Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

OTA 43/Secr.1 Forslag til kommisjonsdirektiv om tilpasning til den tekniske utviklingen av rådsdirektiv 76/114/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om lovfestede kjennemerker og preging på motorvogner og deres tilhengere og om oppdatering av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 76/114/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100(191-92), bind 1 s. 567). Direktivet er et særdirektiv til typegodkjenningsdirektiv 70/156/EØF, som også er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind1 s.3) og inneholder krav til utforming og plassering av fabrikasjonsplaten når det gjelder understellsnummer og teknisk tillatte vekter. Forslaget utvider kravet om merking til å omfatte lengde, bredde og avstand fra forkant (bakkant når det gjelder tilhengere) til sentralt tilhengerfeste. Dimensjoner kan angis sammen med vekt eller på egen plate. Forslaget er en følge av at rådsdirektiv 96/53/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 30. april 1997), som angir tillatte bruksvekter og dimensjoner på vei, og krever at kjøretøyene, i tillegg til de tillatte bruksvektene, også skal være merket med dimensjonene.

Forslaget utvider grunndirektivet (70/156/EØF) til å bli komplett med opplegg for EF-godkjenning, godkjenningsformular, informasjonsformular mv. Unntaket for kjøretøyer i offentlig tjeneste foreslåes fjernet. Forslaget inneholder også en oppdatering av grunndirektivet når det gjelder henvisning til rådsdirektiv 76/114/EØF. Rådsdirektiv 76/114/EØF er et "kan"-direktiv, hvilket innebærer at ordningen med typegodkjenning er frivillig.

Merknader

I kjøretøyforskriftens § 6-4 er det ikke krav om at teknisk tillatte vekter skal være angitt på kjøretøyet. Kjøretøyforskriften er nå oppdatert på dette. Som følge av innføring av maksimale dimensjoner etter rådsdirektiv 96/53/EF, er kravet om merking av dimensjonene allerede innført i tillegg til de tillatte bruksvektene.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har ikke vært på høring.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

KOM(01) 543 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF om måling av varebilers (N ₁) CO ₂-utslipp og drivstofforbruk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 80/1268/EØF gir krav om hvordan motorvogners CO ₂-utslipp og drivstofforbruk skal måles og er et av særdirektivene under typegodkjenningsprosedyren fastlagt ved rådsdirektiv 70/156/EØF som er del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 3). Rådsdirektiv 80/1268/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 1098), er endret tre ganger, sist ved kommisjonsdirektiv 1999/100/EF av 15. desember 1999. Direktivet inneholder ikke grenseverdier for utslipp og forbruk.

Av hensyn til Fellesskapets strategi for reduksjon av CO ₂-utslipp, herunder bl.a. overvåkningsprogram, foreslår KOM(2001) 543 endelig av 24. oktober 2001 å utvide direktivets virkeområde til også å omfatte varebiler med tillatt totalvekt under 3500 kg (N ₁) da direktivet i dag kun omfatter personbiler (M ₁). Disse varebilene står for ca. 10 % av veitrafikkens CO ₂-utslipp i Fellesskapet og denne andelen er oppadgående. Varebiler med motorer avgasstypegodkjent i henhold til rådsdirektiv 88/77/EØF, og der kjøretøyfabrikantens samlede årlige produksjon på verdensplan er på under 2000 enheter, omfattes ikke av direktivet.

Endringen av typegodkjenningsdirektivet består av at det i tabellen over særdirektiver i vedlegg IV, den 39. raden (80/1268) også krysses av for varebiler i tillegg til personbiler.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 49, har innarbeidet rådsdirektiv 80/1268/EØF, senest endret ved kommisjonsdirektiv 1999/100/EF. Kap. 49 må utvides for å gjennomføre det nye direktivet. Da Norge ikke har produksjon av motorvogner med forbrenningsmotor, innebærer det nye direktivet ingen større realitetsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har ikke vært på høring.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(01) 811 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om typegodkjenning av speil og supplerende systemer for indirekte utsyn og av kjøretøy utstyrt med slike anordningersamt om endring av direktiv 70/156/EØF; Rådets felles holdning nr. 41/2003 om typegodkjenning av speil og supplerende systemer for indirekte utsyn og av kjøretøy utstyrt med slike anordninger, om endring av direktiv 70/156/EØF og om oppheving av direktiv 71/127/EØF; samt KOM(2003)547 om typegodkjenning av speil og supplerende systemer for indirekte utsyn og av kjøretøy utstyrt med slike anordninger samt om endring av direktiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslag KOM(2001)811 endelig, som foreslått endret ved Rådets felles holdning nr. 41/2003 og senere KOM(2003)547 endelig, er ment å inngå som et særdirektiv under EØF-typegod-kjenningsordningen, som definert i direktiv 70/156/EØF. Det foreslås at direktiv 71/127/EØF, og senere endringer, som er en del av EØS-avtalen, oppheves og erstattes av dette forslaget.

De viktigste foreslåtte endringene av direktiv 71/127/EØF er følgende:

• På visse kjøretøy skal det monteres ekstra speil (frontspeil på lastebiler, utvendig førerspeil på personbilers passasjerside samt asfæriske (vidvinkel) speil på personbiler og lette erhvervs-kjøretøy).
• Visse krav til speil endres i overensstemmelse med den tekniske utviklingen.
• Visse speil erstattes av andre systemer for indirekte utsyn, f.eks. systemer med kamera og monitor.

Med dette forslaget innføres påbudte harmoniserte krav til typegodkjenning av speil og systemer for indirekte utsyn for større motorkjøretøy i EU.

Merknader

Formålet med forslaget er å øke sikkerheten for trafikanter ved hjelp av bestemmelser om bedre førerspeil og raskere innføring av nye teknologier som øker det indirekte synsfeltet for førere av personbiler, busser og lastebiler. Dette bl.a. på bakgrunn av mange alvorlige ulykker i veikryss og rundkjøringer, som er forårsaket av at føreren ikke er klar over at andre trafikanter er svært nær eller allerede på høyde med kjøretøyet.

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 30, setter krav til speil på kjøretøy og har innarbeidet direktiv 71/127/EØF. Kapitlet må endres ved innføring av det nye direktivet.

Direktivet får trolig ingen økonomiske konsekvenser for forbrukere eller offentlig forvaltning utover det at de aktuelle kjøretøytypene kan bli noe dyrere. Norske interesser forventes ikke å bli påvirket, bortsett fra eventuell norsk bilproduksjon.

Sakkyndige instansers merknader

Ingen foreløpig.

Status

Forslaget er til andre gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 553 endelig forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om beskyttelse av fotgjengere og andre utsatte trafikanter ved kollisjon med motorvogn og om endring av direktiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsforslag til tidligere KOM(2003)67 endelig og er ment å inngå som et særdirektiv til EØF-typegodkjenningsordningen, som definert i Rådsdirektiv 70/156/EØF, som sist endret ved Kommisjonsdirektiv 2001/116/EF. Rådsdirektiv 70/156/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1 s. 3).

Endringsforslagene innbefatter forslag om å endre tittelen ved å tilføye ordene "forut for og" for å åpne muligheten for fremtidige tiltak for også å unngå kollisjon, en understrekning av betydningen for så vel aktive som passive tiltak, en mulighet for å utvide virkeområdet til å omfatte kjøretøy opp til 3 500 kg (istedenfor 2 500 kg) og en understrekning av behovet for en rask utvikling av ny teknologi. Videre er det foreslått innført en forpliktelse for Kommisjonen innen 1. april 2006 og deretter hvert annet år å avlegge rapport til Europaparlamentet og Rådet om resultatet av overvåkningen av beskyttelsestiltakene overfor fotgjengere.

Forslaget gjelder for øvrig utforming av bilers frontparti for å minske faren for død og alvorlige skader ved kollisjon med myke trafikanter. Forslaget omfatter kjøretøy i kjøretøygruppe M1 (personbil) og N1 (varebil) avledet av M1-biler, begge med tillatt totalvekt som ikke overstiger 2 500 kg. Det foreslås en første fase med start 1. oktober 2005 da nye typer biler må tilfredsstille to krav om beskyttelse mot hode- og benskader. I en andre fase med start 1. september 2010 foreslås krav om tilfredsstillelse av fire strengere krav for nye typer biler, to vedrørende hodeskader og to vedrørende benskader, knyttet til EØF-typegodkjenning og nasjonal typegodkjenning. Fra 31. desember 2012 foreslås at medlemslandene skal nekte registrering, salg og ibruktaking av nye biler som ikke tilfredsstiller ett av de to alternative kravene. Fem år etter 1.september 2010 foreslås at medlemslandene skal nekte registrering, salg og ibruktaking av nye biler som ikke tilfredsstiller alle kravene.

Merknader

Bakgrunnen for forslaget er at det i EU årlig drepes 8 000 og skades 300 000 fotgjengere og syklister i trafikken. De fleste av disse ulykkene skjer i byområder ved relativt lave hastigheter. Det sies i forslaget at ved hastigheter under rundt 40 km/t er det mulig å redusere skadeomfanget betraktelig ved en gunstig utforming av bilenes front.

