Vedlegg XI
Telekommunikasjonstjenester

XXXX
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/…./EF av 14. februar 2002 om tilgang til, og samtrafikk av, elektronisk kommunikasjonsnettverk og tilhørende elementer (upublisert og uten nr.)

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter direktiv 97/33/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999 (endret ved 98/10/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999) om samtrafikk, direktiv 95/47/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 79/96 av 13. desember 1996 om TV standarder, direktiv 92/44/EF – jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 135 (endret ved 97/51/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 31/98 av 30. april 1998) om leide linjer og forordning 2887/2000 om tilgang til det faste aksessnettet – jf EØS-komiteens beslutning nr 47/2001 av 30.mars 2001. Direktivet er en tilpasning av regelverket for tilgang og samtrafikk til en markedssituasjon med økende grad av konkurranse og et marked hvor skillet mellom tradisjonelt ulike infrastrukturer som opprinnelig ble etablert for ulike formål viskes ut. Direktivet omfatter derfor all elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilhørende elementer. Direktivet tar utgangspunkt i at det skal være en plikt for alle tilbydere til å forhandle om samtrafikk, videre legges det opp til særskilt regulering av tilbyder med sterk markedsstilling, jf merknader til nytt rammedirektiv. Direktivet nedfeller en rekke aktuelle virkemidler (verktøykasse) som tilsynsmyndigheten kan velge mellom når de pålegger forpliktelser på tilbyder med sterk markedsstilling for å skape/opprettholde virksom konkurranse i markedet. På denne måten kan tilsynet skreddersy påleggene på tilbyder med sterk markedsstilling avhengig av hva som er best egnet i den enkelte situasjon. Direktivet går dermed bort fra gjeldende regime der en tilbyder med sterk markedsstilling automatisk pålegges en rekke forhåndsdefinerte forpliktelser.

Forpliktelsene som følger av forordning om tilgang til det faste aksessnettet videreføres i direktivet.

Merknader

Hovedprinsippene for det nye regelverket for tilgang og samtrafikk som trekkes opp i dette direktivet, synes gjennomgående å være i tråd med norske interesser på området. Det er imidlertid viktig at det legges til rette for at det kan gjøres nasjonale tilpasninger i den grad det er nødvendig. Gjennomføring av direktivet vil kreve endringer i gjeldende lovgivning. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeidet for å følge opp den europeiske utviklingen. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser direktivet vil få.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten blir behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Direktivet har før det ble vedtatt vært på offentlig høring hos aktørene i markedet. Enkelte høringsinstanser er enig i at alle tilbydere bør ha rett og plikt til å forhandle om samtrafikk, andre mener at direktivet går for langt i å regulere.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

XXX
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/…./EF av 14. februar 2002 om tillatelser til etablering og drift av elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester (upublisert og uten nr.)

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter direktiv 97/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning 37/99 av 30. mars 1999), om et alminnelig rammeverk for generelle og individuelle lisenser på området for telekommunikasjon. Virkeområdet for det nye lisensdirektivet omfatter alle lisenser vedrørende elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske tjenester. Direktivet har til formål å bidra til et lettere og mer harmonisert system for lisensiering innen EU, stimulere til utviklingen av nett og tjenestetilbud på tvers av landegrensene i Europa, samt å medvirke til markedskonvergens. For å oppnå formålet begrenses det enkelte lands adgang til bruk av individuelle lisenser og til fritt å kunne stille vilkår i denne sammenheng. I direktivet legges det derfor opp til at landene som hovedregel skal benytte generelle tillatelser og at individuelle tillatelser bare kan benyttes i forhold til forvaltningen av begrensede ressurser som frekvenser og nummer.

