Vedlegg VI Trygd

32003 R 0859 Rådsforordning (EF) nr. 859/2003 av 14. mai 2003 om utvidelse av bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 til tredjelandsborgere som ikke allerede er omfattet av disse bestemmelsene utelukkende på grunn av sin nasjonalitet

Sammendrag av innholdet

Forordning (EØF) nr. 1408/71 gjelder for EU-borgere og visse andre kategorier (flyktninger, statsløse og EU-statsborgeres familiemedlemmer og etterlatte som selv ikke er EU-borgere i den utstrekning det er fastsatt i forordningen). Ovennevnte forordning utvider rekkevidden av bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 til å omfatte tredjelandsstatsborgere som utelukkende på grunn av sin nasjonalitet ikke er omfattet av forordningen i henhold til artikkel 2 og 22a, og som har lovlig opphold i og er omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Herved sikres rettigheter vedkommende har opptjent i et medlemsland ved flytting til et annet medlemsland. Vedkommende vil også komme inn under reglene som forhindrer dobbelt trygdedekning og avgiftsplikt i forordningen. Et annet formål er å forenkle reglene ved å redusere antallet supplerende bilaterale trygdeavtaler for den nevnte gruppen og derved redusere administrasjonsomkostningene.

Rådsforordning (EF) nr. 859/2003 bygger på forslaget fra Kommisjonen (2002)59 av 6.02.2002, som erstattet et forslag av 12. november 1997 KOM(97)561. Den nye forordningen innebærer ikke en endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 som sådan (det er med andre ord ikke en endringsforordning til denne), men en egen forordning om utstrekning av dens anvendelsesområde (personkrets). Henvisningen til bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 er imidlertid dynamisk, dvs. at det er de til enhver tid gjeldende bestemmelser/utgaver av denne, inkludert eventuelle senere endringer, som fremover automatisk også vil gjelde for den personkrets det er tale om her.

Tyskland og Østerrike har reservasjoner i vedlegg VI når det gjelder barnetrygd og andre familieytelser. Forbeholdene gjelder i forhold til likebehandling av tredjelandsborgere som kommer direkte til disse landene fra land utenfor EU. De har derimot ikke reservert seg mot likebehandling i forhold til tredjelandsborgere som kommer fra andre EU-land, og heller ikke mot eksport av ytelser når slike personer bor i eller flytter til andre EU-land.

Merknader

Når det gjelder rettsgrunnlaget, er utvidelsen/forordning nr. 859/2003 hjemlet i traktatens avdeling IV (Visa, asyl, innvandring m.v.), artikkel 63 nr. 4 vedrørende betingelsene for tredjelandsstatsborgeres innvandring og opphold, og ikke som for rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 i artikkel 51 og 235, de nåværende artikler 42 og 308.

Avdeling IV i EF-traktaten (visa, asyl, innvandring m.v.), herunder artikkel 63 nr. 4, får ikke anvendelse for Danmark. Disse bestemmelsene er heller ikke en del av EØS-avtalen.

Status

Rettsakten og spørsmålet om forholdet til EØS-avtalen er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1851 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2003 av 17. oktober 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Ved rådsforordning (EF) nr. 1399/1999 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 9/2000 av 28. januar 2000) ble artikkel 122 i forordning (EØF) nr. 574/72 endret slik at det ble mulig å endre alle vedleggene til forordning (EØF) nr. 574/72 ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter anmodning fra den eller de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter etter uttalelse fra Den administrative kommisjon; endringene av vedleggene innebærer således bare at avgjørelser truffet av de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter innlemmes i en fellesskapsrettsakt. Artikkel 122 (Særlige bestemmelser vedrørende endring av vedlegg) lyder etter dette: "Etter anmodning fra den eller de pågjeldende medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan vedleggene til gjennomføringsforordningen endres ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter enstemmig uttalelse fra Den administrative kommisjon."

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2003 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 endrer vedlegg 1 til 4, 6, 9 og 10 til rådsforordning (EØF) nr. 574/72. Vedleggene gjelder navn på utpekte nasjonale institusjoner, forbindelsesorganer m.v.

