Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

302 D 0670 Kommisjonsvedtak 2002/670/EF av 20. august 2002 om endring av rådsvedtak 98/256/EF angående beredskapstiltak for å beskytte mot bovin sponigform encefalopati

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at Storbritannia kan eksportere storfeembryo, da Scientific Steering Committee (SSC) har kommet til at det ikke er noen fare for at BSE kan overføres med embryo. Videre åpnes det for at Storbritannia kan eksportere utbenet kjøtt av storfe eldre enn 9 måneder under det såkalte datobaserte eksportsystemet (DBES). Kjøtt av storfe mellom 6 og 9 måneder tillates eksportert med ben. Også dette er etter uttalelse fra SSC.

Storbritannia har søkt om å få slakte og skjære ned både dyr som kommer inn under DBES og dyr som ikke gjør det, på samme anlegg, men til forskjellige tider. Inspeksjon på de anleggene det gjelder, viste at kontrollen med at det ikke ble blanding, var god. Rettsakten åpner derfor for at det tillates.

Rådsvedtak 98/256/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Storbritannia.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 1004 Kommisjonsvedtak 2002/1004/EF av 23. desember 2002 om endring for tiende gang av vedtak 2001/327/EF om begrensninger ved forflytning av dyr som er mottakelige for munn- og klauvsjuke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger vedtak 2001/327/EF, som ble innført som beskyttelsestiltak for å forhindre spredning av munn- og klauvsjuke innen EØS området, til 30. juni 2003.

Merknader

Rettsakten er som sikkerhetsvedtak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, nr. 3b i innledende del. Som sikkerhetsvedtak skal den egentlig behandles som en rettsakt etter forenklet prosedyre, men siden den endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen, har EFTA og Kommisjonen sammen kommet til at også denne rettsakten bør innlemmes.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0279 Kommisjonsvedtak 2003/279 EF av 15. april 2003 som endrer vedtak 93/13/EØF hva angår sertifikat for veterinærkontroll av tredjelandsprodukter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir nye regler for utformingen av vedlegg B til vedtak 93/13/EØF. Regelverket som framgår av kommisjonsvedtak 93/13/EØF er planlagt revidert av EU. I påvente av denne revisjonen er det prioritert å få oppdatert og revidert vedlegg B til vedtak 93/13/EØF. Vedlegg B er det skjema som fungerer som forhåndsmelding for import av animalske næringsmidler fra tredjestater. Når det er ferdig utfylt og attestert av tilsynsmyndighetene, er vedlegg B sertifikat for veterinærkontroll av nevnte tredjelandsprodukter.

Vedtak 93/13/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (kontrollforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Rettsakten trådte i kraft i EU fra 1. september 2003. Fiskeridirektoratet har uttalt at Norge bør tilstrebe samme ordlyd på sertifikatet som EU. Sertifikatet burde tas i bruk i Norge på samme tidspunkt som i EU. Dette for å sikre at varepartier importert over Norge ikke stanses i EU med henvisning til utilfredsstillende dokumentasjon. Dette er særlig viktig for sjømatnæringen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0320 Kommisjonsvedtak 2003/320/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om bruk av brukt frityrolje i fôr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til å håndtere frityrolje som kjøkkenavfall og tillate at nasjonalt regelverk regulerer bruk som tilsetning i fôr frem til 31.10.2004. Vedtaket gjelder for Irland og Storbritannia under strenge overvåkingskrav.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0321 Kommisjonsvedtak 2003/321/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om behandlingskrav for pattedyrblod

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til behandling av pattedyrblod i anlegg i Tyskland, Spania, Italia og Storbritannia i en periode frem til 31.12.2004.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0322 Kommisjonsvedtak 2003/322/EF av 12. mai 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om fôring av enkelte arter av åtselsfugler med kategori 1-materiale

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler unntak fra biproduktforordningens krav og åpner for at visse medlemsstater som holder utryddingstruede åtseletende fugler kan benytte potensielt TSE-smittefarlige kadaver til fôring. Det er satt strenge betingelser for kontroll, og det er antydet at alternative fôringsmetoder må utforskes. Vedtaket er rettet mot Hellas, Spania, Frankrike, Italia og Portugal.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0323 Kommisjonsvedtak 2003/323/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om atskillelse av kategori 1- og 2-materiale fra kategori 3-materiale på mellomlagringsplasser

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav slik at visse næringer kan tilpasse seg. Det åpnes for at i en periode frem til 30.04.2004 kan Frankrike og Italia tillate bruk av mellomlagringsplasser på strenge vilkår.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0324 Kommisjonsvedtak 2003/324/EF av 12. mai 2003 om unntak fra forbud mot artsresirkulering hos pelsdyr under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler unntak fra biproduktforordningens krav til antikannibalisme hos pelsdyr (rev og mårhund) på strenge overvåkingsvilkår. Vedtaket er rettet mot Finland.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0325 Kommisjonsvedtak 2003/325/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om atskillelse av behandlingsanlegg for kategori 1-, 2- og 3-materiale

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til kun å godkjenne helt atskilte anlegg for behandling av forskjellig kategori materiale. Vedtaket er rettet mot Frankrike og Finland og gjelder henholdsvis til 30.04.2004 og 31.10.2005.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0326 Kommisjonsvedtak 2003/326/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om atskillelse av oleokjemiske behandlingsanlegg i kategori 2 og 3

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra deler av biproduktforordningens krav til godkjenning av oleokjemiske anlegg. Rettsakten er rettet mot Belgia, Tyskland, Spania, Italia, Nederland, Sverige og Storbritannia og gjelder til 31.10.2005.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0327 Kommisjonsvedtak 2003/327/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under forordning (EF) nr. 1774/2002 om lavkapasitets forbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg som ikke forbrenner eller samforbrenner spesifisert risikomateriale eller skrotter som inneholder spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til godkjenning av lavkapasitets forbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg som ikke mottar spesifisert risiko materiale. Den er rettet mot Finland og Storbritannia. I overgangsperioden til 31.12.2004 kan Finland og Storbritannia fortsatt anvende nasjonale regler.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0328 Kommisjonsvedtak 2003/328/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om bruk av kategori 3 kjøkkenavfall i fôr til svin og om forbud mot artsresirkulering ved skyllefôring av svin

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra forbud mot fôring av svin med kjøkkenavfall, herunder kjøkkenavfall som kan inneholde avfall fra svin. Matvarer fra butikk og industri kan ikke inkluderes i unntaket. Rettsakten er rettet mot Tyskland og Østerrike og gjelder til 31.10.2006.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Landbruksdepartementet har besluttet at det skal søkes om bruk av hovedrettsaktens overgangsordning, men med litt andre betingelser enn det som fastsettes i denne rettsakten, bl.a. for å kunne inkludere matvarer fra butikk, og å kunne benytte steriliserte matrester til fôr til besetninger som ikke kun leverer dyr til slakt. Norge har gitt næringen betydelig støtte de senere år til å utvikle miljøvennlig fôringsprosesser. Det er også nødvendig med overgangsordninger for å gi næringen tid til å omstille seg. De norske prosessene er basert mye på matvarer fra butikk, og det er ønskelig å forsøke å opprettholde denne fraksjonen av avfallet i overgangsordningen. Norske myndigheter argumenterer med at prosessen i Norge er sikker nok til å også kunne inkludere matvarer fra butikk i prosessen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0329 Kommisjonsvedtak 2003/329/EF av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om varmebehandlingskrav for gjødsel

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til godkjenning av anlegg som varmebehandler gjødsel. Inntil 31.12.2004 kan Belgia, Frankrike, Nederland og Finland godkjenne anlegg som følger nasjonale krav på betingelse av at patogenreduksjon er tilfredsstillende og under streng kontroll fra myndighetene.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn har gitt uttrykk for at det er behov for overgangsperiode for at også norske anlegg kan tilpasse seg forordningens krav og ønsker samme unntak.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel med det forbehold at rettsakten også rettes mot Norge.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0334 Kommisjonsvedtak 2003/334/EF av 13. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om materiale oppsamlet under behandling av avløpsvann

