Forordningen om anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder trådte i kraft 14. september 2002. Etter forordningen skal børsnoterte foretak i EU anvende de internasjonale regnskapsstandardene IAS/IFRS 1IAS – International accounting standards - er betegnelsen som brukes på eldre internasjonale regnskapsstandarder. IFRS – International Financial Reporting Standards - er betegnelsen som brukes på nyere internasjonale regnskapsstandarder i konsernregnskapet fra og med regnskapsår som starter i 2005. Børsnoterte foretak etter forordningen omfatter selskaper stiftet i medhold av lovgivningen i en medlemsstat dersom selskapet på balansedagen har utstedt finansielle instrumenter som er tatt opp til notering på en børs eller regulert marked i en medlemsstat (slik dette er definert i rådsdirektiv 93/22/EØF – investeringstjenestedirektivet, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 10A s. 109)). Etter forordningen kan medlemsstatene tillate eller kreve at også andre enn børsnoterte foretak anvender internasjonale regnskapsstandarder fra 2005 i konsernregnskapet samt anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet.

IAS/IFRS-standardene omfatter et komplett sett regnskapsstandarder for utarbeidelse av årsregnskap. Standardene inneholder prinsipper for regnskapsføring og måling/verdivurdering, samt opplysningskrav (resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter).

IAS/IFRS fastsettes og utgis av den private organisasjonen International Accounting Standards Board (IASB). De enkelte IAS/IFRS-standardene skal innlemmes i EU-retten gjennom egne kommisjonsforordninger etter en særskilt gjennomføringsprosedyre som er nærmere angitt i forordningen. Disse kommisjonsforordningene vil bli tatt inn i EØS-avtalen ved egne beslutninger i EØS-komiteen.

Merknader

For EUs medlemsstater gjelder forordningen som nasjonal rett fra ikrafttredelsen; forordningen har direkte virkning etter EF-traktaten. I Norge er det nødvendig med nasjonal gjennomføring av EØS-regler som svarer til forordningen. Etter EØS-avtalen artikkel 7 skal en rettsakt som tilsvarer en forordning "som sådan" gjøres til del av den interne rettsorden, dvs. gjennomføres ord for ord i lov eller forskrift.

Reglene i forordningen går, så langt de rekker, foran annen nasjonal regnskapslovgivning. Det vil derfor være nødvendig å gjennomføre forordningen ved lovbestemmelser som innen sitt virkeområde går foran bestemmelsene i regnskapsloven. Det legges samtidig opp til å gi en lovhjemmel til å fastsette forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som vil svare til kommisjonsforordninger som nevnt over.

Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet vurderer forordningen å være EØS-relevant og akseptabel. Finansdepartementets vurdering er at det er en fordel at konsernregnskapene til børsnoterte foretak i Europa baseres på ensartede regnskapsstandarder.