Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

KOM (2003) 145 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om fastholdelsesinnretning på motorsykkel

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å foreta en kodifisering av direktiv 93/32/EØF og senere endringer, om holdeinnretninger for passasjerer på tohjulede motorvogner. Forslaget vil erstatte samtlige direktiver på området og endrer ikke gjeldende rett.

Merknader

Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) 4. oktober 1994 kap. 18 har bestemmelser om sitteinnretninger og i dette kapittel er direktiv 93/32/EØF implementert.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Parlamentet.

KOM (2003) 147 Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om støtteben på motorsykkel

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å foreta en kodifisering av direktiv 93/31/EØF og senere endringer, om støtteben på tohjulede motorvogner. Forslaget vil erstatte samtlige direktiver på området og endrer ikke gjeldende rett.

Merknader

Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) 4. oktober 1994 kap. 14 har bestemmelser om støtteben på motorsykkel og i dette kapittel er direktiv 93/31/EØF implementert

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Parlamentet.

KOM(2003) 361 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 74/408/EØF om motorvogners seter, setefester og hode­støtter

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsforslag til rådsdirektiv 74/408/EØF, sist endret ved kommisjonsdirektiv 96/37/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 62/97 av 4. oktober 1997. Kommisjonen foreslår nå at de tre direktivene om bil­belter, om disses festepunkter og om seter, endres samtidig med tanke på obligatorisk krav om bilbelter i alle kategorier biler. Samtidig foreslås å forby montering av sideveis seter unntatt i biler med en spesiell anvendelse, f. eks. ambulanser. Bakgrunnen for forslaget om forbud mot sideveis seter er at disse anses utrygge, og at det heller ikke finnes beltesystemer som gjør transport i slike seter trygge.

Forslaget inneholder tre datoer for gjennomføring av direktivet i EU:

1. Fra 1. januar 2004 skal medlemslandene akseptere biler godkjent etter direktivet,
2. fra 1. juli 2004 skal nye typer biler i de aktuelle kategorier biler oppfylle bestemmelsene i direktivet,
3. fra 1. januar 2006 skal alle nye biler tilhørende allerede eksisterende typer oppfylle bestemmelsene i direktivet.

Merknader

Direktivet som forslaget resulterer i, må innarbeides i kapittel 18 i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2003) 362 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 76/115/EØF om bilbelters forankring i motorvogner

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsforslag til rådsdirektiv 76/115/EØF, sist endret ved kommisjonsdirektiv 96/38/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 63/97 av 4. oktober 1997. Kommisjonen foreslår nå at de tre direktivene om bil­belter, om disses festepunkter og om seter endres samtidig med tanke på obligatorisk krav om bilbelter i alle kategorier biler.

EU er i ferd med å vedta en endring av direktiv 91/671/EF, som vil gjøre bruk av bilbelter obligatorisk i alle biler der slike er montert.

Forslaget inneholder tre datoer for gjennomføring av direktivet i EU:

1. Fra 1. januar 2004 skal medlemslandene akseptere biler godkjent etter direktivet,
2. fra 1. juli 2004 skal nye typer biler i de aktuelle kategorier biler oppfylle bestemmelsene i direktivet,
3. fra 1. januar 2006 skal alle nye biler tilhørende allerede eksisterende typer oppfylle bestemmelsene i direktivet.

Merknader

Direktivet som forslaget resulterer i, må innarbeides i kapittel 16 i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Parlamentet.

KOM(2003) 363 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 76/115/EØF om bilbelter og deres festepunkter i motorvogner

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsforslag til rådsdirektiv 77/541/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 1 s. 868), sist endret ved Kommisjonsdirektiv 2000/3/EF. Kommisjonen foreslår nå at de tre direktivene om bil­belter, om disses festepunkter og om seter endres samtidig med tanke på obligatorisk krav om bilbelter i alle kategorier biler.

EU er i ferd med å vedta en endring av direktiv 91/671/EF, som vil gjøre bruk av bilbelter obligatorisk i alle biler der slike er montert.

Forslaget inneholder tre datoer for gjennomføring av direktivet i EU:

1. Fra 1. januar 2004 skal medlemslandene akseptere biler godkjent etter direktivet,
2. fra 1. juli 2004 skal nye typer biler i de aktuelle kategorier biler oppfylle bestemmelsene i direktivet,
3. fra 1. januar 2006 skal alle nye biler tilhørende allerede eksisterende typer oppfylle bestemmelsene i direktivet.

Merknader

Direktivet som forslaget resulterer i, må innarbeides i kapittel 16 i forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM (2003) 586 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om anvendelse av frontbeskyttelse på motorvogner og om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Frontbeskyttelse kalles i Norge kufangere. I de senere år har utbredelsen av disse økt markant. En del kufangere utgjør en sikkerhetsrisiko for myke trafikkanter ved kollisjon. Slike kollisjoner skjer ofte ved moderate hastigheter i byområder, og ofte er lettere biler involvert, og ofte er det barn som skades.

