Vedlegg VI Trygd

303 R 0859 Rådsforordning (EF) nr. 859/2003 av 14. mai 2003 om utvidelse av bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 til tredjelandsborgere som ikke allerede er omfattet av disse bestemmelsene utelukkende på grunn av sin nasjonalitet

Sammendrag av innholdet

Forordning (EØF) nr. 1408/71 gjelder for EU-borgere og visse andre kategorier (flyktninger, statsløse og EU-statsborgeres familiemedlemmer og etterlatte som selv ikke er EU-borgere i den utstrekning det er fastsatt i forordningen). Ovennevnte forordning utvider rekkevidden av bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 til å omfatte tredjelandsstatsborgere som utelukkende på grunn av sin nasjonalitet ikke er omfattet av forordningen i henhold til artikkel 2 og 22a, og som har lovlig opphold i og er omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Herved sikres rettigheter vedkommende har opptjent i et medlemsland ved flytting til et annet medlemsland. Vedkommende vil også komme inn under reglene som forhindrer dobbelt trygdedekning og avgiftsplikt i forordningen. Et annet formål er å forenkle reglene ved å redusere antallet supplerende bilaterale trygdeavtaler for den nevnte gruppen og derved redusere administrasjonsomkostningene.

Rådsforordning (EF) nr. 859/2003 bygger på forslaget fra Kommisjonen (2002)59 av 6.02.2002, som erstattet et forslag av 12. november 1997 KOM(97)561. Den nye forordningen innebærer ikke en endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 som sådan (det er med andre ord ikke en endringsforordning til denne), men en egen forordning om utstrekning av dens anvendelsesområde (personkrets). Henvisningen til bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 er imidlertid dynamisk, dvs. at det er de til enhver tid gjeldende bestemmelser/utgaver av denne, inkludert eventuelle senere endringer, som fremover automatisk også vil gjelde for den personkrets det er tale om her.

Tyskland og Østerrike har reservasjoner i vedlegg VI når det gjelder barnetrygd og andre familieytelser. Forbeholdene gjelder i forhold til likebehandling av tredjelandsborgere som kommer direkte til disse landene fra land utenfor EU. De har derimot ikke reservert seg mot likebehandling i forhold til tredjelandsborgere som kommer fra andre EU-land, og heller ikke mot eksport av ytelser når slike personer bor i eller flytter til andre EU-land.

Merknader

Når det gjelder rettsgrunnlaget, er utvidelsen/forordning nr. 859/2003 hjemlet i traktatens avdeling IV (Visa, asyl, innvandring m.v.), artikkel 63 nr. 4 vedrørende betingelsene for tredjelandsstatsborgeres innvandring og opphold, og ikke som for Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 i artikkel 51 og 235, de nåværende artikler 42 og 308.

Avdeling IV i EF-traktaten (visa, asyl, innvandring m.v.), herunder artikkel 63 nr. 4, får ikke anvendelse for Danmark. Disse bestemmelsene er heller ikke en del av EØS-avtalen.

Status

Rettsakten og spørsmålet om forholdet til EØS-avtalen er under vurdering er i EFTA/EØS-landene.

303 R 1851 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2003 av 17. oktober 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Ved rådsforordning (EF) nr. 1399/1999 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 9/2000 av 28. januar 2000) ble artikkel 122 i forordning (EØF) nr. 574/72 endret slik at det ble mulig å endre alle vedleggene til forordning (EØF) nr. 574/72 ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter anmodning fra den eller de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter etter uttalelse fra Den administrative kommisjon; endringene av vedleggene innebærer således bare at avgjørelser truffet av de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter innlemmes i en fellesskapsrettsakt. Artikkel 122 (Særlige bestemmelser vedrørende endring av vedlegg) lyder etter dette: "Etter anmodning fra den eller de pågjeldende medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan vedleggene til gjennomføringsforordningen endres ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter enstemmig uttalelse fra Den administrative kommisjon."

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2003 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 endrer vedlegg 1 til 4, 6, 9 og 10 til rådsforordning (EØF) nr. 574/72. Vedleggene gjelder navn på utpekte nasjonale institusjoner, forbindelsesorganer m.v.

