkter. Isopropanol er tillatt brukt i krystallisering av sukker fram til 31. desember 2006. Teksten om mikroorganismer er endret slik at det kommer klarere frem at GMO og enzymer fra GMO ikke er tillatt.

I del C er det tilføyd at betesukker er tillatt frem til 1. april 2003.

Merknader

Forordningen er uproblematisk for Norge. Endringer vil kunne tilpasses det eksisterende regelverk for økologisk landbruksproduksjon.

Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til kommisjonsforordning (EF) nr. 1073/2000 i forskriften.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1437 Kommisjonsforordring (EF) nr. 1437/2000 av 30. juni 2000 om endring av vedlegg VIC til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Vedlegg VIC omhandler ikke-økologiske ingredienser av landbruksopprinnelse som er tillatt å benytte i visse andeler ved produksjon økologiske næringsmidler. Følgende endringer /tilføyelser er foretatt i vedlegg VIC: Muskatnøtt er inkludert med en tidsbegrensning til 31. desember 2000. Pepper (grønn, hvit, svart) er inkludert med en tidsbegrensning til 30. april 2001. Safrantistel (selve blomsterdelen) er inkludert. Blanding av fargede vekster til farging av sukkertøyet "gummibjørner" er inkludert med tidsbegrensing til 31. desember 2000. Røkt koriander er inkludert med en tidsbegrensning til 31. desember 2000. Kirsch er inkludert.

Merknader

Forordningen er uproblematisk for Norge. Endringene i vedlegg VIC er små og vil lett kunne implementeres i det nasjonale regelverket. Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til kommisjonsforordning (EF) nr. 1437/2000 i forskriften.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1565 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1565/2000 av 18. juli 2000 som fastsetter prosedyrer for evaluering av aromastoffer i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 2232/96

Sammendrag av innholdet

Forordning 1565/2000 fastsetter prosedyrer for evaluering av aromastoffer som er i bruk i de respektive land i EU/EØS og som er samlet i et register (kommisjonsvedtak 1999/217/EU).

Det er ca 2800 stoffer som står i dette registeret. Av disse er det ca. 800 stoffer som har vært gjennom en evaluering. JECFA (FAO/WHO ekspert komité) har laget prosedyrer for hvordan stoffene skal evalueres. SCF (EUs vitenskapelige komité for næringsmidler) skal følge disse prosedyrene ved evaluering av aromastoffer. Det er laget en database (Flavis database) i regi av SCOOP (scientific cooperation) hvor informasjon om de ulike stoffene blir samlet. Stoffene deles inn i henhold til deres kjemiske egenskaper og tildeles et nummer (FL-nummer). SCF bruker databasen bl.a som hjelp i sin vitenskapelige vurdering av aromastoffene.

Merknader

Forskrift om aromaer mv til næringsmidler 21. desember 1993 må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS landene.

397 X 0618 Kommisjonsrekommandasjon 97/618/EF av 29. juli 1997 om de vitenskapelige aspektene ved og de nødvendige opplysninger som skal vedlegges søknader om markedsføring av nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser, og om utarbeiding av førstegangsvurderinger iht. europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Kommisjonsrekommandasjon 97/618/EF gir retningslinjer for hvilke opplysninger som skal vedlegges en søknad om markedsføring og for utarbeiding av førstegangsvurdering av produkter.

Merknader

Endring av generell forskrift av 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv. av næringsmidler, fastsatt 18. juni 1998 med ikrafttredelse 1. oktober 1998, fastlegger at genmodifiserte og nye næringsmidler skal godkjennes før frambud. Retningslinjer som i hovedtrekk er i samsvar med kommisjonsrekommandasjon 97/618/EF, er utarbeidet (SNTs retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat, mai 1998).

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for næringsmidler har så langt ikke vurdert denne rettsakten. Rettsakten er en del av regelverket på ny mat som må avklares politisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XIII Legemidler

399 L 0104 Kommisjonsdirektiv 1999/104/EF av 22. desember 1999 om endring av vedlegget til rådsdirektiv 81/852/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om standarder og protokoller om analytiske, toksikologisk-farmakologiske og kliniske undersøkelser av veterinærpreparater

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 81/852/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til hhv. St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 445). Direktiv 81/852/EØF fastsetter ensartede krav til dokumentasjon og opplysninger som skal følge søknad om markedsføringstillatelse til veterinærpreparater. Kravene er fastsatt i vedlegget til direktivet. Ved direktiv 1999/104/EF foretas endringer i vedlegget. Endringen tar sikte på å minimere risikoen for overførsel av spongiform encephalopatiagenser fra dyr via veterinærlegemidler. Det innføres krav om at søker av markedsføringstillatelse skal bevise at veterinærlegemidlet er fremstilt i overensstemmelse med den oppdaterte veiledning om minimering av risiko for overførsel av spongiform encephalopatiagenser fra dyr via veterinærlegemidler som Kommisjonen offentliggjør.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift om legemidler, jf. § 4-5, annet ledd, som sier at utforming og innhold i søknad om markedsføringstillatelse skal være i samsvar med vedlegget til direktiv 81/852/EØF, hvis legemidlet er til dyr. Det ble tatt høyde for dette direktivet da forskrift om legemidler ble utformet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 L 0037 Kommisjonsdirektiv 2000/37/EF av 5. juni 2000 om endring av kapittel VIa "Legemiddelovervåkning" i rådsdirektiv 81/851/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om veterinærmedisinske preparater

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer kapittelet om legemiddelovervåkning i direktiv 81/851/EØF som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) ved å sørge for oppdatert sikkerhet ved bruk av veterinærmedisinske preparater. Ved endringen tas det hensyn til vitenskapelige og tekniske fremskritt på området. Det sentrale ved endringen er forbedrede rutiner for innsamling, evaluering og utveksling av informasjon om bivirkninger ved bruk av veterinærpreparater. Det innføres bestemmelser om opprettelse av et EDB-nettverk for å lette utveksling av opplysninger vedrørende legemiddelovervåkning slik at alle kompetente myndigheter kan få opplysningene på samme tid. Videre pålegges innehavere av markedsføringstillatelse et mer aktivt ansvar for den løpende overvåkning av de legemidler de markedsfører. Dette innebærer utvidet informasjonsplikt om enhver opplysning som er relevant for vurderingen av fordeler og ulemper ved legemidler og utvidet plikt til registrering av bivirkninger.