Formålet med forslaget er å minske risikoen for alvorlige skader på myke trafikanter ved kollisjon med biler som er utstyrt med kufangere. Ved høye hastigheter er muligheten for å minske skaderisikoen begrenset, men ved hastigheter under ca. 40 km/t er dette fullt mulig.

Forslaget gjelder bare kjøretøy i klassene N1 (varebil) og M1 (personbil) under 3500 kg, og fastsetter tekniske krav til typegodkjenning av bilene originalutstyrt med kufangere og til kufangere som separate tekniske enheter. Forslaget inneholder ikke detaljerte, tekniske bestemmelser, disse vil fastsettes av Kommisjonen i samsvar med artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF.

Merknader

Tekniske krav til motorvogner finnes i Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) 4. oktober 1994. Krav til utvendig utforming og til kufangere er regulert i forskriftens kapittel 14 og krav til kollisjonsegenskaper finnes i kapittel 48.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Parlamentet.

Kapittel X Elektrisk utstyr

KOM(2002) 759 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 89/336/EØF om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)

Sammendrag av innholdet

Formålet med EMC-direktivet er å garantere fri bevegelse for elektrisk utstyr og

samtidig skape et akseptabelt elektromagnetisk miljø i EU. Direktivet skal derfor

sikre at elektromagnetiske forstyrrelser fremkalt av elektrisk utstyr ikke forhindrer

annet elektrisk utstyr i å fungere korrekt, herunder telekommunikasjonsnett og el-nett, og

at elektrisk utstyr har tilstrekkelig immunitet over for elektromagnetiske

forstyrrelser, slik at det kan fungere etter hensikten.

Gjeldende EMC-direktiv (89/336/EØF) omfatter utstyr og faste installasjoner. Det opprinnelige direktivet omfattet også teleutstyr. Denne delen av det opprinnelige EMC-direktivet ble senere omfattet av direktiv 99/5/EF om radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-direktivet).

Forslaget omfatter i tillegg ferdiggjort utstyr ment for signaloverføring og som er ment innlemmet i eller tilkoplet et apparat av sluttbruker. Utstyr som faller inn under direktiv 99/5/EF (R&TTE) er foreslått unntatt, likeledes fly og utstyr i fly. Utstyr for radioamatører er som nå foreslått unntatt. Direktiver for visse typer utstyr kan som nå, spesifisere egne krav mht EMC i stedet for EMC-direktivet. I KOM(2002)759(endelig) regnes faste installasjoner bl.a. som elektriske fordelingsanlegg, telekommunikasjonsnettverk, større maskiner, sammenbygninger av maskiner i produksjonssammenheng.

Vesentlige endringer er bedre definisjoner, egne samsvarsprosedyrer for utstyr og installasjoner samt at øvrige bestemmelser er harmonisert med øvrige ”ny metode”-direktiver. Bruken av tredjepart (teknisk kontrollorgan) er gjort frivillig.

Merknader

Direktiv 89/336/EØF med senere endringer, er en del av EØS-avtalen og ble gjennomført i norsk rett ved forskrift om elektrisk utstyr av 15.10.1995 og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6.11.1998 samt forskrift 2. januar 1996 nr. 3 om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for teleutstyr. De to første forskriftene forvaltes av Justisdepartementet / Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og den tredje av Samferdselsdepartementet/Post- og teletilsynet.

Det foreslåtte direktivet innebærer små administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser. Direktivet må gjennomføres i norsk rett ved endringer i forskrift om elektrisk utstyr og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg gitt med hjemmel i lov av 24. mai 1923 om elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt forskrift 2. januar 1996 nr. 3 om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for teleutstyr med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon. Utvidelsen av virkeområdet er en tilpassing til dagens situasjon i og med at det også i dag må tas hensyn til EMC ved konstruksjon slikt utstyr. De øvrige endringene kan betraktes som en tilpassing til og formalisering av dagens veiledning i forskrift om lavspenningsanlegg. Det vil også være behov for mindre endringer i bl.a. bestemmelsene for samsvarsvurdering i forskrift om elektrisk utstyr kapittel IV.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/ Europaparlamentet.

Kapittel XII Næringsmidler

KOM(1999) 339Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning ommerking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). I henhold til direktivets art. 6 nr. 3 skal det innen fire år fastsettes regler for angivelse av ingredienser og eventuelt av alkoholinnhold for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I rådsdirektiv 86/197/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 287), fastsettes det at faktisk alkoholinnhold uttrykt i volumprosent skal angis for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I forslaget foreslås regler for angivelse av ingredienser i slike drikkevarer.

Merknader

Alkoholholdige drikkevarer som utelukkende ble solgt via Vinmonopolet, var unntatt fra den første merkeforskriften som ble vedtatt i Norge i 1975, og det ble gitt en generell dispensasjon for øl. Unntakene ble opphevet ved endringen av merkeforskriften i 1986. Økt import, økende antall importører og til dels helt nye produkttyper tilsier imidlertid at det er behov for lett tilgjengelige opplysninger om produktenes sammensetning. Merkeforskriften vil eventuelt måtte endres.

