EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 29. oktober 2004

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel II Fôrvarer

32004 D 0217 Kommisjonsvedtak 2004/217/EF av 1. mars 2004 om opprettelse av en liste over stoffer som det er forbudt å markedsføre som eller bruke i fôr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en samordning av regelverket om forbud mot omsetning eller bruk av visse produkter som fôr til dyr. Produkter som ikke skal omsettes eller brukes til dyrefôr og som ikke dekkes av annet regelverk, går fram av en liste i rettsaktens vedlegg. Listen beskriver de produktene som ikke er omfattet av omsetnings- og fôringsforbud i forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) og forordning (EF) nr. 999/2001 (TSE-forordningen). Vedtak 2004/217/EF opphever vedtak 91/516/EØF.

Vedtak 91/516/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0277 Rådsforordning (EF) nr. 277/2004 av 17. februar 2004 om godkjenning uten tidsbegrensning av et tilsetningsstoff i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av enzymet 3-fytase (Natuphos FTU-8, nr. E 1600) som tilsetningsstoff i fôrvarer til slaktekalkuner. Godkjenningen er gitt uten tidsbegrensning.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0278 Rådsforordning (EF) nr. 278/2004 av 17. februar 2004 om midlertidig godkjenning av ny bruk av et allerede godkjent tilsetningsstoff i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler utvidet godkjenning av en enzymblanding (xylanase og subtilisin med handelsnavn Avizyme 1300, nr. 37) for bruk i fôr til verpehøns. Godkjenningen er midlertidig for fire år.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0490 Kommisjonsforordning (EF) nr. 490/2004 av 16. mars 2004 om midlertidig godkjenning av ny bruk av et allerede godkjent tilsetningsstoff i fôrvarer (Saccharomyces cerevisiae)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omfatter utvidet godkjenning av en mikroorganisme (Saccharomyces cerevisia, CBS 493.94, nr. 5) for bruk i fôrvarer til hest. Godkjenningen er midlertidig for fire år.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0879 Rådsforordning (EF) nr. 879/2004 av 29. april 2004 om foreløpig godkjenning av ny bruk av et allerede godkjent tilsetningsstoff til fôrvarer (Saccharomyces cerevisiae)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae MUCL 39885, som tilsetningsstoff i fôrvarer til mjølkeku. Stoffet er tidligere midlertidig godkjent for bruk til smågris og kjøttfe. Ny dokumentasjon for stoffet har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for utvidelse av godkjenningen også til mjølkeku, er tilfredsstilt. Godkjenningen er gitt fram til 3. mai 2008.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0880 Kommisjonsforordning (EF) nr. 880/2004 av 29. april 2004 om godkjenning uten tidsbegrensning av betakaroten og cantaxanthin som tilsetningsstoffer tilhørende gruppen fargestoffer inkludert pigmenter, i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner fortsatt bruk av betakaroten som fargestoff i fôrvarer til kanarifugl, og cantaxanthin som fargestoff i fôrvarer til selskapsdyr og prydfugler. Ny dokumentasjon for stoffet har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for å kunne gi godkjenning uten tidsbegrensning, er tilfredsstilt.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III Plantesanitære forhold

32004 D 0130 Kommisjonsvedtak 2004/130/EF av 30. januar 2004 om fastsettelse av midlertidig markedsføring av visse frø av arten Vicia Faba L. som ikke tilfredsstiller kravene i rådsdirektiv 66/401/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir tillatelse til at det i medlemsstatene kan omsettes frø av nærmere angitte sorter av Vicia faba L. (åkerbønne/bønnevikke) med lavere spireevne (75 %) enn det direktiv 66/401/EØF fastsetter (85 %). Dette skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder frø med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i direktivet.

Det fastsettes på nevnte bakgrunn også særskilte krav til merking. Tillatelsen gjaldt til og med 15. februar 2004.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0164 Kommisjonsvedtak 2004/164/EF av 19. februar 2004 om fastsettelse av midlertidig markedsføring av visse frø av arten Vicia Faba L. som ikke tilfredsstiller kravene i rådsdirektiv 66/401/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten setter ny sluttdato for den tillatelsen som kommisjonsvedtak 2004/130/EF satte for tillatelse til at det i medlemsstatene kan omsettes frø av nærmere angitte sorter av Vicia faba L. (åkerbønne/bønnevikke) med lavere spireevne (75 %) enn det direktivet fastsetter (85 %). Dette skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder frø med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i direktivet.

Det viste seg at det tidsrommet for midlertidig handel som ble satt i kommisjonsvedtak 2004/130/EF, til og med 15. februar 2004, ikke var tilstrekkelig. I rettsakten blir siste dato satt til 31. mars 2004.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0297 Kommisjonsvedtak 2004/297/EF av 29. mars 2004 om tillatelse til at Tsjekkia, Estland, Litauen, Ungarn, Polen og Slovkia kan utsette anvendelsen av visse bestemmelser i rådsdirektiv 2002/53/EF og 2002/55/EF med hensyn til markedsføring av frø av visse sorter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder for en del av de nye medlemsstatene i EU. For en periode på tre år etter tiltredelse har Den tsjekkiske republikk, Estland, Litauen, Ungarn, Polen og Slovakia tillatelse til å omsette frø av en del sorter som ikke fullt ut oppfyller de krav til sortsgodkjenning som er framsatt i rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste for plantearter til jordbruksformål og rådsdirektiv 2002/55/EF om handel med grønnsaksfrø. Tillatelsen gjelder kun omsetning innen det respektive land.

Direktivene 2002/53/EF og 2002/55/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 4. oktober 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32004 L 0003 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/3/EF av 11. februar 2004 om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF med hensyn til måling av karbondioksidutslipp fra og drivstofforbruk hos kjøretøyer i gruppe N1

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 80/1268/EØF stiller krav til hvordan motorvogners CO 2-utslipp og drivstofforbruk skal måles og er et av særdirektivene under typegodkjennings­prosedyren fastlagt ved rådsdirektiv 70/156/EØF. Direktiv 80/1268/EØF er endret tre ganger, sist ved kommisjonsdirektiv 1999/100/EF av 15. desember 1999. Direktivet inneholder ikke grenseverdier for utslipp og forbruk. Direktiv 2004/3/EF er basert på kommisjonsforslag KOM(2001) 543 endelig av 24. oktober 2001. Av hensyn til Fellesskapets strategi for reduksjon av CO 2-utslipp, herunder bl.a. overvåkningsprogram, ble det i KOM(2001) 543 foreslått å utvide direktivets virkeområde til også å omfatte varebiler med tillatt totalvekt under 3500 kg (N 1). Direktivet omfatter i dag kun personbiler (M 1). Disse varebilene står for ca. 10 % av vegtrafikkens CO 2-utslipp i Fellesskapet, og denne andelen er stigende.