Merknader

Direktivet anses i hovedsak å være i tråd med norske interesser på området. Direktivet antas imidlertid å medføre en delvis omlegging av norsk konsesjonspraksis på teleområdet. Begrensningene på adgangen til å gi individuelle konsesjoner vil føre til at Telenors tjenestekonsesjon faller bort, og at eventuelt reguleringsbehov må ivaretas på annet vis (lovgivning og enkeltvedtak). Direktivet vil føre til behov for endringer i tele- og kringkastingslovgivningen. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeid for å følge opp den europeiske utviklingen. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser direktivet vil få.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten blir behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Direktivet har i utkasts form har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Høringsinstansene var positive til en europeisk harmonisering av konsesjonsvilkårene og til å redusere individuelle konsesjoner til bruk ved tildeling av knappe ressurser.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

XXX
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/…./EF av 14. februar 2002 om universelle tjenester og forbrukerrettigheter relatert til elektronisk kommunikasjonsnettverk og tjenester (upublisert og uten nr.)

Sammendrag av innholdet

Direktivet vil erstatte gjeldende taletelefonidirektiv 98/10/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999) og deler av samtrafikkdirektivet 97/33/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999). Hovedformålet med direktivet er å sikre EU-borgerne tilgang til elektroniske kommunikasjons-tjenester til høy kvalitet og til rimelige priser, også i områder der brukerens behov ikke sikres ved markedets tilbud. Direktivet slår fast at bl.a. taletelefoni, katalogtjenester, telefonautomater, nødtjenester, og tjenester for funksjonshemmede og brukere med særskilte behov skal være såkalte universelle tjenester (USO-tjenester) som alle brukere skal ha tilgang til. Det er nevnt eksplisitt at brukerne skal være i stand til å opprette tilgang til Internett, men det er ikke spesifisert en bestemt overføringshastighet.

Omfanget av hva som regnes for universelle tjenester og som kan omfattes av en leveringsplikt er ikke utvidet i forhold til gjeldende regulering. Definisjonen skal revideres jevnlig, og første gang senest to år etter at direktivet er implementert. Medlemslandene gis adgang til å peke ut tilbyder(e) som skal pålegges plikt til å tilby universelle tjenester via objektive og transparente prosedyrer (anbud eller auksjon antydes). Dersom en leveringsplikt av de universelle tjenestene innebærer en ulempe for tilbyderen, åpnes det opp for å innføre en mekanisme via offentlige budsjetter for å kompensere tilbyderen for denne kostnaden, eller det kan opprettes et fond der andre tilbydere kan bidra til medfinansiering av kostnadene. En slik kostnadsfordelingsordning kan kun omfatte de tjenestene som ligger i definisjonen av universelle tjenester. Når det gjelder priser på de universelle tjenestene, åpner direktivet for at USO-tilbydere i enkelte grunngitte tilfeller kan pålegges å tilby gunstigere priser og tilbud til kunder med lave inntekter og spesielle sosiale behov.

Direktivet har også bestemmelser om spesielle pålegg for tilbydere med sterk markedsstilling. Dette dreier seg om tjenester knyttet til overføringskapasitet, prisregulering og forvalg. Omfanget og innholdet av disse tjenestene skal revideres innen 1 år etter implementeringen av direktivet og deretter hvert annet år.

Direktivet inneholder videre bestemmelser om forbrukerrettigheter. Dette dreier seg bl.a. om forbrukerkontrakter, tjenestekvalitet, nummerportabilitet og videreformidlingsplikt av allmennkringkastere for tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og konsulteringsordninger for forbrukerne. Dessuten blir medlemsstatene pålagt å opprette forbrukerklageordninger for universelle tjenester.

Merknader

Bestemmelsene i direktivet er i hovedsak i tråd med norske interesser på teleområdet. Formålet og innholdet i forslaget er hovedsakelig en videreføring og systematisering av eksisterende regulering på området. Gjennomføring av direktivet vil kreve endringer i gjeldende lovgivning. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeid for å følge opp den europeiske utviklingen. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser direktivet vil få, men bestemmelsene om finansiering av universelle tjenester kan få budsjettmessige konsekvenser i den utstrekning pålegg om universelle tjenester vil bli finansiert ved at staten kjøper tjenestene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten blir behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget har funnet direktivet relevant og akseptabelt. Direktivet har i utkasts form vært på offentlig høring hos aktørene i markedet.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

XXX
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/…./EF av 14. februar 2002 om et alminnelig regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester (upublisert og uten nr.)