Direktivet gir kun retningslinjer til myndighetene. Disse skal ikke gjennomføres i noen forskrift.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2003) 14 Forslag til rådsforordning som spesifiserer kontrolltiltak i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning 2092/91 er ”hovedforordningen” på økologiområdet. Artikkel 2 i forordningen sier at når det i merking, reklame eller handelsdokumenter for et produkt er brukt betegnelsen økologisk, eller andre betegnelser som kan lede kjøperen til å tro at produktet er økologisk framstilt (bio, øko osv.) er produktet omfattet av forordningen. I endringsforslaget er denne artikkelens ordlyd endret, slik at det ikke skal være mulig å mistolke den.

Artikkel 8 angir hvilke virksomheter som skal kontrolleres. Det er virksomheter som produserer, bearbeider eller importerer økologiske produkter. Fordi det har vært oppdaget svindel der ikke-økologiske varer har blitt solgt som økologiske, er det et behov for å kontrollere alle virksomheter i kjeden gjennom produksjon og foredling. I endringsforslaget er det derfor foreslått å endre artikkel 8 slik at alle virksomheter som produserer, bearbeider, lagrer, importerer eller markedsfører (omsetter) økologiske produkter skal omfattes av kontrollordningen. Kravet gjelder ikke detaljister som selger ferdigemballerte økologiske produkter direkte til forbruker.

I artikkel 9 (7)(b) er det gitt et krav til kontrollmyndighet/kontrollorgan om å ikke bringe videre informasjon og opplysninger som de har fått i kontrollen. Fordi det er viktig å sikre sporbarheten av produkter er det i endringsforslaget foreslått en tilføyelse etter artikkel 9(7)(b), som pålegger kontrollorganer å utveksle informasjon med andre kontrollorganer.

Artikkel 10 angir krav til produkter som merkes med EUs logo for økologisk produksjon. Kommisjonen har nettopp endret sin tolkning av denne artikkel, og mener nå det er lovlig å bruke logoen på importerte produkter. For å presisere at de importerte produktene eller ingrediensene må være produsert og kontrollert i henhold til regler som er vurdert som ekvivalente til EUs, er det foreslått en endring i artikkel 10 (1)(b).

Merknader

Vedtatt rettsakt ut fra forslaget vil kreve endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2003) 117 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordning vil erstatte de fire eksisterende hoveddirektivene på området, direktivene 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, særskilt vedlegg 2 bind 1/2/4 (St. prp. nr. 100 1991-92). Formålet er å forenkle det eksisterende regelverket, og avklare rollen til ”European Food Safety Authority” (EFSA) og Kommisjonen med tanke på setting av grenseverdier.

Alle hoveddirektivene med endringer er gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester i plantevernmidler mv i næringsmidler.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Kapittel XIII Legemidler

KOM(2001) 404 1, 2 og 3, 2001/252, 2001/253 og 2001/254 (COD) - Forslag til endringer i direktiv 2001/83/EF om legemidler til human bruk, direktiv 2001/82/EFom veterinærlegemidler, ogrådsforordning (EF) nr. 2309/93 om det europeiske kontor for legemiddelvurdering (EMEA) og den sentrale prosedyren

Sammendrag av innholdet

Direktivene 2001/83/EF og 2001/82/EF samler regelverket på legemiddelområdet relatert til henholdsvis legemidler til mennesker og til dyr. Direktivene trådte i kraft i EU 18. desember 2001. I KOM (2001) 404 foreslås det endringer i disse direktivene og i forordning 2309/93 som opprettet den sentrale prosedyre for det europeiske kontor for legemiddelvurdering (EMEA).

Blant de endringer som foreslås er:

• forlenget beskyttelsestid for dokumentasjonen bak legemidlene
• utvidet virkeområde for den sentraliserte prosedyre, som medfører at søknader om markedsføringstillatelse for enkelte nye typer legemidler må behandles i EMEA-strukturen og ikke av de enkelte land
• endret sammensetning av styret for EMEA der medlemsstatenes representasjon svekkes, mens industri og pasientorganisasjoners stilling styrkes
• varigheten av markedsføringstillatelser endres fra fem år til et ubegrenset tidsrom

Forslaget innebærer endringer i reglene som ble gitt ved direktivene 65/65/EØF, 75/318/EØF, 75/319/EØF, 92/25/EØF, 92/26/EØF 92/27/EØF, 92/28/EØF og 92/73/EØF, som er tatt inn i særskilt vedlegg II til St. prp. nr. 100 (1991-92) EØS avtalen vedlegg II del XIII punkt 1. flg.