Mange fabrikanter som produserer mindre antall varebiler, kjøper motorer som er avgasstypegodkjent i henhold til rådsdirektiv 88/77/EØF (om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer med kompresjonstenning til bruk i kjøretøyer og utslipp av forurensende gasser fra motorer med elektrisk tenning som bruker naturgass eller flytende petroleumsgass (LPG), til bruk i kjøretøyer). Dette direktivs virkeområde er primært kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn, men rådsdirektiv 70/220/EØF (om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak som skal treffes mot luftforurensning forårsaket av utslipp fra motorvogner), som primært gjelder for kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3,5 tonn, tillater bruk av nevnte 88/77-godkjente motorer i varebiler. Et betydelig antall av disse fabrikantene rår ikke over den nødvendige infrastruktur eller ekspertise for å kunne foreta utslippsmålinger. EU har derfor funnet det nødvendig å gi unntak for fabrikanter som produserer et mindre antall kjøretøy, da de ekstra omkostningene som er forbundet med tilfredsstillelse av det nye forbruks-/CO 2-direktivet, ville være uforholdsmessig store. Varebiler med motorer avgasstypegodkjent i henhold til rådsdirektiv 88/77/EØF eller når kjøretøyfabrikantens samlede årlige produksjon av varebiler (N1) på verdensplan er på under 2000 enheter, omfattes dermed ikke av direktivet.

Direktivet introduserer kjøretøyfamilier hvor kjøretøy innen én og samme familie vil ha tekniske data innenfor intervaller definert av familiemedlemmene. Vedlegg I nytt pkt. 12 i direktivet definerer hvor vide intervallene kan være. Dette skal redusere antall nødvendige målinger for å typegodkjenne varebiler med tekniske variasjoner og kjøretøy som typegodkjennes etter prosedyrene for etappevis oppbygging.

Kommisjonen pålegges i henhold til artikkel 3 innen 19. februar 2006 å undersøke mulighetene for å finne representative måledata for CO 2-utslipp og forbruk for varebiler og ferdig oppbygde etappevis oppbygde varebiler som utstyres med motor avgasstypegodkjent etter direktiv 88/77/EØF. Kostnadseffektiviteten av målinger av nevnte biler skal vurderes, og det skal eventuelt foreslås endringer for å inkludere nevnte biler som utstyres med motor avgasstypegodkjent etter rådsdirektiv 88/77/EØF i direktivets virkeområde.

Ikrafttreden i EU:

1. Medlemslandene kan ikke etter 19. februar 2005 nekte å gi EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning eller nekte salg eller registrering av varebil som tilfredsstiller direktivet.

2. Medlemslandene kan ikke etter 1. januar 2005 for N1 kl. I og 1. januar 2007 for N1 kl. II og III gi EØF-typegodkjenning av varebil som ikke tilfredsstiller direktivet. Fra samme dato skal nasjonal typegodkjenning nektes for varebil som ikke tilfredsstiller direktivet, med mindre den anses å være et kjøretøy konstruert med spesiell teknologi slik at den ikke kan tilfredsstille kravene, et småseriekjøretøy eller et restkjøretøy (bestemmelsene i artikkel 8 nr. 2 i rådsdirektiv 70/156/EØF kommer til anvendelse).

3. Medlemslandene skal, etter 1. januar 2006 for varebil kl. I og 1. januar 2008 for varebil kl. II og kl. III, anse typeattester (COC) som ledsager fabrikknye varebiler, for ugyldige dersom direktivet ikke er tilfredsstilt, slik at bilene ikke kan registreres, selges eller tas i bruk. Biler uten gyldig COC kan heller ikke registreres, selges eller tas i bruk. Småseriekjøretøy eller restkjøretøy og kjøretøy som anses konstruert med spesiell teknologi slik at de ikke kan tilfredsstille kravene, unntas (bestemmelsene i artikkel 8, stk. 2 i rådsdirektiv 70/156/EØF kommer til anvendelse).

4. For etappevis godkjente N1-varebiler utsettes datoene i punktene 2 og 3 med 12 måneder.

Varebil kl. I har referansemasse på høyst 1305 kg. Varebil kl. II har referansemasse på større enn 1305 kg og høyst 1760 kg. Varebil kl. III har referansemasse på større enn 1760 kg. Referansemasse tilsvarer bilens egenvekt + 100 kg.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 49, har innarbeidet rådsdirektiv 80/1268/EØF, senest endret ved kommisjonsdirektiv 1999/100/EF. Kap. 49 må endres for å inkludere det nye direktivet når dette blir innlemmet i EØS-avtalen. I henhold til artikkel 6 må medlemslandene innen 19. februar 2005 innarbeide direktivet i sine lovverk. Da Norge ikke har produksjon av motorvogner med forbrenningsmotor, får dette direktivet ingen større konsekvenser og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon. Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig forvaltning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32004 D 0357 Kommisjonsvedtak 2004/357/EF av 7. april 2004 om endring av vedtak 1999/217/EF med hensyn til registeret over aromastoffer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er tredje endring av kommisjonsvedtak 1999/217/EF, som er et register over aromastoffer i bruk i EØS. Aromastoffene skal evalueres i henhold til evalueringsprogrammet gitt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1565/2000.

For at stoffene skal kunne evalueres, må det sendes inn informasjon. Tidsfristene for innsending ble gitt i kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2002. En rekke stoffer (110 stykker) hadde tidsfrist 31. desember 2002, men det er ikke mottatt informasjon og stoffene slettes derfor fra registeret.

En gjennomgang av registeret har vist at det er tilfeller av inkonsekvens med hensyn til navnene for enkelte aromastoffer og for andre med hensyn til kjemisk nummer. Noen aromastoffer er ikke i bruk og slettes derfor fra registeret. Medlemsland har trukket meldingen av to stoffer, og disse slettes fra registeret.

EUs vitenskapskomité for næringsmidler har i vurdering datert 26. februar 2002 funnet at capsaicin (FL 16.014) er genotoksisk og ikke bør tilsettes næringsmidler som sådan. Stoffet slettes fra registeret.

For noen stoffer (10 stk) kreves det mer informasjon. Informasjonen er nå mottatt og kommentaren er slettet.

Noen nye stoffer har fått FL-nummer, og det er meldt 69 nye stoffer.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1379 om aromaer mv til næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0043 Kommisjonsdirektiv 2004/43/EF av 13. april 2004 om endring av direktiv 98/53/EF og 2002/26/EF om fastsetting av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av aflatoksin og okratoksin A i næringsmidler beregnet til spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Direktivet 2004/43/EF omhandler beskrivelse av prøvetakingsmetoder, kriterier for analysemetoder og vurderinger av analyseusikkerhet som skal anvendes ved offentlig kontroll av nivåene av aflatoksiner og okratoksin A i næringsmidler beregnet til spedbarn og småbarn.

Med hensyn til prøvetakingsmetoder er antall prøver ved prøveuttak satt opp som en funksjon av varetype og varepartiets størrelse.

Når det gjelder analysemetoder, er det ikke satt opp hvilke spesifikke analysemetoder som skal brukes, men derimot mange kvalitetskriterier som skal oppfylles for den analysemetode som vurderes brukt.

Merknader

Rettsakten krever endringer mht. mykotoksiner i forskrift 27. september 2002 om visse forurensende stoffer i næringsmidler

Det er viktig at vi får regler for prøvetaking, vurderinger av analyseusikkerhet og kriterier for analysemetoder som også omfatter barnemat. Det finnes i dag prøvetakingsregler og kvalitetskriterier for analyse av disse to toksinene som industrien kjenner til. Det er enighet om at det er viktig med slike regler også for barnemat. Egne regler for prøvetaking og kriterier for analysemetoder for barnemat vil kreve mer arbeid og kostnader for analyser.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0044 Kommisjonsdirektiv 2004/44/EF av 13. april 2004 om endring av direktiv 2002/69/EF om prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet tar for seg metoder for prøvetaking og metoder for analyse i forbindelse med myndighetenes kontroll med dioksiner og dioksinlignende PCB i næringsmidler. Direktivet endrer deler av eksisterende direktiv 2002/69/EF.