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til silåpning ved behandling av avløpsvann fra slakterier og foredlingsanlegg. Vedtaket er rettet mot Danmark, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Østerrike, Portugal, Finland og Sverige og gjelder til 31.12.2003. I tillegg får Danmark ytterligere unntak fra krav om forbehandling av materiale før biogassbehandling frem til 30.04.2005.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0362 Kommisjonsvedtak 2003/362/EF av 14. mai 2003 som opphever vedtak 98/399/EF om godkjenning av planer for bekjempelse av klassisk svinepest hos villsvin i provinsen Varese, Italia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever vedtaket hvor Italia fikk godkjent sin plan for bekjempelse av klassisk svinepest i provinsen Varese. Dette er fordi bekjempelsen anses ferdig gjennomført med vellykket resultat. Italia skal fortsette nøye overvåking i tråd med plan godkjent etter vedtak 2002/943/EF. Vedtak 98/399/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0363 Kommisjonsvedtak 2003/363/EF av 14. mai 2003 om godkjenning av plan for bekjempelse av klassisk svinepest hos villsvin i visse områder i Belgia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner plan for bekjempelse av klassisk svinepest i visse områder i Belgia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0376 Kommisjonsvedtak 2003/376/EF av 22. mai 2003 om endring i vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF når det gjelder programmer som må iverksettes for å oppnå status som soner eller akvakulturanlegg som er godkjent med hensyn til hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de programmer for soner og akvakulturanlegg som må iverksettes for å oppnå status som soner eller godkjente akvakulturanlegg, som er godkjent med hensyn til hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Rettsakten gjelder anlegg og soner i Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og Finland. Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0378 Kommisjonsvedtak 2003/378/EF av 23. mai 2003 om endring av vedtak 2002/300/EF om listen over godkjente soner med hensyn til Bonamia ostrea og/eller Marteillia refringens

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer de godkjente frisonene for bonamiose i Irland som følge av utbrudd av Bonamia ostrea i Achill Sound. Vedtak 2002/300/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0380 Kommisjonsvedtak 2003/380/EF av 22. mai 2003 om å innvilge Sverige unntak fra rådsdirektiv 64/433/EØF og fastsettelse av ekvivalente helsekrav som skal oppfylles i forbindelse med nedskjæring av ferskt kjøtt

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir Sverige anledning til å benytte unntaket i rådsdirektiv 64/433/EØF om nedskjæring av ferskt kjøtt av storfe og svin som ikke har nådd en kjernetemperatur på +7ºC under særlige betingelser i svenske virksomheter. Rådsdirektiv 64/433/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0390 Kommisjonsvedtak 2003/390/EF av 23. mai 2003 som etablerer spesielle betingelser for omsetning av akvakulturdyr som ikke betraktes som mottakelige for visse sykdommer, og produkter av disse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten angir skjellarter som betraktes som ikke mottakelige for bonamiose og marteiliose, og som dermed kan omsettes selv om et anlegg eller en sone har fristatus for disse sykdommene. Rettsakten angir også sertifikater som skal følge slike forsendelser. I prinsippet åpner vedtaket for omsetning av stillehavsøsters fra EØS-land til Norge, selv om Norge er fri for begge sykdommene.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Bakgrunnen er at i § 4 pkt. 2 i forskrift om dyrehelsemessige betingelser ved innførsel av akvatiske dyr, produkter og smitteførende gjenstander, uansett forbyr innførsel av østers, med bakgrunn i hensynet til bevaring av flatøsters i Norge (jf. artikkel 1 i rådsdirektiv 91/67/EØF).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0422 Kommisjonsvedtak 2003/422/EF av 26. mai 2003 om godkjenning av en diagnostisk manual for afrikansk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner en diagnostisk manual for afrikansk svinepest (ASF) og pålegger medlemslandene å sikre at diagnostisering av sjukdommen skjer i henhold til manualen.

Rettsakten er likevel ikke til hinder for at de nasjonale ASF-laboratoriene kan modifisere laboratorietestene manualen beskriver, eller bruke andre tester, forutsatt at disse har samme sensitivitet og spesifisitet.

Ved bruk av modifiserte/andre tester skal sensitiviteten og spesifisiteten på disse evalueres innenfor rammene av de periodiske komparative testene som organiseres av EU-referanselaboratoriet for ASF.

Manualen gir utfyllende retningslinjer/veiledning til direktiv 2002/60/EF om bekjempelse av afrikansk svinepest.

Manualen inneholder:

• Beskrivelse av afrikansk svinepest med særlig vekt på differensialdiagnoser
• Retningslinjer for hvilke kriterier som først og fremst skal tas i betraktning ved klassifisering av et dyrehold som mistenkt for afrikansk svinepest
• Kontroll- og prøvetakingsprosedyrer
• Generelle prosedyrer og kriterier for innsamling og transport av prøver
• Prinsipper for og bruk av virologiske undersøkelser og evaluering av resultatene
• Prinsipper for og bruk av serologiske undersøkelser og evaluering av resultatene
• Minimumskrav til sikkerheten ved ASF-laboratorier.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Men manualen må innarbeides dels i Statens dyrehelsetilsyns instruks/plan for bekjempelse av afrikansk svinepest og dels i Veterinærinstituttets rutiner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0435 Kommisjonsvedtak 2003/435/EF av 6. juni 2003 om oppheving av vedtak 2002/182/EF som godkjenner den reviderte planen presentert av Østerrike for bekjempelse klassisk svinepest hos villsvin i Nedre Østerrike

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever vedtak 2002/182/EF, som var rettet mot Østerrike. Bakgrunnen er at Østerrike har fremlagt informasjon som viser at bekjempelsen av klassisk svinepest i villsvinpopulasjonen har vært vellykket i provinsen Nedre Østerrike. Vedtak 2002/182/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 26/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0436 Kommisjonsvedtak 2003/436/EF av 16. juni 2003 om endring av vedtak 2002/975/EF om bruk av vaksinering som tillegg til tiltakene for å kontrollere lavpatogen aviær influensa i Italia og spesielle tiltak for å kontrollere flytting av dyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten utvider kontrollsonene til å omfatte nye områder i Italia i forbindelse med bekjempelse av aviær influensa. Vedlegg 2002/975/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 100/2003 av 26. september 2003).

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, nr. 3b i innledende del. Som sikkerhetsvedtak skal den egentlig behandles som en rettsakt etter forenklet prosedyre, men siden den endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen, har EFTA og Kommisjonen sammen kommet til at også denne rettsakten bør innlemmes i avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0458 Kommisjonsvedtak 2003/458/EF av 12. juni 2003 som endrer vedleggene I og II i kommisjonsvedtak 2002/308/EF som lister opp godkjente soner og godkjente anlegg med hensyn på en eller flere av fiskesykdommene viral hemorrhagisk septikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten lister opp soner og anlegg som er godkjent som fri for sykdommene VHS og/eller IHN. Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0466 Kommisjonsvedtak 2003/466/EF av 13. juni 2003 som etablerer kriterier for opprettelse av soner og offentlig overvåking etter mistanke om eller stadfesting av tilstedeværelse av infeksiøs lakseanemi (ILA)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter diagnostiske kriterier for offisiell mistanke om/stadfesting av ILA. Dessuten krav til opprettelse av soner og overvåking (inspeksjon og ev prøvetaking) ved mistanke om/stadfesting av ILA., samt brakklegging i soner etter påvisning av ILA.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0467 Kommisjonsvedtak 2003/467/EF av 23. juni 2003 om etablering av offisiell fristatus for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose i storfebesetninger i visse medlemsstater og regioner av medlemsstater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten konsoliderer vedtakene 1999/467/EØF, 1999/466/EØF og 1999/465/EØF, slik at lister over medlemsstater eller regioner av medlemsstater hvor storfebesetninger er erklært offisielt fri for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose, samles i ett vedtak. De tre nevnte vedtakene oppheves. Vedtakene 1999/465/EF, 1999/466/EF og 1999/467/EF er alle en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 75/2002 av 25. juni 2002 for det første og 41/2001 av 30. mars 2001 for de to siste).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0470 Kommisjonsvedtak 2003/470/EF av 24. juni 2003 om godkjenning av visse alternative metoder til bruk ved mikrobiologisk testing av kjøtt ment for Finland og Sverige