Merknader

Forordningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 122. Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0631 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 631/2004 av 31. mars 2004 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 1408/71, med hensyn til oppgradering og sidestilling av rettigheter og forenkling av prosedyrer

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2, jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132). Forordningene inneholder bestemmelser som tar sikte på å koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Koordineringen består bl.a. i å gi regler om naturalytelser ved sykdom og svangerskap eller fødsel under bosetting eller midlertidig opphold i et annet medlemsland enn det kompetente. Når det gjelder retten til naturalytelser under midlertidig opphold i et annet medlemsland, var det etter forordning 1408/71 forskjellige regler avhengig av hvilken persongruppe man tilhørte. Personer på turistopphold hadde i hovedsak bare rett til naturalytelser dersom det oppsto et øyeblikkelig behov for hjelp. Utsendte arbeidstakere og deres familiemedlemmer hadde derimot på sin side rett til alle de naturalytelser som var nødvendige under det midlertidige arbeidsoppholdet. Det samme gjaldt pensjonister. Formålet med endringsforordningen er å ensrette de forskjellige behandlingsrettigheter som tidligere gjaldt for de ulike persongruppene under midlertidig opphold i en annen medlemsstat enn den kompetente, samt å forenkle de administrative prosedyrer og den praktiske fremgangsmåten for å oppnå behandling i medlemsstatene.

Forslaget til endringsforordning (KOM(2003) 378) ble fremmet i lys av EU-toppmøtets beslutning i Barcelona 15. og 16. mars 2002 om å erstatte de eksisterende papirblanketter som kreves i forbindelse med medisinsk behandling i andre medlemsland, med et europeisk helsetrygdkort. Europakommisjonen fulgte opp mandatet med en meddelelse av 17. februar 2003 (KOM(2003)073 endelig) om innføring av et europeisk helsetrygdkort, der det foreslås at det europeiske kort gradvis skal erstatte de blanketter som nå kreves for å kunne motta medisinsk behandling under et midlertidig opphold i et annet medlemsland enn det kompetente. Retten til sykehjelp under midlertidig opphold dokumenteres bl.a. ved blankett E 111, som omfatter rett til øyeblikkelig hjelp for brukergruppene generelt og rett til nødvendig behandling for pensjonister. Blankett E 111 skal erstattes av det europeiske helsetrygdkortet fra 1. juni 2004 og være faset inn i alle medlemsstater senest 31. desember 2005. I første omgang er det bare snakk om et rent plastkort uten elektronikk.

For å gjøre det mulig å skifte ut de eksisterende blanketter med det europeiske kort og for å sikre at innføringen av kortet virkelig medfører en forenkling av prosedyrene, blir to tiltak gjennomført ved forordning (EF) nr. 631/2004:

1. Rettighetene til alle grupper av personer som er medlemmer i trygden under et midlertidig opphold i et annet medlemsland enn det kompetente, bringes på lik linje slik at alle personer som er omfattet av forordningen, skal kunne motta de naturalytelser som blir nødvendige av medisinske årsaker under et opphold i et annet medlemsland.
2. Prosedyrene som en pasient er underlagt når han har behov for behandling i oppholdslandet, forenkles ved å oppheve vilkåret som ofte er pålagt pasienten, om å oppsøke oppholdsstedets trygdeinstitusjon før man kan gå til en behandler, slik at pasienten får anledning til å henvende seg direkte til behandler.

Det fastsettes videre nærmere bestemmelser som definerer forholdet mellom trygdeinstitusjonene på den ene siden og brukerne på den andre siden.

Endringsforordningen innebærer følgende endringer av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71:

Endring av artikkel 22 nr. 1 bokstav a)

Artikkel 22 nr. 1 bokstav a) som før ga rett til naturalytelser kun dersom det forelå et øyeblikkelig behov for hjelp, gir nå arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer rett til de naturalytelser som er medisinsk nødvendige under et opphold i et annet medlemsland.