Sammendrag av innholdet

Direktivet tar sikte på å erstatte direktiv 90/387/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 263), om etableringen av et indre marked for telekommunikasjonstjenester. Direktivets virkeområde er utvidet i forhold til dagens rammedirektiv til å omfatte alle elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester. Direktivet legger rammen rundt Kommisjonens arbeid med å forenkle telekommunikasjonslovgivningen, og oppdatere den i forhold til den gradvise integrasjonen mellom medie-, tele- og IT-sektorene. Rammedirektivet skal bidra til et harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester i EU. Direktivet inneholder prosedyrer og prinsipper som reguleringsmyndighetene i det enkelte land må forholde seg til ved utformingen av nasjonalt regelverk. Utkastet skisserer også ulike arbeidsoppgaver for den nasjonale tilsynsmyndigheten, blant annet legges det opp til større transparens i tilsynsmyndighetenes arbeid, utstrakt bruk av konsultasjon i enkeltsaker mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene og mellom de nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen. Konsultasjonsprosedyren medfører en begrenset adgang for Kommisjonen til å nedlegge veto mot utkast til vedtak, samt foreslå tekst til nytt vedtak. Bakgrunnen for konsultasjonsprosedyren er ønske om å sikre en ensartet praktisering av det nye regelverket, jf merknad til tilgangs- og samtrafikkdirektivet der de enkelte lands tilsyn gis utvidet kompetanse til selv å bestemme hvilket virkemiddel som skal nyttes i det enkelte tilfellet. I tillegg gir rammedirektivet Kommisjonen adgang til å gi rekommandasjoner for å oppnå harmonisering. Etterhvert som det oppnås tilstrekkelig konkurranse på de ulike områdene av markedet, legger forslaget opp til å redusere sektorspesifikk regulering og erstatte den med generell konkurranseregulering. Gjeldende prinsipp om å regulere tilbydere med sterk markedsstilling strengere enn andre tilbydere, foreslås videreført. Det nye innholdet i begrepet "Sterk markedsstilling" medfører en ex- ante tilnærming til konkurranserettslig metode (dominerende markedsstilling).

Merknader

Direktivet anses i stor grad å være i tråd med norske interesser. Den omfattende reguleringen som er foreslått for å oppnå harmonisering, kan imidlertid gå på bekostning av en fleksibel regulering tilpasset den raske markedsmessige og teknologiske utviklingen på området. Deler av reguleringen som er foreslått, antas å kunne redusere adgangen til nasjonal regulering, og utfordrer prinsippet om subsidaritet. Direktivet vil medføre behov for lov- og forskriftsendringer. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeid for å følge opp den europeiske utviklingen. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser direktivet vil få.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten blir behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Direktivet har i utkasts form vært på offentlig høring hos aktørene i markedet. Det er enighet om behovet for en gjennomgang og oppdatering av lovgivningen på dette området.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

XXX
Europaparlaments- og rådsvedtak 2002/…./EF av 14. februar 2002 om et regulatorisk rammeverk for frekvensforvaltning innenfor Fellesskapet (upublisert og uten nr.)

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gir rettsgrunnlag for å etablere et politisk og juridisk rammeverk for frekvensforvaltningen innenfor Fellesskapet. Vedtaket gjør det mulig å formulere felleseuropeiske mål for harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret, samt å gi CEPT (Conference Européenne des administrations des Posts et des Télécommunications) mandat både til å utarbeide tiltak for frekvensharmonisering og felleseuropeiske standpunkter i internasjonal sammenheng. Vedtaket etablerer en policy-plattform som skal ta hensyn til markedsmessig, regulatorisk og teknisk utvikling innen radiokommunikasjon. Det vil bli nedsatt en gruppe som skal konsultere ulike grupper frekvensbrukere og gi råd til Kommisjonen om behovet for frekvensharmonisering. Det skal tas hensyn til ulike brukergruppers motstridende behov og foreta begrunnede avveininger som ikke blir foretatt innenfor dagens tekniske internasjonale organer. Vedtaket innebærer at Kommisjonen kan fatte bindende vedtak om harmoniseringstiltak med hensyn til frekvensbruk, metoder for tildeling av tillatelser til frekvensbruk, vilkår for frekvensbruk og publisering av informasjon om planlagt og faktisk frekvensbruk.