Merknader

Legemiddelovervåkning er regulert i forskrift om legemidler kapittel 11, med hjemmel i legemiddelloven. Direktivet vil kunne medføre behov for å foreta enkelte mindre endringer i forskrift om legemidler. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelverk for markedsføring av legemidler. Direktivet antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverks merknader til direktivet er at det vil kreve visse forskriftsendringer. Det forutsettes ellers ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0038 Kommisjonsdirektiv 2000/38/EF av 5. juni 2000 om endring av kapittel Va "Legemiddelovervåkning" i rådsdirektiv 75/319/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om legemidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer kapitlet om legemiddelovervåkning i direktiv 75/319/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 406), ved å sørge for oppdatert sikkerhet ved bruk av legemidler. Ved endringen tas det hensyn til vitenskapelige og tekniske fremskritt på området. Det sentrale ved endringen er forbedrede rutiner for innsamling, evaluering og utveksling av informasjon om bivirkninger ved bruk av legemidler. Det innføres bestemmelser om opprettelse av et EDB-nettverk for å lette utveksling av opplysninger vedrørende legemiddelovervåkning slik at alle kompetente myndigheter kan få opplysningene på samme tid. Videre pålegges innehavere av markedsføringstillatelse et mer aktivt ansvar for den løpende overvåkning av de legemidler de markedsfører. Dette innebærer utvidet informasjonsplikt om enhver opplysning som er relevant for vurderingen av fordeler og ulemper ved legemidler og utvidet plikt til registrering av bivirkninger.

Merknader

Legemiddelovervåkning er regulert i forskrift om legemidler kapittel 11, med hjemmel i legemiddelloven. Direktivet vil kunne medføre behov for å foreta enkelte mindre endringer i forskrift om legemidler. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelverk for markedsføring av legemidler. Direktivet antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverks merknader til direktivet er at det vil kreve visse forskriftsendringer. Det forutsettes ellers ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 0141 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 141/2000 av 16. desember 1999 om legemidler mot sjeldne sykdommer

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for europaparlaments- og rådsforordningen om legemidler mot sjeldne sykdommer er at en del sykdommer er så sjeldne at kostnadene ved å utvikle legemidler til behandling av sykdommene ikke kan dekkes av det forventede salget av legemidlene. Det er så få mennesker som rammes av sykdommene at det ikke vil lønne seg økonomisk å utvikle og markedsføre dem.

Forordningens formål er derfor å fastsette en prosedyre for å utpeke hvilke legemidler dette gjelder og gi incitament til forskning, utvikling og markedsføring av disse preparatene.

Vilkår for å karakterisere et legemiddel som sjeldent er:

At preparatet er ment for diagnose, forebygging eller behandling av en tilstand som gjelder mindre enn fem av titusen personer i Fellesskapet på tidspunktet for søknaden, og at ingen annen tilfredsstillende metode for diagnose, forebygging eller behandling foreligger, eller hvis annen metode eksisterer, den nye metoden vil være en vesentlig forbedring for pasientene som er berørt, eller at preparatet er ment for diagnose, forebygging eller behandling av livstruende eller alvorlig svekkende eller alvorlige og kroniske tilstander, og at det er lite trolig at det vil lønne seg å utvikle preparater uten insentiver utenfra.

Forordningen medfører videre at det under EMEA (Det europeiske kontor for legemiddelvurdering) nedsettes en komite for vurdering av søknader om å anse et preparat som sjeldent under denne forordningen.

Det oppstilles prosedyrer for søknader etter forordningen. Det fastsettes at det endelige vedtak om å ta et preparat opp etter ordningen skal fattes av Kommisjonen på bakgrunn av anbefaling fra EMEA.

Oppstilte insentiver i forordningen er støtte til utvikling av slike preparater, hel eller delvis unnlatelse av å innkreve gebyrer og markedseksklusivitet, det vil si forbud mot å gi markedsføringstillatelse for tilsvarende produkt i en tiårsperiode under visse vilkår.

Merknader

Markedsføringstillatelse for legemidler er regulert i forskrift om legemidler med hjemmel i legemiddelloven. Norsk deltakelse i ordningen som medfører tilknytning til det europeiske legemiddelkontoret, EMEA, er besluttet i EØS-komiteen, og trådte i kraft 1. januar 2000. Enkelte bestemmelser i forskrift om legemidler som innføres ved norsk tilknytning til EMEA krever trolig tilpassing ved innføring av forordningen.

Forordningen antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Forordningen vil medføre behov for å foreta enkelte mindre endringer i forskrift om legemidler , hovedsakelig av teknisk karakter. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelverk for markedsføring av legemidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverks merknader til forordningen er at den lett vil kunne tilpasses det eksisterende regelverket på legemiddelområdet. Den vil kun kreve en forskriftsendring der en henvisning til forordningen tas inn og på den måten gjennomfører reglene. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 0847 Kommisjonsforordning (EF) nr. 847/2000 av 27. april 2000 om fastsettelse av bestemmelser for gjennomføring av kriteriene for utpeking av legemidler som legemidler mot sjeldne sykdommer og definisjoner av begrepene "lignende legemiddel" og "klinisk overlegenhet"

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir bestemmelser som er nødvendige for gjennomføringen av artikkel 3 i forordning (EF) nr. 141/2000 (se omtale ovenfor). Det gis utfyllende detaljer om kriterier for utpeking av legemidler som legemidler mot sjeldne sykdommer i form av konkrete krav til dokumentasjon og opplysninger. Forordningen gir videre definisjoner av begrepene "lignende legemiddel" og "klinisk overlegenhet", som er sentrale begreper i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 141/2000. Artikkel 8 gir innehaver av markedsføringstillatelse for legemiddel mot sjeldne sykdommer eksklusiv rett på markedet i ti år, i den forstand at Fellesskapet i ti år ikke kan gi markedsføringstillatelse for den samme terapeutiske indikasjon i forbindelse med et lignende legemiddel.