For visse typer behandling, for eksempel dialysebehandling, er det helt avgjørende for pasienten at han har tilgang til fortsatt behandling under opphold i et annet medlemsland. Følgelig er det vedtatt et nytt nr. 1a som gir Den administrative kommisjon tillatelse til å sette opp en liste over naturalytelser som av praktiske årsaker krever en forhåndsavtale mellom vedkommende pasient og behandlingsinstitusjonen for å sikre at disse ytelsene kan bli gitt under oppholdet.

Opphevelse av artikkel 22b

Artikkel 22b hadde som formål at de personer som utøver yrkesaktivitet i et annet medlemsland enn det kompetente (eller om bord på et skip som fører et annet flagg enn det kompetente) og som oppholder seg i det landet hvor aktiviteten utøves (eller i det land hvis flagg skipet, hvor aktiviteten utøves, fører), og deres medfølgende familiemedlemmer skulle ha rett til de naturalytelser som var nødvendige under oppholdet. I og med den endrede artikkel 22 nr. 1 bokstav a) følger en tilsvarende rett til nødvendig medisinsk behandling direkte av denne bestemmelsen for persongruppen i artikkel 22b. Artikkel 22b ble følgelig overflødig og er opphevet.

Endring av artiklene 25 og 31

Av hensyn til rettssikkerheten og for å vise at alle persongrupper som er omfattet av forordningen har den samme rett til naturalytelser under et midlertidig opphold, er ordlyden i artiklene 25 (arbeidsledige) og 31 (pensjonister) endret i overensstemmelse med ordlyden i artikkel 22 nr. 1 bokstav a).

Opphevelse av artikkel 34b

Artikkel 34a i forordningen fastslår at artikkel 22 nr. bokstav a) gjelder analogisk for studenter og deres familiemedlemmer, og det innebar tidligere at studenter hadde rett til naturalytelser dersom det forelå et øyeblikkelig behov for hjelp under midlertidig opphold i et annet medlemsland. Formålet med artikkel 34b var å gi studenter som oppholdt seg i et annet medlemsland enn det kompetente for å studere, og deres medfølgende familiemedlemmer, rett til de naturalytelser som var nødvendige under oppholdet i studielandet uten at det forelå et øyeblikkelig behov for hjelp. I lys av endringen i artikkel 22 nr. 1 bokstav a) som får anvendelse for studenter iht. artikkel 34a, har studenter rett til de naturalytelser som er nødvendige under studieoppholdet i et annet medlemsland enn det kompetente. Artikkel 34b ble dermed overflødig og er opphevet.

Tilføyelse av artikkel 84a

For å sikre en mer effektiv anvendelse av forordningen bør forholdet mellom trygdeinstitusjonene og de personer som er omfattet av forordningen, klart defineres. Det er derfor innført bestemmelser om en gjensidig plikt til å informere hverandre og å samarbeide for å sikre en korrekt anvendelse av forordningen.

Videre blir det fastslått at institusjonene i overensstemmelse med prinsippet om god forvaltningsskikk besvarer alle forespørsler innen en rimelig frist og at de meddeler de berørte personer alle opplysninger som kan hjelpe dem til å nyte godt av de rettigheter som følger av forordningen. De berørte personer pålegges også å informere de kompetente institusjoner så snart som mulig om enhver endring i deres personlige eller familiemessige situasjon.

Dersom informasjonsplikten ikke overholdes, er det adgang til å innføre sanksjoner som står i rimelig forhold til overtredelsen, etter bestemmelser i nasjonal lovgivning. Sanksjonene må tilsvare de som anvendes iht. nasjonal lovgivning i lignende situasjoner, og de må ikke føre til at det i praksis blir umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve de rettigheter som de berørte har etter forordningen.

Dersom det er problemer med fortolkningen eller anvendelsen av forordningen som kan rokke ved rettighetene til personer som er omfattet av forordningen, skal institusjonen i bostedslandet til vedkommende person kontakte den eller de institusjoner i det eller de medlemsland som er berørt. Dersom man ikke kommer fram til en løsning innen en rimelig frist, kan saken forelegges for Den administrative kommisjon.

Endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72:

Endring av artiklene 2 og 117

Bestemmelsene gjelder blanketter, attester, erklæringer og andre dokumenter som er nødvendige for anvendelsen av forordning nr. 1408/71 og forordning nr. 574/72. Samtlige av disse betegnelser er erstattet med betegnelsen ”dokument”, jf. definisjonen i europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om dokumentinnsyn. Dette av hensyn til den tekniske utviklingen.

Endring av artikkel 17

Bestemmelsene om underretning mellom institusjonene i tilfelle sykehusinnleggelse og større hjelpemidler er opphevet pga. forenkling og fordi de ble praktisert stadig sjeldnere.

Endring av artiklene 21 og 31

Det tidligere kravet i disse artikler om at oppholdsstedets institusjon skulle kontaktes før pasienten kunne gå til en behandler og få behandling for sin sykdom, er opphevet. Begrunnelsen er at kravet var urealistisk og lite rimelig. Det hadde dessuten kun vært praktisert i et fåtall medlemsstater. Opphevelsen er videre i samsvar med domstolens dom av 25. februar 2002 i sak C-326/00 Idryma Koinonikon Asfalisseon (IKA) mot Vasileios Ioannidis. Det heter der i premiss 47 at ”en evt. manglende fremleggelse for sykekassen av eget tiltak ikke skal ha negative rettsvirkninger for den enkelte”. Pasienten har etter dette anledning til å henvende seg direkte til behandler uansett oppholdsland.

Øvrige endringer (artikkel 20 og 26) gjelder rent tekniske tilpasninger i forbindelse med innføringen av det europeiske helsetrygdkortet.

Endringene får virkning fra 1. juni 2004, dvs. samme dato som det europeiske helsetrygdkortet.

Merknader

Endringsforordningen vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0751 Den administrative kommisjons beslutning nr. 189 av 18. juni 2003 om utskiftning av de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 i forbindelse med sykehjelp under midlertidig opphold i en annen medlemsstat enn den kompetente stat eller bostedsstaten med et europeisk helsetrygdkort

Sammendrag av innholdet

Denne beslutningen fra Den administrative kommisjon utgjør sammen med beslutning nr. 190 og 191 av 18. juni 2003 en "pakke" av beslutninger (Three decisions package) om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk helsetrygdkort. De tre beslutningene supplerer hverandre, hvilket ifølge Kommisjonen medfører en rekke betydelige fordeler. Det gir anledning til en nøyaktig og fleksibel angivelse av spesifikasjonene for et europeisk helsetrygdkort, som innehaveren skal medbringe ved alle former for midlertidig mobilitet, og som skal fungere uavhengig av de nåværende forskjellige papirblanketter, etter hvert og i den tur og orden som disse vil bli avskaffet.

Beslutning nr. 189 gjelder det generelle rammeverket rundt overgangen til et slikt helsetrygdkort, og innebærer at innføringen av kortet skjer gradvis. På denne måten vil Den administrative kommisjon på en greiere og lettere måte kunne treffe beslutninger om utskiftning av de enkelte blanketter etter hvert som dette blir aktuelt.

Første fase er begrenset til E 111 (jf beslutning nr. 191), og består i at det skal utformes et plastkort som inneholder visuelt lesbare data fra denne blanketten (herunder E 111 ”pluss”, dvs. pensjonister). Imidlertid kan disse opplysninger også integreres i et elektronisk format, f. eks. på en mikrochip eller et magnetbånd, hvis medlemsstatene ønsker det. Dette kortet kan evt. senere bygges ut med andre blanketter i 100-serien, først og fremst E 128, men evt. også E 110, E 119 og E 123 gjennom tilsvarende separate beslutninger. De forskjellige faser i utskiftningen av disse blanketter vil skje i henhold til de beslutninger som Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere senere kommer til å treffe (beslutning nr. 189 artikkel 1). Videre vil en i denne fasen måtte vurdere om en skal utvikle en Web-portal og et system (infrastruktur) for on-line kommunikasjon mellom institusjoner/behandlere som også gjør det mulig fortløpende å oppdatere dokumentasjonen i kortet (smartkort), eller basere seg på avlesning av digitalt lagret informasjon i kortet gjennom lokalt utplasserte lesere. Kortets gyldighetsperiode fastsettes av den utstedende institusjon (artikkel 2). De land som har egne nasjonale kort, kan velge om de vil ha et separat kort i tillegg, eller bruke baksiden på det de har (artikkel 3). Det nye europeiske helsetrygdkortet er et personlig og individuelt kort (artikkel 4). Det innføres også et midlertidig helsetrygdbevis i papirformat som skal utstedes i nødsfall, når særlige omstendigheter forhindrer den trygdede fra å fremvise et europeisk helsetrygdkort (artikkel 5).