Direktivet som forslaget resulterer i, må innarbeides i kapittel 48 i forskrift av 4. oktober 1994

om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14. I henhold til artikkel 7 i forslaget må medlemslandene innen 31. desember 2003 innarbeide direktivet i sine lovverk.

Direktivet vil ikke få andre økonomiske konsekvenser for forbrukere eller offentlig administrasjon enn at de aktuelle kategoriene biler antas å bli forholdsvis ubetydelig dyrere.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har ikke vært på høring.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(03) 350 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 92/24/EØF om hastighedsbegrensende anordninger eller lignende innebygde hastighedsbegrensende systemer for visse motorkjøretøysklasser

Sammendrag av innholdet

Forslag KOM (2003) endelig av 13. juni 2003 vil endre Rådsdirektiv 92/24/EF som er en del av EØS-avtalen ved avgjørelse nr. 7/94. Ettersom direktiv 2002/85/EF om montering og bruk av hastighetsbegrenser, som ble vedtatt tidligere i år, øker bruksområdet for direktiv 92/6/EF, er det krav om hastighetsbegrenser på alle kjøretøyer med mer enn 8 sitteplasser eksl.fører, som brukes til personbefordring samt alle kjøretøy med totalvekt over 3500 kg som brukes til godstransport.

For å muliggjøre typegodkjenning av alle kjøretøy og hastighetsbegrensere som blir omfattet av direktiv 2002/85/EF, er det derfor nødvendig å endre direktiv 92/24/EF når det gjelder konstruksjonskrav til hastighetsbegrenseren. Dette innebærer at i de tilfeller hastighetsbegrenseren er en del av kjøretøyet fra fabrikanten, skal hastighetsbegsrensen oppfylle de samme krav som gjelder for separate hastighetsbegrensere.

Videre er virkeområdet til direktiv 92/24/EF utvidet til også å gjelde M2, M3, N2 og N3 som definert i bilag II i direktiv 70/156/EF og som er innrettet for bruk på veg og har en hastighet over 25 km/h.

Bilag 1 pkt. 1.1. avsnitt 3 har fått endret ordlyd hvor det er presisert at "Direktivets formål er å begrense den maksimale hastighet på veg for N2, N3, M2 og M3".

Ikrafttreden i henhold til direktivet skal være den tredje dagen etter offentliggjøringen i EF-tidene.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § kap.47 § 47-1 inneholder krav om hastighetsbegrenser.

Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon. Da Norge har produksjon av bl.a. hengere, kan enkelte av endringene på sikt få betydning for norske interesser ut over dagens situasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har ikke vært på høring.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(03) 361 endelig, forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av Rådsdirektiv 74/408/EØF om motorvogners seter og disses forankring og hodestøtter

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsforslag til rådsdirektiv 74/408/EØF, som senest endret ved Kommisjonsdirektiv 96/37/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 62/97 av 4. oktober 1997. Kommisjonen foreslår nå at de tre direktivene om bilbelter, om disses festepunkter og om seter endres samtidig med tanke på obligatorisk krav om bilbelter i alle kategorier biler. Samtidig foreslås å forby montering av sideveis seter unntatt i biler med en spesiell anvendelse, f. eks. ambulanser. Bakgrunnen for forslaget om forbud mot sideveis seter er at disse anses utrygge, og at det heller ikke finnes beltesystemer som gjør transport i slike seter trygge.

Forslaget inneholder tre datoer for innføring:

1. Fra 1. januar 2004 skal medlemslandene akseptere biler godkjent etter direktivet,
2. fra 1. juli 2004 skal nye typer biler i de aktuelle kategorier biler oppfylle bestemmelsene i direktivet,
3. fra 1. januar 2006 skal alle nye biler tilhørende allerede eksisterende typer oppfylle bestemmelsene i direktivet.

Merknader

Direktivet som forslaget resulterer i, må innarbeides i kapittel 18 i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har ikke vært på høring.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(03) 362 endelig, forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 76/115/EØF om bilbelters forankring i motorvogner

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsforslag til rådsdirektiv 76/115/EØF, som senest endret ved Kommisjonsdirektiv 96/38/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 63/97 av 4. oktober 1997. Kommisjonen foreslår nå at de tre direktivene om bilbelter, om disses festepunkter og om seter endres samtidig med tanke på obligatorisk krav om bilbelter i alle kategorier biler.

EU er i ferd med å vedta en endring av direktiv 91/671/EF, som vil gjøre bruk av bilbelter obligatorisk i alle biler der slike er montert.

Forslaget inneholder tre datoer for innføring:

1. Fra 1. januar 2004 skal medlemslandene akseptere biler godkjent etter direktivet,
2. fra 1. juli 2004 skal nye typer biler i de aktuelle kategorier biler oppfylle bestemmelsene i direktivet,
3. fra 1. januar 2006 skal alle nye biler tilhørende allerede eksisterende typer oppfylle bestemmelsene i direktivet.

Merknader

Direktivet som forslaget resulterer i, må innarbeides i kapittel 16 i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har ikke vært på høring.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Parlamentet.

KOM(03) 363 endelig, forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av Rådsdirektiv 76/115/EØF om bilbelter og deres festepunkter i motorvogner

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsforslag til Rådsdirektiv 77/541/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 868), som senest endret ved Kommisjonsdirektiv 2000/3/EF. Kommisjonen foreslår nå at de tre direktivene om bilbelter, om disses festepunkter og om seter endres samtidig med tanke på obligatorisk krav om bilbelter i alle kategorier biler.

EU er i ferd med å vedta en endring av direktiv 91/671/EF, som vil gjøre bruk av bilbelter obligatorisk i alle biler der slike er montert.

Forslaget inneholder tre datoer for innføring:

1. Fra 1. januar 2004 skal medlemslandene akseptere biler godkjent etter direktivet,
2. fra 1. juli 2004 skal nye typer biler i de aktuelle kategorier biler oppfylle bestemmelsene i direktivet,
3. fra 1. januar 2006 skal alle nye biler tilhørende allerede eksisterende typer oppfylle bestemmelsene i direktivet.

Merknader

Direktivet som forslaget resulterer i, må innarbeides i kapittel 16 i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har ikke vært på høring.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel II Jordbruks- og skogbrukstraktorer

KOM(02) 6 Forslag av 17. januar 2002 til europaparlaments- og rådsdirektiv om EU-typegodkjenning av jordbruks- og skogbrukstraktorer

Sammendrag av innholdet

Forslag til nytt direktiv om jordbruks- og skogbrukstraktor harmoniserer typegodkjenningsprosedyrene og bringer bestemmelsene på linje med bestemmelsene for typegodkjenning av biler (direktiv 70/156/EØF) og motorsykler/mopeder (direktiv 92/61/EØF erstattet med direktiv 2002/24/EF). Hensikten med forslaget er å utvide bruksområdet til spesielle typer traktorer, hengere og utskifting av utstyr til traktor. Direktiv 74/150/EØF foreslås opphevet. Direktiv 74/150/EØF er flere ganger endret ved direktiv 76/694/ELF, 88/297/EØF, 97/54/EØF, 2002/2/EØF, 2002/25/EØF og 2001/3/EØF. I forslaget er det forsøkt å gjøre teksten mer anvendelig ved at unødvendige bestemmelser er fjernet for å kunne forenkle bruken av regelverket.

Forslaget tar utgangspunkt i en fullstendig harmonisering av regelverket, og det er meningen at EU-typegodkjenningen skal erstatte nasjonale bestemmelser, som har eksistert ved siden av EUs definisjoner av traktor.

Forslaget innebærer også at typegodkjenningen vil gjelde systemer, komponenter og tekniske enheter i henhold til særdirektivene for disse. Videre hvor ECE-regulativer kan brukes som alternativ.

Direktivet gir også retningslinjer for fritak fra EU-direktivet for kjøretøy, komponenter og tekniske enheter som pga. sin utforming ikke tilfredsstiller direktivene, når det kan dokumenteres at hensyn til sikkerhet og miljø er på nivå med EUs krav.

Forslaget vil forenkle typegodkjenningsprosessen.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 2 og 5 inneholder definisjoner og regler for EØF-typegodkjenning av traktor. Her er direktiv 74/150/EØF, som senest endret direktiv 2001/3/EF gjennomført.

Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon, da Norge ikke har produksjon av traktorer.

Status

Rettsakten er til andre gangs behandling i Rådet.

Kapittel IX Måleinstrumenter

KOM(00) 566 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om måleinstrumenter

Sammendrag av innholdet

Forslaget harmoniserer de tekniske kravene til ti ulike instrumentkategorier. Forslaget regulerer kun de tekniske kravene som skal stilles til ulike instrumenter når det er innført krav om godkjennings-/kontrollordninger for den aktuelle instrumenttypen, dvs. i de tilfeller der medlemslandene har bestemmelser om lovbestemt kontroll. Forslaget innebærer dermed ikke påbud om at det skal stilles krav til slike instrumenter og i tilfelle til hvilke bruksområder.