Det nye direktivet endrer to punkter;

1) Prøvetaking av fisk. For små fisk (<1 kg) skal hele fisken tas, men muligheter for å ta ut 100 g av spiselig del dersom blandprøven blir over 3 kg. For stor fisk (>3 kg) tas det uansett bare ut 100 g av spiselig del. Dersom det blir stor økonomisk skade ved uttak, er det tilstrekkelig at blandprøven utgjøres av tre enkeltprøver.

2) Ny definisjon av når en prøve er i overensstemmelse med regelverket. Når en prøve overskrider grenseverdien, skal dette være bekreftet av duplikate analyser og beregnet som gjennomsnitt. Overskridelsen skal være hevet over tvil, når det tas hensyn til analyseusikkerhet. Direktivet gir to ulike metoder å beregne analyseusikkerhet på.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

De endrede prøvetakingsplanene sikrer fortsatt representativ prøvetaking, samtidig som man også tar hensyn til økonomisk tap hos den som eier prøven. Presisering av regler for når en prøve overskrider grenseverdien er viktig for ensartet regelverkshåndtering i hele EU/EØS-området.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0045 Kommisjonsdirektiv 2004/45/EF av 16. april 2004 om endring av direktiv 96/77/EF om spesifikke kriterier for renhet og identitet for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

EUs vitenskapskomité for næringsmidler (SCF) har i sin vurdering av 5. mars 2003 konkludert med at innholdet av lavmolekylært karragenan (E407) bør være så lavt som mulig. Renhetskriteriene for karragenan (E407) og bearbeidet Euchema tang (E407a) må derfor endres.

Siste endring av diversedirektivet for tilsetningsstoffer (95/2/EF) godkjente tre nye tilsetningsstoffer. Disse må ha kriterier for renhet og identitet. Disse er hydrogenerte poly-1-decen, (E907), glyceryl diacetat (E1517) og benzylalkohol (E1519).

Sukralose (E955) og salt av aspartam-acesulfam er tilsetningsstoffer som nylig er godkjent for bruk. Det er nødvendig med renhetskriterier for disse stoffene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0046 Kommisjonsdirektiv 2004/46/EF av 16. april 2004 om endring av direktiv 95/31/EF med omsyn til E 955 sukralose og E 962 salt av aspartam og acesulfam

Sammendrag av innholdet

Direktivet er fjerde endring av direktiv 94/31/EF om spesifikke kriterier for renhet og identitet for søtstoffer. Sukralose (E955) og salt av aspartam-acesulfam er tilsetningsstoffer som nylig er godkjent for bruk. Det er nødvendig med renhetskriterier for disse stoffene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0047 Kommisjonsdirektiv 2004/47/EF av 16. april 2004 om endring av direktiv 94/45/EF med hensyn til karotener (E160a(i)) og betakaroten (E160a(ii)

Sammendrag av innholdet

Direktivet er tredje endring av direktiv 94/45/EF om spesifikke kriterier for renhet og identitet for fargestoffer. På grunn av teknisk utvikling er det nødvendig å endre renhetskriteriene for karotener (E160 (i)) og for betakaroten (E160(ii)).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 L 0059 Kommisjonsdirektiv 2004/59 av 23. april 2004 om endring av vedleggene til direktiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet setter nye grenseverdier for ett plantevernmiddel, bromopropylat.

Bromopropylat ble besluttet ikke inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, hvilket betyr at det ikke lenger er lov å bruke i EU. Men for noen stoffer, der det ikke fins alternative preparater for å bekjempe en skadegjører, er det åpnet for å forlenge den perioden det er lov å bruke middelet. I dette tilfellet ble det bedt om en forlengelse av bruksperioden for bromopropylat i sitrusfrukter, kjernefrukt, druer, tomat og bønner. Bruken av bromopropylat skal opphøre 31.7.2007 og grenseverdiene vil gjelde frem til 31.12.2008, senest.

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

De fleste grenseverdiene er satt ved deteksjonsgrensen. Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referansedose).

Bromopropylat er ikke godkjent til bruk i Norge, og endringen vil ikke ha noen konsekvenser for norske dyrkere.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 1425 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1425/2003 av 11. august 2003 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 ved et tillegg for patulin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1425/2003 innebærer et tillegg til og noen endringer i forordning (EF) nr. 466/2001, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg II.

I forordning (EF) nr. 1425/2003 er det innført grenseverdier for mykotoksinet patulin i fruktjuice og fruktnektar og fruktjuiceingredienser i andre drikkevarer. Forordningen gjelder også eplekompott og eplepuré. I tillegg er det innført grenseverdi for barnemat med innhold av epler.

Det er satt opp tre grenseverdier, en på 50 mikrogram/kilo for fruktjuice, fruktnektar og fruktjuiceingredienser i andre drikkevarer. Samme grenseverdi er satt opp for alkoholdrikker, cider og andre fermenterte drikkevarer som er laget med epler, eller som inneholder eplejuice. Grenseverdien på 25 mikrogram/kilo gjelder faste epleprodukter, inklusive eplekompotter og eplepureer som er ment til direkte konsum.

Grenseverdien på 10 mikrogram/kilo gjelder eplejuice og faste epleprodukter, inklusive eplekompott og eplepuré for spedbarn og småbarn. Denne grenseverdien gjelder også for annen spedbarns- og småbarnsmat.

Merknader

Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler vil måtte endres.

Patulin er et mykotoksin som kan representere en helsefare, og tolerabelt daglig inntak er vurdert av blant annet EUs vitenskapskomité for næringsmidler. Det foreligger en foreløpig TDI-verdi (TDI = tolerabelt daglig inntak) fra disse som muligens må justeres etter vurderinger av mulig gentoksisk effekt av patulin. Spesielt småbarn er utsatt for et høyt patulininntak som kan overstige den foreløpige TDI-verdi. Denne gruppen vil også være mest utsatt for den toksiske virkning av dette toksinet. Det er derfor viktig at det innføres grenseverdier i aktuelle matvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0455 Kommisjonsforordning (EF) nr. 455/2004 av 11. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 om patulin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 455/2004 endrer forordning (EF) nr. 466/2001, jf. EØS-komiteens publiserte beslutning nr. 81/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, vedrørende patulin.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1425/2003, jf. omtale ovenfor, innfører grenseverdier for mykotoksinet patulin i fruktjuice og fruktnektar og fruktjuiceingredienser i andre drikkevarer. Forordningen gjelder også eplekompott og eplepurè. I tillegg er det innført grenseverdi for barnemat med innhold av epler.

Forordning (EF) nr. 455/2004 legger til at de innførte grenseverdiene for patulin ikke gjelder for varer/produkter som kom på markedet før 1. november 2003.

Merknader

Forskrift av 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII Legemidler

32004 R 0324 Kommisjonsforordning (EF) nr. 324/2004 av 25. februar 2004 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av grenseverdier for rester av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Det antibiotiske stoffet kanamycin er nå tilført vedlegg I for alle matproduserende dyr med unntak av fisk og dyr som leverer egg til humant konsum. Kanamycin var tidligere tilført vedlegg I for kanin, gris, kylling, sau og storfe. MRL-verdiene (Maximum Residue Limit, maksimumsgrense for restmengder) for de respektive vev er ikke endret.