Merknader

Markedsføringstillatelse for legemidler er regulert i forskrift om legemidler med hjemmel i legemiddelloven. Forordningen vil medføre behov for å foreta enkelte mindre endringer i forskrift om legemidler hovedsakelig av teknisk karakter. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelkontroll for markedsføring av legemidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverks merknader til forordningen er at den lett vil kunne tilpasses det eksisterende regelverket på legemiddelområdet i tilknytning til implementering av forordning 141/2000. Den nye forordningen vil kun kreve en forskriftsendring der en henvisning til denne forordningen tas inn og på den måten gjennomfører reglene. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1960 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1960/2000 av 15. september 2000 som endrer vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og III til rammeforordning 90/2377/EØF som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlene tylosin og spektinomycin, samt antiparasittmidlet dicyclanil er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt grenseverdier (maximum residue limits – MRL). Antiinfeksjonsmidlene dihydrostreptomycin, gentamicin, neomycin og streptomycin, samt antiparasittmidlet deltametrin er tilført bilag III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning 2377/90/EØF og senere endringer til denne, vil måtte endres.

Tylosin, spektinomycin og gentamicin finnes i preparater som har fått spesielt godkjenningsfritak. Dvs. at det er gjort unntak fra kravet om godkjenning og utstedelse av markedsføringstillatelse for en begrenset mengde av preparatene. Dihydrostreptomycin og neomycin finnes i preparater godkjent til matproduserende dyr. Deltametrin finnes i preparater godkjent til varmblodige dyr og brukes på generelt godkjenningsfritak til fisk. Dicyclanil og streptomycin finnes ikke i preparater godkjent til matproduserende dyr.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 2338 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2338/2000 av 20. oktober 2000 som endrer vedleggene I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 som fastsetter maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rammeforordning (EØF) nr. 90/2377 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlene flumekin, marbofloksasin, erytromycin, tilmicosin, tiamulin, pirlimycin og paromomycin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (maksimumsgrenser for restmengder). Det uorganiske stoffet natriumpropionat, de organiske stoffene decoquinate og natriumboroformiat, samt urtene Anisi stellati fructus, Cinchonae cortex, Cinnamomi cassiae cortex, Cinnamomi ceylanici cortex, Condurango cortex, Frangulae cortex og Gentianae radix er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for. Antiinfeksjonsmidlene josamycin og colistin, samt antiparasittmidlet oxyclozanid er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning (EØF) nr. 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Flumekin finnes ikke i preparater som er godkjent til matproduserende dyr, men tas inn på godkjenningsfritak til bruk på fisk. Dvs. at det er gjort unntak fra kravet om godkjenning og utstedelse av markedsføringstillatelse for en begrenset mengde av preparatene. Tiamulin finnes i preparater godkjent til gris. Natriumpropionat er muligens brukt som hjelpestoff i noen preparater.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 2391 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2391/2000 av 27. oktober 2000 som endrer vedleggene I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 som etablerer en kommisjonsprosedyre for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rammeforordning 90/2377/EØF som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Antiinfeksjonsmidlet tilmicosin, antiparasittmidlene flumetrin og dicyclanil, samt clenbuterolhydroklorid, som virker på nervesystemet, er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (maksimumsgrense for restmengder). Det organiske stoffet butafosfan er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer det ikke er nødvendig å fastsette MRL-verdier for. Antiparasittmidlet phoxim er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL.

Merknader

Flumetrin finnes i preparater godkjent til sau. Clenbuterolhydroklorid finnes i preparater som tas inn på godkjenningsfritak til bruk på storfe og hest. Det vil si at det er gjort unntak fra kravet om godkjenning og utstedelse av markedsføringstillatelse for en begrenset mengde av preparatene. Phoxim finnes i preparater som er godkjent til gris.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 2535 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2535/2000 av 17. november 2000 som endrer vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 som fastsetter maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I til rammeforordning (EØF) nr. 90/2377 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning. Rammeforordningen er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 509).

Kortikosteroidet prednisolon er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsverdier for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, som har implementert rammeforordning (EØF) nr. 2377/90 og senere endringer til denne, må endres.

Prednisolon er godkjent til storfe i Norge i form av tabletter.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for fastsettelsen av grenseverdiene er vurdert av Statens legemiddelkontroll, Norges veterinærhøyskole og Den norske veterinærforening. Det er ikke kommet innsigelser fra disse.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XV Farlige stoffer

398 L 0008 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidholdige produkter

Sammendrag av innholdet

Biocider er midler som skal bekjempe uønskede organismer. Anvendelsesområdet for direktivet er avgrenset mot visse bekjempningsmidler som det finnes særlige regler for, f.eks. plantevernmidler og legemidler. Direktivet stiller krav til gjensidig godkjenning av biocidholdige produkter, dvs. at produkter som er godkjent i ett medlemsland skal godkjennes i andre medlemsland dersom ikke spesielle hensyn til resistens, klima o.l. tilsier en annen vurdering. Videre innebærer direktivet etablering av en felles positivliste over aktive stoffer som tillates brukt i biocidholdige produkter.

Direktivets målsetting er å harmonisere regelverket på dette området innen EU for å unngå handelshindringer for denne type produkter. Siktemålet er også å sikre en helse- og miljømessig forsvarlig behandling av til dels meget farlige stoffer og produkter.

Merknader

Norge har i dag ingen godkjenningsordning for de produkter direktivet omfatter. De fleste biocidholdige produkter som er på det norske markedet, dekkes imidlertid av produktkontrolloven eller regler som gjelder spesielt for kjemikalier, f.eks. forskrift om merking, omsetning mv. av kjemikalier som kan medføre helsefare.

Direktivet vil kunne gjennomføres i Norge ved en eller flere forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven. I tillegg må det opprettes en nasjonal godkjenningsordning for biocidholdige produkter.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til biociddirektiv ble sendt på bred høring i 1994. Det framkom den gang ingen vesentlige innvendinger til direktivforslaget. Endringer kom inn i rådsfasen, disse ble løpende diskutert med berørte interesser.

Miljøverndepartementet har underveis avholdt jevnlige møter med de berørte sektordepartementene (SHD, KRD og LD). Det har vært full enighet om norske synspunkter som har blitt fremmet for EU på vanlig måte gjennom EFTA. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen, med forslag til tilpasningstekst for EFTA/EØS-landene, er overlevert Kommisjonen.