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir bestemmelser om alternative metoder som kan brukes ved mikrobiologiske analyser for salmonella i storfekjøtt, kalvekjøtt, svinekjøtt og fjørfekjøtt som skal importeres til Sverige og Finland under tilleggsgarantien for salmonella. Finland og Sverige fikk ved tiltredelsen til EU tilleggsgaranti for salmonella i storfekjøtt, kalvekjøtt, svinekjøtt og fjørfekjøtt, noe som innebærer at landene skal stille krav om at disse varene skal prøvetas og analyseres på en viss måte. Kommisjonen avgjør hvilke metoder som skal brukes. I dag er dette regulert av vedtak 1995/409/EF og vedtak 1995/411/EF, med endringsvedtak. Norge har fått tilsvarende garanti i EØS-avtalen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og frambud m.v. av ferskt kjøtt og forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll m.v. ved produksjon og frambud av ferskt fjørfekjøtt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0483 Kommisjonsvedtak 2003/483/EF av 30. juni 2003 om overgangsregler som gjelder begrensninger ved forflytning av dyr som er mottakelige for munn- og klauvsjuke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder overgangsregler om begrensninger ved forflytninger av levende klauvdyr mellom land i EØS. Dette innebærer en skjerpelse av kontrollen for forflytning i forhold til dyrearter som er mottakelig for munn- og klauvsjuke. Disse bestemmelsene gjelder fra 1. juli 2003 til 30. juni 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 26. mars 2002 nr. 309 om begrensninger ved forflytning av levende klauvdyr mellom land i EØS. Som sikkerhetsvedtak skal den egentlig behandles som en rettsakt etter forenklet prosedyre, men siden den endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen, har EFTA og Kommisjonen sammen kommet til at også denne rettsakten bør innlemmes i avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0506 Kommisjonsvedtak 2003/506/EF av 3. juli 2003 som endrer vedtak 2001/881/EF som etablerer liste over grensekontrollstasjoner godkjent for veterinærkontroll av levende dyr og animalske produkter fra tredjestater og vedtak 2002/459/EF som etablerer liste over enheter i ANIMO datanettverket

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listen over grensekontrollstasjoner i EU og føyer de respektive nye ANIMO-numrene til liste over ANIMO-enheter. Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002). Det samme er vedtak 2002/459/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0575 Kommisjonsvedtak 2003/575/EF av 1. august 2003 om endring av vedtak 2001/618/EF slik at visse områder i Frankrike og en provins i Italia føres opp på listen over medlemsland eller regioner som er fri for Aujeszky’s disease og regioner hvor det er iverksatt godkjente bekjempelsesprogrammer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter liste over land/områder som er fri AD og som ikke vaksinerer mot AD, og liste over land/områder som har godkjent kontrollprogram for AD. Nye lister inkluderer visse områder i Frankrike og en provins i Italia. Vedtak 2001/618/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 26. september 2002).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0033 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/33/EF av 21. oktober 2002 som endrer rådsdirektivene 90/425/EØF og 92/118/EØF med hensyn til helsekrav for animalske biprodukter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer virkeområdet til direktiv 92/118/EØF (balai-direktivet) til bare å gjelde for de animalske produktene som skal brukes til humant konsum. Dette er en konsekvens av at forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) i fremtiden vil regulere omsetning og innførsel av animalske biprodukter. Henvisningen i direktiv 90/425/EØF til balai-direktivet endres til forordning (EF) nr. 1774/2002. Rådsdirektiv 90/425/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er rådsdirektiv 92/118/EØF (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall og forskrift 18. oktober 2002 nr. 1180 om fra hvilke tredjestater det kan importeres egg, eggprodukter, snegler, froskelår, gelatin, honning, melk og melkebaserte produkter samt visse kjøttprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0043 Rådsdirektiv 2003/43/EF av 26. mai 2003 om endring av direktiv 88/407/EØF om dyrehelsemessige betingelser for handel med og import av storfesæd

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktiv 88/407/EØF om dyrehelsemessige betingelser for handel med og import av storfesæd. De viktigste endringene er at:

• Storfesæd som skal eksporteres til andre EØS-stater kan lagres ved offentlig godkjente sæddepoter
• For å bli godkjent må depotene stå under permanent tilsyn av en stasjonsveterinær, være bygd eller isolert slik at kontakt med dyr utenfor forhindres og være bygd slik at lagerfasilitetene enkelt kan reingjøres og desinfiseres. De må dessuten drives i samsvar med visse krav og inspiseres av offentlig veterinær minst to ganger i året
• Varigheten av isolasjonsperioden før inntak av dyr på seminstasjonen er redusert fra 30 til 28 dager
• Dyr som kommer fra besetninger som er fri for IBR/IPV i henhold til artikkel 2.3.5.3. i den internasjonale dyrehelsekodeksen er unntatt fra kravet om testing for sjukdommen i preisolasjonsperioden. Kravene om testing for IBR/IPV i isolasjonsperioden og årlig etter inntak på seminstasjonen er videreført
• Testing for BVD/MD i preisolasjonsperioden skal omfatte både virusisolasjonstest og antistofftest. Det er også tatt inn krav om virusisolasjonstest og antistofftest i isolasjonsperioden, samt krav om årlig antistofftest av seronegative dyr etter inntak på stasjonen.
  
  Både seronegative og seropositive dyr kan tas inn på seminstasjonen dersom ingen av dyra som var seronegative i preisolasjonsperioden serokonverterer i isolasjonsperioden. Hvis noe dyr serokonverterer skal isolasjonstida forlenges for alle seronegative dyr inntil det ikke har forekommet serokonvertering hos noe dyr i gruppa over en periode på 3 uker. Seropositive dyr kan tas inn på seminstasjonen. Før første leveranse av sæd fra slike okser, skal imidlertid en sædprøve ha vært gjenstand for virusisolasjonstest eller ELISA-test for BVD/MD. Er testresultatet positivt, skal oksen fjernes fra seminstasjonen og all sæden fra den destrueres. Skulle seronegative dyr bli seropositive etter inntak på stasjonen, skal hvert ejakulat fra dyret etter siste negative test kasseres eller testes for virus med negativt resultat
• I isolasjonsperioden før inntak på seminstasjonen skal okser som er yngre enn 6 måneder, eller som fra de var 6 måneder gamle bare har hatt kontakt med andre okser, testes én gang for campylobacter fetus subsp veneralis og thrichomonas foetus. Okser som er 6 måneder eller eldre, som kan ha hatt kontakt med hunndyr før isolasjons-perioden tar til, skal testes tre ganger med ukentlig intervall
  
  Etter inntak på seminstasjon er det bare okser som står i eller har kontakt med okser som står i sædproduksjon som trenger å testes. Dessuten skal okser som settes i sædproduksjon etter et opphold på mer enn 6 måneder testes senest 30 dager før produksjonen gjenopptas
• Godkjente sæddepoter både i og utenfor EU skal listeføres på samme måte som seminstasjoner

Prosedyrene for å fastsette lister over godkjente stasjoner/depoter i tredjeland skal heretter være slik at Kommisjonen, på basis av garantier og lister fra vedkommende tredjeland, sender forslag til nye eller endrede lister på høring til medlemslandene med en høringsfrist på 20 arbeidsdager. Forslagene anses akseptert dersom ingen kommentarer mottas. Medlemslandene skal i så fall tillate import fra stasjonene/depotene på listene 10 arbeidsdager etter at de er offentliggjort. Dersom Kommisjonen mottar skriftlige kommentarer eller selv finner det nødvendig, skal den informere medlemslandene og ta legge saken fram for avstemming på førstkommende SCoFCAH-møte.

Kommisjonen er ansvarlig for at oppdaterte lister er tilgjengelige for allmennheten

Direktivet trer i kraft i EU 1. juli 2004. Fram til 31. desember 2004 skal det likevel tillatt å handle med sæd som har blitt tatt ut, behandlet og lagret i henhold til de gamle reglene og følges av "gammelt" helsesertifikat. Etter 31. desember 2004 skal medlemslandene ikke tillate handel med eller import av sæd i henhold til de gamle reglene med mindre den er tatt ut, behandlet og lagret før 31. desember 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.12.1998 nr. 1489 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0050 Rådsdirektiv 2003/50/EF av 11. juni 2003 som endrer direktiv 91/68/EØF angående gjeninnføring av kontroll med forflytning av småfe

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjeninnfører kontroll med forflytning av småfe for å sikre bedre dyrehelse. Bakgrunnen er munn-og klauvsyke som i stor grad ble spredt pga småfeforflytning. Rettsakten fastsetter generelle helsevilkår, og vilkår for oppsamlingssteder, forhandlere og transportører. Det følger med oppdaterte helseattester. Rettsakten gjelder fra 1. juli 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe og forskrift 26. mars 2002 nr. 309 om begrensninger ved forflytninger av levende klauvdyr mellom land i EØS.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0065 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/65/EF av 22. juli 2003 som endrer rådsdirektiv 86/609/EØF om tilpasning av medlemsstatenes lover og forskrifter med hensyn til beskyttelse av dyr som brukes til forsøk og andre vitenskapelige formål

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for bruk av komitologiprosedyre for godkjenning av eventuelle endringer i vedlegg til direktivet som omhandler tekniske krav til hold og stell av forsøksdyr. Kravene er basert på Europarådets konvensjon om beskyttelse av forsøksdyr.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Den er et prosedyrevedtak som åpner for en enklere behandling av endringer i vedlegget til direktivet. Det medfører en delegering av myndighet til Kommisjonen og åpning for en komitologiprosedyre. Dette er svært gledelig for Norge som ellers har liten anledning til å delta i arbeid med utvikling av dyrevernregelverk innen EU siden det meste foregår på råds- og parlamentsnivå.