Merknader

Endringer i lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt med forskrifter er trolig ikke nødvendig, unntatt med hensyn til enkelte henvisninger til det nye direktivet. Forslaget inneholder også krav til en instrumenttype som i dag ikke omfattes av lov om mål og vekt, nemlig gassanalyse av eksosutslipp. Vegdirektoratet er fagansvarlig, og må vurdere om det er nødvendig med endringer i deres regelverk. For øvrig er det nå satt i gang arbeid med å totalrevidere lov om mål og vekt der også alle forhold knyttet til direktivet vil bli vurdert. Direktivforslaget antas ikke å medføre spesielle administrative eller økonomiske konsekvenser.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel X Elektrisk utstyr

KOM(02) 759 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 89/336/EØF om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)

Sammendrag av innholdet

Direktivet gjelder elektromagnetisk kompatibilitet for utstyr. Vilkåret for å komme inn under direktivets virkeområde er at utstyret er ment for sluttbruker og at utstyret kan generere elektromagnetiske forstyrrelser eller dets ytelse kan påvirkes av slike forstyrrelser.

Gjeldende EMC-direktiv (89/336/EØF) omfatter utstyr og faste installasjoner. Det opprinnelige direktivet omfattet også teleutstyr (SD/PTT). Denne delen av det opprinnelige EMC-direktivet ble senere omfattet av direktiv 99/5/EF om radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-direktivet).

Forslaget omfatter i tillegg ferdiggjorte utstyr ment for signaloverføring og som er ment innlemmet i eller tilkoplet et apparat av sluttbruker. Utstyr som faller inn under direktiv 99/5/EF (R&TTE) er foreslått unntatt, likeledes fly og utstyr i fly. Utstyr for radioamatører er som nå foreslått unntatt. Direktiver for visse typer utstyr kan som nå, spesifisere egne krav mht EMC i stedet for EMC-direktivet. I KOM(2002)759(endelig) regnes faste installasjoner bl.a. som elektriske fordelingsanlegg, telekommunikasjonsnettverk, større maskiner, sammenbygninger av maskiner i produksjonssammenheng.

Vesentlige endringer er bedre definisjoner, egne samsvarsprosedyrer for utstyr og installasjoner samt at øvrige bestemmelser er harmonisert med øvrige "ny metode"-direktiver. Bruken av tredjepart (teknisk kontrollorgan) er gjort frivillig.

Merknader

Direktiv 89/336/EØF med senere endinger, er en del av EØS-avtalen og ble gjennomført i norsk rett ved forskrift om elektrisk utstyr av 15.10.1995 og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6.11.1998. I og med at forslaget også omfatter telekommunikasjonsnettverk, vil det få betydning for regelverket til SD/PTT.

Det foreslåtte direktivet innebærer små administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser. Direktivet må gjennomføres i norsk rett ved endringer i forskrift om elektrisk utstyr og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg gitt med hjemmel i lov av 24. mai 1923 om elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utvidelsen av virkeområdet er en tilpassing til dagens situasjon i og med at det også i dag må tas hensyn til EMC ved konstruksjon slikt utstyr. De øvrige endringene kan betraktes som en tilpassing til og formalisering av dagens veiledning i forskrift om lavspenningsanlegg. Det vil også være behov for mindre endringer i bl.a. bestemmelsene for samsvarsvurdering i forskrift om elektrisk utstyr kapittel IV.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Kapittel XII Næringsmidler

KOM(00) 438(1) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om næringsmiddelhygiene

Sammendrag av innholdet

Forslaget er del av et omfattende reorganiserings- og forenklingsarbeide av den europeiske mattrygghetslovgivningen som har pågått over flere år og nå er under avslutning. Bakgrunnen for reorganiserings- og forenklingsarbeidet er at det er mange felles prinsipper for kontroll av næringsmidler som hittil har vært nedfelt på ulike og ofte overlappende måter i ulike EU-rettsakter. Videre fordi hensynet til mattryggheten begynner allerede ved dyrking av planter og oppdrett og fangst av dyr.

Forslaget viser til rådsdirektiv 93/43/EØF som fastsetter prinsippene for næringsmiddelhygiene. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 153).

De eksisterende reglene, som har vært gitt i et stort antall direktiver og beslutninger samt noen forordninger, er i ferd med å bli samordnet i tre pilarer.

1. Næringsmiddelloven (Food Law), som allerede er gitt (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002).
2. Utkast til "Omgjøringspakken" (The recast package), som er utkast til 4 forordninger og 1 direktiv publisert 14. juli 2000. Omgjøringspakken er en harmonisering og forenkling av 17 eksisterende direktiver (ett angående generell hygiene og 16 angående folkehelsehensynene ved markedsføring av de ulike animalske produkter).
3. Utkast til kontrollforordning for fôrvarer og næringsmidler (KOM(03) 52), som ble lagt frem i februar 2003.

Forslaget er det første av de i alt fire utkastene i "omgjøringspakken". Det omhandler generelle regler for næringsmiddelhygiene som skal gjelde (og i stor grad allerede gjelder) for all produksjon, lagring og transport av alle næringsmidler, inkludert animalske produkter og primærproduksjon og i tillegg til de spesielle reglene som gjelder for disse (art. 1). Definisjonene (art. 2) er samordnet med definisjonene i Food Law (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002, se omtale under Vedlegg II Kapittel XII i Antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter) for ikke å overlappe. Operatørenes primære ansvar for næringsmiddelsikkerheten er understreket (art. 3). I tillegg til forslagets vedlegg II skal de spesielle reglene for animalske produkter gjelde. Denne artikkelen åpner også for å imøtekomme/modifisere kravene i tilknytning til vanskeligstilte regioner og tradisjonelle produksjonsmetoder eller råvarer, såfremt disse ikke har noen varige virkninger på næringsmiddelhygienen. Videre skal gjeldende krav til kjølekjeden, mikrobiologisk standard, temperatur i produkter, prøvetaking og analyse, og standarder og mål for utførelse av kontrollen (art 4), overholdes. Det innføres krav om egenkontroll basert på full HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points) i hele industrien (inkludert animalsk industri som kjøtt, fisk, melk og annet) for alle virksomheter unntatt dem i primærproduksjonen (art. 5). I primærproduksjonen skal kontrollen foregå etter GPM-prinsippene (god produksjonspraksis), angitt i vedlegg I, kapittel I og II. Det innføres hjemmel for spesielle mattrygghetskrav (art. 6) og krav til medlemsstatene om å oppmuntre industrien til utvikling av frivillige nasjonale veiledninger (art. 7) og retningslinjer for utarbeidelse av fellesskapsveiledninger (art. 8). Det innføres krav om registrering av alle næringsmiddelvirksomheter, inkludert deres art, navn og adresse, nummerering og listeføring, og om nødvendig godkjenning. Dersom godkjenning er nødvendig, skal virksomheten på forhånd inspiseres for å sikre overensstemmelse med reglene. Produkter må være merket slik at matens opprinnelse kan identifiseres. Metodene for dette skal beskrives enten i generelle eller spesielle kontrollregler (art. 9). Det er understreket at det skal gjelde samme krav til importerte og eksporterte varer som de som produseres i EØS-området (art. 12).

Vedlegg I gjelder krav til primærproduksjon og eventuell tilberedning/prosessering i tilslutning til denne, og omfatter generelle krav i kapittel I. Her finner man generelle krav om beskyttelse av primærproduktene mot forurensning, skade eller annen uheldig påvirkning. Kapittel II gir krav om å kontrollere usikkerheter ved hjelp av GMP-prinsippene i veiledningene utarbeidet i samsvar med art. 7 og 8. Det gis krav om at oppholdsrom, fôrrom, utstyr og transportmidler skal holdes rene og evt. desinfiserte. Dyr skal holdes rene, skadedyr skal bekjempes, forurensning skal forhindres ved håndtering av avfall og døde dyr. Det skal iverksettes tiltak for å forhindre introduksjon og spredning av smittsomme sykdommer og smittestoffer som kan overføres til mennesker. Det skal iverksettes forebyggende tiltak ved introduksjon av nye dyr. Syke dyr, og dyr som er mistenkt for å være syke, skal isoleres. Ved mistanke om utbrudd av smittsom sykdom skal myndighetene varsles. Det skal tas hensyn til resultater av undersøkelser av dyreprøver eller andre prøver av folkehelsemessig betydning. Fôrtilsetninger og veterinært foreskrevne medisiner skal brukes i henhold til forskrivning eller retningslinjer. Kapittel III omhandler krav til planteprodukter. Ved hjelp av utarbeidede veiledninger skal kravene sikre riktig bruk av ugrasmidler, riktige produksjons-, håndterings-, lagrings- og transportmetoder, videre metoder for å unngå ulike typer forurensning (biologiske, fysiske, kjemiske), og metoder for bruk av vann og organisk avfall og om rengjøring og nødvendig desinfeksjon av lokaler, utstyr og transportmidler. Det gis krav om dokumentasjon av en rekke forhold av folkehelsemessig betydning på gården.