Det antiinflammatoriske stoffet diklofenak er tilført vedlegg I for storfe og gris. Diklofenak skal ikke benyttes til dyr som leverer melk til humant konsum.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Ingen av de aktuelle stoffene finnes i preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 0546 Kommisjonsforordning (EF) nr. 546/2004 av 24. mars 2004 om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av grenseverdier for rester av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Det antibiotiske stoffet nafcillin er nå tilført vedlegg I for alle drøvtyggere til bruk i juret. Nafcillin var tidligere tilført vedlegg I for storfe til bruk i juret. MRL-verdiene er ikke endret.

Det antiinfeksiøse stoffet oksalsyre er nå tilført vedlegg II for honningbier.

Det antibiotiske stoffet oksolinsyre er fra før tilført vedlegg III (stoffer med midlertidig godkjenning) for storfe som ikke leverer melk til human konsum. Den midlertidige godkjenning er forlenget til 1. januar 2006.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 1101 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1101/2004 av 10. juni 2004 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmiddelet Tulathromycin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL. Diclasuril er et koksidiostatika som er tilført vedlegg II, under organiske forbindelser. Vedlegg II omfatter stoffer som ikke behøver MRL.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XV Farlige stoffer

32004 L 0020 Kommisjonsdirektiv 2004/20/EF av 2. mars 2004 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av klorprofam som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2004/20/EF inkluderer ett eksisterende virksomt stoff (klorprofam) i vedlegg I (positivlisten)til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Det er ikke angitt spesielle hensyn som medlemslandene skal være oppmerksom på ved vurdering av søknad om nasjonal godkjenning av plantevernmidler som inneholder klorprofam.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Status for klorprofam (bruk som plantevernmiddel) i Norge: Søknaden trukket grunnet dokumentasjonsmangler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32004 L 0021 Kommisjonsdirektiv 2004/21/EF av 24. februar 2004 om begrensning av markedsføring og bruk av azofargestoffer (13. tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 76/769/EØF)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler vedrørende markedsføring og bruk av enkelte farlige stoffer og produkter. Direktiv 2002/61/EF er 19. endring av direktiv 76/769/EØF og regulerer bruk av azofargestoffer. Kommisjonsdirektiv 2004/21/EF endrer/innfører nye testmetoder i tilknytning til azofargestoffer.

Visse azofargestoffer som benyttes i tekstiler og lær, utgjør en kreftrisiko for forbrukere og arbeidstakere. Ved kontakt med hud kan de aktuelle stoffene brytes ned til kreftframkallende arylaminer som kan tas opp gjennom huden og akkumuleres i kroppen. Noen av arylaminene er dessuten allergiframkallende, irriterende for øyne samt giftige ved innånding og fortæring. Noen av disse arylaminer er også skadelige for vannlevende organismer.

Direktiv 2002/61/EF innebærer et forbud bl.a. mot bruk av farlige azofarger og plassering på markedet av visse tekstil- og lærartikler som farges med slike stoffer. Begrensningen omfatter azofarger som kan avgi noen av de arylaminene som listes opp i direktivet. Produkter som omfattes av forbudet, er tekstil- og lærartikler som kan komme i kontakt med hud eller munnhulen over lengre tid. Det er gitt eksempler på hva slags type produkter som omfattes av direktivet.

Artikkel 2 i direktiv 2002/61/EF krever at det fastsettes testmetoder i forbindelse med anvendelse av bestemmelsene i punkt 43 i vedlegg I til direktiv 76/769/EØF. Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) har utviklet testmetoder som bør benyttes til testing av tekstil- og lærartikler i samsvar med anvendelse av bestemmelsene i punkt 43 i vedlegg I til direktiv 76/769/EØF.

Tekst i punkt 43 i vedlegg I til direktiv 76/769/EØF erstattes av ny tekst, og et nytt tillegg hvor de aktuelle/nye testmetodene listes opp er også inkludert.

Merknader

Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier fastsatt 20. desember 2002 inneholder bestemmelser om azofargestoffer, paragraf 3-4. Bestemmelsene i direktiv 2004/21/EF er en forbedring og oppdatering av EUs regelverk, noe som anses som positivt. Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgruppe for begrensningsdirektivet som dette direktivet faller inn under. Direktivet ble fastsatt uten diskusjoner/innvendinger. Direktivet anses ikke å ha spesielle økonomiske konsekvenser. Bestemmelsene vil implementeres i norsk regelverk ved endringer i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelsforenkling, der Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabelt.

 

32004 L 0030 Kommisjonsdirektiv 2004/30/EF av 10. mars 2004 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av benzosyre, flazasulfuron og pyraklostrobin som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2004/30/EF inkluderer tre EU-nye virksomme stoffer i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til:

Benzosyre: Ingen spesielle forhold angitt.

Flazasulfuron: Potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet brukes i områder med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Beskyttelse av vannlevende planter. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.
Medlemslandene skal informere Kommisjonen om det tekniske materialet som markedsføres.

Pyraklostrobin: Beskyttelse av vannlevende organismer, spesielt fisk. Beskyttelse av terrestriske nyttedyr og metemark. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Status for stoffene (bruk som plantevernmiddel) i Norge:

Benzosyre: Ikke i Norge

Flazasulfuron: Ikke i Norge

Pyraklostrobin: Søkt godkjent

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32004 L 0058 Kommisjonsdirektiv 2004/58/EF av 23. april 2004 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av alfa-cypermetrin, benalaksyl, bromoksynil, desmedifam, ioksynil og fenmedifam som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2004/58/EF inkluderer seks eksisterende virksomme stoffer i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder disse stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til:

Alfa-cypermetrin: Beskyttelse av vannlevende organismer, bier og andre nyttedyr, inkludert risikoreduserende tiltak ved behov. Brukersikkerhet inkludert at godkjenningsbetingelsene angir tilstrekkelig verneutstyr.

Benalaksyl: Potensialet for grunnvannsforurensning når stoffet brukes i områder med sårbar jord og/eller klimatiske forhold. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Bromoksynil: Beskyttelse av fugler og ville pattedyr, spesielt hvis stoffet brukes om vinteren, samt beskyttelse av akvatiske organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Desmedifam: Beskyttelse av vannlevende organismer og meitemark. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Ioksynil: Beskyttelse av fugler og ville pattedyr, spesielt hvis stoffet brukes om vinteren, samt beskyttelse av akvatiske organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Fenmedifam: Beskyttelse av vannlevende organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Status for stoffene (bruk som plantevernmiddel) i Norge:

Alfa-cypermetrin: Godkjent

Benalaksyl: Ikke i Norge

Bromoksynil: Ikke i Norge

Desmedifam: Ikke i Norge

Ioksynil: Godkjent

Fenmedifam: Godkjent

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32004 L 0060 Kommisjonsdirektiv 2004/60/EF av 23. april 2004 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av kinoksyfen som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2004/60/EF inkluderer ett EU-nytt virksomt stoff (kinoksyfen) i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder kvinoksyfen for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av vannlevende organismer og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres og overvåkningsprogrammer initieres i sårbare områder ved behov.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Status for kinoksyfen (bruk som plantevernmiddel) i Norge: Ikke i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32004 L 0062 Kommisjonsdirektiv 2004/62/EF av 26. april 2004 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av mepanipyrim som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2004/62 inkluderer ett EU-nytt virksomt stoff (mepanipyrim) i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder mepanipyrim for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av vannlevende organismer. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Status for mepanipyrim (bruk som plantevernmiddel) i Norge: Ikke i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

32004 L 0071 Kommisjonsdirektiv 2004/71/EF av 28. april 2004 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av Pseudomonas chlororaphis som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2004/71/EF inkluderer ett EU-nytt virksomt stoff ( Pseudomonas chlororaphis) i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414/EØF.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, vurderes av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i henhold til kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Merknader

Ved vurdering av plantevernmidler som inneholder Pseudomonas chlororaphis for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til sikkerheten for brukere og andre som jobber i sprøytet areal. Risikoreduserende tiltak skal iverksettes ved behov.