Merknader

Endringene vil medføre behov for endringer i regelverk med hjemmel i lov om legemidler av 04.12.1992 nr.132. Det vil i hovedsak si forskrift om legemidler av 22.12.1999 nr.1559.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk har vurdert forslaget. Deres merknader har blitt innarbeidet i innspill til felles EFTA-posisjon som i mars 2002 ble oversendt til Kommisjonen og til Europaparlamentets rapportører. Posisjonen gir blant annet synspunkter på endringer av saksbehandlingstid, dokumentbeskyttelse og adgangen til å gi informasjon om legemidler direkte til visse pasientgrupper.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2002) 1, 2002/0008 (COD) om tradisjonelle plantelegemidler - forslag til direktiv om endring av direktiv 2001/83/EF om legemidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget til direktiv om tradisjonelle plantelegemidler endrer direktiv 2001/83/EF om humane legemidler. Kravene til dokumentasjon av produkters sikkerhet og effekt lempes etter forslaget noe i forhold til det som allerede fremgår av direktiv 2001/83/EF artikkel 10 om bibliografisk dokumentasjon.

For den aktuelle legemiddelgruppen vil det ikke lenger kreves at det dokumenteres en alminnelig anerkjent (i betydningen vitenskapelig) medisinsk anvendelse av produktene i befolkningen. Det vil være tilstrekkelig å vise gjennom bibliografisk informasjon eller ekspertrapporter at det på grunn av lang tids bruk og erfaring kan antas at produktet har farmakologisk virkning uten å være skadelig ved normal bruk. Et naturprodukt som faller innenfor reguleringen, må ha vært i bruk i et medlemsland i 30 år før registrering kan foretas. Kravet kan reduseres til 15 år dersom produktet har vært benyttet i et annet land kontinuerlig i mer enn 30 år. Rettighetshaveren må også etter det nye forslaget selv foreta og dokumentere detaljerte undersøkelser av produktets innhold og kjemiske/biologiske egenskaper, dvs. den tekniske kvaliteten. De plantelegemidlene som etter denne prosedyren får markedsføringstillatelse, må i all reklame markedsføres med opplysning om at produktet er et tradisjonelt plantelegemiddel og at virkningen ikke er klinisk dokumentert.

Merknader

Forslaget endrer dokumentasjonskravene for produkter som allerede er klassifisert som legemidler. Forslaget skiller seg ikke i særlig grad fra de nordiske naturlegemiddelordningene. Det er likhet både med hensyn til virkeområde, inngangskriterier og dokumentasjonskrav. Det vil derfor bare være nødvendig med mindre tilpasninger av det norske regelverket på området dersom forslaget vedtas slik det nå foreligger. Forslaget innebærer ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning. Statens legemiddelverk har vurdert direktivforslaget og har ikke ytterligere merknader enn det som fremkommer her.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel XV Farlige stoffer

KOM(2003) 644 Forslag til EUs nye kjemikalieregelverk om registrering, evaluering, autorisering og restriksjoner av kjemikalier – REACH

Sammendrag av innholdet

Det hadde lenge vært misnøye med gjeldende EU/EØS-regelverk på kjemikalieområdet. Status etter mange år var fortsatt at de fleste kjemiske stoffer verken var testet for deres mulige fare for helse og miljø, og arbeidet med å risikovurdere de få stoffene man klarte å prioritere var svært ressurs- og tidkrevende. Registrering av nye kjemikalier på markedet i EU var også dyrt i forhold til resten av verden.

Kommisjonen la derfor høsten 2003 frem et forslag til et nytt system for kjemikalieforvaltning. Forslag til nytt kjemikalieregelverk kalles REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and restrictions of CHemicals). Det inneholder følgende hovedelementer:

1. Registrering av stoffer med informasjon om helse- og miljøegenskaper, forventede bruksområder samt en enkel risikovurdering - utføres av næringslivet selv.

2. Evaluering av stoffer som brukes i store mengder - der myndighetene vurderer videre testing.

3. Autorisasjon - en godkjenningsordning for de farligste stoffene hvor myndighetene må gi tillatelse før et stoff kan benyttes til et spesielt formål. Både de mest helseskadelige og mest miljøskadelige er omfattet av ordningen.

4. Restriksjoner, etter mønster av dagens system, som sikkerhetsnett i systemet.

5. Etablering av et nytt uavhengig kjemikaliebyrå.

Merknader

Følgende norske forskrifter vil bli berørt av EUs kommende regelverk:

• Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier av 16. juli 2002.
• Forskrift om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer av 1. juli 1996.
• Forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer av 4. mai 1995 med senere endringer.
• Forskrift av 1. juni 2004 om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Kommisjonens anslag over kostnadene for systemet er på mellom 2.8 - 5.2 mrd euro. EU-kommisjonen forventer at virkning på BNP-vekst blir ubetydelig. I tillegg viser Kommisjonen til at anslag for nytteeffekter av forslaget langt overstiger kostnadene, og helseeffektene anslås til rundt 50 mrd euro over 30 år. Miljønytten er foreløpig ikke anslått.

En studie utført av Nordisk ministerråd gir anslag som er svakt høyere enn Kommisjonens anslag, men anslår samtidig nytten til langt å overskride kostnadene.