Vedlegg II omhandler generelle krav til alle næringsmiddelvirksomheter unntatt primærproduksjon, og er inndelt i fire kapitler. Kapittel I omhandler generelle krav som gjelder alle næringsmiddelvirksomheters lokaliteter, inkludert utendørsområder og plassering, men unntatt det som er omhandlet i kapittel III. Kapittel II omhandler spesielle krav til lokaler hvor næringsmidler fremstilles, behandles eller håndteres, unntatt spiserom og lokaler omhandlet i kapittel III. Kapittel III omhandler krav til midlertidige og flyttbare lokaliteter slik som salgsvogner, salgsmaskiner, markedsboder, lokaliteter som primært benyttes til private formål, men hvor det fremstilles næringsmidler til annet enn privat forbruk og lokaliteter som tidvis benyttes til cateringformål. Kapittel IV omhandler krav til transport av næringsmidler. Kapittel V omhandler krav til utstyr. Kapittel VI omhandler krav til avfallsbehandling. Kapittel VII omhandler krav til vannforsyning. Kapittel VIII krav til personlig hygiene. Tidligere krav om helseattest for personell som arbeider med fiskevarer, er ikke tatt med i forslaget. Kapittel IX setter krav til matvarer. Kapittel X stiller krav til innpakking og emballering. Kapittel XI omhandler vilkår ved bruk av varmebehandling, røking og salting. Kapittel XII omhandler krav til opplæring.

Merknader

På samme måte som en i EU ser alle de tre regelverkspilarene under ett, bør dette også gjøres i Norge slik at gjennomgangen av hele det norske næringsmiddelregelverket tar de hensyn som ligger til grunn for omorganiseringen i EU. Dette er nødvendig av flere grunner:

1. For å sikre at hele det norske næringsmiddelregelverket blir vurdert under ett og for å unngå at en særnorsk organisering av arbeidet hindrer og ikke fremmer de hensyn nyorganiseringen av regelverket ivaretar
2. For å sikre at de prinsipielle endringene i EU-regelverket nedfelles på riktig sted i nasjonalt regelverk og at overlappinger unngås
3. For å sikre at viktige nye detaljer kommer inn i nasjonalt regelverk

Det er kravet om ensartet anvendelse og oversiktlighet i regelverket og den mulighet for rask oppdatering dette vil gi, som ligger til grunn for at utkastene er fremmet i form av forordninger.

Når det gjelder dette forordningsutkastet spesielt, vil følgende forhold være viktige å vurdere:

4. Det må vurderes hvor i norsk regelverk understrekningen av at ansvaret ligger hos virksomhetsoperatørene (inkludert primærprodusenter) i artikkel 3 skal tas inn, slik at det blir gjeldende for alle operatører
5. Det er lagt inn muligheter for tilpasning av kravene i vedlegg II, ved at det enkelte land i samråd med Kommisjonen (ESA), og forutsatt at de hygieniske mål nås, vil kunne ta hensyn til operatører som er plassert i geografisk vanskelig tilgjengelige områder eller som er berørt av lokale forsyningsvanskeligheter, eller til tradisjonelle produksjonsmetoder
6. Internkontrollforskriften må gjennomgås og evt. endres (eller erstattes) slik at den blir overensstemmende med kravet om HACCP i artikkel 5. Den nåværende norske internkontrollforskriften er prinsipielt forskjellig ved at den er reaktiv og ikke proaktiv slik kravet nå vil bli og dessuten ikke tydelig nok inneholder alle de 7 prinsippene som utgjør HACCP, spesielt kravene om intern-revisjon og dokumentasjon. På fiskesiden har kravet om egenkontroll basert på HACCP vært gjeldende siden 1994.
7. Det må også sikres at kravet i artiklene 7 og 8 om å stimulere til utarbeidelse av veiledninger, og at det også gjøres oppmerksom på at det er frivillig å følge dem, blir tatt inn i instruks eller regelverk. Det understrekes at HACCP ikke er en erstatning for offentlig kontroll, men et tillegg til de hygieniske sikkerhetstiltak som avkreves enhver næringsmiddelvirksomhet. På fiskesiden har det vært laget flere veiledeninger for næringen. Siste egenkontrollveiledning ble laget i 1999
8. Artikkel 9 om autorisasjon er en utvidelse i forhold til nåværende regler. Det vil bli krav om inspeksjon før autorisasjon kan gis
9. Det må sikres hjemmel for å pålegge og kontrollere at alle virksomhetsoperatører (inkludert primærprodusenter) har tilstrekkelige identifiserings- og sporbarhetssystemer for sine produkter til å kunne trekke eventuelt helsemessig risikable produkter tilbake fra markedet slik som forutsatt i artikkel 10

Siden dette vil bli en forordning, er adgangen til å lage nasjonalt tilpassede regler begrenset av hensyn til behovet for et likelydende og likt fungerende regelverk i alle EØS-land. Administrative konsekvenser kan ikke utelukkes, bl.a. på grunn av utvidelsen til å omfatte primærproduksjonene, gjennomføringen av fullstendig registreringsplikt og innføring av HACCP. Omfanget av de administrative konsekvensene vil også avhenge av i hvilken grad de kan tas hensyn til, som forslaget innebærer, ved de organisatoriske forandringer som allerede er under gjennomføring på matområdet.

Innføringen av disse reglene kommer samtidig med innføringen av nytt mattilsyn, og det er sannsynlig at den vil ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ut over de utgifter som omstillingen vil kreve slik den allerede er forutsatt. Det vil imidlertid være av betydning i den sammenheng at regelendringene tas hensyn til ved omorganiseringen. Hvorvidt innføringen vil ha økonomiske konsekvenser for næringsmiddelindustrien, er noe usikkert, selv om mattrygghetshensynet nå også eksplisitt utvides til å omfatte primærproduksjonene. Selv om innføring av HACCP i alle virksomheter først og fremst dreier seg om endring av tenkesett og handlingsmønstre, kan det på noe sikt innebære behov for endringer som har tyngre økonomiske følger.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 438(5) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som opphever visse direktiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum, og endring av direktivene 89/662/EØF og 91/67/EØF

Sammendrag av innholdet

Som et resultat av de øvrige forslagene under KOM(00) 438 (hvorav KOM(00) 438 (4) er vedtatt som rådsdirektiv 2002/99/EF) og KOM(02) 377, vil 17 rådsdirektiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til konsum, bli opphevet. Forslaget lister de 17 direktivene (rådsdirektivene 93/43/EØF, 64/433/EØF, 71/118/EØF, 72/461/EØF, 77/96/EØF, 77/99/EØF, 80/215/EØF, 89/362/EØF, 89/437/EØF, 91/492/EØF, 91/493/EØF, 91/494/EØF, 91/495/EØF, 92/45/EØF, 92/46/EØF, 92/48/EØF og 94/65/EØF). I tillegg foreslås det at vedlegg II til rådsdirektiv 92/118/EØF oppheves, og at det foretas endring i vedlegg A til rådsdirektiv 89/662/EØF og artikkel 9 i rådsdirektiv 91/67/EØF.

Merknader

Forslaget er en naturlig følge av de endringer som er foreslått i KOM(00) 438(1) og (2) og KOM(02) 377.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 14 Forslag til rådsforordning som spesifiserer kontrolltiltak i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning 2092/91 er "hovedforordningen" på økologiområdet. Artikkel 2 i forordningen sier at når det i merking, reklame eller handelsdokumenter for et produkt er brukt betegnelsen økologisk, eller andre betegnelser som kan lede kjøperen til å tro at produktet er økologisk framstilt (bio, øko osv.) er produktet omfattet av forordningen. I endringsforslaget er denne artikkelens ordlyd endret, slik at det ikke skal være mulig å mistolke den.

Artikkel 8 angir hvilke virksomheter som skal kontrolleres. Det er virksomheter som produserer, bearbeider eller importerer økologiske produkter. Fordi det har vært oppdaget svindel der ikke-økologiske varer har blitt solgt som økologiske, er det et behov for å kontrollere alle virksomheter i kjeden gjennom produksjon og foredling. I endringsforslaget er det derfor foreslått å endre artikkel 8 slik at alle virksomheter som produserer, bearbeider, lagrer, importerer eller markedsfører (omsetter) økologiske produkter skal omfattes av kontrollordningen. Kravet gjelder ikke detaljister som selger ferdigemballerte økologiske produkter direkte til forbruker.

I artikkel 9 (7)(b) er det gitt et krav til kontrollmyndighet/kontrollorgan om å ikke bringe videre informasjon og opplysninger som de har fått i kontrollen. Fordi det er viktig å sikre sporbarheten av produkter er det i endringsforslaget foreslått en tilføyelse etter artikkel 9(7)(b), som pålegger kontrollorganer å utveksle informasjon med andre kontrollorganer.

Artikkel 10 angir krav til produkter som merkes med EUs logo for økologisk produksjon. Kommisjonen har nettopp endret sin tolkning av denne artikkel, og mener nå det er lovlig å bruke logoen på importerte produkter. For å presisere at de importerte produktene eller ingrediensene må være produsert og kontrollert i henhold til regler som er vurdert som ekvivalente til EUs, er det foreslått en endring i artikkel 10 (1)(b).