Merknader

Forordningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 122. Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

32004 R 0883 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger

Sammendrag av innholdet

Forordningen opphever og erstatter rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet. Formålet med den nye og moderniserte forordningen er å gjøre regelverket enklere, lettere tilgjengelig, mer brukervennlig, effektivt og moderne. Begreper, regler og prosedyrer er forenklet og rasjonalisert slik at de skal bli mer håndterlige for dem som skal administrere dem. Fremstillingen er gjort enklere for den vanlige bruker og teksten er redusert med nærmere to tredeler i forhold til forordning 1408/71. Prosjektet startet som en oppfølging av rådsresolusjon av 7. desember 1992 om den praktiske gjennomføring av det indre marked, hvor Kommisjonen og medlemsstatene ble oppfordret til å øke klarheten i regelverket bl.a. gjennom konsolidering av eksisterende regler. Det var dessuten også en del av SLIM-initiativet (Simpler Legislation for the Internal Market). Under dette initiativet har det vært nedsatt arbeidsgrupper for å vurdere forenkling av EFs regelverk på ulike områder, herunder trygdeområdet.

Det dreier seg altså ikke om en grunnleggende eller gjennomgripende substansiell omlegging av selve koordineringssystemet. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet er i all hovedsak de samme som før.

Det generelle utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Koordineringsreglene innebærer ikke harmonisering av medlemsstatenes trygdelovgivninger.

Regelverket får anvendelse på alle tradisjonelle trygdeytelser som er nevnt i ILO-konvensjon nr. 102, uavhengig av hvordan ordningene er utformet. Regelverket bestemmer også hvilken lovgivning en person skal være omfattet av. Vedkommende skal bare være omfattet av én stats lovgivning av gangen, i utgangspunktet lovgivningen i staten der vedkommende arbeider, mens personer som ikke er yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Koordineringsreglene skal bygge på fire hovedprinsipper:

Likebehandling i forhold til statsborgerskap,

likestilling av faktiske hendelser inntruffet i medlemsstatene,

sammenlegging av trygdetid og

bevaring av opptjente rettigheter (eksport av ytelser).

På tre områder er det viktigere endringer som innebærer nye rettigheter og plikter:

1. Omfangsmessig utvidelse til personer som er trygdet i en medlemsstat, men som ikke har vært yrkesaktive.
2. Utvidelse til særskilte førtidspensjonsordninger som fra en bestemt alder gir ytelser til arbeidstakere som permitteres eller som etter eget valg frivillig forlater arbeidslivet.
3. Koordineringen av ytelser ved arbeidsløshet utvides til selvstendig næringsdrivende. Retten til ytelser under opphold i andre medlemsstater for å søke arbeid gjelder i utgangspunktet fortsatt for en periode på tre måneder regnet fra det tidspunkt vedkommende opphørte å stå til rådighet for arbeidsformidlingen i det opprinnelige land, men den kompetente institusjonen der kan forelenge perioden til seks måneder.

Når det gjelder det opprinnelige forslaget om likestilling av statsborgere fra tredjeland med lovlig opphold i området, er dette punktet i løpet av prosessen blitt tatt ut og behandlet for seg selv, jf rådsforordning nr. 859/2003 av 14. mai 2003, i kraft fra 1. juni 2003.

Den nye og moderniserte forordningen trådte i kraft i mai 2004, men vil først få virkning fra tidspunktet for den nye gjennomføringsforordningens ikrafttreden (artikkel 91). Dessuten må alle vedleggene på plass (vedlegg II, X og XI er ikke klare). Kommisjonen tar sikte på å ha et tekstutkast ferdig i slutten av oktober d.å. Etter intern høring i arbeidsgrupper og delegasjoner vil man forhåpentligvis være klar i løpet av november slik at forslaget kan fremmes av kommisjonen i begynnelsen av 2005.

Merknader

Gjeldende koordineringsinstrumenter for trygdeordninger (forordning nr. 1408/71 og 574/72) er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Den nye forordningen vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeidfs- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons beslutning nr. 197 av 23. mars 2004 om overgangsperioder i forbindelse med innføringen av det europeiske helsetrygdkort i henhold til artikkel 5 i beslutning nr. 191 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og E 111 B med det europeiske helsetrygdkort

Sammendrag av innhold

Beslutningen relaterer seg til beslutning nr. 191 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk helsetrygdkort. Beslutning nr. 191 inneholder særlige bestemmelser om første fase i innføringen av det europeiske helsetrygdkortet, herunder om en overgangsperiode (artikkel 5). Det nye kortet innføres i EU fra 1. juni 2004, men de land som ikke har erfaring med nasjonale plastkort kan etter beslutning av Den administrative kommisjon nyttiggjøre seg av en overgangsperiode på inntil 1½ år fram til 31. desember 2005.