398 L 0073 Kommisjonsdirektiv 98/73/EF av 18. september 1998 om 24. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/73/EF endrer i hovedsak direktivets vedlegg I og V. Vedlegg I inneholder en liste over farlige stoffer og fastsetter bestemte klassifiserings- og merkeprosedyrer for de enkelte stoffene. Direktiv 98/73/EF omfatter bestemmelser om ca. 130 stoffer som enten tilføyes på listen eller som klassifiseringen eller merkingen endres for. Mange av stoffene har vært problematiske for Sverige og Østerrike. Direktiv 98/73/EF innebærer at disse problemene er løst, dvs. at EUs bestemmelser er blitt tilnærmet Sveriges og Østerrikes. Vedlegg V omhandler retningslinjer for hvilke tester som skal benyttes. Ved direktiv 98/73/EF tilføyes fire nye testmetoder som tidligere er godkjent av OECD.

Merknader

Direktivet vil måtte gjennomføres i norsk regelverk ved en endring av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EUs regelverk utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at to av de stoffene som omfattes av direktiv 98/73/EF (metyl-2-cyanoakrylat og etyl-2-cyanoakrylat) bør klassifiseres og merkes som allergifremkallende. Unntaket for disse stoffene er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til endringer av norsk forskrift for klassifisering og merking av farlige kjemikalier, hvor bestemmelser i dir. 98/73/EF er innarbeidet er sendt på bred høring. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 L 0098 Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen. Det fastsettes nye sikkerhetssetninger med hensyn til førstehjelp samt kriterier for bruk av disse. Videre er stoffene på listen oppdatert mht. klassifisering og merking av miljøfare.

Merknader

Direktivet vil måtte gjennomføres i norsk regelverk ved en endring av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EF-reglene utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at ett av de stoffene som omfattes av direktiv 98/98/EF (heksan) bør klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 2", mens stoffet i henhold til direktiv 98/98/EF skal klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 3". Unntaket for heksan er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til endringer i norsk forskrift for klassifisering og merking av farlige kjemikalier, hvor bestemmelser i direktiv 98/98/EF er innarbeidet er sendt på bred høring. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

399 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 420). Direktivet inkorporerer, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser vedrørende miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad.

Direktivet legger bl.a. til grunn at klassifiseringen av plantevernmidler baseres på prinsippene i direktivet om klassifisering, emballering og merking av produkter, men at det ved merking av plantevernmidler tas hensyn til både klassifiseringen og vurderingen foretatt i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler.

Direktivet vil forbedre muligheten til å innhente opplysninger i form av produktdatablad, siden det innføres plikt til å utarbeide slike datablad for plantevernmidler.

Videre har man nå tatt med regler for miljøfaremerking av produkter. Slike regler eksisterte allerede for stoffer.

Merknader

Direktivet vil måtte gjennomføres i norsk regelverk ved en endring av forskrift om klassifisering, merking m.m. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til endringer i norsk forskrift for klassifisering og merking av

farlige kjemikalier, hvor deler av bestemmelser i direktiv 99/45/EF er innarbeidet, er sendt på bred høring. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0049 Kommisjonsdirektiv 2000/49/EF av 26. juli 2000 om oppføring av et aktivt stoff (metsulfuron-metyl) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produktet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/49/EF omhandler beslutning om å inkludere et eksisterende virksomt stoff, metsulfuron-metyl, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder metsulfuron-metyl for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av grunnvann og effekt på vannlevende organismer, samt at eventuelle tiltak for å redusere risikoen for vannlevende organismer skal vurderes.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Direktivet har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Det virksomme stoffet metsulfuron-metyl er godkjent i et plantevernmiddel som er på markedet i Norge.

Direktivet er akseptabelt i henhold til eksisterende unntak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

300 L 0050 Kommisjonsdirektiv 2000/50/EF av 26. juli 2000 om oppføring av et aktivt stoff (proheksadion-kalsium) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2000/50/EF omhandler beslutning om å inkludere et EU-nytt virksomt stoff, proheksadion-kalsium, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Proheksadion-kalsium skal benyttes som vekstregulator.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Det virksomme stoffet proheksadion-kalsium har ikke vært søkt godkjent i Norge.

Direktivet er akseptabelt i henhold til eksisterende unntak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

300 L 0032/33 Direktiv 2000/32/EF av 19. mai 2000 og direktiv 2000/33/EF av 25. april 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 3). gir regler for klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. I direktivene 2000/32/EF (26. tekniske tilpasning) og direktiv 2000/33/EF foretas det endringer i vedleggene til direktivet bl.a. ved at nye stoffer inkluderes, noen stoffer er reklassifisert grunnet senere vitenskapelig kunnskap og oppdaterte testmetoder innføres.

Merknader

Direktivene kan gjennomføres i norsk regelverk ved mindre endringer av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instanses merknader

Utkast til endringer i norsk forskrift for klassifisering og merking av

farlige kjemikalier, hvor bestemmelsene i dir. 2000/32/EF og 2000/33/EF erinnarbeidet, er sendt på bred høring. Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

Status

Rettsaktene er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 0451 Kommisjonsforordning (EF) nr. 451/2000 av 28. februar 2000 om detaljerte regler for implementering av andre og tredje fase av EUs revurderingsprogram for virksomme stoffer som kan inngå i plantevernmidler

Sammendrag av innholdet

Forordningen gjelder eksisterende virksomme stoffer (på markedet pr. 25. juli 1993). Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht. kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 5A s. 75).

I utgangspunktet skulle alle virksomme stoffer på markedet vurderes innenfor en periode på 12 år etter at rådsdirektiv 91/414/EØF ble publisert. Det har imidlertid vist seg at arbeidet med vurdering og fatte beslutninger er tidkrevende, og det gjenstår å vurdere et svært høyt antall virksomme stoffer. Kommisjonen vil muligens forlenge denne tidsperioden. Medlemslandene må trekke tilbake godkjenningen for plantevernmidler som ikke er oppført på positivlisten innen den angitte, eventuelt utvidede, tidsfristen.

Forordningen angir hvilke virksomme stoffer som skal vurderes i andre fase av revurderingsprogrammet, inkludert hvilke medlemsland som skal være rapportør for det enkelte stoff. Andre fase av revurderingsprogrammet starter i 2001.