Merknader

Vedtatt rettsakt ut fra forslaget vil kreve endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(03) 52 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om offentlig kontroll med fôrvarer og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Generelt

Forslaget omhandler generelle prinsipper for utføring av kontroll av fôr og næringsmidler. Kontrollbestemmelsene skal dekke alle aspekter ved kontroll med næringsmiddelproduksjon fra jord/fjord til bord, herunder kontroll med produksjon, foredling, lagring, transport og frambud av næringsmiddelet eller fôret, tilsyn med primærproduksjon, herunder plantehelse, dyrehelse og dyrevern, alle typer virksomheter samt import- og eksportkontroll. Tilsynet dekker kontroll med alle typer innsatsfaktorer under produksjon, foredling og emballering. Bestemmelsene dekker kontroll i medlemslandene og Kommisjonens kontroll med at medlemsstatene overholder sine forpliktelser.

Generelle krav

Medlemsstatenes offentlige kontroll skal være fullstendig uavhengig av alle næringsinteresser og skal være i stand til å kontrollere at næringsmiddelregelverket etterleves og at bestemmelsene håndheves. Kontrollen skal utføres i samsvar med kravene i forordningen. Det skal føres regelmessig kontroll, prioriteringer skal gjøres ut fra identifisert risiko, kunnskap og erfaring fra tidligere kontroll, internkontrollresultater samt mistanke. Kontrollen skal videre gjennomføres generelt uten forvarsel, på alle trinn i produksjon, foredling og distribusjon og det skal ikke føres diskriminerende kontroll av produkter fra andre medlemsstater.

Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndigheter som skal ha et overordnet ansvar for kontrollen. Forordningen stiller omfattende krav til styring gjennom enhetlige, flerårige kontrollplaner som skal inneholde metoder som sikrer at målene oppfylles, opplæring av tjenestepersonalet og dokumenterte prosedyrer (art. 6, 7 og 9) og som underkastes årlig revisjon/oppfølging. Videre stilles det krav til planer for beredskap, rapportering til Fellesskapet samt til sikring av riktig kompetanse i alle ledd i tilsynet for felles opplæring og harmonisert kontroll. Det vil bli utgitt bindende retningslinjer for utarbeidelse av kontrollplaner som vil bli offentliggjort samtidig med den endelige versjonen av forordningen, for å unngå at planene utarbeides etter nasjonale retningslinjer.

Delegering

Hovedregelen er at kontrolloppgavene utføres av offentlig myndighet. Imidlertid kan det under bestemte betingelser gis adgang til at spesifikke kontrolloppgaver kan delegeres til ikke-offentlige organer.

Analyser

Analyser av offentlige uttatte prøver utføres av særskilt utpekte laboratorier. Det kreves nasjonale referanselaboratorier på samme områder som EU har referanselaboratorier.

Kontroll

Fellesskapet vil gjennomføre kontroll med at offentlig kontroll er i samsvar med kontrollplanene. Kontrollen kan være rutinemessig samt suppleres av målrettet kontroll.

Finansiering

Medlemsstatene må sørge for tilstrekkelig finansiering av den offentlige kontrollen av fôr og næringsmidler. Det pålegges innkreving av særskilte avgifter for finansiering av ulike kontrolloppgaver. Importkontrollavgiften skal være lik i hele EU, og størrelsen på denne avgiften fastsettes sentralt.

Håndhevelse av regelverket

Medlemsstatene skal iverksette nødvendig tiltak, inkludert straffefølging for å sikre etterlevelse. Det foreslås noen tiltak som kan benyttes. De straffemetodene som benyttes, skal notifiseres omgående.

Merknader

Forslaget omfatter all lovgivning på de berørte områdene og må vurderes i forhold til disse. Forslaget vil kreve endring i forskrifter. Hovedsakelig vil forordningen gjennomføres i form av administrative forføyninger og instrukser til utøvende tilsyn.

Gjennom en harmonisering av gjeldende kontroll-bestemmelser vil forslaget være et viktig og positivt bidrag til å sikre et helhetlig og harmonisert tilsyn på de berørte områdene. Ved bl.a. innføring av krav om kontrollplan gis det omfattende føringer med betydning for organisering og drift av tilsynsvirksomheten. Føringene som ligger i forslaget, er det viktig å ta hensyn til i organiseringen av nytt Mattilsyn.

Forslaget krever at det utpekes vedkommende myndighet som skal ha en uavhengig, overordnet og omfattende styring med tilsyn og kontroll med alle de berørte områdene fra jord/fjord til bord. Det skal utarbeides bindende kontrollplaner som skal være felles for planter, fisk, dyr, næringsmidler og fór. Det skal sendes årsrapport inneholdende oppdatert kontrollplan (metoder for måloppnåelse, opplæringsplaner og dokumentasjon av prosedyrer), vesentlig endringer i organisasjonen, resultatet av kontrollen og tiltak iverksatt i forhold til avdekkede regelbrudd. Det antas å måtte avsettes betydelige ressurser for å ivareta de nye pliktene.

Innføring av avgifter medfører at avgiftssystemet må legges om. Det innføres avgift for kontroll av fisk (rå/produkter), som vil få betydelige konsekvenser.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(99) 339 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). I henhold til direktivets art. 6 nr. 3 skal det innen fire år fastsettes regler for angivelse av ingredienser og eventuelt av alkoholinnhold for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I rådsdirektiv 86/197/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 287), fastsettes det at faktisk alkoholinnhold uttrykt i volumprosent skal angis for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I forslaget foreslås regler for angivelse av ingredienser i slike drikkevarer.

Merknader

Alkoholholdige drikkevarer som utelukkende ble solgt via Vinmonopolet, var unntatt fra den første merkeforskriften som ble vedtatt i Norge i 1975, og det ble gitt en generell dispensasjon for øl. Unntakene ble opphevet ved endringen av merkeforskriften i 1986. Økt import, økende antall importører og til dels helt nye produkttyper tilsier imidlertid at det er behov for lett tilgjengelige opplysninger om produktenes sammensetning. Merkeforskriften vil eventuelt måtte endres.

Direktivet gir kun retningslinjer til myndighetene. Disse skal ikke gjennomføres i noen forskrift.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 433 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2000/13/EF vedrørende merking av ingredienser i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget endrer merkedirektivet 2000/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens vedlegg II, EØS-komiteens beslutning nr. 107/2001 av 28. september 2001).

Forslaget gir bestemmelser om fjerning av "25%-regelen". Denne bestemmelsen innebærer at det ikke er obligatorisk å merke komponenter i en sammensatt ingrediens når den sammensatte ingrediens utgjør mindre enn 25% av det ferdige produktet. Forslaget vil, med noen få unntak, føre til at samtlige ingredienser må merkes. I tillegg omfatter forslaget en liste med allergene ingredienser som alltid skal merkes. Bestemmelsene vil også omfatte alkoholholdige varer dersom de inneholder ingredienser fra denne listen.

Merknader

Forskrift om merking mv av næringsmidler av 21. des. 1993 nr. 138 og forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. av 31. aug. 1998 nr. 855 vil måtte endres.

Forslag til regelverksendringene vil medføre en bedret situasjon for forbrukere med matintoleranse eller allergier.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert forslaget som relevant og akseptabelt.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(02) 375 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer direktiv 94/35/EF om søtstoffer for bruk i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF(jf. EØS-avtalens vedlegg II, EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001).

Endringsforslaget forandrer kategorien "finere bakervarer bestemt til spesiell ernæring", som erstattes av "finere bakervarer, energiredusert eller uten tilsatt sukker".

Forslaget tar for seg følgende endringer:

• Aspartam (E951) blir godkjent for bruk i iskjeks (Cornets and wafers) uten tilsatt sukker med mengdebegrensning 1000 mg/kg.
• For cyklaminsyre og cyklamater (E952) reduseres mengdebegrensningen fra 400 mg/l til 350 mg/l i vannbaserte aromatiserte drikker, energiredusert eller uten tilsatt sukker.

Bruk av E952 blir ikke lenger tillatt i følgende produkter, tidligere godkjente mengder i parentes:

- sukkervarer uten tilsatt sukker (500 mg/kg),

- kakao- eller sukkervarer basert på tørket frukt, energiredusert eller uten tilsatt sukker (500 mg/kg),

- sukkervarer basert på stivelse, energiredusert eller uten tilsatt sukker (500 mg/kg)

- tyggegummi uten tilsatt sukker (1500 mg/kg)

- mikropastiller for å gi frisk pust, uten tilsatt sukker (2500 mg/kg)

- spiseis, energiredusert eller uten tilsatt sukker (250 mg/kg)

• I tillegg godkjennes et nytt sterkt-søtende søtstoff sucralose (E955) for bruk i de fleste produkter der andre søtstoffer av samme type er godkjent.
• Salt av aspartam-acesulfam (E962) godkjennes for bruk i alle de næringsmidler som kan inneholde enten aspartam (E951) eller acesulfam K (E950). Mengdebegrensningene er satt ut i fra mengdebegrensning for saltets bestanddeler E951 og E950. Mengdebegrensningen av E951 og E950 skal ikke overskrides ved bruk i kombinasjon med E962. Det er gitt omregningstabell i utkastet til direktiv.

Endring av opprinnelig forslag:

Under behandlingen av forslaget i medbestemmelsesprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet har ansvarlig komité foreslått å senke mengdebegrensningen for cyklamat fra 350/mg/l til 250/mg/l i vannbaserte aromatiserte drikker, og utvide disse nye grensene også til melkebaserte drikker.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler vil måtte endres.