En uttømmende liste over de av de nåværende medlemsstater som vil benytte seg av en overgangsperiode følger som vedlegg til beslutningen. Listen omfatter følgende fem land: Italia, Nederland, UK, Østerrike (overgangsperiode til 31. desember 2005) og Portugal (overgangsperiode til 28. februar 2005).

Listen over gamle medlemsstater utgjør vedlegg I. Beslutningen omfatter også, som vedlegg II, liste over nye medlemsstater som er innvilget overgangsperiode (gjelder kun land uten erfaring med nasjonale kort), samt tre ikke-medlemsstater med utsettelse til 31. desember 2005 (vedlegg III).

Oppføringene er dermed som følger:

Vedlegg I: AT, IT, NL, PT, UK

Vedlegg II: LV, LT, MT, PL, SK, CY, HU

Vedlegg III: IS, LI, CH

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Det er heller ikke behov for tilpasninger i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av rettsaken for Norges vedkommende. I motsetning til de øvrige EFTA-land har det heller ikke vært aktuelt med noen overgangsperiode. Norge tok det europeiske helsetrygdkortet i bruk fra 1. juni 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons beslutning nr. 198 av 23. mars 2004 om utskiftning og opphevelse av de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådets forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 (E 110, E 111, E 111 B, E 113, E 114, E 119, E 128 og E 128 B)

Sammendrag av innhold

Beslutningen gjelder forskjellige endringer av blankettene i E 100-serien som følge av innføringen av det europeiske helsetrygdkortet (beslutning nr. 191) og oppgraderingen og sidestillingen av behandlingsrettigheter (rådsforordning nr. 631/2004 av 31. mars 2004):

Blankettene E 110, E 113, E 114, E 128 og E128 B blir unødvendige etter endringene og oppheves fra 1. juni 2004.

Blankett E 111 erstattes med en ny E 111 (bare for land med overgangsordning i perioden 1. juni 2004 til 31. desember 2005). De blanketter E 111 og E 111 B som er utstedt før 31. mai 2004, er likevel fortsatt gyldige inntil 31. desember 2004, med mindre det på blanketten er angitt en tidligere utløpsdato.

Blankett E 119 endres slik at den etter 1. juni 2004 bare gjelder i forhold til sykepenger.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjon for vandrearbeideres rekommandasjon nr. 22 av 18. juni 2003 om (den rettspraksis som kommer til uttrykk i) Gottardo-dommen, hvoretter rettigheter som en medlemsstats egne statsborgere har etter en bilateral trygdeavtale med et tredjeland, også skal gjelde for arbeidstakere som er statsborgere av andre medlemsstater

Sammendrag av innholdet

I sak C-55/00 Gottardo slo EF-domstolen i dom av 15. januar 2002 fast at enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet er i strid med det grunnleggende prinsipp om likebehandling i traktatens artikkel 39. Dette innebærer at statsborgere fra andre EU/EØS-land skal behandles likt også i forhold til bilaterale trygdeavtaler som de enkelte medlemsland har inngått med tredjeland, selv om avtalen i utgangspunktet er begrenset til de to lands statsborgere. Likebehandlingen gjelder både mht medregning av trygdetid fra vedkommende tredjeland og eksport av pensjon og andre kontantytelser dersom vedkommende tar opphold eller bosetter seg i et annet EU/EØS-land.

Rekommandasjonen anbefaler at medlemsstatene ved inngåelse av bilaterale trygdeavtaler med tredjeland tar inn en særlig henvisning til likebehandlingsprinsippet og forholdet til statsborgere fra andre medlemsstater som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet i vedkommende medlemsstat som er part i avtalen. Medlemsstatene oppfordres også til å underrette land som de har avtale med, om konsekvensene av Gottardo-dommen, dersom avtalene som er inngått bare gjelder egne statsborgere.

Merknader

Rekommandasjonen er vedtatt av Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere 18. juni 2003 i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a). Rådsforordning nr. 1408/71 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rekommandasjonen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vil være til hjelp ved fortolkning og presisering av bestemmelsene om likebehandling i EØS-avtalens artikkel 28 og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 3. Rettsakten er vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader. Arbeids- og sosialdepartementet finner rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.