Tredje fase av revurderingsprogrammet skal omfatte alle virksomme stoffer som ikke allerede er vurdert samt en del stoffer som foreløpig ikke inkluderes fordi det er behov for ytterligere harmonisering, f.eks. mikroorganismer, planteekstrakter og en del spesifiserte forbindelser.

Det innføres et system der hvert enkelt medlemsland krever en avgift for å utføre vurdering av de stoffene de er rapportør for.

Merknader

Selv om rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen, har Norge ikke tidsavgrenset unntak for bestemmelsene om godkjenning av plantevernmidler. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Forordningen har dermed ingen rettslige konsekvenser for Norge, og er følgelig uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XVI Kosmetikk

300 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2000/6/EF av 29. februar 2000 om tilpasning til vedlegg II av rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Grunndirektiv 76/768/EØF innen kroppspleieprodukter, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 216), angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III-VII) - samt hvilke stoffer som ikke kan brukes med noen funksjon (vedlegg II). Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring.

Forliggende ferdigbehandlende direktiv i EU medfører endelig godkjenning av bl.a. konserveringsmiddelet P91. På grunnlag av toksikologiske vurderinger og hensyn har Norge på teknisk nivå i Kommisjonenes arbeidsgruppe gått i mot å godkjenne konserveringsmiddelet P91. SNT (Statens Næringsmiddeltilsyn) mener P91 hører hjemme på forbudtlisten i regelverket for kroppspleieprodukter.

Merknader

Forskrift 25. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter med endringer vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant. SNT har anbefalt at det anmodes om en tidsbegrenset særnorsk strengere regulering (forbud) av P91.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Kapittel XVII Miljøvern

300 D 0541 Kommisjonsbeslutning 2000/541/EF om kriterier for fastsettelse av nasjonal plan i henhold til artikkel 6 i direktiv 1999/13/EF (løsemiddeldirektivet)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsbeslutningen er en rettledning om innholdet (kriteriene) i en eventuell "søknad" til Kommisjonen om å benytte nasjonale planer for VOC-begrensning (VOC = volatile organic compounds) (løsemiddeldirektivets artikkel 6) istedenfor å følge andre krav i direktiv 1999/13/EF med hensyn til begrensning.

Merknad

Det er ikke aktuelt for Norge å benytte seg av adgangen til nasjonale planer for VOC-begrensning, bl.a. fordi det vil bli alt for arbeidskrevende i forhold til å utarbeide en VOC-forskrift samt treffe enkeltvedtak i en del tilfeller.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til forskrift knyttet til "Løsemiddeldirektivet" (1999/13/EF) vil på vanlig måte sendes på høring. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representrert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 L 0070 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF av 13. oktober 1998 om bensin- og dieselkvalitet og om endring av rådsdirektiv 93/12/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 93/12/EØF om svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67). Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF setter kvalitetskrav til bensin og diesel fra hhv. 1. januar 2000 og 1. januar 2005. Bensin og diesel som tilfredsstiller kravene fra 1. januar 2005 skal tillates markedsført fom. 1. januar 2000. Direktivet er hjemlet i EF-traktatens artikkel 130 S, og inngår i en strategi for å redusere utslipp av luftforurensninger fra vegtrafikk. Strategien (KOM (96) 248) er utarbeidet på grunnlag av resultatene fra Auto/Oil I-programmet som var et samarbeidsprosjekt mellom Kommisjonen og den europeiske olje- og bilindustrien. Strategien skal bidra til at EUs luftkvalitetsstandarder og relaterte mål oppnås til lavest mulig kostnader.

Strategien omfatter avgasskrav for kjøretøyer og krav til drivstoffkvalitet. Avgasskravene for kjøretøyer er inntatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 91/99 av 16. juli 1999). Både for drivstoffkravene og avgasskravene ble det opprinnelig lagt opp til en prosess i to trinn, hvor kravene først skjerpes i 2000 og så ytterligere i 2005. På bakgrunn av Europaparlamentets ønsker er det allerede nå, for enkelte parametre, vedtatt skjerpede krav fra 2005, både for bensin, diesel og utslipp fra tunge kjøretøy.

Salg av blyholdig bensin ble forbudt fra 1. januar 2000. Det gis, på visse vilkår, anledning til å selge mindre kvanta blyholdig bensin til bruk i veteranbiler.

På visse vilkår kan det gis adgang til følgende overgangsordninger og særskilte ordninger:

Tre års utsatt ikrafttredelse av 2000- og/eller 2005-kravene til svovelinnhold i bensin og diesel, dersom det kan innebære alvorlige problemer for landets industri å omstille produksjonen i tide.
Markedsføring av blyholdig bensin til 1. januar 2005.
Fastsettelse av strengere krav enn det direktivet setter for å beskytte menneskers helse og/eller miljøet i visse tettbygde områder eller visse økologisk sårbare områder med særskilte problemer mht. luftkvalitet.
Tillatelse til bruk av høyere kravverdier for en periode på inntil seks måneder, dersom det, som følge av ekstraordinære hendelser, oppstår en plutselig endring i tilbudet av råolje, slik at det blir vanskelig for et lands raffinerier å overholde direktivets grenseverdier.

Som ledd i oppfølgingen av strategien for bedret luftkvalitet skulle Kommisjonen, innen 31. desember 1999, legge frem for Europaparlamentet og Rådet et forslag til revisjon av direktivet. Forslaget foreligger ennå ikke. Dette forslaget skal inneholde miljøkrav som kompletterer kravene som allerede er fastsatt for 2005. Nye forslag skal utarbeides i lys av samlede kunnskaper om sammenhengen mellom utslipp og luftkvalitet, virkningene av utslippsreduserende teknologi og utviklingen i de internasjonale drivstoffmarkedene (dvs. med utgangspunkt i Auto/Oil II-programmet). Kommisjonen kan videre legge frem forslag til miljøspesifikasjoner for andre typer drivstoff, for eksempel LPG (flytende petroleumsgass), naturgass og biobrensler.