Miljøverndepartementet har gitt Statens forurensningstilsyn (SFT) i oppdrag å utarbeide konsekvensvurdering. Utarbeidelse av denne vurderingen skal skje i samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet, LO, PIL og miljø- og forbrukerorganisasjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til rettsakt har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Gjennom EFTA har Norge flere ganger levert kommentarer til EU-kommisjonen. Norge sendte mer detaljerte kommentarer til Internett-høringen som EU-kommisjonen gjennomførte (høringsfrist juli 2003). Norge ga generell støtte til forslaget, og fremhevet at Norge ønsker å delta i forvaltningen av det nye regelverket.

I forbindelse med Kommisjonens forslag fremlagt i oktober 2003 har det bl.a. i

i regi av MD, NHD og ASD vært avholdt møter med de ulike interesseorganisasjonene fra industri- og næringsliv, LO, forbrukersiden og miljøvernorganisasjoner. MD har utarbeidet forslag til posisjonsdokument som har vært på bred høring til de aktuelle parter. Dokumentet er klarert i MD, NHD og ASD.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2004) 98 Forslag til direktiv vedrørende restriksjoner på markedsføring og bruk av visse PAHer i ekstenderoljer for bruk i dekk

Sammendrag av innholdet

Rådsirektiv 76/769/EØF gir regler vedrørende markedsføring og bruk av enkelte farlige stoffer og produkter (begrensningsdirektivet). KOM(2004) 98 er forslag til 27. endring av direktiv 76/769/EØF som innebærer restriksjoner av visse PAHer (polyaromatiske hydrokarboner) i ekstenderoljer for bruk i dekk. Forslaget innebærer et forbud mot bruk av HA-oljer, ekstenderoljer som har et høyt innhold av PAHer. Oljene benyttes i bildekkproduksjon for å mykgjøre gummiplymeren og dekkenes slitebane.

Forslaget innebærer forbud/regulering av følgende åtte PAHer:

• Benzo[a]pyren (BaP)
• Benzo[e]pyren (BeP)
• Benzo[a]anthracene (BaA)
• Chrysen (CHR)
• Benzo[b]fluoranthene (BbFA)
• Benzo[j]fluoranthene (BjFA)
• Benzo[k]fluoranthene (BkFA)
• Dibenzo[a,h]anthracene (DBAhA)

Kommisjonen begrunner forslaget med at de ønsker å redusere utslipp av dekkrester som inneholder kreftfremkallende stoffer ned på et akseptabelt nivå ut i fra helse- og miljøhensyn.

Merknader

Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier fastsatt 20. desember 2002 implementerer bestemmelser i begrensningsdirektivet.

Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Den antatt mest skadelige PAH-forbindelsen er benzo[a]pyren. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. PAH finnes i steinkulltjære, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter.

De største PAH-kildene i Norge er aluminiumsverk, karbidverk, vedfyring i boliger og olje- og gassvirksomhet. Videre frigis PAH fra bileksos og ved slitasje av bildekk og asfalt. Kreosotimpregnert trevirke medfører også utslipp av PAH.

PAH omfattes av nasjonalt resultatmål om at kjemikalier oppført på en prioritetsliste skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, jf. St.meld. nr. 25 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (2002-2003). Norge har redusert utslipp av PAH til luft og vann med 50% i perioden 1985-2000 gjennom Nordsjødeklarasjonene. Norge har også ratifisert ECE-protokollene (som stiller krav om både utslippsreduksjoner i industrien, bruk av BAT (best tilgjengelig teknikk) og utslippsgrenser for biler).EUs forslag til regulering av PAHer anses som positivt både for helse og miljø.

Ev. implementering vil sannsynligvis bli gjort gjennom endringer i produktforskrifter.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området handelsforenkling

KOM(93) 472 Forslag til rådsdirektiv om edle metaller

Sammendrag av innholdet.

Direktivforslaget omfatter gjenstander av edle metaller som gull, sølv, platina, og palladium. Forslaget går i hovedsak ut på å skille mellom varer fremstilt under tredjeparts overvåkning og varer stemplet av produsenten.

Direktivforslaget tillater følgende finheter:

Merknader/Sakkyndige instansers merknader

Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. av 6. juni 1891 har regler om stempling av slike varer som omfattes av direktivforslaget. I henhold til loven er det opprettet en Edelmetallkontroll. Det er videre gitt forskrift om hvordan finheten av varer av edelt metall skal bestemmes, om bruk av loddemetall, om stempling m.v., om varer pålagt edelt metall etc. Etter denne tillates følgende finhetsstandarder påstemplet varene:

Et eventuelt direktiv om gjenstander av edle metaller i tråd med forslaget vil medføre endringer i ovennevnte lov med tilhørende forskrifter. Fra norsk side har en arbeidet for at finhetsstandarden på 830 for sølv skal medtas på listen. Finhetsstandarden på 830 for sølvvarer benyttes i dag på f. eks. bunadssølv og bestikk, og er således en del av norsk tradisjon og kultur.