Sakkyndige instansers merknader

Innen EU hører regelverket som gjelder bruk av forsøksdyr inn under miljøvernlovgivningen, mens det i Norge hører til dyrevernlovgivningen. Landbruksdepartementet har valgt å foreta en vurdering av rettsakten. Den vil bli vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og -produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er det nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet, og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse, og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt, samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe, og regulerte merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble det fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000, og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Europaparlaments- og rådsforordning 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff, og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i, og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

Frem til 31. desember 2001 kunne en medlemsstat beslutte at kjøtt fra dyr født, oppdrettet og slaktet i medlemsstaten, skal merkes med ytterligere opplysninger, forutsatt at registreringsordningen gir tilstrekkelige opplysninger.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er gjort unntak, slik at den som fremstiller dette skal merke det med navn på land for fremstilling, og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, for eksempel om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrollordningene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser, eller hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal notifiseres.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene, eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Forordningens avdeling III gir fellesbestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under Helsedepartementet og Landbruksdepartementet. Avdeling I hører under Landbruksdepartementet.

Forordningens avd. I og deler av avd. III krever mindre endringer i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at de deler av forordningen som gjelder merking, registrering og rapportering av levende storfe, gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Forordningens bestemmelser om merking av storfekjøtt kan gjennomføres i norsk rett med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven. Definisjonen av merking i forordningen er en annen enn i merkedirektivet (rådsdirektiv 79/112/EØF), og merkeforskriften påvirkes ikke. Storfekjøtt som omfattes av forordningen er definert ved henvisning til varenummer og posisjoner i EUs tolltariff. Disse er ikke identiske med varenummer og posisjoner i norsk tolltariff, og inkorporasjon uten tilpasning på dette punktet har derfor konsekvenser av prinsipiell art.

Forordningens avd. II om merking av storfekjøtt og -kjøttprodukter, med unntak av bestemmelsene om frivillig merking, og de relevante delene av avd. III er allerede inntatt på nasjonalt grunnlag i norsk rett gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktens avd. I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Statens næringsmiddeltilsyn har også vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til rettsakten.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1774 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 som fastsetter helsekravene når det gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet for humant konsum. Sykdomsutviklingen i Europa de seinere år har vist at det kan være sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap). I retssakten er det tatt konsekvensen av dette, og det forbys gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes til fôr, vil være avfall av slakt som er godkjent til humant konsum.

Rettsakten fastsetter krav til transport, lagring, behandling, handel og regler for bruk av materiale som er av animalsk opprinnelse og som ikke skal benyttes til humant konsum. Forordningen tar opp i seg og samler flere forvaltningsområder som har vært delt. Virkeområdet spenner relativt vidt (helkjedetenkning), og omfatter tradisjonelt animalsk avfall (slakteri-biprodukter, kadaver etc. fra både landdyr og oppdrettsfisk), fisk fanget i åpent hav som blir ført til land, husdyrgjødsel, balai produkter (animalske produkter som ikke er regulert i andre bestemmelser) og i visse tilfeller matrester fra kjøkkenvirksomhet. Vesentlige endringer som innføres i forhold til dagens regelverk er:

• Animalske biprodukter klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kat. 3 kan benyttes i dyrefôr. Kat. 2 materiale kan bl.a. tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kat. 1 skal destrueres gjennom forbrenning eller deponering
• Forordningen fastsetter et forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (et forbud mot kannibalisme)
• Forordningen fastsetter et forbud mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til produksjonsdyr unntatt pelsdyr, og stiller nye krav til komposterings- og biogassanlegg som behandler animalske biprodukter
• Forordningen fastsetter et forbud mot spredning på beitemark av organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalske biprodukter
• Forordningen stiller krav til produksjon av fiskemel og andre fiskebaserte produkter
• Avløpsmateriale, herunder partikler, slam og fett som samles opp på slakterier og fra anlegg som behandler kat. 1 og 2 materiale vil omfattes av forordningen, og det stilles krav til behandling
• Det settes krav til behandling av husdyrgjødsel som skal pakkes og omsettes
• Det innføres et krav om egenkontrollprogrammet HACCP (prosedyrer for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter) på nye områder
• Forordningen stiller i noen grad krav ved transitt og ved eksport til tredjeland.

Merknader

Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratet og Statens forurensningstilsyn har foretatt en vurdering av rettsakten og hvilken virkning vedtak av det vil ha. De anfører at innføring av en tredelt kategorisering av animalsk avfall, forbudet mot resirkulering til fôr til samme dyreart, og forbudet mot bruk av matavfall til fôr til gris vil ha en nytteverdi som "føre-var-tiltak" mot overføring og spredning av dyresykdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon.

Forordningen vil likevel medføre betydelige praktiske konsekvenser:

1. Det muliggjør produksjon av et "høykvalitets kjøttbeinmel" (foredlede animalske proteiner) fra kat. 3 materiale, som vil kunne benyttes i fôr til produksjonsdyr i Norge eller kunne eksporteres. Hoveddelen av norsk slakteavfall vil komme i kat. 3 (ca. 145 000 tonn/år), mens kat. 1 og 2 samlet vil utgjøre ca. 20-30 000 tonn/år (matavfall ikke omfattet). Dette er en vesentlig positiv mulighet i forhold til dagens totalforbud mot bruk i fôr til produksjonsdyr. Dette er også gunstig ut fra et forurensings-/avfallssynspunkt
2. De fleste norske komposteringsanlegg er basert på rankekompostering, som ikke vil kunne oppfylle forordningens krav til tid og temperatur. Rask innføring av disse kravene kan medføre problemer for anleggene og gi kapasitetsproblemer. Kommisjonen har foreslått overgangsbestemmelser fram til 30.12.2004 hvor andre prosessparametere kan benyttes ved kompostering og biogassbehandling av kategori 3 materiale. Dersom dette blir konklusjonen, vil det være dekkende også for Norges hensyn, og er en overgangsordning Norge også bør søke om, i alle fall for komposteringsanlegg. Det vurderes om det samme bør gjelde biogassanlegg.
3. I Norge går matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon for en stor grad i dag til sterilisering til fôr til svin og pelsdyr. GAM opplyser at det utgjør 2/3 av volumet, mens matrester fra kjøkkenvirksomhet utgjør 1/3 av råvarevolumet til steriliseringsindustrien. Forordningen definerer matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon, med innhold av animalske biprodukter, som animalske biprodukter og omfattet av forordningen. I forrige rammenotat ble det påpekt at dette medfører unødig rigorøse tiltak hva angår krav til innsamling, transport og sluttbehandling. Kommisjonen har nå foreslått en overgangsordning på disse punkter fram til 30.12.2005, men som ikke gir adgang til sterilisering og bruk til fôr på lik linje med matrester fra kjøkkenvirksomhet, jf. nedenfor. For øvrige forhold vil overgangsbestemmelsene være relevante og dekkende også for Norges del.
4. Forordningen forbyr matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr, med unntak av til fôr til pelsdyr, og med anledning til overgangstid for bruk til fôr til svin. Kommisjonen har utarbeidet et utkast til overgangsbestemmelser fram til 30.10.2006 som skal gjelde bruk til fôr til svin i Østerrike og Tyskland. Spesielt kan nevnes at steriliseringsanleggene ikke kan være lokaliset der det holdes dyr, at fôret kun kan benyttes i reine slaktegrisbesetninger, at bruk som fôr i dyrehold hvor det finnes storfe krever dispensasjon fra kompetent myndighet, at matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon spesifikt forbys benyttet, og at dersom samme transportmidler benyttes til inngående og utgående vare, så må vask og desinfeksjon av disse skje under tilsyn av kompetent myndighet. Overgangsbestemmelsene er relevante for Norge.
5. Klassifiseringen er uklar hva angår blod fra drøvtyggere. Slakteblod fra andre arter og som har passert ante mortem-kontroll er kat. 3, og fra drøvtyggere kat. 2. Etter det vi kan se vil blod fra drøvtyggere etter post-mortem-godkjenning kunne benyttes til humant konsum, og derfor likevel havne i kat. 3
6. Avfall- og avløpsvann fra virksomheter hvor SRM fjernes (slakterier og nedskjæringsvirksomheter) vil defineres som kat. 1. Kommisjonen foreslår endringer/tilføyelser i vedleggene med den virkning at det vil innføres krav om sil på avløpet, med enten 2 eller 4 millimeter silåpning, og at materiale nedstrøms for dette skal behandles i henhold til annet EU-regelverk. Norske slakterier, inkludert oppdrettsfiskslakterier har i hovedsak 1 millimeter silåpning og vil kunne oppfylle kravene. Problemet med krav om sterilisering av slam med lav tørrstoffprosent vil løses gjennom endringene, også for Norges del.
7. Forordningen krever at kat. 1 og kat. 2 anlegg skal være atskilte. Med Norges geografiske situasjon (spredt bosetning, landbruk og industri) vil det i noen tilfeller være hensiktsmessig å kunne tillate at de legges til samme anlegg, forutsatt helt atskilte produksjonslinjer