Direktivet erstatter fra 1. januar 2000 direktivene 85/210/EØF, 85/536/ EØF og 87/441/ EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), hhv. bind 6 s. 437, bind 7 s. 28 og bind 7 s. 31). Fra samme dato oppheves artiklene 1(1)(b) og 2(1) i direktiv 93/12/EØF.

Merknader

Etter en samlet vurdering av saken, har Regjeringen konkludert med at direktivets krav er akseptabelt for Norge, også for arktisk diesel. Samlet ressursbehov i forvaltningen antas å være begrenset og først og fremst knyttet til gjennomføringen av direktivet og etablering av nødvendige kontrollordninger. Direktivets krav er gjennomført ved fastsettelse av Forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner av Miljøverndepartementet 22. mars 2000. Fra samme tid ble Forskrift om helse om miljøskadelige stoffer i motorbensin og § 3, 1. ledd i Forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter (fastsatt av Miljøverndepartementet 20. juni 1995) opphevet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representrert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Direktivets generelle krav til bensin og diesel for 2000 og 2005 ventes å gi miljøforbedringer for Norge som samlet sett vurderes å overstige kostnadene. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot disse kravene.

Norsk petroleumsinstitutt (NP) anmodet imidlertid i en høringsuttalelse høsten 1998 norske myndigheter om å søke å oppnå en tilpasningsordning mht. krav til cetantall for arktisk diesel.

For arktisk diesel antas direktivets krav til cetantall, samlet sett, ikke å gi vesentlige endringer i miljøeffekt i Norge, sammenlignet med et krav tilsvarende den nye standarden som nå ser ut til å bli vedtatt av den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN).

Merkostnaden ved å oppfylle direktivets krav til cetantall er av NP anslått til i størrelsesorden 40-60 millioner kr pr. år, eller i størrelsesorden 8-12 øre/liter. Svenske og finske raffinerier har, som følge av utformingen av disse landenes drivstoffavgifter, allerede tilpasset produksjonen til direktivets krav.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

399 L 0032 Rådsdirektiv 1999/32/EF av 29. april 1999 om redusert svovelinnhold i visse flytende brensler og om endring av rådsdirektiv 93/12/EØF om svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 93/12/EØF, som endres, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67).

Direktiv 1999/32/EF er en oppfølging av Kommisjonens melding til Rådet og Europaparlamentet om en forsuringsstrategi for EU som ble fremlagt i mars 1997. Direktivet setter en grense på 1,0 prosent for svovelinnhold i tunge fyringsoljer fra 1. januar 2003. Fra 1. januar 2008 er grensen for svovelinnhold i gassoljer 0,1 prosent. Frem til dette tidspunkt vil direktiv 1999/32/EF ha en grense for svovelinnhold i gassoljer på 0,2 prosent, slik den har vært i direktiv 93/12/EØF. Som følge av det nye direktivet, utgår bestemmelsene om svovelinnhold i gassoljer i direktiv 93/12/EØF.

Direktivet er hjemlet i artikkel 130 S i EF-traktaten. Dette gjør det mulig for det enkelte medlemsland å vedta strengere krav, både for tunge fyringsoljer og gassoljer. Det er spesifisert unntaksbestemmelser for begge kravene.

Kommisjonen skal også undersøke mulige virkemidler for å redusere bidraget til forsuring også fra forbrenning av marine brensler, som ikke er omfattet av direktivet.

Merknader

Det må etableres en mer omfattende ordning for kontroll av svovelinnholdet i produktene enn i dag. Det vil kreve stikkprøvekontroll utført av myndighetene, målinger etter gitt ISO-standard og årlig rapportering av svovelinnholdet.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært på bred høring til relevante instanser. Ingen nnvendinger er kommet fra disse mot gjennomføring i norsk regelverk. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representrert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 L 0071 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/71 om tilpasning til teknisk utvikling av analysemetoder fastsatt i vedlegg I, II, III og IV til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF om analysemetoder for kvalitet på bensin og diesel

Sammendrag av innholdet

Det nye direktivet ble vedtatt av Kommisjonen den 7. november 2000 i henhold til artikkel 10 og 11 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF om krav til kvaliteten på bensin og diesel. Disse bestemmelsen gir Kommisjonen myndighet i henhold til en komiteprosedyre å endre testmetoder eller analysemetoder i anneksene 1- 4 i direktiv 98/70. Formålet med disse endringene er å oppdatere analysemetoder i forhold til standarder som stadig er under utvikling.

Kommisjonens direktiv inneholder 4 nye vedlegg som skal erstatte de eksisterende i direktiv 98/70 og som oppdaterer analysemetodene i disse. Det er ikke gjort endringer i direktivets grenseverdier.

Merknader

Vedleggene 1- 4 i direktiv 98/70 er gjennomført i norsk rett ved forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner fastsatt av Miljøverndepartementet 22. mars 2000.

For å gjennomføre ovennevnte direktiv må forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner endres ved at tabellene 1-4 i forskriften erstattes av de nye vedleggene i direktiv 2000/71. Det antas å være unødig å sende forskriften på full høring jf. utredningsinstruksens 4.3.

Implementeringsfristen i direktivet er 1. januar 2001.

Eventuelle økonomiske konsekvenser av endrede analysemetoder må vurderes nærmere i kontakt med bransjen.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet vil bli sendt til Norsk Petroleumsinstitutt, og berørte departement, men det antas ikke nødvendig å gjennomføre full høring av direktivet. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representrert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XVIII Informasjonsteknologi, telekommunikasjoner og databehandling

300 D 0299 Kommisjonsvedtak 2000/299/EF av 6. april 2000 om etablering av en klassifisering av radio- og teleterminalutstyr og tilhørende identifikatorer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2000/299/EF etablerer en klassifiseringsordning for radio- og teleterminalutstyr under europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 48/2000 av 31. mai 2000). Vedtaket innebærer en presisering av bestemmelsene i direktivet, det såkalte R&TTE-direktivet. Hovedhensikten med vedtaket er å gi en entydig beskrivelse av utstyrstyper i forbindelse med reguleringen av radio- og teleterminalutstyr innen EØS-området.

Merknader

Hensikten med denne reguleringen er fri flyt av radio- og teleterminalutstyr. Det er i norsk interesse å gjennomføre vedtaket. Det er i realiteten allerede innlemmet i norsk regelverk ved gjennomføringen av R&TTE-direktivet. Direktivet ble gjennomført 1. juli 2000 gjennom fastsettelse av "Forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr".