Forslaget ble sist drøftet i desember 1998 og deretter stilt i bero i lengre tid. Det italienske formannskapet tok et initiativ for å få bevegelse i saken, men et møte i november 2003 viste at det fortsatt er et blokkerende mindretall. Verken Irland eller Nederland har tatt opp saken i sine formannskapsperioder i 2004, og det anses sannsynlig at Kommisjonen nå vil trekke forslaget.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet.

Kapittel XXIII Leketøy

Forslag til direktiv om endring av rådsdirektiv 88/378/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om sikkerhetskrav til leketøy

Sammendrag

Rådsdirektiv 88/378/EØF om sikkerhetskrav til leketøy trådte i kraft 3. mai 1988. Direktivet skal sikre at leketøy som omsettes på det europeiske markedet, er sikkert. Med leketøy menes her ethvert produkt eller materiale som er konstruert for, eller klart er ment å skulle brukes i lek, av barn under 14 år. Vedlegg II til direktivet angir grunnleggende sikkerhetskrav til leketøy, bl.a. krav til fysiske og mekaniske egenskaper, brennbarhet, kjemiske egenskaper, elektriske egenskaper, hygiene og radioaktivitet. Leketøy skal være CE-merket. Direktivet pålegger medlemsstatene å treffe nødvendige tiltak for å sikre at det blir tatt stikkrøver av leketøy som finnes på markedet, for å kontrollere om det er i samsvar med direktivet.

De viktigste endringsforslagene er følgende:

• Presisere/tydeliggjøre en rekke forhold, samt ha en annen struktur på oppbyggingen av direktivet
• For å avgjøre om produktet er sikkert eller ikke, skal man ta med i betraktningen den forutsigbare ”misbruken” av produktet (”including the foreseeable misuse of the toys”)
• Direktivet vil også omfatte leketøy som ikke bare eksklusivt er ment som leketøy
• Dersom leketøyet er omfattet av andre direktiver som også kan kreve CE-merking, skal CE-merket indikere at leketøyet også er i overensstemmelse med disse direktivene.
• Leketøy skal testes/dokumenteres tilfredsstillende i henhold til Rådets avgjørelse av 22. juni 1993 om moduler for de forskjellige faser i prosedyrene for samsvarsvurdering og regler om anbringelse og anvendelse av ”CE-samsvarsvurdering/merking”, med henblikk på anvendelse i direktivene om teknisk harmonisering (93/465/EEC)
• Teknisk dokumentasjon i forhold til produktet skal oppbevares i 10 år
• Tydeligere henvisninger til det generelle produktsikkerhetsdirektivet (2001/95/EF), der dette har bestemmelser som kommer til anvendelse

Merknader

Medlemsstatene skulle innen 30. juni 1989 ha vedtatt og offentliggjort de bestemmelser som er nødvendig for å etterkomme direktivet. Bestemmelsen skulle komme til anvendelse innen 1. januar 1990. På oppfordring fra Kommisjonen har landene i flere omganger kommet med innspill til endret direktivtekst. Innspillene har vært gjenstand for diskusjon i ekspertgruppemøtene for leketøy. Diskusjonene er foreløpig ikke avsluttet. Kommisjonen planlegger å ha tre til fire møter i ekspertgruppen for leketøy i 2004.

Rådsdirektive 88/378/EØF er gjennomført i norsk rett ved forskrift om sikkerhet ved leketøy (leketøysforskriften) av 4. januar 1996 nr. 7, hjemlet i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4. Forskriften håndheves av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) når det gjelder de fysiske, mekaniske, termiske og brannmessige egenskapene. Når det gjelder de kjemiske egenskapene og støy, håndheves dette av Statens Forurensningstilsyn (SFT). Endringen som er forslått, vil i liten grad medføre administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser etter at direktivet er implementert i norsk rett, men nytt direktiv vil medføre endringer i gjeldende eller utarbeidelse av ny forskrift om sikkerhet ved leketøy.

Status

Utkastet er til behandling i Kommisjonen.

Kapittel XXIV Maskiner

KOM(2002) 765 endelig forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 97/68/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner

Sammendrag av innholdet

Europakommisjonens forslag ble fremmet 27. desember 2002. Foreslått gjennomføringsfrist for endringsforslaget er 1. juli 2005.

Forslaget endrer det opprinnelige direktiv 97/68/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens nr. beslutning 115/1999 av 24. september 1999. Det opprinnelige direktivet omfatter dieselmotorer (kompresjonstenningsmotorer) med en effekt på mellom 18 og 560 kW som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner, f. eks. anleggsmaskiner. Direktivet inneholder bestemmelser om utslippsnormer som en fremgangsmåte i to trinn. Dessuten inneholder direktivet bestemmelser om typegodkjenning og merking. Det er vedtatt et endringsdirektiv 2002/88/EF som ennå ikke er inntatt i EØS-avtalen, se listen over vedtatte direktiver.