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) av 19. desember 2003 og tilhørende forskrifter om plantevernmidler.

Status for Pseudomonas chlororaphis (bruk som plantevernmiddel) i Norge: Godkjent, nytt i 2002.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel III Børs og verdipapirer

32004 L 0072 Kommisjonsdirektiv 2004/72/EF av 29. april 2004 om gjennomføring av direktiv 2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulasjon (markedsmisbruksdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektivet er fastsatt etter komitologiprosedyrer til utfylling av direktiv 2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulasjon (markedsmisbruksdirektivet), jf. EØS-komiteens beslutning nr. 38/2004 av 23. april 2004 og St.prp. nr. 77 (2003-2004). Kommisjonsdirektiv 2004/72/EF inneholder nærmere regler med hensyn til hva som skal anses som akseptert markedspraksis, definisjonen av innsidehandel knyttet til varederivater, plikt til å føre innsidelister, meldeplikt for primærinnsidere og rapportering av mistenkelige transaksjoner.

Hovedformålet med regler om markedsmisbruk er å sikre integriteten til verdipapirmarkedene i EØS-området, herunder sørge for investorenes tillit til disse markedene. I forlengelsen av dette kommer hensynene til markedstransparens og en velfungerende omsetning av finansielle instrumenter.

Direktiv 2004/72/EF inneholder for det første utfyllende bestemmelser med hensyn til hva som skal anses som akseptert markedspraksis i relasjon til innsideinformasjon vedrørende handel i varederivater og markedsmanipulasjon. Videre inneholder direktivet nærmere regler om definisjonen av innsidehandel knyttet til varederivater.

Hovedregelen om krav til føring av liste over nærmere angitte personer med tilgang til innside­informasjon er fastsatt i markedsmisbruksdirektivet art. 6 nr. 3 tredje ledd. Direktiv 2004/72/EF gir utfyllende bestemmelser om hvilke personer det skal føres liste over, oppdatering av listen, hvilke opplysninger listen som et minimum skal inneholde, innsidelisten, årsaken til at personene er på listen, samt dato for nedtegnelse og endring av listen, og krav om fem års oppbevaring

Direktiv 2004/72/EF inneholder videre utfyllende bestemmelser om meldeplikt for primærinnsiderer. Hovedregelen om meldeplikt for primærinnsidere og deres nærstående er angitt i markedsmisbruksdirektivet art. 6 nr. 4. Direktiv 2004/72/EF inneholder bl.a. nærmere regler om hvilke transaksjoner som skal meldes og hvilken informasjon meldingen skal inneholde.

Direktiv 2004/72/EF inneholder også utfyllende bestemmelser om rapportering av mistenkelige transaksjoner. Etter markedsmisbruksdirektivet art. 6 nr. 9 skal tilretteleggere, rådgivere og andre profesjonelle aktører uten opphold rapportere mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon til kompetent myndighet. Direktiv 2004/72/EF gir nærmere regler om rapporteringsplikten, herunder om hvilke personer som pålegges rapporteringsplikt, regler om rapporteringsfrist, rapportens innhold, rapporteringsmetoder, ansvar og taushetsplikt.

Merknader

En innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil kreve enkelte endringer i verdipapir­handelloven kapittel 2 og 3. Videre vil en innlemmelse i EØS-avtalen medføre behov for å fastsette utfyllende forskrifter i medhold av de endringer som gjøres i verdipapirhandel­loven kapittel 2. Finansdepartementet legger opp til å fremme en odelstingsproposisjon der det vil bli gjort nærmere rede for de konkrete lovendringer som anses nødvendige for å gjennomføre markedsmisbruksdirektivet og dets utfyllende rettsakter i løpet av høsten 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsdirektivet har vært behandlet i Kredittilsynet som finner det relevant og akseptabelt. Kredittilsynet har utarbeidet et høringsnotat med forslag til gjennomføring av markeds­misbruks­direktivet og dets utfyllende rettsakter som ble sendt på høring med frist 3. mai 2004.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32004 R 0432 Kommisjonsforordning (EF) nr. 432/2004 av 5. mars 2004 om den åttende tilpasning til den tekniske utvikling av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 om bruk av fartsskriver innen vegtransport

 

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 432/2004 om den åttende tilpasning til den tekniske utvikling av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 om bruk av fartsskriver innen vegtransport endrer vedlegg 1 B til rådsforordning 3821/85. Vedlegg 1 B inneholder de nødvendige tekniske spesifikasjonene for å konstruere, teste, montere og kontrollere den digitale fartsskriver som ble introdusert ved rådsforordningene (EØF) nr. 2135/98 og nr. 1360/2002.

Artikkel 1 inneholder nitten endringer av vedlegget. Endringen har utelukkende betydning for de tekniske spesifikasjonene i vedlegg 1 B som inneholdt trykkfeil og andre mindre feil som ved kommisjonsforordningen nå er rettet opp. Feilene har mindre betydning for introduksjonen av den digitale fartsskriver.

Den digitale fartsskriver skulle i henhold til rådsforordning 2135/98 artikkel 2 blitt tatt i bruk i alle nye kjøretøy fra 5. august 2004. Kommisjonen har pga. forsinkelse med typegodkjenning av utstyret, gitt en fristutsettelse på ett år ved et såkalt moratorium i form av et brev fra visepresident de Palacio til samtlige medlemsstater.

Merknader

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 432/2004 om den åttende tilpasning til den tekniske utvikling av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 kan implementeres ved å ta inn en henvisning til kommisjonsforordningen i § 1-1 i forskrift 28. september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel

Kapittel III Transport med jernbane

32004 L 0049 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 29. april 2004 om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner og om endring av rådsdirektiv 95/18/EF om lisenser til jernbaneforetak og direktiv 2001/14/EF om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifisering (jernbanesikkerhetsdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Direktivet vil utvikle og forbedre sikkerheten for jernbanen innenfor Fellesskapet gjennom:

a) harmonisering av regelverksstrukturen i medlemslandene

b) fastlegging av ansvarsforholdet mellom de ulike aktørene

c) utvikling av felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetodikk

d) etablering av en sikkerhetsmyndighet i hvert enkelt medlemsland

e) etablering av uavhengige nasjonale organ for undersøkelse av jernbaneulykker

f) fastlegging av felles prinsipper for å administrere, regulere og overvåke sikkerheten på jernbanen.

Direktivets virkeområde omfatter krav til sikkerhet for jernbanesystemet som helhet, herunder infrastruktur og trafikkstyring og vekselvirkningen mellom jernbaneforetak og infrastrukturforvalter.