Norge har hatt unntak fra EUs bestemmelser om cyklamat i påvente av en mer restriktiv regulering i EU, som er i samsvar med vurderingen til EUs vitenskapelige komité for næringsmidler fra mars 2000. Inntaksberegninger viser at inntaket av cyklamat ved gjennomføring av de foreslåtte nivå i EU ikke vil overskride ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak).

Status

Forslaget er til behandling i Rådet .

KOM(02) 400 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om røykaromaer til bruk i eller på næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Artikkel 5(1) i direktiv 88/388/EF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 1/2/4 s. 206) om aromaer mv til næringsmidler gir anledning for Kommisjonen til å utarbeide passende bestemmelser for godkjennelse av røykaromaer.

Hensikten med forslaget er å etablere felles prosedyre innen Fellesskapet for sikkerhetsevaluering og godkjennelse av røykaromaer for bruk i eller på næringsmidler for å sikre at det ikke foreligger risiko for folkehelsen, beskytte forbrukerens interesser og gi rettferdige handelsbetingelser.

Røykaromaer produseres fra kondensert røyk. Den kjemiske sammensetningen av røyk er kompleks og avhenger av hvilken tretype (vedlegg I) som er brukt og produksjonsmetoden (vedlegg II). Den kondenserte røyken fraksjoneres og renses og vil på grunn av dette være av mindre helsemessig betydning enn tradisjonelle røykeprosesser.

Det finnes en rekke røykaromaer på markedet, men disse er igjen produsert på basis av et fåtall, ca. 20, primære røykkondensater og primære tjærefraksjoner (primære produkter). Den toksikologiske evalueringen skal derfor baseres på de primære produktene.

De primære produktene der man ikke ser noen helsemessig risiko ut fra deres foreslåtte bruksbetingelser, vil bli inkludert i en positivliste. Kun de produktene som er listet på positivlisten, vil være godkjent for frambud i Fellesskapet.

Det foreslås at godkjennelsene skal ha en tidsbegrensning på 10 år. Etter 10 år må de fornyes. En slik prosedyre sikrer at produktene reevalueres jevnlig for å ta hensyn til den siste vitenskapelige og tekniske utvikling, samt at autoriserte produkter som ikke lenger er i bruk, vil forsvinne fra Fellesskapets positivliste.

Vedkommende som søker om godkjennelse av et primært produkt, må fremskaffe tilstrekkelig informasjon for evaluering (vedlegg III). Informasjonen skal være detaljerte opplysninger om produksjonsprosessen samt videre foredling til andre produkter, hva slags bruk man ser for seg og i hvilke produkter, kjemiske spesifikasjoner, toksikologiske studier og validerte metoder for prøvetakning og identifisering av de primære produktene. Denne informasjonen kan være konfidensiell. Den europeiske myndighet for mattrygghet (EFSA) vil utarbeide en detaljert veiledning til bruk ved søknader.

EFSA vil evaluere søknaden/ene og foreslå eventuelt godkjenning eller avslag. Kommisjonen vil på grunnlag av det enten forkaste EFSAs forslag eller utarbeide et forslag til regulering som behandles i EUs faste næringsmiddelkomitè (SCoFCAH).

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1379 om aromaer mv. må endres. Norge har i dag en liste over godkjente røykaromaer og hvilke næringsmiddelgrupper disse kan brukes i. Disse må erstattes av ovenstående forslag.

Det er meget positivt at man nå foreslår en slik regulering av røykaromaer. Problemet kan være at Norge vil få mindre innflytelse i prosessen dersom arbeidet med utarbeidelse av en slik positivliste kun skal skje i EFSA og SCoFCAH. SNT deltar i EUs arbeidsgruppe for aromaer som har arbeidet med disse spørsmålene samt i EUs faste næringsmiddelkomité.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(02) 662 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en endring av direktiv 92/5/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg II .

Forslaget tar for seg følgende endringer av direktiv 95/2/EF:

Generelt:

Direktivet skal nå regulere bruk av tilsetningsstoffer i aroma.

Det godkjennes 1 nytt tilsetningsstoff E907 hydrogenert poly-1-decen.

Spesifikt:

Artikkel 1(3)(v) utvider definisjonen av stabilisatorer til å omfatte stoffer som muliggjør restrukturering av næringsmidler som fisk og kjøtt.

Artikkel 3(1) som sier at innhold av tilsetningsstoffer er akseptabelt utvides slik at overføring fra aromaer blir godkjent. Tilsetningsstoffet skal ikke ha teknologisk funksjon i sluttproduktet.

I vedlegg I, tilsetningsstoffer som er godkjent med mengdebegrensning q.s. (uten tallfestet mengdebegrensning) blir det godkjent å standardisere E407a med sukker. Tilsetningsstoffene E466 og E469 har fått nye navn, henholdsvis cellulosegummi og enzymatisk hydrolysert cellulosegummi.

Tilsetningsstoffet E107 slettes da det ikke er i bruk.

I vedlegg II, næringsmidler der kun en begrenset mengde tilsetningsstoffer fra vedlegg I er godkjent for bruk, er det foreslått følgende endringer:

E472c blir godkjent for bruk i kakao og sjokoladeprodukter definert i direktiv 73/241/EØF godkjent med mengdebegrensning q.s.

E296 blir godkjent for bruk i ferdigpakkede ubearbeidede og skrelte poteter.

E440 og E509 blir godkjent for bruk i kompotter (unntatt eplekompott)

E460ii blir godkjent for bruk i revet Mozzarella.

E332 blir godkjent for bruk i UHT-geitemelk

E410, E412 og E415 blir godkjent for bruk i kastanjer nedlagt i væske.

I vedlegg III, konserveringsmidler og antioksidanter er det foreslått følgende endringer:

Kategorien "Ferdigpakket halvstekt brød kun til detaljsalg" skal erstattes av "Ferdigpakket halvstekt brød og energi-redusert brød".

E200,202-203 og E210-213 blir godkjent for bruk i aromaer

E230, E231 og E232 blir ikke lenger godkjent som konserveringsmidler.

E310-312 og E320 blir godkjent for bruk i essensielle oljer og aroma.

Til E315 og E316 blir kategorien "Halvkonserverte og konserverte kjøttprodukter" erstattet med "Cured meat products and sausages"

E1105 blir godkjent i vin som er i samsvar med forordning (EF) nr. 1493/1999. Betingelser for bruk er gitt i forordningen.

I vedlegg IV, andre tillatte tilsetningsstoffer er det forslått følgende endringer

E338-452 blir godkjent for bruk i aroma.

E338-452 blir ikke lenger godkjent for bruk i sider og perry.

E416 blir godkjent for bruk i aroma.

E432-436 blir godkjent for bruk i aroma, i flytende røykaroma og aroma basert på krydderoleoresin.

Til E541 blir kategorien "Finere bakervarer (kun scones og "spongewares")" erstattet av "Finere bakervarer"

E551-559 blir godkjent for bruk i aroma

E900 blir godkjent for bruk i aroma.

For E903 blir det satt tallfestet mengdebegrensning på 200 mg/kg i de produkter det er tillatt, med unntak av sukkervarer inkludert sjokolade (500 mg/kg) og tyggegummi (1200 mg/kg). Var tidligere godkjent q.s.

E459 blir godkjent for bruk i innkapslede aromaer, grenseverdi er i ferdig næringsmiddel der aromaen blir brukt.

E907 blir godkjent som overflatebehandlingsmiddel for sukkervarer, og tørket frukt

E1505, E1518 og E1520 blir godkjent for bruk i aroma med mengdebegrensning fra alle kilder i ferdig næringsmiddel.

E1519 godkjennes for bruk i aroma, med mengdebegrensning fra alle kilder i ferdig næringsmiddel.

I vedlegg V, bærestoffer og løsningsmidler blir E555 godkjent til E171 og E172.

I vedlegg VI, tilsetningsstoffer i næringsmidler for spedbarn og små barn er følgende endringer foreslått:

En ny introduksjonsnote om overføring av E1450.

Del fire av vedlegg VI får ny tittel "Tilsetningsstoffer godkjent for bruk i næringsmidler for spedbarn og småbarn for spesielle medisinske formål" som definert i kommisjonsdirektiv 1999/21EF.

I del fire av vedlegg VI blir E472c godkjent for bruk i barnemat fra fødsel og oppover.

Merknader

Forslaget er relevant og akseptabelt. Norge har på vegne av industrien foreslått to endringer av dette direktivet, ingen av forslagene er tatt til følge. Forslagene gjaldt å tillate E412 i "instant" nudler og karbonmonoksid i pakkegass. Statens næringsmiddeltilsyn har sendt inn mer informasjon om nudler og forventer at det vil bli med i neste endring av direktiv 95/2/EF.

Norsk kjøttindustri har deltatt på møter i EU for å få godkjent karbonmonoksid, men dette er ikke blitt tatt til følge.