Forslaget innebærer innføring av et nytt trinn for utslippsnormer, trinn III. Virkeområdet foreslås utvidet til å omfatte motorer til bruk i fartøy i indre farvann (ikke fritidsbåter) og motorer som f. eks. monteres i anleggslokomotiver. Den nedre grense for motorer med kompresjonstenning foreslås endret fra 18 til 19 kW for å oppnå samsvar med regelverket i USA.

21. oktober ble det inngått en kompromissavtale mellom Europaparlamentet og Rådet som innebærer skjerpede utslippsgrenser for karbonmonoksid, hydrokarboner, nitrogenoksid og partikkelutslipp fra alle motorer som omfattes av direktivforslaget. Utslippsgrensene vil tre i kraft mellom 2005 og 2008 avhengig av motorenes effektområde.

Fra 2010 vil det bli innført ett nytt trinn for utslippsgrenser – Trinn III B. Dette vil gjelde alle motorer med unntak av motorer til bruk i fartøy på innenlandske vannveier. Alle motorer med unntak av de som monteres i lokomotiver og fartøy på utenlandske vannveier vil dessuten underlegges enda strengere utslippskrav fra 2013 – Trinn IV.

Utslippsgrensene er i samsvar med standarder foreslått av miljøvernmyndighetene i USA og som støttes av industriorganisasjoner som arbeider for en global harmonisering av standarder.

Merknader

Endringsforslaget retter seg mot motorprodusenter. Norge har ikke produksjon av den type motorer som omhandles av direktivet eller endringsforslaget. Norge har heller ikke skipsfart av betydning på innenlandske vannveier. Direktivet vil derfor ikke få direkte konsekvenser for Norge utover en forbedring av luftkvaliteten ved bruk av importerte produkter. Imidlertid kan produktene bli dyrere for maskinkjøpere ettersom kostnaden for å utvikle og produsere ny teknikk øker.

Forslaget vil føre til en endring i forskrift om maskiner (19. august 1994 nr. 820) Vedlegg VIIII med hensyn til virkeområde og utslippsgrenser.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling.

Status

Kommisjonen fremla sitt opprinnelige forslag 27. desember 2002. Europaparlamentet fremsatte sine endringsforslag 10. september 2003. Rådet og Europaparlamentet oppnådde enighet om en kompromissavtale 21. oktober 2003 som innebar endringer i det opprinnelige forslaget, se over.

Forslaget har vært gjenstand for juridisk og språklig gjennomgang, og 12. mars 2004 ble forslaget forelagt Rådet for endelig vedtakelse.

KOM(2003) 0048 endrer KOM(2000) 0899 om forslag til endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/37/EF om maskiner og om endring av direktiv 95/16/EF

Sammendrag av innholdet

KOM (2003) 0048 ble vedtatt av Kommisjonen 11. februar 2003. KOM (2000) 0899 ble fremsatt som en omarbeidelse av direktiv 98/37/EF av 22. juni 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om maskiner. Direktiv 98/37/EF er en konsolidering (sammenskriving) av det opprinnelig maskindirektivet (89/392/EØF) med senere endringer og ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 94/99 av 16. juli 1994).

Maskindirektivet sikrer fri omsetning av maskiner som omfattes av direktivet og som oppfyller de krav til helse, sikkerhet og forbrukervern som er definert i direktivet. Direktivet er basert på den nye metode som innebærer at de generelle produktkravene fastsettes i direktivet mens EU og EFTA gir oppdrag til de europeiske standardiseringsorganisasjoner (CEN, CENELEC og ETSI) å utarbeide utfyllende tekniske standarder.

De viktigste endringene i KOM (2003) 0043 er bl. a forslagene om å utvide direktivets virkeområde til å omfatte personførende og person-/godsførende byggeplassheiser og bærbart utstyr med eksplosiv ladning som ikke innvirker direkte på emnet (f. eks. sømpistoler, slaktepistoler og merkepistoler).

Andre forslag går ut på forbedret sikkerhetsnivå for byggeplassheiser, forenkling av bruk av CE-merking og en beskrivelse av de ulike faser i et produkts ”livsyklus”. Dessuten foreligger en rekke endringsforslag fra Europaparlamentet som Kommisjonen har akseptert i prinsippet eller delvis, herunder forslag til presisering av hvilke maskiner som omfattes av direktivet: ”maskiner, utskiftbart utstyr, sikkerhetskomponenter, løfteredskap, avtagbare mekaniske kraftoverføringer og maskiner som ikke kan fungere selvstendig som maskin”.

Merknader

Forslagene vil, dersom de blir vedtatt som direktiv, kreve endringer i forskrift om maskiner (19. august 1994 nr 820).

Forslaget vil ikke ha betydelige økonomiske konsekvenser for virksomhetene. Det antas at virksomhetenes konkurranseevne vil bli noe forbedret som følge av et forenklet direktiv som vil gi færre muligheter for avvikende fortolkninger.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget behandles av Spesialutvalget for handelsforenkling.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet. Revidert forslag er sendt Rådet og Europaparlamentet til 2. gangs behandling 11. februar 2003. Siden den gang har det vært hektisk møtevirksomhet, blant annet i Rådskomiteen, uten at det har skjedd noe gjennombrudd så langt.