Sikkerhetsmyndigheten skal bl.a. godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat, vedta nasjonalt sikkerhetsregelverk, godkjenne delsystemer i forhold til samtrafikkevnen. Myndigheten skal også føre tilsyn med infrastrukturforvalter og jernbaneforetak m.v.

En uavhengig undersøkelsesmyndighet skal undersøke alvorlige ulykker.

For øvrig kan undersøkelsesmyndigheten også tillegges oppgaver med å undersøke andre jernbaneulykker og hendelser som under noe endrede forhold kunne ha ledet til alvorlig ulykke, inklusive teknisk svikt i strukturelle delsystemer vedrørende samtrafikken og lignende.

Merknader

Norge har etablert en sikkerhetsmyndighet, Statens jernbanetilsyn. Tilsynet skal fastsette regelverk og føre tilsyn, godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat etc. Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB), som er etablert som et uavhengig organ, skal undersøke jernbaneulykker m.v. Bestemmelsen om sikkerhetsmyndighet ser ut til å utgå fra de modeller som er/vil bli bygget opp i Skandinavia.

Direktivet er meget detaljert og vil kreve forskriftsendringer. Særlig gjelder dette forskrift 4. desember 2001 nr. 1334 om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften), fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

Om de sikkerhetsmål m.v. som vil bli utarbeidet på bakgrunn av sikkerhetsdirektivet, vil ha særskilte økonomiske og administrative konsekvenser, er vanskelig å forutse i dag. Uansett vil det på sikt være nødvendig med felles sikkerhetskrav i et internasjonalt transportmarked som skal åpne for konkurranse på like vilkår.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget. Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel

32004 L 0050 Europaparlaments og rådsdirektiv 2004/50/EF av 29. april 2004 om endring av direktiv 96/48/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog og europaparlaments- og rådsdirektiv 200l/16/EF om samtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog

Sammendrag av innholdet

På bakgrunn av sikkerhetsdirektivet og forordningen om etablering av et europeisk organ for jernbane, European Railway Agency (ERA) som legger opp til å tildele nasjonale sikkerhetsmyndigheter og ERA oppgaver iht. direktivene om samtrafikkevne, kreves det endringer i direktivene 96/48/EF og 2001/16/EF.

Endring av 96/48/EF gjelder høyhastighetstog:

Hovedendringene innebærer bl.a. utvidelse av direktivets virkeområde til også å omfatte kvalifikasjonskrav og helse- og sikkerhetskrav til personell. I dag omfatter krav til samtrafikkevnen prosjektering, opprustning og drift av infrastruktur og rullende materiell. Utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner er lagt til ERA. Tekniske endringer som påvirker sikkerhetsnivået, skal i fortsettelsen kreve ny godkjenning. Medlemslandene skal etablere register vedrørende infrastruktur og rullende materiell

Endringer i direktiv 2001/16/EF gjelder konvensjonell jernbane:

Direktivet innebærer en utvidelse til å gjelde hele jernbanesystemet i EU, og ikke bare som i dag det transeuropeiske jernbanesystemet. For øvrig er endringene i hovedsak i samsvar med det som er redegjort for ovenfor i direktiv 96/48/EF.

Merknader

Endringene krever forskriftsendring. De materielle endringene er i utgangspunktet i hovedsak å forsterke fokuseringen på sikkerhet samt endringer i forhold til endringer i andre direktiver, samt utvidelse av virkeområdet vedrørende konvensjonell jernbane.

Direktivet krever endringer i sikkerhetsforskrifter og interoperabilitetsforskrifter. En utvidelse av virkeområdet til å gjelde hele jernbanesystemet kan kreve ytterligere økonomiske resurser på kort sikt. For norsk del er det viktig å finne løsninger som innebærer at vi fortsatt kan ha et fungerende jernbanenett, jf. krav om kost/nytteanalyser. I hovedsak er imidlertid alle sentrale strekninger i Norge definert som TEN-strekninger. Krav til samtrafikkevne vil først komme i forbindelse med nybygging eller nødvendig utskiftning i forbindelse med vedlikehold. Det er ikke ment at alle endringer skal være på plass fra en bestemt dato.

På sikt vil krav til felles tekniske løsninger på alle jernbanestrekninger i EU/EØS-området kunne lede til en reduksjon av kostnader innenfor jernbanesektoren, da det ikke lenger vil være nødvendig med spesialløsninger i hvert enkelt land. Dessuten er felles tekniske krav en viktig forutsetning for å øke konkurranseevnen i jernbanetrafikken, og få til et fungerende andrehåndsmarked for rullende materiell eller mulighet til å kjøpe materiell direkte.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget, men Jernbaneverket mener at forslaget kan bli kostnadskrevende. Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel

32004 L 0051 Europaparlaments og rådsdirektiv 2004/51/EF av 29. april 2004 om endring av direktiv 91/440/EØF om utviklingen av Fellesskapets jernbaner

Sammendrag av innholdet

EU anser at utviklingen for å få overført mer godstransport fra vei til jernbane går for langsomt, og vil akselerere tempoet ytterligere gjennom å åpne for mer konkurranse for godstransport med jernbane, herunder inkludere muligheten for kabotasje på alle nasjonale og internasjonale jernbanestrekninger. Dette innebærer at alle jernbaneforetak som har lisens i EU-området, og som tilbyr godstransport og kombinerte transporter, vil kunne få tilgang til å trafikkere hele EU-områdets jernbanenett. Sikkerhetssertifikat vil fortsatt være nødvendig i hvert enkelt land. Åpning for internasjonal godstransport er 1. januar 2006, og for nasjonal godstransport 1. januar 2007.

Merknader

I Norge er det fra 15. mars 2003 åpnet for internasjonal godstransport på de s.k. TERFN-strekninger, som omfatter nesten hele det norske jernbanenettet. Det er i den forbindelse også åpnet for konkurranse når det gjelder nasjonal godstransport, og for kabotasje under forutsetning av at tilsvarende rettighet gjelder for norske jernbaneforetak i den EØS-stat eller Sveits der foretaket er etablert.

Direktivet vil kreve endring i bl.a. tillatelsesforskriften. Ytterligere åpning av jernbanenettet vil kreve økte ressurser til Statens jernbanetilsyn, da alle utenlandske jernbaneforetak som skal kjøre på det norske jernbanenettet, må søke tilsynet om sikkerhetssertifikat. Det samme gjelder for Jernbaneverket, da alle jernbaneforetak som skal trafikkere det nasjonale jernbanenettet (som forvaltes av Jernbaneverket) bl.a. må inngå sportilgangsavtale med Jernbaneverket. Dette er i samsvar med EØS-regelverket.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget. Direktivet har vært behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel

Kapittel VI Sivil luftfart

32003 R 1486 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1486/2003 av 22. august 2003 om fastsettelse av framgangsmåter for gjennomføring av Kommisjonens inspeksjoner av sikkerhet i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Inspeksjonsforordningen inneholder prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner både av den enkelte medlemsstat og aktørene i den enkelte stat. Formålet med forordningen er å følge opp om medlemsstatene etterlever reglene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. Medlemsstaten skal sikre at Kommisjonens inspektører kan gjennomføre inspeksjoner hos alle som er omfattet av forordningen. Det er stilt krav om at medlemsstaten skal stille personale som kan delta i Kommisjonens inspeksjoner, medlemsstaten skal varsles før inspeksjoner skal foretas, det skal lages inspeksjonsrapport med mer. En inspeksjonsrapport skal angi graden av etterlevelse av forordning nr. 2320/2002, og medlemsstaten skal gis anledning til å komme med uttalelser til rapporten.