8) Forordningen kan få store konsekvenser for håndtering av oppdrettsfisk som i krisesituasjoner avlives uten slakting til humant konsum, dersom dette medfører at fisken blir kat. 2 materiale.

Kommisjonen har avventet å foreta endringer i påvente av to uttalelser. Disse foreligger nå; "The use of fish by-products in aquaculture" vedtatt 26.02.2003, og " The feeding of wild fishmeal to farmed fish and recycling of fish with regard to the risk of TSE" vedtatt 6.-7.03.2003. Rapportene uttrykker for en stor grad de samme synspunkter som Norge har.

9) Forordningen vil stille krav til behandling av avfall fra hold av honningbier som er lite hensiktsmessige. Kommisjonen har vedtatt en ny ordlyd som gir spesifikk adgang til å nedgrave eller brenne døde bier på stedet. Når det gjelder øvrige problemer som Norge har spilt inn til EU er disse ikke tatt til følge. Statens dyrehelsetilsyn anser at regelverket på bruk av apikultur-biprodukter til bier gir for dårlig sikkerhet mot spredning av bi-sjukdommer, og anbefaler at Norge forbeholder seg muligheten til å videreføre det nasjonale regelverket.

Fiskeavfall fra havfiske omfattes bare dersom det tas i land til kommersiell produksjon, og medfører i praksis ikke noen økning i omfang eller virkeområde i forhold til det som i dag allerede går til fiskemelproduksjon.

Forordningens krav om destruksjon av matavfall fra internasjonal transport, i dag nedfelt i rådsdirektiv 2001/89/EF, er nødvendig ut fra risiko for overføring av epizootier, og plasseres med dette inn i en mer riktig regelverkskontekst. Norske myndigheter oppfatter internasjonal transport også som transport mellom EØS-land.

Forordningen innfører vesentlige endringer i et vidt spekter av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av "avfallsflyt", prosessendringer, ombygging, nyinvestering og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen gode estimater på hva dette kan beløpe seg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og med at det spenner over så mange næringssektorer.

Forordningen innfører vesentlige endringer i et vidt spektrum av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og den vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av avfallet, prosessendringer, ombygging, nyinvesteringer og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen gode estimater på hva dette kan beløpe seg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og med at det spenner over så mange næringssektorer.

I tiden etter at forordningen ble vedtatt, har Kommisjonen lagt ned mye arbeid i å få til utfyllende bestemmelser. Norge har deltatt i en arbeidsgruppe der mye av dette arbeidet er gjort. Det er funnet løsninger på mange av de områdene som Norge betraktet som problemområder, jf. vedtakene 2003/320 – 329/EF og 2003/334/EF og forordningene (EF) nr. 808-813/2003.

Rettsakten krever endring i følgende forskrifter:

Forskrift 5. november 1999 nr 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall.

Forskrift 15. mars 1979 nr 3 om sterilisering av avfall til dyrefôr.

Forskrift 22. desember 2000 nr 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift 16. mai 2001 nr 514 om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift 20. november 2000 nr 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier.

Forskrift 13. august 1999 nr 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall.

Forskrift 16. april 1997 nr 409 om forbud mot omsetning av tyggeben.

Forskrift 2. februar 1991 nr 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander.

Forskrift 31. desember 1998 om dyrehelsemessige betingelser ved innførsel og utførsel av akvatiske dyr, produkter og smitteførende gjenstander.

Forskrift 18 oktober 1999 nr 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland.

Forskrift 31. desember 1998 nr 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS.

Forskrift 7. november 2002 om fôrvarer.

Forskrift 27. juni 2002 nr 723 om bekjempelse av dyresjukdommer.

Forskrift 4. mars 2001 nr 161 om forbud mot bruk av matrester fra egen privathusholdning til dyrefôr.

Forskrift 26. mars 1999 nr 416 om fiskemel, fiskeolje m.v.

Forskrift 18. desember 1998 nr 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg.

Forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v.

Forskrift 27. april 2001 om tiltak mot sjukdommer på bier.

Forskrift 21. februar 2001 om innførsel og utførsel av levende bier, bisæd, biembryoner, biavlsprodukter og brukt bimateriell

Forskrift 24. januar 2002 nr 63 om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkningsmedier m.v. som inneholder kompostert animalske biprodukter eller foredlede animalske proteiner.

Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall. Ajourført med endringer ved lov 21. juni 1996 nr. 36. (Forurensningsloven).

Forskrift 2. januar 1995 om avløpsslam.

Forskrift 11. februar 2002 om husdyrgjødsel.

Forskrift 21. mars 2002 om deponering av avfall.

Forskrift av 12. april 2000 om utslipp fra mindre avløpsanlegg.

Forskrift av 4. desember 1997 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Forskrift 20. desember 2002 nr 1816 om forbrenning av avfall.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel med de tilpasningstekster som er foreslått.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0808 Kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 av 12. mai 2003 som endrer europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om fastsetter helseregler om animalske biprodukter ikke beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler varige unntak fra kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) til behandling av potensielt TSE-smittede døde dyr ved at den åpner for at de kan håndteres ved lavkapasitets forbrenningsanlegg. I tillegg blir vedleggene til biproduktsforordningen korrigert, regler for behandling av avløpsvann fra visse produksjonsanlegg blir innført og hensyn til fôringsforbudet i TSE-regelverket åpner for at bearbeidet animalske proteiner som uansett blir ansett som avfall kan behandles noe mindre strengt før destruksjon.

Merknader

Norge har kommentert i flere omganger både skriftlig og muntlig under møter i arbeidsgruppe og i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse at reglene for bruk av apikulturprodukter i apikulturanlegg ikke tar nok hensyn til mulig spredning av bie-patogener. Det er foreslått i behandlingen av hovedforordningen at Norge ber om unntak fra reglene for håndtering av apikulturprodukter og opprettholder strengere nasjonale krav. For å være konsekvent må dette videreføres her.