Kapittel XXIX Eksplosive varer til sivilt bruk

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om å gjøre pyrotekniske artikler tilgjengelig på markedet

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen har gjennomført en undersøkelse innen EØS-området av omfanget av ulykker med pyrotekniske artikler, spesielt fyrverkeri. Med denne bakgrunn er det fremmet forslag til nærmere regulering av området. På et første møte i september 2003 var det gjennomgående enighet om behov for en slik regulering, men det ble reist spørsmål om hvorfor rettsakten skal fastsettes som forordning og ikke som et direktiv. Kommisjonen mener en forordning vil være mest hensiktsmessig for å sikre en rask harmonisering, bl.a. i forhold til de nye medlemslandene. Det sist presenterte forslag (16.mars 2004) har et saklig virkeområde for rettsakten som vil være markedsføring av pyroteknisk vare. Utkastet omfatter også aldersgrenser for kjøp av fyrverkerier i de ulike klassene. Det er ulike synspunkter på dette i medlemslandene, og spørsmålet vil bli drøftet videre.

Kommisjonen tar sikte på å unngå dobbeltregulering i forhold til andre områder hvor pyrotekniske artikler benyttes, eksempelvis i kollisjonsputer i kjøretøy og maritime nødsignaler. Enkelte land har understreket sterkt behovet for at man må ha mulighet for særskilt nasjonal regulering av bruk, bl.a. ut fra terrorismebetraktninger. Det forutsettes at CEN arbeider videre med utvikling av standarder på hele området. En åpen arbeidsgruppe har bistått Kommisjonen, først og fremst med utarbeidelsen av Essential Safety Requirements (vedlegg I). Kommisjonen ønsker en rask fremdrift, og tar sikte på at forslaget skal kunne forelegges Europaparlamentet høsten 2004.

Merknader

Det norske regelverket regulerer pyroteknisk vare fullt ut med produktgodkjenning for hvert enkelt produkt. For godkjenning av fyrverkeri-produkter er det nettopp etablert en ordning med tredjepartsorgen som på vegne av tilsynsmyndigheten (DSB) godkjenner varer etter CEN-standard og nasjonale bestemmelser. En forordning vil få konsekvenser dersom det ikke er rom for nasjonale tilpasninger. Et slikt område vil være aldersgrenser for kjøp av fyrverkeri der det presenterte forslaget åpner for 12 års aldersgrense for klasse I-varer, dvs de minste artiklene. I dag har Norge 16 års grense for deler av denne klassen. I klasse II åpnes det for 16 års grense der vi i dag har 18 år. En fordel med felles regelverk for godkjenning og markedsføring vil være at alle eksplosive varer, også pyroteknisk vare, vil være underlagt en godkjenningsprosedyre som sikrer kvalitet og som fører fram til CE-merking av varen. Nasjonale godkjenninger vil derfor bli overflødig.

Sakkyndige instansers merknader

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ( DSB ) har i den åpne arbeidsgruppen gjort rede for bakgrunnen for vårt nasjonale regelverk og pekt på behov for overgangstid, ut godkjenningsperioden, for allerede godkjente produkter. Ellers er det pekt på nasjonale bestemmelser og forbud for enkelte produkter, f. eks. varer med kun smellende effekt og for noen produkters vedkommende ekstra krav til stabilitet ut fra de vanskelig bruksforholdene vinterstid.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

Forslag til direktiv som endrer direktiv 93/15/EF om markedsføring og kontroll med eksplosive varer til sivilt bruk

Sammendrag

Kommisjonen har framlagt et utkast til endringer i rådsdirektiv 93/15/EF om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring og kontroll med eksplosive varer til sivilt bruk. Endringene skal gjøres for å tilpasse direktivet til FNs “Protocol against the illicit manufacturing of and trafficking in firearms, their parts and components and ammunition (Firearms Protocol), supplementing the UN Convention against transnational organised crime”. Direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Artikkel 10, 11, 12, 13, 17 og 18 i direktiv 93/15/EF og de nasjonale gjennomføringsbestemmelsene omhandler direkte og indirekte overføring av ammunisjon. Etter endringsforslaget skal relevant dokumentasjon/transaksjoner om ammunisjon oppbevares i 10 år. Medlemsstatene skal treffe tiltak gjennom regelverk eller administrative bestemmelser for å motvirke kriminell aktivitet med eksplosiver eller ammunisjon. Myndigheter på området må settes i stand til å håndtere og beslaglegge produkter som vil bli, eller har blitt ulovlig ervervet, brukt eller handlet med.

Merknader

Forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, kapittel 4 om overføringer må endres. Det må avklares hvorvidt våpen- og politilovgivningen også må endres som følge av direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er relativt nylig framlagt i ekspertkomiteen for 93/15 direktivet, og er ennå ikke drøftet mellom berørte nasjonale myndigheter.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.