Merknader

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vil få i oppgave å gjennomføre inspeksjonene i EØS/EFTA-landene, i nært samarbeid med Kommisjonen og med bistand fra nasjonale eksperter fra EØS/EFTA-landene.

Ettersom den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO og den europeiske luftfartsorganisasjonen ECAC begge foretar inspeksjoner, har medlemslandene og berørte internasjonale interesseorganisasjoner bedt om at det finner sted en form for samarbeid med Kommisjonen.

Ettersom forordningen er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 2320/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 61/2004 av 26. april 2004), vil den kunne gjennomføres i norsk rett ved endring i forskrift av 30. april 2004, nr. 715, fastsatt av Samferdselsdepartementet (Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten) .

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0785 Rådsforordning (EF) nr. 785/2004 av 21. april 2004 om forsikringskrav til luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører

Sammendrag av innholdet

Forordningen definerer minimumskrav for forsikring av passasjerer, bagasje, gods og tredjemann. Forordningen vil etablere et bindeledd mellom hva forsikringen skal dekke og luftfartsselskapenes erstatningsansvar.

Reglene vil få anvendelse på alle luftfartsselskaper både innenfor Fellesskapet og i tredjeland, samt luftfartsoperatører som ikke har lisens. Forordningen får anvendelse på flyginger til og fra EU-lufthavner og på overflyginger av Fellesskapets territorium.

Reglene vil dekke all skade, herunder skade som skyldes ulykker, samt skade som skyldes krigs- eller terrorhandlinger. Alle flyginger skal være omfattet av reglene, dvs. rutefly, charterfly og både kommersielle og ikke-kommersielle flyginger.

Medlemsstatene skal sikre at luftfartsselskaper og luftfartsoperatører følger forordningen. Ved behov kan medlemsstatene kreve bevis fra luftfartsselskapene og luftfartøyoperatørene for at de har forsikring i samsvar med bestemmelsene i forordningen. Hvis det ikke foreligger forsikringsdekning, kan luftfartsselskapene få inndratt lisensen. Eventuelt kan luftfartsoperatøren bli nektet å starte eller lande i en medlemsstat.

Merknader

I dag inneholder fellesskapsbestemmelsene kun krav om at et luftfartsselskap ved utstedelse av lisens: ”skal ha tegnet forsikring som dekker dets erstatningsansvar ved ulykker, særlig for passasjerer, bagasje, frakt, post og tredjemann”, jf. rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 av 23. juli 1992.

I luftfartsloven kapittel XI om skadeserstatning og forsikring er det i § 11-1 fastsatt at eieren av et luftfartøy har objektivt ansvar for skade på tredjemann. Etter § 11-2 skal det for fartøy som brukes til luftfart, foreligge godkjent forsikring til dekning av erstatningsplikten i førstnevnte paragraf. I forskrift av 6. juli 2004 om minstestørrelsen på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret er det fastsatt minstestørrelser knyttet opp til luftfartøyets maksimale startvekt.

Gjennomføring av forordningen vil skje ved endring av luftfartsloven. Forskrift av 6. juli 2004 om minstestørrelsen på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret må også endres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0793 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 793/2004 av 21. april 2004 om endring av rådsforordning (EF) nr. 95/93 om felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Målsettingen med rettsakten er å være et midlertidig tiltak for forbedringer og effektivisering av reglene for tildeling av tidsluker (slots). Den vil bli fulgt opp med en dybdeanalyse av mulige markedsbaserte fordelingsmekanismer, som sannsynligvis vil innebære ytterligere endringsforslag til forordningen. Hovedelementer i rettsakten er å klargjøre en tidslukes rettslige status, gi klarere regler for fordeling av tidslukene som bl.a. skal sikre at ubenyttede tidsluker går tilbake i potten av tilgjengelige tidsluker, forbedre samarbeid mellom flyselskaper, flyplass, myndigheter og tidslukekoordinator, samt at miljøhensyn i større grad skal vektlegges ved fastlegging av tidslukekapasitet. Rettigheten til en tidsluke skal fortsatt basere seg på de tidslukene et selskap historisk sett har benyttet.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5. Endringene forventes ikke å få stor praktisk betydning for de to såkalte koordinerte lufthavnene i Norge (Sola og Gardermoen). Rådet vedtok den 19.2.2004 et omarbeidet utkast til endring av rådsforordning 95/93. En del omstridte elementer i det opprinnelige forslaget er omarbeidet eller fjernet, og det vedtatte forslaget er nå mer en teknisk justering av forordning 95/93. Som nevnt ovenfor vil Kommisjonen komme tilbake med forslag til mer substansielle endringer i en egen prosess senere. Kommisjonen la frem et arbeidsdokument den 17.09.2004 der medlemsstatene og luftfartsindustrien bes om å komme med innspill.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabelt.

32004 R 0849 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 849/2004 av 29. april 2004 om endring av forordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 849/2004 er en endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. Etter at nevnte hovedforordning trådte i kraft, er det konstatert visse tekniske krav i forordningen som har liten betydning for flysikkerheten og som er vanskelig å gjennomføre i praksis. De fleste kommersielle lufthavnene har særskilte områder som i praksis fungerer som selvstendige flyplasser, og som utelukkende benyttes av små fly og til allmenflyging (”general aviation”). I forordningen legges det opp til at medlemsstaten kan utpeke områder på de store lufthavnene og behandle disse som selvstendige små lufthavner i sikkerhetsmessig henseende. Det gis også en ny definisjon av slike områder på lufthavnene. I tillegg er det fire feil i hovedforordningen som rettes opp.

Merknader

Ettersom forordningen er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 2320/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 61/2004 av 26. april 2004), vil den kunne gjennomføres i norsk rett ved endring i forskrift av 30. april 2004, nr. 715, fastsatt av Samferdselsdepartementet (Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten) .

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 1138 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1138/2004 av 21. juni 2004 om fastsettelse av en felles definisjon av kritiske deler av sikkerhetsbegrensede områder i lufthavner

Sammendrag av innholdet

Ifølge europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart skal Kommisjonen vedta en felles definisjon av kritiske soner i sikkerhetsområdene på lufthavnene. I forordning (EF) nr. 1138/2004 er det gitt overgangsordninger for innføring av slike kritiske soner.

Senest 1. januar 2006 skal medlemsstatene treffe tiltak for å sikre at alt personale, herunder flybesetninger - og gjenstander som de bringer med seg - skal gjennomsøkes. Dette skal skje innen disse får adgang til områder i lufthavnen som avreisende passasjerer med håndbagasje har adgang til - etter å ha blitt gjennomsøkt.

Senest 1. juli 2009 skal medlemsstatene treffe tiltak for å sikre at alt personale, herunder flybesetninger og gjenstander de medbringer, gjennomsøkes, innen disse får adgang til områder i lufthavnen hvor innsjekket bagasje, som ikke er sikret, kan passere eller oppbevares etter å ha blitt gjennomsøkt.