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler vil måtte endres.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 14 Forslag til rådsforordning som spesifiserer kontrolltiltak i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning 2092/91 er "hovedforordningen" på økologiområdet. Artikkel 2 i forordningen sier at når det i merking, reklame eller handelsdokumenter for et produkt er brukt betegnelsen økologisk, eller andre betegnelser som kan lede kjøperen til å tro at produktet er økologisk framstilt (bio, øko osv.) er produktet omfattet av forordningen. I endringsforslaget er denne artikkelens ordlyd endret, slik at det ikke skal være mulig å mistolke den.

Artikkel 8 angir hvilke virksomheter som skal kontrolleres. Det er virksomheter som produserer, bearbeider eller importerer økologiske produkter. Fordi det har vært oppdaget svindel der ikke-økologiske varer har blitt solgt som økologiske, er det et behov for å kontrollere alle virksomheter i kjeden gjennom produksjon og foredling. I endringsforslaget er det derfor foreslått å endre artikkel 8 slik at alle virksomheter som produserer, bearbeider, lagrer, importerer eller markedsfører (omsetter) økologiske produkter skal omfattes av kontrollordningen. Kravet gjelder ikke detaljister som selger ferdigemballerte økologiske produkter direkte til forbruker.

I artikkel 9 (7)(b) er det gitt et krav til kontrollmyndighet/kontrollorgan om å ikke bringe videre informasjon og opplysninger som de har fått i kontrollen. Fordi det er viktig å sikre sporbarheten av produkter er det i endringsforslaget foreslått en tilføyelse etter artikkel 9(7)(b), som pålegger kontrollorganer å utveksle informasjon med andre kontrollorganer.

Artikkel 10 angir krav til produkter som merkes med EUs logo for økologisk produksjon. Kommisjonen har nettopp endret sin tolkning av denne artikkel, og mener nå det er lovlig å bruke logoen på importerte produkter. For å presisere at de importerte produktene eller ingrediensene må være produsert og kontrollert i henhold til regler som er vurdert som ekvivalente til EUs, er det foreslått en endring i artikkel 10 (1)(b).

Merknader

Vedtatt rettsakt ut fra forslaget vil kreve endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet 16. januar 2003.

KOM(03) 117 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker.

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordning vil erstatte de fire eksisterende hoveddirektivene på området, direktivene 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, særskilt vedlegg 2 bind 1/2/4 (St. prp. nr. 100 1991-92). Formålet er å forenkle det eksisterende regelverket, og avklare rollen til "European Food Safety Authority" (EFSA) og Kommisjonen med tanke på setting av grenseverdier.

Alle hoveddirektivene med endringer er gjennomført i Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester i plantevernmidler mv i næringsmidler.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester i plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet og Europaparlamentet 14. mars 2003.

Kapittel XIII Legemidler

KOM(02) 1, 2002/0008 (COD) om tradisjonelle plantelegemidler - forslag til direktiv om endring av direktiv 2001/83/EF om legemidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget til direktiv om tradisjonelle plantelegemidler endrer direktiv 2001/83/EF om humane legemidler. Kravene til dokumentasjon av produkters sikkerhet og effekt lempes etter forslaget noe i forhold til det som allerede fremgår av direktiv 2001/83/EF artikkel 10 om bibliografisk dokumentasjon.

For den aktuelle legemiddelgruppen vil det ikke lenger kreves at det dokumenteres en alminnelig anerkjent (i betydningen vitenskapelig) medisinsk anvendelse av produktene i befolkningen. Det vil være tilstrekkelig å vise gjennom bibliografisk informasjon eller ekspertrapporter at det på grunn av lang tids bruk og erfaring kan antas at produktet har farmakologisk virkning uten å være skadelig ved normal bruk. Et naturprodukt som faller innenfor reguleringen, må ha vært i bruk i et medlemsland i 30 år før registrering kan foretas. Kravet kan reduseres til 15 år dersom produktet har vært benyttet i et annet land kontinuerlig i mer enn 30 år. Rettighetshaveren må også etter det nye forslaget selv foreta og dokumentere detaljerte undersøkelser av produktets innhold og kjemiske/biologiske egenskaper, dvs. den tekniske kvaliteten. De plantelegemidlene som etter denne prosedyren får markedsføringstillatelse, må i all reklame markedsføres med opplysning om at produktet er et tradisjonelt plantelegemiddel og at virkningen ikke er klinisk dokumentert.

Merknader

Forslaget endrer dokumentasjonskravene for produkter som allerede er klassifisert som legemidler. Forslaget skiller seg ikke i særlig grad fra de nordiske naturlegemiddelordningene. Det er likhet både med hensyn til virkeområde, inngangskriterier og dokumentasjonskrav. Det vil derfor bare være nødvendig med mindre tilpasninger av det norske regelverket på området dersom forslaget vedtas slik det nå foreligger. Forslaget innebærer ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning. Statens legemiddelverk har vurdert direktivforslaget og har ikke ytterligere merknader enn det som fremkommer her.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(01) 404 1, 2 og 3, 2001/252, 2001/253 og 2001/254 (COD) - Forslag til endringer i direktiv 2001/83/EF om legemidler til human bruk, direktiv 2001/82/EF om veterinærlegemidler, og rådsforordning (EF) nr. 2309/93 om EMEA og den sentrale prosedyren

Sammendrag av innholdet

Direktivene 2001/83/EF og 2001/82/EF samler regelverket på legemiddelområdet relatert til henholdsvis legemidler til mennesker og til dyr. Direktivene trådte i kraft i EU 18. desember 2001. I KOM (2001) 404 foreslås det endringer i disse direktivene og i forordning 2309/93 som opprettet den sentrale prosedyre for det europeiske kontor for legemiddelvurdering (EMEA).

Blant de endringer som foreslås er:

• forlenget beskyttelsestid for dokumentasjonen bak legemidlene
• utvidet virkeområde for den sentraliserte prosedyre, som medfører at søknader om markedsføringstillatelse for enkelte nye typer legemidler må behandles i EMEA-strukturen og ikke av de enkelte land
• endret sammensetning av styret for EMEA der medlemsstatenes representasjon svekkes, mens industri og pasientorganisasjoners stilling styrkes
• varigheten av markedsføringstillatelser endres fra fem år til et ubegrenset tidsrom

Forslaget innebærer endringer i reglene som ble gitt ved direktivene 65/65/EØF, 75/318/EØF, 75/319/EØF, 92/25/EØF, 92/26/EØF 92/27/EØF, 92/28/EØF og 92/73/EØF, som er tatt inn i særskilt vedlegg II til St. prp. nr. 100 (1991-92) EØS avtalen vedlegg II del XIII punkt 1. flg.

Merknader

Endringene vil medføre behov for endringer i regelverk med hjemmel i lov om legemidler av 04.12.1992 nr.132. Det vil i hovedsak si forskrift om legemidler av 22.12.1999 nr.1559.

Forslaget har vært til førstegangs behandling i Europaparlamentet, og det foreligger en felles holdning fra Rådet. Deler av Europaparlamentets merknader ved første høring var i tråd med hva Norge/EFTA-landene ga uttrykk for i en felles EFTA-posisjon. I den felles holdning er det gjort vesentlige endringer i de mest kontroversielle delene av forslaget, blant annet er det nå enighet om at det ikke skal åpnes for prøveordninger med økt informasjon fra produsenter til pasienter på utvalgte sykdomsområder.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk har vurdert forslaget. Deres merknader har blitt innarbeidet i innspill til felles EFTA-posisjon som i mars 2002 ble oversendt til Kommisjonen og til Europaparlamentets rapportører. Posisjonen gir blant annet synspunkter på endringer av saksbehandlingstid, dokumentbeskyttelse og adgangen til å gi informasjon om legemidler direkte til visse pasientgrupper.

Status

Forslagene er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(02) 319, 2002/0128(COD) Forslag til fastsettelse av standarder for kvalitet og sikkerhet ved donasjon, uttaking, testing, behandling, oppbevaring og distribusjon av humane vev og celler

Sammendrag av innholdet

Forslaget må ses i sammenheng med direktivet om blod mv. Det foreslås standarder for kvalitet og sikkerhet i forbindelse med bruk av humane vev og celler til behandlingsformål. Det tas til orde for strenge regler om uttaking, behandling, oppbevaring, distribusjon og anvendelse av donerte organer. Det legges bla. opp til strengere krav til vev- og celledonors egnethet, til nasjonale institusjoner som arbeider innen feltet, til register over godkjente institusjoner og til utdannelse av personell. Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke celler de tillater brukt.

Merknader

Hjemmel for forslaget er traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap (Amsterdam-traktaten) art. 152, 4 litra a. Det vurderes derfor hvorvidt forslaget faller inn under EØS-avtalen.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet, avventer andre høring.

KOM(02) 494, 2002/217 (COD) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om narkotikaprekursorer

Sammendrag av innholdet

KOM (2002) 494 gjelder forslag til en forordning som skal erstatte rådsdirektiv 92/109/EØF. Det nevnte direktivet regulerer den legale tilvirkning og handel med prekursorer i det indre marked. Med prekursor menes visse kjemiske stoffer som kan anvendes til ulovlig fremstilling av narkotika. Direktivet og forordningen bygger på FN- konvensjonen om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer (1988-konvensjonen).