Rettsakten krever endring i forskrift 5. november 1999 nr 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall og forskrift 21. februar 2001 nr. 170 om innførsel og utførsel av levende bier, bisæd, biembryoner, biavlsprodukter og brukt bimateriell.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel, men sluttet seg til uttalelse fra Statens dyrehelsetilsyn om at de nasjonale reglene for bruk av apikulturprodukter i apikulturanlegg beholdes inntil strengere harmoniserte regler blir foreslått.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0809 Kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om behandlingskrav for kategori 3 materiale og gjødsel i komposteringsanlegg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til behandling av kategori 3-materiale og husdyrgjødsel (kat. 2) i komposteringsanlegg. Inntil 31.12.2004 kan det benyttes nasjonale regler på betingelse av strenge overvåkingsvilkår.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v. og vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0810 Kommisjonsforordning (EF) nr. 810/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om behandlingskrav for kategori 3-materiale og gjødsel i biogassanlegg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til behandling av kategori 3-materiale og husdyrgjødsel (kat. 2) i biogassanlegg. Inntil 31.12.2004 kan det benyttes nasjonale regler på betingelse av strenge overvåkingsvilkår.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v. og vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0811 Kommisjonsforordning (EF) nr. 811/2003 av 12. mai 2003 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om forbud mot artsresirkulering hos fisk, forbrenning og nedgraving av animalske biprodukter og visse overgangstiltak

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidige og varige unntak fra biproduktforordningens krav til:

• antikannibalisme hos fisk
• håndtering av animalske biprodukter ved godkjent forbrenningsanlegg eller produksjonsanlegg

Unntakene gjelder for alle medlemslandene.

Når det gjelder antikannibalisme hos fisk:

• tillates medlemsstatene å fortsette gammel fôringspraksis av fisk frem til 31. desember 2003 uten å implementere forbud mot kannibalisme på fisk
• innføres varig unntak fra antikannibalisme kravet hos fisk når det gjelder bearbeidet fiskeprotein, uten at lempningen skal gjelde behandlet protein av oppdrettsfisk til fiskefôr
• innføres krav til råvarer til fiskefôr, produksjon av fôr til oppdrettsfisk og krav til kontroll av produksjonen og til kontroll av fisken som spiser fôret

Når det gjelder håndtering av animalske biprodukter ved forbrenningsanlegg eller produksjonsanlegg:

• innføres varig mulighet til å tillate nedgraving eller forbrenning av animalske biprodukter på gård, annen godkjent område eller nedgraving i godkjent deponeringsanlegg ved utbrudd av smittsom dyresjukdom som forhindrer transport til forbrennings- ellers produksjonsanlegg
• innføres varig mulighet til å tillate nedgraving eller forbrenning av produkter fra apikultur på gården

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v. og forskrift 18. desember 1998 nr. 129 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts og sykdomsforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratet har bemerket at en i forbindelse med norsk vurdering av rettsakten, bør merke seg Scientific Steering Committees Opinion on the feeding of wild fishmeal to farmed fish and recycling of fish with regard to the risk of TSE og Report by the Scientific Committee on Animal Health and Welfare on the use of fish by-products in aquaculture.

De to direktoratene er fornøyd med at antikannibalismekravet for fisk avvikes, slik at villfanget fisk og biprodukter av disse kan benyttes til fiskefôrproduksjon for oppdrettsfisk. Unntaket fra antikannibalismekravet oppfattes å gjelde også for fôring av annen fisk, men uten ytterligere krav til produksjonen. Det vil antakelig gjelde for akvariefisk, men muligens også fôring av stengsatt torsk. Hvis så er tilfelle, bør det arbeides for en tidsbegrensning i forhold til at eventuelle produksjonskrav blir innført.

De viser til at det er slått fast av EU’s vitenskapskomité at det ikke finnes bevis for TSE-overføring fra fisk til menneske og at risikoen for dette kun er teoretisk.

Videre presiserer de at for å sikre mot spredning av fiskepatogener, må oppdrettsfisk ikke brukes til oppdrettsfisk. Vitenskapskomiteen i EU fraråder også dette under punkt 11 i sin rapport datert 26 februar 2003. Direktoratene er derfor betenkt over antydninger om at Kommisjonen tolker det dithen at rettsakten åpner for slikt unntak. I tillegg er det viktig å påpeke at kontrollmetodene som er beskrevet i biproduktforordningen og dermed i Annex I til rettsakten ikke tar høyde for fiskepatogener. Det er primært overføring av fiskepatogener mellom fisk som representerer en reell risiko og som regelverket må sørge for å forebygge.

De to direktoratene er også fornøyd med et unntak som gir mulighet for å prioritere andre smittebeskyttende tiltak i en situasjon med utbrudd av smittsom dyresjukdom. Det er også ønskelig å kunne håndtere avfall fra apikulturproduksjonen på en smidig måte.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0812 Kommisjonsforordning (EF) nr. 812/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om import og transitt av visse produkter fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til import og transitt av visse animalske produkter fra tredjestater. Inntil 31.12.2003 gjelder de tidligere harmoniserte krav eller der det ikke finnes harmoniserte krav, nasjonale regler. Innen den tid skal kommisjonen fastsette tredjestatslister og helsesertifikater som oppfyller forordningens krav.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 18. oktober 1999 nr 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland. og vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0813 Kommisjonsforordning (EF) nr. 813/2003 av 12. mai 2003 om midlertidige tiltak under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om innsamling, transport og bortskaffelse av tidligere matvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til innsamling, transport og bortskaffelse av matvarer fra butikk og matvareindustri. Inntil 31.12.2005 kan det benyttes nasjonale regler så lenge som matvarene ikke blandes med kategori 1- og 2-materiale og på betingelse av strenge overvåkingsvilkår.

Merknader

Rettsaktens bestemmelser er ikke regulert i norsk rett i dag, men vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0998 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 998/2003 av 26. mai 2003 om dyrehelsekrav ved ikke-kommersiell flytting av selskapsdyr og endring av direktiv 92/65/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tar sikte på å harmonisere dyrehelsemessige krav ved ikke-kommersiell forflytning av selskapsdyr innen EU og for slik forflytning av selskapsdyr til EU fra land utenfor EU. Forordningen skal ikke overstyre gjeldende regelverk som hindrer/forbyr innførsel av spesielle dyr eller raser av andre årsaker enn de dyrehelsemessige.

Rettsakten endrer dessuten artiklene 10 og 16 i direktiv 92/65/EØF, dvs. de dyrehelsemessige betingelsene for handel med hund, katt og ilder innenfor EØS og for kommersiell innførsel av hund, katt og ilder fra land utenfor EØS. Hensikten er å harmonisere betingelsene for kommersiell handel/import og ikke-kommersiell forflytning. Direktiv 92/65/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Rettsakten omhandler følgende selskapsdyr:

A. Hund, katt og ilder

B. Virvelløse dyr (unntatt bier og skalldyr), tropiske akvariefisker, amfibier, reptiler, alle typer fugl (unntatt fjørfe), gnagere og tamkanin

Hund, katt og ilder

Det stilles følgende krav for ikke-kommersiell forflytning av innen EU og til EU fra listeførte tredjestater, deriblant Norge:

Dyrene skal være merket med tatovering eller mikrochips. I en overgangsperiode på 8 år fra forordningens ikrafttredelse vil begge tillates, deretter bare mikrochips. Dyrene skal følges av et reisedokument (pass) utstedt av autorisert veterinær som bekrefter dyrenes identitet og at de er vaksinerte mot rabies. Dyrene skal være vaksinerte med en inaktivert rabiesvaksine inneholdende minimum 1 antigen enhet per dose (WHO standard). Førstegangsvaksinasjon og eventuelle revaksinasjoner skal være foretatt i henhold til vaksineprodusentens anbefalinger. Medlemslandene kan tillate innførsel av uvaksinerte dyr dersom de er yngre enn tre måneder og kommer fra et sted hvor de har oppholdt seg siden fødsel og hvor de ikke har hatt kontakt med ville dyr som kan være smittet med rabies, eller er i følge med moren som de fortsatt dier.

Det stilles særskilte krav ved reise til Sverige, Irland og Storbritannia fra andre medlemsland. De tre landene kan i tillegg stille krav om at hund og katt fra andre medlemsland skal være undersøkt for antistoffer mot rabies (minimum 0,5 IE/ml). Tidspunkt for undersøkelsen skal være i henhold til de nasjonale bestemmelser som gjelder ved ikrafttredelsen av forordningen. At undersøkelsen er foretatt skal være attestert av autorisert veterinær i det nevnte passet. Antistoffundersøkelsen skal utføres av godkjente laboratorier i henhold til vedtak 2000/258/EF. Undersøkelsen behøver ikke gjentas når dyrene revaksineres etter vaksineprodusentens anbefaling.

Med mindre myndighetene i de tre landene tillater det, kan uvaksinerte hunder og katter yngre enn tre måneder ikke innføres til deres områder.

Sverige, Irland og Storbritannia kan i henhold til nasjonalt regelverk (gjeldende ved ikrafttredelse av forordningen) gjøre unntak fra de nevnte krav til vaksinasjon og antistoffundersøkelse for hunder og katter som reiser mellom disse tre land.