Merknader

Norge følger de harmoniseringsbeslutninger som i dag vedtas i CEPT (Conference Européenne des administrations des Postes et des Télécommunications). Den rettslige plikten til harmonisering vil derfor trolig ikke medføre store materielle endringer for Norge. Det kan være en fordel at vedtak om harmoniseringstiltak blir rettslig bindende for EØS-landene slik at implementeringen av dem blir sikret. At Kommisjonen overtar beslutningsmyndigheten med hensyn til harmonisering av bruken av frekvensspekteret innen EØS, medfører imidlertid at Norges påvirkningsmuligheter på dette området trolig blir redusert. Vedtaket vil medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeid for å følge opp den europeiske utviklingen. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vedtaket vil få.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten blir behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Vedtaket har i utkasts form vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Telenor mener at det er bra med europeisk harmonisering, men er bekymret for økt EU-innflytelse.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

XXX
Europaparlaments- og rådsforordning 2002/..../EF av 26. mars 2002 om innføring av Internet toppdomenet ".EU"

Sammendrag av innholdet

Forordningen etablerer toppdomenet ".EU" og gir det juridiske og politiske grunnlaget for å etablere et rammeverk for forvaltningen av domenet. Forordningen er en oppfølging av Kommisjonens meddelelse om et domenenavnsystem på Internett. Opprettelsen av ".EU" er et ledd i Kommisjonens eEurope-initiativ. Implementeringen av ".EU" som toppdomene gir medlemsstatenes innbyggere, organisasjoner og selskaper rett til å ha ".EU" internett-sider og e-post adresser. Dette er ment å bidra til å skape en europeisk identitet blant nettbrukerne. Det er første gang det er skapt et felleseuropeisk domenenavn, og ".EU" vil komplimentere de øvrige eksisterende landskodene (f.eks .no, .uk, .fr) og andre generiske koder (f.eks .com, .org, .int).

Forordningen regulerer utnevnelse av en registreringsenhet og fastsettelse av dennes forpliktelser og rettigheter. Med registreringsenhet menes det organ som får i oppdrag å organisere og styre toppdomenet. Registreringsenheten skal drives på ikke-kommersielt grunnlag og har som viktigste oppgave å registrere domenenavn under .EU etter anmodning fra søkere. Forordningen legger opp til at Kommisjonen skal utarbeide prosedyrer blant annet mot misbruk av domenenavnsystemet og for bileggelse av tvister mellom domeneregistrering og intellektuell eiendomsrett. Kommisjonen skal bistås av en kommunikasjonskomiteen som opprettes med rettsgrunnlag i rammedirektivet. Medlemslandene gis rett til å melde inn en liste over navn som av særlige grunner ikke kan registreres under ".EU". Adgangen til registrering skal være geografisk avgrenset til personer med fast bopel og juridiske personer som har forretningssted i et EU-land.

Merknader

Hovedprinsippene i forordningen er i tråd med norske interesser på området, forutsatt at EFTA/EØS-landene får delta i ".EU" fra dag én. Det vil være hensiktsmessig for norsk næringsliv å kunne få konkurrere om ".EU" domener fra samme tidspunkt som medlemslandenes aktører, dvs før de beste domenene er opptatt. EFTA/EØS-landene har sendt en anmodning til EU der det bes om at alle deltakere i EØS-området gis like muligheter til å registrere domener under ".EU" fra opprettelesestidspunktet. EU har gjort det klart at EFTA/EØS-landene ikke kan forvente seg noen særbehandling i dette spørsmålet. Imidlertid er det grunn til å tro at det vil gå en viss tid før registeret er operativt. Dette muliggjør at forordningen kan tas inn i EØS-avtalen i løpet av denne tidsperioden, slik at forholdene kan legges til rette for at EFTA/EØS-landene i praksis får delta i ".EU" fra første dag.

".EU" toppdomenet vil være et parallelt system til ".no" toppdomenet, og vil ikke i seg selv kreve endringer i dagens norske system. Gjennomføring av forordningen vil føre til behov for lov/forskriftsendring. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vedtaket vil få.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten blir behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.