Formålet med den foreslåtte forordningen er at man skal kunne gjennomføre endringer i EU-lovgivningen raskere og mer harmonisert, og et ønske om å forenkle lovgivningen og gjøre den mer brukervennlig ved kontroll og overvåking av prekursorer.

Forslaget bygger på det som er gjeldende rett i dag. Det foreslås noen endringer, som for eksempel plikt for de kompetente myndigheter i medlemslandene til å gi næringsdrivende veiledning om hvordan de identifiserer mistenkelige transaksjoner og rapporterer til myndighetene.

Dersom forordningen vedtas i nåværende form, vil det måtte foretas noen endringer i dagens prekursorforskrift. Forordningen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Merknader

Statens legemiddelverk samarbeider med Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) og Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) om en gjennomgang av den norske prekursorforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk har vurdert forslaget, og har få merknader.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel XVII Miljøvern

KOM(96) 191 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om merking av emballasje

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 94/62/EF (emballasjedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/95 av 22. november 1995), forutsetter i art. 8 nr. 1 at det innføres et system for merking av emballasje. Forslaget tar sikte på å innføre symboler for hhv. ombruks-emballasje og emballasje som kan gjenvinnes. I tillegg inneholder forslaget regler om bruken av symbolene. Kommisjonen har valgt å innføre to helt nye symboler for å unngå konflikt med etablerte systemer. Forslaget tar sikte på frivillig merking, men andre tilsvarende symboler vil ikke være tillatt.

Merknader

Det finnes ikke norske lover eller forskrifter som direkte angir merking av emballasje. Imidlertid finnes det en rekke frivillige merkingssystemer i markedet. Det pågår også internasjonalt et arbeid for utvikling av merkingssystemer. Gjennomføring av et direktiv iht. det foreliggende forslaget vil kreve forskriftsregulering.

Innføringen av merkesystemet vil få økonomiske konsekvenser for produsenter av emballasje. Det må også påregnes visse økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Det vurderes som positivt for både forbrukere og produsenter at det blir et felles merkesystem for alle EØS-landene.

Sakkyndige instansers merknader

Forslagets moderdirektiv (emballasjedirektivet 94/62/EF) er kjent for de mest berørte departementer, samt LO og NHO. Berørte instansers synspunkter vil bli innhentet i den videre behandling av forslaget om merking av emballasje.

Status

Forslaget har vært til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Europaparlamentet har besluttet å utsette forslaget inntil videre for å se dette i sammenheng med andre merkeordninger.

KOM(01) 729 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring i direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall (emballasjedirektivet)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall inneholder bl a mål for gjenvinning av emballasjeavfall. Disse målene er forutsatt revidert hvert 5. år og det er en slik justering av målene som nå foretas. Kommisjonens forslag medfører en generell økning i målet for gjenvinning og materialgjenvinning. Videre foreslås det å innføre differensierte krav for materialgjenvinning innenfor de ulike materialslagene. De ulike kravene er fastsatt ut fra kost/nytte beregninger.

Merknader

Emballasjedirektivet er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr 67/95. Direktivet er i det vesentlige gjennomført gjennom frivillige avtaler med næringslivet. Endringsforslaget medfører ikke at Norge må heve sine mål da dagens mål i Norge ligger over det som er foreslått fra Kommisjonen.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

KOM(93) 472 Forslag til rådsdirektiv om edle metaller

Sammendrag av innholdet.

Direktivforslaget omfatter gjenstander av edle metaller som gull, sølv, platina, og palladium. Forslaget går i hovedsak ut på å skille mellom varer fremstilt under tredjeparts overvåkning og varer stemplet av produsenten.

Direktivforslaget tillater følgende finheter:

Merknader/Sakkyndige instansers merknader

Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. av 6. juni 1891 har regler om stempling av slike varer som omfattes av direktivforslaget. I henhold til loven er det opprettet en Edelmetallkontroll. Det er videre gitt forskrift om hvordan finheten av varer av edelt metall skal bestemmes, om bruk av loddemetall, om stempling m.v., om varer pålagt edelt metall etc. Etter denne tillates følgende finhetsstandarder påstemplet varene:

Et eventuelt direktiv om gjenstander av edle metaller i tråd med forslaget vil medføre endringer i ovennevnte lov med tilhørende forskrifter. Fra norsk side har en arbeidet for at finhetsstandarden på 830 for sølv skal medtas på listen. Finhetsstandarden på 830 for sølvvarer benyttes i dag på f. eks. bunadssølv og bestikk, og er således en del av norsk tradisjon og kultur.

Forslaget ble drøftet i desember 1998 og har vært stilt i bero i lengre tid. Kommisjonen har overveid å trekke forslaget ettersom den ikke ser mulighet til å oppnå enighet. Det italienske formannskapet har imidlertid tatt opp saken i Rådets arbeidsgruppe høsten 2003 og presentert et uformelt endret utkast som grunnlag for videre diskusjon. Det synes fortsatt å være betydelig uenighet om forslaget, og uklarhet om det vil gi grunnlag for å komme videre.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet

Kapittel XXIV Maskiner

KOM(02) 765 endelig Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 97/68/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner

Sammendrag av innholdet

Europakommisjonens forslag ble fremmet 27. desember 2002. Foreslått gjennomføringsfrist for endringsforslaget er 1. juli 2005.

Forslaget endrer det opprinnelige direktiv 97/68/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens nr. beslutning 115/1999 av 24. september 1999. Det opprinnelige direktivet omfatter dieselmotorer (kompresjonstenningsmotorer) med en effekt på mellom 18 og 560 kW som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner, f. eks. anleggsmaskiner. Direktivet inneholder bestemmelser om utslippsnormer som en fremgangsmåte i to trinn. Dessuten inneholder direktivet bestemmelser om typegodkjenning og merking. Det er vedtatt et endringsdirektiv 2002/88/EF som ennå ikke er inntatt i EØS-avtalen, se listen over vedtatte direktiver.

Forslaget innebærer innføring av et nytt trinn for utslippsnormer, trinn III. Virkeområdet foreslås utvidet til å omfatte motorer til bruk i fartøy i indre farvann (ikke fritidsbåter) og motorer som f. eks. monteres i anleggslokomotiver. Den nedre grense for motorer med kompresjonstenning foreslås endret fra 18 til 19 kW for å oppnå samsvar med regelverket i USA.

Merknader

Forslaget vil, dersom det blir vedtatt som direktiv, føre til endring i forskrift om maskiner (19. august 1994 nr. 820 vedlegg VIII).

Norge har ikke motorproduksjon som blir berørt av forslaget til endringsdirektiv, og det får derfor ikke konsekvenser for norske produsenter. Formålet med forslaget er å oppnå reduserte utslippsproblemer, særlig i forhold til ozon- og partikkelutslipp.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet (fremlagt 12. desember 2002).

KOM(03) 48 endrer KOM(00) 0899 om forslag til endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/37/EF om maskiner og om endring av direktiv 95/16/EF

Sammendrag av innholdet

KOM (2003) 0048 ble vedtatt av Kommisjonen 11. februar 2003. KOM (2000) 0899 ble fremsatt som en omarbeidelse av direktiv 98/37/EF av 22. juni 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om maskiner. Direktiv 98/37/EF er en konsolidering (sammenskriving) av det opprinnelig maskindirektivet (89/392/EØF) med senere endringer og ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 94/99 av 16. juli 1994).

Maskindirektivet sikrer fri omsetning av maskiner som omfattes av direktivet og som oppfyller de krav til helse, sikkerhet og forbrukervern som er definert i direktivet. Direktivet er basert på den nye metode som innebærer at de generelle produktkravene fastsettes i direktivet mens EU og EFTA gir oppdrag til de europeiske standardiseringsorganisasjoner (CEN, CENELEC og ETSI) å utarbeide utfyllende tekniske standarder.

De viktigste endringene i KOM (2003) 0043 er bl. a forslagene om å utvide direktivets virkeområde til å omfatte personførende og person-/godsførende byggeplassheiser og bærbart utstyr med eksplosiv ladning som ikke innvirker direkte på emnet (f. eks. sømpistoler, slaktepistoler og merkepistoler).

Andre forslag går ut på forbedret sikkerhetsnivå for byggeplassheiser, forenkling av bruk av CE-merking og en beskrivelse av de ulike faser i et produkts "livsyklus". Dessuten foreligger en rekke endringsforslag fra Europaparlamentet som Kommisjonen har akseptert i prinsippet eller delvis, herunder forslag til presisering av hvilke maskiner som omfattes av direktivet: "maskiner, utskiftbart utstyr, sikkerhetskomponenter, løfteredskap, avtagbare mekaniske kraftoverføringer og maskiner som ikke kan fungere selvstendig som maskin".

Merknader

Forslagene vil, dersom de blir vedtatt som direktiv, kreve endringer i forskrift om maskiner (19. august 1994 nr 820).

Forslaget vil ikke ha betydelige økonomiske konsekvenser for virksomhetene. Det antas at virksomhetenes konkurranseevne vil bli noe forbedret som følge av et forenklet direktiv som vil gi færre muligheter for avvikende fortolkninger.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.