Beslutningen innholder også en angivelse av hvilke opplysninger kortet skal inneholde (artikkel 6):

• Kortinnehaverens for- og etternavn,
• kortinnehaverens personlige identitetsnummer, eller, når dette nummer ikke eksisterer, identitetsnummeret til det medlem, hvorav kortinnehaverens rettigheter er avledet,
• kortinnehaverens fødselsdato,
• kortets utløpsdato,
• ISO-koden for den medlemsstat som utsteder kortet,
• den kompetente myndighets identifikasjonsnummer og akronym,
• kortnummer.

Det anbefales at det tas høyde for beslutninger om innføringen av plastkortet både i EØS- og i EU/Sveits-avtalesammenheng (Preamblet til rammeverksbeslutningen nr. 189, pkt. 5).

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Blankettene som skal erstattes, benyttes innenfor hele EØS-området (pluss Sveits/EFTA). Det må derfor i tiden fremover arbeides parallelt i avtalelandene med planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0752 Den administrative kommisjons beslutning nr. 190 av 18. juni 2003 om de tekniske spesifikasjoner for det europeiske helsetrygdkort

Sammendrag av innholdet

Beslutningen er en del av en "pakke" av beslutninger (Three decisions packet) og supplerer beslutning nr. 189 og 191 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk helsetrygdkort. Den inneholder de nærmere tekniske spesifikasjoner og en modell for utformingen av og designen på kortet.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Blankettene som skal erstattes, benyttes innenfor hele EØS-området (pluss Sveits/EFTA). Det må derfor i tiden fremover arbeides parallelt i avtalelandene med planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet, herunder å innarbeide de tilpasninger som er aktuelle for EØS-landene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0753 Den administrative kommisjons beslutning nr. 191 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og E 111 B med det europeiske helsetrygdkort

Sammendrag av innholdet

Beslutningen er fra en del av en "pakke" av beslutninger (Three decisions packet) og supplerer beslutning nr. 189 og 190 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk helsetrygdkort. Beslutning nr. 191 inneholder særlige bestemmelser om første fase i innføringen av det europeiske helsetrygdkortet, herunder om en overgangsperiode. Det er lagt opp til stor grad av fleksibilitet i gjennomføringen. Det nye kortet innføres i EU fra 1. juni 2004, men med en overgangsperiode på 1½ år fram til 31. desember 2005 for de land som ikke har erfaring med nasjonale plastkort. I første omgang er det kun snakk om å skifte ut blankett E 111 og E 111B. Tiden fram til 1. juni 2004 skal brukes til nødvendige praktiske og tekniske forberedelser for innføringen av kortet. Innen 4. mars 2004 skal medlemsstatene forelegge disse planer for Den administrative kommisjon.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Blankettene som skal erstattes, benyttes innenfor hele EØS-området (pluss Sveits/EFTA). Det må derfor i tiden fremover arbeides parallelt i avtalelandene med planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet, herunder å innarbeide de tilpasninger som er aktuelle for EØS-landene. Saken er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kap. 2600, der det under punkt 3. Satsningsområder og resultatmål heter: ”Et helsetjenestekort som kan benyttes i alle EØS-land vil innebære en vesentlig forenkling både for brukere, tjenesteytere og de myndigheter som administrerer ordningene. Rikstrygdeverket arbeider med å innføre det nye kortet i Norge samtidig med de øvrige EØS-land.”