Innførsel fra ikke listeførte land utenfor EU:

Ved innførsel av hund, katt eller ilder fra ikke listeførte land utenfor EU stilles krav om identitetsmerking ved tatovering eller mikrochip, samt rabiesvaksinasjon og undersøkelse for antistoffer (min. 0,5IE/ml). Antistoffundersøkelsen skal utføres tidligst 30 dager etter vaksinasjon og minimum tre måneder før innførsel til EU området. Dyrene skal følges av en attest undertegnet av offentlig veterinær. Antistoffundersøkelsen behøver ikke gjentas ved regelmessig revaksinering i henhold til vaksineprodusentens anvisning. Fristen på tre måneder gjelder ikke for dyr fra EU som gjeninnføres etter opphold i tredje land og som hadde godkjent antistoffundersøkelse før utreise.

Sverige, Irland og Storbritannia kan kreve at dyr innført fra ikke listeførte land utenfor EU via andre medlemsland skal oppfylle de kravene som stilles til dyr fra medlemsland.

Hvis hunder, katter eller ilder innføres direkte fra et ikke listeført land utenfor EU, kan Sverige, Irland og Storbritannia sette dyrene i karantene etter nasjonale bestemmelser som er meddelt Kommisjonen.

Annet:

Forordningen fastsetter at de nasjonale bestemmelser (gjeldende ved ikrafttredelse av forordningen) for reise med kjæledyr mellom San Marino, Vatikanet og Italia, Monaco og Frankrike, Andorra og Spania/Frankrike og mellom Norge og Sverige kan opprettholdes.

Medlemsland som har spesielle bestemmelser med hensyn til bekjempelse av parasitter, kan i en overgangsperiode på 5 år opprettholde disse. Kommisjonen skal informeres om nasjonalt sykdomsbilde og behovet for tilleggsgarantier må begrunnes.

Kommisjonen skal meddele medlemslandene om slike tilleggsgarantier.

Reisedokument for dyr fra ikke listeførte land utenfor EU skal utformes av en komité nedsatt av Kommisjonen.

Virvelløse dyr, akvariefisk og andre dyr nevnt under punkt B

Forflytning av selskapsdyr av artene nevnt under punkt B, innen EU skal ikke begrenses ut fra hensyn til rabies. Om nødvendig kan det stilles krav om helsesertifikat med hensyn til andre sykdommer, samt fastsettes begrensninger for hvor mange dyr som kan medbringes.

Betingelser for innførsel av de nevnte dyrearter fra ikke listeførte land utenfor EU skal utformes av en komité nedsatt av Kommisjonen.

Grensekontroll

Selskapsdyr som innføres fra ikke listeførte land utenfor EU skal kontrolleres av kompetent myndighet. Medlemslandene skal utpeke ansvarlig kontrollmyndighet, listeføre grensestasjoner hvor innførsel kan skje og meddele dette til Kommisjonen.

Dersom dyrene ikke tilfredsstiller de krav som forordningen stiller, kan dyrene returneres, isoleres inntil nødvendig dokumentasjon foreligger, eller avlives uten økonomisk kompensasjon.

Kommersiell innførsel (artikkel 10 og artikkel 16 i direktiv 92/65/EØF)

Det skal stilles samme krav til ID-merking, rabiesvaksinasjon og antistofftesting ved handel med hund, katt og ilder innenfor EØS, som ved ikke-kommersiell forflytning av hund og katt innenfor EU. Videre forpliktes landene til ikke å tillate import av hund, katt og ilder fra tredjeland på lempeligere vilkår enn de som gjelder ved ikke-kommersiell innførsel.

Hund, katt og ilder som er gjenstand for handel/ import skal følges av helsesertifikat (ikke pass) som dokumenterer dyrets vaksinasjons- og antistoffstatus med hensyn til rabies. I sertifikatet må det også bekreftes at dyret i løpet av de siste 24 timer før avsendelse har blitt undersøkt av en autorisert veterinær og funnet klinisk friskt og i stand til å tåle transporten til mottakerstedet.

Merknader

Bare rettsaktens artikkel 22, som endrer artikkel 10 og 16 i direktiv 92/65/EØF om handel og kommersiell innførsel av hund, katt og ilder, er EØS-relevant.

Rettsaktens øvrige bestemmelser om ikke-kommersiell forflytning av selskapsdyr innen EU og innførsel av slike dyr fra land utenfor EU er ikke EØS-relevante. Norge er sammen med Andorra, Island, Liechtenstein, Monaco, San Marino, Sveits og Vatikanstaten listeført som godkjente tredjestater hvorfra selskapsdyr kan innføres til EU etter de samme krav som ved forflytning av selskapsdyr reise med kjæledyr innen EU.

Rettsakten medfører behov for endring av forskrift av 31. desember 1998 nr. 1478 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse dyrearter og forskrift 20. desember 1999 nr. 1310 om vaksinasjon av husdyr, vilt, fisk og andre akvatiske dyr (vaksinasjonsforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1053 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003 som endrer europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 vedrørende hurtigtester

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer Hellas’ nasjonale referanse-laboratorium for TSE. Videre endres listen over hurtigtester som er godkjent for TSE-overvåking:

• En av hurtigtestene endrer markedsføringsnavn
• The Scientific Steering Committee anbefaler at to nye tester føyes til listen. Begge produsenter har fremlagt data som viser at testene også kan brukes for å overvåke TSE hos sau

Det tilføyes krav til hurtigtest-produsent for å sikre at godkjent hurtigtest holder samme prestasjonsnivå etter godkjenning. Videre tilføyes en prosedyre som må utføres før mulige modifikasjoner av testen eller testprotokollen kan gjøres.

Merknader

Rettsakten gjennomføres ved at det tas inn en henvisning til den i den forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) som er sendt på høring. En del av bestemmelsene er gjennomført i Tiltaks- og kommunikasjonsplan ved mistanke om påvisning av bovin spongiform encefalopati (BSE) i Norge, som nå er fastsatt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1082 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1082/2003 av 23. juni 2003 om bestemmelser for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1760/2000 angående minimumsnivå for kontroller som skal foretas i forbindelse med ordningen for identifikasjon og registrering av storfe

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tar sikte på å klargjøre minimumskrav for de kontroller som skal foretas i forbindelse med ordningen for identifikasjon og registrering av storfe.

Rettsakten setter krav til hvor stor prosentandel besetninger som skal kontrolleres, på hvilket grunnlag besetninger skal utvelges til kontroll, varsling av kontroller, rapportering etter kontroll og årlig rapportering til Kommisjonen.

Rettsakten opphever forordning (EF) nr. 2630/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må gjennomføres i norsk rett som forskrift. Når forordning (EF) nr 1760/2000 blir innlemmet i EØS-avtalen, vil det kunne innebære behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1128 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003 som endrer forordning (EF) nr. 999/2001 angående forlengelse av perioden for overgangsordningene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger perioden for overgangsordningene i forordning (EF) nr. 999/2001, slik at de blir gjeldende til 1. juli 2005. Bakgrunnen for forlengelsen er at Kommisjonen ikke er ferdig med å avgjøre landenes BSE-status, eller fastsette hvilke kriterier som skal legges til grunn for en slik stadfestelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1139 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 som endrer forordning (EF) nr. 999/2001 angående overvåkingsprogrammer og spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at land kan teste færre småfe enn det som er satt opp i tabell over antall dyr som skal testes for overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Antallet skal uansett ikke være færre enn 25% av antall avlivede søyer pr. år. Fra 1. oktober skal et visst antall småfe eldre enn 12 måneder fra infiserte flokker testes mhp. TSE.

Rettsakten endrer bestemmelsene om SRM i vedlegg XI, blant annet:

• Ileum fra alle småfe uansett alder inkluderes som SRM.
• Tonsiller hos storfe uansett alder inkluderes som SRM, mot tidligere bare for storfe over 12 mndr.

Rettsakten gir spesifikke krav til nedskjæring av hodekjøtt av storfe over 12 mnd. enten det skjer umiddelbart etter slakting på slakteri, eller etter evt. lagring og/eller evt. transport til annen virksomhet.