Senest 1. juli 2009 skal det, i de tilfelle der sikret bagasje håndteres av personale som ikke er blitt gjennomsøkt, treffes tiltak for å forhindre uautorisert omgang med slik bagasje - innen den lastes inn i luftfartøyet.

Merknader

Luftfartstilsynet har ikke sett at det er behov for en særlig norsk tilpasningstekst. Dette kan sees på bakgrunn av at norske myndigheter i noen grad har kunnet påvirke utformingen av forordningen gjennom deltakelse i EUs ”Committee for Civil Aviation Security”.

Luftfartstilsynet har vært i dialog med noen lufthavner m.fl. for å få en hensiktsmessig definisjon på de kritiske sonene.

Ettersom forordningen er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 2320/2002 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 61/2004 av 26. april 2004), vil den kunne gjennomføres i norsk rett ved endring i forskrift av 30. april 2004, nr. 715, fastsatt av Samferdselsdepartementet (Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten) .

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Sjøtransport

32004 R 0724 Ø Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 724/2004 av 31. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å gi EMSA den nødvendige kompetanse og midler til å bekjempe oljeforurensing. Det er vedtatt å utdype EMSAs rolle i det maritime antiterrorarbeidet og dernest å overføre myndighet til EMSA når det gjelder godkjenning av utdanningsinstitusjoner i tredjeland. Forordning (EF) nr. 14062002 om EMSA ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 81/2003 av 18. juni 2003 (jf. også St.prp. nr. 2 (2002-2003).

Det er vedtatt at EMSAs styre, med Kommisjonens samtykke, skal utarbeide en detaljert beredskapsplan for tiltak ved oljeforurensing. Beredskapsplanen skal blant annet inneholde en oversikt over hvor mange skip som må chartres av EMSA. Skipene skal utgjøre en del av EUs oljevernberedskap. Det understrekes at tiltakene er ment som et supplement til medlemslandenes nasjonale beredskap, ikke som en erstatning.

I tillegg til den operative delen av beredskapen er det vedtatt at EMSA skal utvide og bygge opp sin tekniske og vitenskapelige kompetanse slik at det kan assistere medlemslandene i oljevernberedskapen.

Når det gjelder maritime antiterrortiltak, fremgår det av forordningen at også dette arbeidet er blant EMSAs oppgaver. EMSA skal bistå Kommisjonen i dens arbeid med å overvåke implementeringen av regelverket på dette området i de enkelte medlemsland.

Det fremgår av forordningen at EMSA skal bistå Kommisjonen på området som dekkes av STCW 78 (den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk av 1978, revidert i juli 1995) når det gjelder godkjenning av utdanning fra tredjeland.

Merknader

Forordningen berører direkte arbeidet som beredskapsavdelingen i Kystdirektoratet har ansvaret for. Oppfølging av forordningen koordineres av Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0789 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 789/2004 av 21. april 2004 om overføring av lasteskip og passasjerskip mellom registre innen Fellesskapet og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 613/91

Sammendrag av innholdet

Det opprinnelige forslaget ble fremlagt av Kommisjonen 5. august 2003 og bygger på forordning (EØF) nr. 613/91 om overføring av lasteskip med en bruttotonnasje på 500 og derover mellom medlemstatene innen EU. Formålet er å forbedre eksisterende forordning på tre hovedområder: Utvidelse av virkeområdet til passasjerskip, harmonisering med det øvrige regelverket på felleskapsplan, samt styrking av samarbeidet mellom medlemstatenes sjøfartsadministrasjoner. Forordningen regulerer i utgangspunktet retten til å flytte skip fra et medlemslands register til et annet, herunder hvilke krav det enkelte medlemsland kan stille i forhold til skipet for at dette skal kunne bli innført i landets skipsregister.

Merknader

For Norge er det viktig at den nye flaggstaten fortsatt skal ha adgang til å nekte videreføring av unntak, eller akseptere likeverdige løsninger, samt ha adgang til å stille nasjonale særkrav på innflaggede skip. Da det opprinnelige forslaget var uklart på dette området, ble en EFTA- kommentar overlevert Kommisjonen november 2003.

Europaparlamentet foretok en del endringer i forslaget fra Kommisjonen, og endringene ble vedtatt i Europaparlamentet 13. januar 2003. Forordningen ble vedtatt uten drøftelser 21. april. Den vedtatte forordningen ivaretar i stor grad norske hensyn. Forordningen vil bli gjennomført ved endringer i besiktelsesforskriften (forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjerskip, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.). Forordningen antas ikke å få økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32004 R 0574 Kommisjonsforordning (EF) nr. 574/2004 av 23. februar 2004 som tilpasser vedleggene I og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallstatistikk

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002, som er tatt inn i EØS-avtalen. Hensikten er å gjøre enkelte endringer i to av vedleggene til nevnte forordning. Den ene gjelder en inndeling i avfallskategorier og den andre en oversikt som viser sammenhengen mellom denne inndelingen i avfallskategorier og en liste over avfallstyper beskrevet i kommisjonsvedtak 2000/532/EF.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32004 R 0912 Kommisjonsforordning (EF) nr. 912/2004 av 29. april 2004 for iverksetting av rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 om opprettelse av en fellesskapsundersøkelse om industriproduksjonen

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 som er tatt inn i EØS-avtalen. Hensikten med forordningen er å gjøre tilpassinger i nevnte rådsforordning for å ta hensyn til den tekniske utviklingen og til lovgivning i perioden siden den ble vedtatt. Den presiserer hva som skal være undersøkelsespopulasjon og observasjonsenhet. Videre beskrives landenes forpliktelser til å finne hensiktsmessige undersøkelsesmetoder og landenes muligheter for unntak fra å samle enkelte data, eventuelt unntak fra å gjennomføre den undersøkelsen som er forutsatt i rådsforordningen av 1991.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

32004 D 0803 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 803/2004/EF av 21. april 2004 om vedtaking av eit fellesskapshandlingsprogram (2004-2008) for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner, og for å verne offer og risikogrupper (Daphne II-programmet)

Sammendrag av innholdet

Daphne II-programmet er en videreføring av det første Daphne-programmet som omfattet perioden 2000-2003. Daphne I bidro til å øke medlemslandenes fokus på bekjempelse av vold, og til å skape samarbeid mellom ulike europeiske organisasjoner som arbeider for å hindre vold. Daphne II har som målsetting å bidra til økt beskyttelse av fysisk og psykisk helse ved forebygging av alle former for vold, gi støtte til ofre og gi behandlingstilbud til overgripere. Programmet vil gi støtte til prosjekter som medvirker til etablering av samarbeid over landegrensene og multidisiplinære nettverk.

Merknader

Norsk deltakelse i programmet har budsjettmessige konsekvenser. Det totale budsjettet for programmet er 50 millioner EUR for perioden 2004-2008. (jf. St. prp. nr. 81 (2003-2004), som etter planen vil bli behandlet 28. oktober.) EØS/EFTA-landenes andel for 2004 er 2.19 % av det totale budsjettet når en tar hensyn til 25 medlemmer i EU. Dersom andelen (2.19 %) holder seg på samme nivå, vil Norges bidrag i programperioden bli i underkant av 1.1 million EUR for perioden 2004-2008 (rundt 8.8 millioner NOK med dagens kurs.)

Det tas sikte på en samfinansiering av norsk deltakelse mellom Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet tilrår norsk deltakelse i programmet.