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons beslutning nr. 192 av 29. oktober 2003 om endring av beslutning nr. 118 om gjennomføringen av artikkel 50 nr. 1 bokstav b) i Rådsforordning (EØF) nr. 574/72

Sammendrag av innhold

Beslutningen endrer blankettene E 503 – 505 som benyttes ved utveksling av oppgaver over trygdeforhold (pensjonsopptjening) ett år i forveien, dvs. ett år før oppnådd pensjonsalder. Endringen er initiert av Den tekniske komité for å lette informasjonsutvekslingen og databehandlingen. Beslutningen erstatter beslutning nr. 118 av 20. april 1983.

Den administrative kommisjon skal i henhold til sitt mandat, jf forordning nr 1408/71 artikkel 81 bokstav a), behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med denne forordning. Dette omfatter i henhold til gjennomføringsforordningen nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 å utarbeide de blanketter som er nødvendige for anvendelsen av forordningen.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjon for trygds beslutning nr. 193 av 29. oktober 2003 om behandlingen av pensjonskrav

Sammendrag av innholdet

Beslutningen fastsetter nærmere administrative retningslinjer for utveksling av data og behandling av pensjonssøknader. Hensikten er å effektivisere arbeidet med pensjonssaker og redusere samlet saksbehandlingstid. Av hensyn til den enkelte bruker skal enhver sak behandles uten ugrunnet opphold. Ved krav om pensjon skal det tas hensyn til opptjente rettigheter i alle berørte medlemsstater. Krav fremmes på søknadsskjema som angitt i reglene som gjelder for den behandlende institusjon, og denne institusjon skal straks sørge for å underrette alle de øvrige berørte institusjoner ved anvendelse av den dertil utferdige blankett i 200-serien, med sikte på at behandlingen kan skje samtidig og uten tidsspille.

Medlemsstatene skal i henhold til beslutningen enten i sine nasjonale kravblanketter eller som vedlegg ta med et særlig punkt om perioder hvorunder søkeren har arbeidet og/eller bodd i en annen medlemsstat, samt nærmere opplysninger om den institusjon vedkommende var tilknyttet.

Dersom disse punkter ikke er utfylt skal institusjonen foreholde vedkommende viktigheten av at disse spørsmål blir besvart, hva enten dette skjer i bekreftende eller i benektende form.

Med sikte på å redusere behandlingstiden skal blankettene i 200-serien så vidt mulig utfylles automatisk ved bruk av ny teknologi, slik at personalet kan utføre arbeidet fra skjermen på egen arbeidsplass, og eventuelt senere overføres ved IT-baserte løsninger for utveksling av opplysninger mellom de berørte institusjoner.

Med henblikk på å fremme en samtidig saksbehandling av pensjonssøknader og fremskynde behandlingen av dem, skal den behandlende institusjon sørge for å utarbeide og fremsende kravblanketten (E 202, E 203 eller E 204) til de andre institusjonene så raskt som mulig, også i de tilfeller hvor ytelsen ikke er blitt endelig fastsatt i den behandlende institusjon/medlemsstat.

Merknader

Beslutningen er vedtatt av Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere 29. oktober 2003 i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og c). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status:

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons beslutning nr. 194 av 17. desember 2003 om ensartet anvendelse av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) i) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innhold

Beslutningen presiserer tolkningen av artikkel 22 nr. 1 bokstav a) i) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med sikte på en ensartet anvendelse av bestemmelsene. Det presiseres at bestemmelsen, som følge av den prinsipielle enighet som ble oppnådd på Rådsmøtet 20. oktober 2003 i forbindelse med førstegangsbehandlingen av forslag til forskjellige endringer 2003 (KOM (2003) 378 endelig) vedrørende helsetjenester under midlertidig opphold i en annen medlemsstat (alignment of rights and the simplification of procedures), vil omfatte enhver medisinsk behandling som blir nødvendig under oppholdet. Distinksjonen mellom øyeblikkelig og nødvendig behandling under midlertidig opphold vil følgelig bli opphevet. Refusjonen for behandlingen vil i alle tilfeller bli oppgradert og sidestilt med den som tidligere var forbeholdt pensjonister, studenter og arbeidsledige. Vedkommende vil videre kunne henvende seg direkte til lege/tjenesteyter uten først å måtte kontakte trygdeinstitusjonen på oppholdsstedet dersom han/hun er i besittelse av nødvendig dokumentasjon (den relevante papirblankett eller, etter 1. juni 2004, Det europeiske helsetrygdkort). Formålet med endringen er at vedkommende skal kunne fortsette å oppholde seg utenlands under betryggende medisinske vilkår, under hensyntaken til oppholdets planlagte varighet, og således unngå å måtte vende tilbake til sitt hjemland tidligere enn planlagt. Det presiseres imidlertid at de aktuelle bestemmelser og endringer ikke omfatter tilfeller hvor formålet med reisen og oppholdet er å motta medisinsk behandling.