Rettsakten gir myndighetene anledning til å tillate:

• at ryggmarg fra småfe over 12 mnd. fjernes i nedskjæringsvirksomheter som har særskilt godkjenning til det
• at ryggsøylen fra storfe over 12 mnd. fjernes fra slaktet eller deler av slaktet i dertil særlig godkjente, kontrollerte og registrerte slakterforretninger
• at hodekjøtt fra storfe over 12 mnd. tas ut i nedskjæringsvirksomhet som har særlig godkjenning til det

Rettsakten åpner for at myndighetene i ett land kan tillate forsendelse av hoder og slakt som inneholder SRM til et annet medlemsland i EØS forutsatt at denne medlemsstaten har akseptert å motta dette og har godkjent de særlige betingelsene for slik forsendelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), der utkastet for tiden er ute på høring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1234 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og IX i forordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 angående overførbare spongiforme encefalopatier og fôring av dyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedleggene I, IV og XI i TSE-forordningen. Fôringsforbudet gjøres permantent og vil gjelde alle land, uavhengig av BSE-status. Det er gjort noen endringer i fôringsforbudet, bla.:

• fastsettelse av forbud mot eksport av bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere. Innførsel av tilsvarende er tillatt
• åpning for bruk av fiskemel i fôr til andre produksjonsdyr enn drøvtyggere
• åpning for bruk av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere til fôr til fisk på visse vilkår

Vedtakene 2000/766/EF og 2001/9/EF oppheves. Forordningene (EF) nr. 999/2001 og 1326/2001 er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer og forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) der utkastet for tiden er ute på høring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1398 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1398/2003 av 5. august 2003 om endring av vedlegg A til direktiv 92/65/EØF for å inkludere liten kubebille (Aethina tumida), Tropilaelaps-midd (Tropilaelaps spp.), Ebola og apekopper

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inkluderer liten kubebille, Tropilaelaps-midd, Ebola og apekopper i listen i vedlegg A til direktiv 92/65/EØF.

Konsekvensen er at sjukdommene blir meldepliktige for virksomheter/ forhandlere som driver handel med dyr av mottakelige arter. Dessuten må institusjoner, institutter og sentra være fri for sjukdommene for å kunne bli godkjent i henhold til direktivet.

Direktiv 92/65/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1478 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse dyrearter og forskrift 21. februar 2001 nr. 170 om innførsel og utførsel av levende bier, bisæd, biembryoner, biavlsprodukter og brukt bimateriell.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel II Fôrvarer

303 R 0355 Rådsforordning (EF) nr. 355/2003 av 20. februar 2003 om godkjenning av avilamycin som tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner antibiotikumet E 717 avilamycin som tilsetningsstoff i fôr til kalkuner. Godkjenningen er gitt for 10 år iht. direktiv 70/524 EØF fram til 20.01.2013.

Kommisjonen har vedtatt en strategi mot antibiotikaresistens, som bl.a. omfatter utfasing av bruken av antibiotika som vekstfremmere. Dette går fram av forslaget til ny forordning om tilsetningsstoff til fôrvarer, KOM(02) 771 av 18.12.2002.

Europaparlamentet støtter Kommisjonens forslag til utfasing av antibiotika som vekstfremmer tilsatt fôr. Rådet har fått politisk aksept for å avkorte 10-års-godkjenningen. Det kan medføre forbud mot bruk av avilamycin fra 01.01.2006.

Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse anbefalte ikke 10-års godkjenning.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for antibiotika som tilsetningsstoff. Ut fra norske holdninger til bruk av antibiotika som fôrtilsetning er det ikke aktuelt å akseptere avilamycin tilsatt til kalkunfôr. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1334 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1334/2003 av 25. juli 2003 som endrer betingelser for godkjenning av en del mikromineraler som tilsetningsstoff til fôr

Sammendrag av innholdet

Øvre grense for innhold av mikromineralene jern, kobolt, kopper, mangan og sink i fôrvarer er revurdert, og det har ført til at grensene er senket. Dette er tatt inn i rettsakten. Endringen er foretatt for at innholdet av mikromineraler i fôrvarer bedre skal samsvare med dyras næringsstoffbehov og for å redusere forurensningen som skjer gjennom gjødsel. Den betydningen dagens nivå av visse mikromineraler har for folkehelsa er også tatt hensyn til.

Grensene for tillatt innhold av visse mikromineraler bygger både på dyras fysiologiske behov, variasjon i behov dyr i mellom og hvor effektivt dyret utnytter den kjemiske formen mikromineralet foreligger i. Dette medfører en betydelig større differensiering mellom dyrearter i største tillatte innhold av visse mikromineraler i fôret. Tidligere gjaldt grensene generelt for alle dyrearter, med unntak for innholdet av kopper, som også tidligere var differensiert på dyrearter.

Største innhold av mikromineralene (grunnstoffene) angis i mg/kg fullfôr og er nå til ulike dyrearter:

Jern: Småfe- 500, smågris - 250, selskapsdyr -1250, andre arter - 750.

Kobolt: Alle arter - 2.

Kopper:Smågris - 170, andre griser - 25, kalv (melkeerstatning og fullfôr) -15, storfe - 35, fjørfe - 15, fisk - 25, krepsdyr - 50, andre arter - 25

Mangan: Fisk - 100, andre arter - 150.

Sink: Melkeerstatninger - 200, selskapsdyr - 250, fisk - 200, andre arter - 150.

Forordningen trer i kraft 26.01.2004, men fôrvarer som er produsert før ikrafttredelsen har en overgangstid på 3 måneder og kan brukes fram til 26.04.2004.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser om kopper som vekstfremmende middel i fôr. Norge har valgt å opprettholde nasjonale bestemmelser om kopper i fôr til smågris. Resten av rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III Plantesanitære forhold

303 L 0045 Kommisjonsdirektiv 2003/45/EF av 28. mai 2003 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om handel med frø av olje- og fiberplanter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer direktiv 2002/57/EF slik at dette også gjelder for hybrider av andre arter enn solsikke. Det fastsettes samtidig diverse dyrkings- bestemmelser, som krav til forgrøde og avstandsisolering ved frøproduksjon av hybridsorter av raps og bomull. For samme produksjon settes det også spesifikke krav til sortsrenhet og vekstkontroll.

Rettsakten fastsetter også supplerende merkingsbestemmelser for omsetning av såkalte sammensatte sorter av aktuelle arter.

Direktiv 2002/57/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører behov for enkelte mindre, tekniske endringer i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0061 Rådsdirektiv 2003/61/EF av 18. juni 2003 om endring av direktiv 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster, 66/402/EØF om handel med såkorn, 68/193/EØF om handel med vegetativt formeringsmateriale av vinstokker, 92/33/EØF om handel med plante- og formeringsmateriale av grønnsaksplanter unntatt frø, 92/34/EØF om handel med formeringsmateriale av fruktplanter og fruktplanter beregnet til fruktproduksjon, 98/56/EF om handel med formeringsmateriale av prydplanter, 2002/54/EF om handel med betefrø, 2002/55/EF om handel med grønnsaksfrø, 2002/56/EF om handel med settepoteter og 2002/57/EF om handel med frø av olje- og fiberplanter, når det gjelder sammenliknende EU-prøver

Sammendrag av innholdet

I EU har det i mange år, på grunnlag av nærmere angitte bestemmelser, blitt utført sammenliknende prøver av arter og sorter av landbruksplanter som korn, poteter, fôr- og olje- og fiberplanter. Etterhvert har tilsvarende prøvinger blitt etablert for blant annet formeringsmateriale av fruktplanter, grønnsaks- og prydplanter. Systemet er en viktig etterkontroll av kvaliteten på frø og formeringsmateriale som omsettes innen EU/EØS-området.

Rettsakten fastsetter enkelte endringer av denne prøvings- og analyseordningen, særlig:

• Det fastsettes at ordningen også kan gjelde frø som er høstet i tredjeland, som kan brukes til økologisk produksjon eller som omsettes for bevaring av plantegenetiske ressurser
• Ordningen har blitt gjennomført på grunnlag av finansielle bidrag fra EU. Det blir nå gitt et bedre rettsgrunnlag for slike finansielle bidrag som innebærer obligatoriske utgifter på EU-budsjettet
• Ytterligere detaljer om gjennomføring av ordningen kan fastsettes etter særskilte prosedyrer

For øvrig har relevante formuleringer i de respektive direktiver blitt harmonisert.

Direktivene 66/401/EØF og 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det er også direktivene 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.