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 D 0637 Kommisjonsvedtak 2000/637/EF av 22. september 2000 om anvendelse av artikkel 3(3)(e) i direktiv 1999/5/EF for radioutstyr omfattet av regionale ordninger vedrørende radiotelefonitjenester på innenlands sjøveier

Sammendrag av innholdet

Dette kommisjonsvedtaket innfører spesielle sikkerhetskrav til maritimt radioutstyr som er omfattet av en europeisk avtale inngått i Basel 6. april 2000 om radiotelefoni på innenlands sjøveier. Kravene skal sikre trygg navigasjon spesielt under dårlige værforhold for de landene som har signert avtalen. Kommisjonsvedtaket trådde i kraft i EU 22. september 2000.

Merknader

Maritimt radioutstyr er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr som gjør direktiv 1999/5/EØS om radio- og teleterminalutstyr (RTTE-direktivet) rettskraftig i Norge.

Basel-avtalen er ikke aktuell for Norge og slikt utstyr er ikke og vil ikke bli brukt her. Det forutsettes likevel at Norge vil tillate omsetning av slikt utstyr som tilfredsstiller harmoniserte EØS-krav, på norsk territorium. Vedtaket innebærer at det innføres harmoniserte krav til og fri flyt av slikt utstyr i EØS. Kommisjonsvedtaket er akseptabelt for Norge selv om det er uaktuelt å bruke slikt utstyr her. Vedtak 2000/637/EF anbefales tatt inn under EØS-avtalen og implementert i norsk regelverk ved å innarbeide vedtaket i den foran nevnte forskrift om EØS-krav.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0638 Kommisjonsvedtak 2000/638/EF av 22. september 2000 om anvendelse av artikkel 3(3)(e) i direktiv 1999/5/EF for marint radio-kommunikasjonsutstyr som skal anvendes på sjøgående ikke SOLAS-skip, og som skal delta i det globale maritime nød- og sikkerhetssystem, GMDSS, og som ikke er dekket av rådsdirektiv 96/98/EF om skipsutstyr

Sammendrag av innholdet

Dette kommisjonsvedtaket innfører spesielle sikkerhetskrav til maritimt radioutstyr for ikke SOLAS-skip som skal delta i det globale maritime sikkerhetssystemet GMDSS. Utstyr for slike skip er ikke dekket av skipsutstyrsdirektivet 96/98/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 116/99 av 24. september 1999). Kravene skal sikre at ikke SOLAS-skip i nødsituasjoner kan anvende det globale maritime sikkerhetssystemet GMDSS. Kommisjonsvedtaket trådte i kraft i EU 22. september 2000.

Merknader

Maritimt radioutstyr, som nevnt foran, er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr som gjør direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr (RTTE-direktivet) rettskraftig i Norge.

Norge, som en viktig sjøfartsnasjon, har vært en av pådriverne for å sikret at SOLAS-skip i nødsituasjoner kan kommunisere med ikke SOLAS-skip i det globale maritime sikkerhetssystemet GMDSS, og har deltatt aktivt i arbeidet med å utarbeide sikkerhetskravene til slikt utstyr.

Etter at skipsutstyrsdirektivet 1996/98/EØS og RTTE-direktivet 1999/5/EF ble implementert i Norge ved egne forskrifter, har det ikke eksistert spesielle krav til slikt utstyr. Vedtaket innebærer at det innføres harmoniserte krav til og fri flyt av slikt utstyr i EØS. Det er frivillig for ikke SOLAS-skip å bruke slikt utstyr. De som vil bruke slikt utstyr oppnår større sikkerhet på sjøen.

Kommisjonsvedtaket er akseptabelt for Norge. Vedtak 2000/638/EC anbefales tatt inn under EØS-avtalen og bli implementert i norsk regelverk ved å innarbeide vedtaket i den foran nevnte forskrift om EØS-krav.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XXI Byggevarer

300 D 0447 Kommisjonsvedtak 2000/447/EF av 13. juni 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for trebaserte elementer med bærende tynne plater limt på flenser og selvbærende lettvektskomposittelementer

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a). Særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i kommende harmoniserte EOTA-retningslinjer for den aktuelle varegruppen. Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske overtakelsen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Merknader

Vedtaket antas ikke å ville kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Regler om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) kap. V.

Konsekvensene for norske byggevareprodusenter blir at de må underlegge sine produkter de felles europeiske reglene. Fra norsk side ses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

300 D 0553 Kommisjonsvedtak 2000/553/EF av 6. september 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for taktekking som kan utsettes for en ekstern brannkilde

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Bestemmelsene vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte CEN-standardene for den aktuelle varegruppen. Når standarden følges, og produktet er CE-merket, er myndighetene forpliktet til å gå ut fra at direktivets krav – og dermed nasjonale krav – er oppfylt. I motsatt fall har produsenten bevisbyrden for at produktet deres oppfyller direktivets krav.

Merknader

Konsekvensene for norske byggevareprodusenter blir at de må underlegge sine produkter de felles europeiske reglene. Fra norsk side ses dette som en fordel. Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

300 D 0605 Kommisjonsvedtak 2000/605/EF av 26. september 2000 om endring av listen over produkter som tilhører klasse A "intet bidrag til brannutvikling"

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder korrigering av liste etablert ved kommisjonsvedtak 96/603/EØF over produkter som tilhører klasse A "intet bidrag til brannutvikling". Listen beskriver det europeiske klassifikasjonssystemet for karakterisering av byggeprodukters oppførsel under brann. Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

300 D 0606 Kommisjonsvedtak 2000/606/EF av 26. september 2000 om prosedyrer for attestering av samsvar med produktkrav for byggevarer - her for 6 produkter med europeisk teknisk godkjenning uten retningslinjer: koplinger m.m. for armeringsstenger, korrugerte armeringsplater av stål for innendørs bruk, peleskjøter for prefabrikerte betongpeler, pelesko, gipsfiberplater for innvendige delevegger og prefabrikerte bakker for bruk i murvegger

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer og er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer, "Byggevaredirektivet" (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 6, s. 505).