Som vedlegg til beslutningen er det utarbeidet nærmere veiledninger, rettet mot hhv syketrygdinstitusjoner, helsepersonell/tjenesteytere og brukere i medlemsstatene.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjon for vandrearbeideres rekommandasjon nr. 22 av 18. juni 2003 om (den rettspraksis som kommer til uttrykk i) Gottardo-dommen, hvoretter rettigheter som en medlemsstats egne statsborgere har etter en bilateral trygdeavtale med et tredjeland også skal gjelde for arbeidstakere som er statsborgere av andre medlemsstater

Sammendrag av innholdet

I sak C-55/00 Gottardo slo domstolen i dom av 15. januar 2002 fast at enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet er i strid med det grunnleggende prinsipp om likebehandling i traktatens artikkel 39. Dette innebærer at statsborgere fra andre EU/EØS-land skal behandles likt også i forhold til bilaterale trygdeavtaler som de enkelte medlemsland har inngått med tredjeland, selv om avtalen i utgangspunktet er begrenset til de to lands statsborgere. Likebehandlingen gjelder både mht medregning av trygdetid fra vedkommende tredjeland og eksport av pensjon og andre kontantytelser dersom vedkommende tar opphold eller bosetter seg i et annet EU/EØS-land.

Rekommandasjonen anbefaler at medlemsstatene ved inngåelse av bilaterale trygdeavtaler med tredjeland tar inn en særlig henvisning til likebehandlingsprinsippet og forholdet til statsborgere fra andre medlemsstater som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet i vedkommende medlemsstat som er part i avtalen. Medlemsstatene oppfordres også til å underrette land som de har avtale med, om konsekvensene av Gottardo-dommen, dersom avtalene som er inngått bare gjelder egne statsborgere.

Merknader

Rekommandasjonen er vedtatt av Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere 18. juni 2003 i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rekommandasjonen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vil være til hjelp ved fortolkning og presisering av bestemmelsene om likebehandling i EØS-avtalens artikkel 28 og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 3. Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons rekommandasjon nr. 23 av 29. oktober 2003 om behandlingen av pensjonskrav

Sammendrag av innholdet

Rekommandasjonen supplerer Den administrative kommisjon for trygds beslutning nr. 193 av 29. oktober 2003 om behandlingen av pensjonskrav. Dette fordi enkelte tiltak vedrørende organiseringen av saksbehandlingen i de berørte institusjoner utelukkende er et nasjonalt ansvar. Medlemsstatene oppfordres derfor til å gjøre sitt ytterste og stille de menneskelige og datatekniske fasiliteter som er nødvendig, til disposisjon for de berørte institusjoner med sikte på en optimal saksbehandlingskvalitet. Det oppfordres også til å finne gode administrative løsninger, for eksempel gjennom en sentralisering av utenlandssakene (forordning 1408/71-sakene) selv om man ellers har et desentralisert system. Det tilrås videre å legge større vekt på å gi trygdefunksjonærene opplæring og utdanning i forordningens reglelverk. Samarbeidet mellom institusjoner over landegrensene bør dessuten styrkes og utvikles, for eksempel gjennom medarbeidere som har spesialisert seg i forhold til bestemte andre medlemsstater.

Merknader

Rekommandasjonen er vedtatt i medhold av Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og C). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rekommandasjonen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosial- og helsedirektoratet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.