Endringene vil bli nedfelt i den europeiske tekniske godkjenning (ETA) for de enkelte produkter etter direktivets § 9,2-prosedyre. Det innebærer at dette er spesialprodukter som det ikke er eller vil bli laget harmoniserte standarder for eller retningslinjer for europeisk teknisk godkjenning.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

Vedlegg IV Energi

398 L 0030 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/30/EF av 22. juni 1998 om felles regler for det indre marked i naturgass

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/30/EF (Gassmarkedsdirektivet) trådte i kraft 10. august 1998. Fristen for gjennomføring i medlemsstatenes nasjonale lovgivning var 10. august 2000.

Direktivet etablerer felles regler for medlemslandenes regulering av overføring, distribusjon, forsyning og lagring av gass, herunder hvordan virksomheten skal organiseres og drives. Videre har direktivet regler om at gasselskaper og kvalifiserte kjøpere skal sikres tilgang til transmisjons- og distribusjonssystemene, regler for å nekte adgang bl.a. av hensyn til langsiktige forsyningskontrakter, samt påbud om etablering av nasjonale organer for tvisteløsning. Direktivet inneholder også bl.a. bestemmelser om graden av markedsåpning og hvem som skal anses som kvalifiserte kunder.

I direktivet er det også tatt inn en egen bestemmelse om at kvalifiserte kunder og gasselskaper skal sikres adgang til oppstrøms rørledningssystemet. De norske ilandføringsrørledningene må anses som oppstrøms rørledningssystemer i direktivets forstand.

Merknader

Formålet med direktivet er å skape mer konkurranse i gassmarkedet, med sikte på å sikre lavere priser til forbruker. For å oppnå det, er det etter direktivet krav om tredjepartsadgang til rørledninger nedstrøms og oppstrøms, og om gradvis markedsåpning. Direktivet oppstiller visse minimumskrav i så måte, men flere land har allerede åpnet mer.

Norge har ingen overføringsrør og kun en ubetydelig distribusjonssektor for naturgass som kan bli berørt av gassmarkedsdirektivet. Norge har heller ingen lovregler som særskilt regulerer overføring og distribusjon av naturgass.

Norge har derfor først og fremst interesser som produsent og leverandør til markedet.

Norge ble formelt invitert til å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen i oktober 1998. Allerede tidlig i 1999 meddelte en fra norsk side til Kommisjonen at Regjeringen i prinsippet var innstilt på å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Før beslutning om innlemmelse var det imidlertid nødvendig med visse avklaringer i forhold til ressursforvaltningssystemet. Norge har etter dette vært i aktiv dialog med Kommisjonen om vilkårene for en innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Det har jevnlig vært holdt muntlige orienteringer om direktivets innhold og om innlemmelsesprosessen i Koordineringsutvalget for EØS-saker, Spesialutvalget for energi, samt Kontaktutvalget for energi/EØS (myndigheter/industri/organisasjoner).

Status

Dialogen med Kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen antas nå å være inne i en avsluttende fase.

300 L 0055 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/55/EF av 18. september 2000 om energieffektivitetskrav til ballaster for lysstoffrør

Sammendrag av innholdet

Direktivet har til hensikt å etablere gradvis strengere minimumskrav for energieffektivitet til ballaster i lysstoffrør. Hensikten med direktivet er å oppnå vesentlig energisparing til lave kostnader (12 TWh i 2020 i EU-området). Ballastene deles inn i ulike klasser der de minst energieffektive ballastene skal fjernes fra markedet 18 mnd etter vedtak av direktivet. 5 år etter vedtakelse av direktivet skal kravene ytterligere skjerpes. I en felles erklæring fra Europaparlamentet og Rådet åpnes det også opp for at en fase tre ved behov kan innlemmes i direktivet, der maksimalt kraftforbruk skal senkes ytterligere. Allerede installerte ballaster skal byttes ut med mer energieffektive etter naturlig levetid på ca 15 år.

Merknader

Direktivet vil bli gjennomført i Norge i form av forskrifter i medhold av lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven). Det er i Norges interesse å implementere direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre energieffektive ballaster.

Sakkyndige instansers merknader

Teknologibedriftenes landsforening stiller seg positive til direktivet fordi det etter deres mening vil føre til lavere energibruk og høyere lyskomfort. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet deltar. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

396 R 0736 Rådsforordning (EF) nr. 736/96 av 22. april 1996 om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen endrer rådsforordning (EØF) nr. 1056/72 som endret ved rådsforordning (EØF) nr. 1215/76, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 7, side ll). Forordningen krever at medlemsstatene i EU notifiserer investeringsprosjekter i petroleums-, naturgass og elektrisitetssektorene. Informasjonen skal være grunnlag for Kommisjonens prognoser for energiforsyningssikkerhet og arbeide med å utforme virkemidler for å sikre energiforsyninger. Endringene forenkler prosedyrene for notifisering av de prosjekter som omfattes, men innebærer også at det skal rapporteres mer fra petroleumsvirksomheten enn før. Forordningen inneholder bestemmelser om at prosjekter foreslått under ordningen med transeuropeiske energinettverk skal rapporteres.

Merknader

Forordningen har referanser til regelverk som ikke inngår i EØS-avtalen. Det vil, ved en innlemmelse i EØS-avtalen, være behov for tilpasninger med hensyn til rapporteringen om norske prosjekter. Rapportering av investeringsprosjekter vil skje til EFTAs overvåkingsorgan. Forordningen krever endringer i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Sentralt i denne rådsforordningen er en forenkling av tidligere rådsforordninger, som er en del av EØS-avtalen. Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

396 R 2386 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2386/96 av 16. desember 1996 om gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 736/96 av om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Artikkel 2 i rådsforordning (EF) nr. 736/96 fastsetter at Kommisjonen kan utstede gjennomføringsbestemmelser vedr. bl.a. form og innhold på de rapporter som medlemslandene plikter å sende Kommisjonen. Siktemålet er å standardisere rapporteringen mest mulig for å forenkle behandlingen og gjøre rapportene lettere å sammenlikne. De veiledende kriteriene for rapportering er oppført i vedlegg til forordningen.

Merknader

Forordningen vil, sammen med rådsforordning (EF) nr. 736/96, måtte innarbeides i norske forskrifter, men har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.