Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

KOM (2004) 279 endelig - Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om iverksettelsen av prinsippet om like muligheter for og likebehandling av kvinner og menn i arbeidsliv og yrke

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fremmet 21. april 2004 forslag om et nytt likestillingsdirektiv som sammenslår flere eksisterende direktiver om likestilling. Det vil si at likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF), likelønnsdirektivet (75/117/EØF), direktivet om yrkesbaserte trygdeordninger (86/378/EØF), bevisbyrdedirektivet 97/80/EF og alle endringsdirektiver slås sammen til et nytt direktiv. Hjemmel for direktivet er Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4), og må vedtas av både Rådet og Europaparlamentet etter medbestemmelsesprosedyren.

Formålet med forslaget er å modernisere og forenkle EU-regelverket om likestilling. Det nye direktivet vil gjøre regelverket mer tilgjengelig og brukervennlig. I tillegg vil virkeområde for enkelte bestemmelser bli presisert og foreliggende rettspraksis fra EF-domstolen bli implementert i det nye direktivet. Direktivforslaget innebærer således både opprydding og noen materielle endringer.

Merknader

Alle de nevnte direktiver som skal samordnes, utgjør en del av EØS-avtalen. Norge vil derfor i stor grad allerede være bundet av endringene. Norsk lovgivning er i hovedsak i samsvar med direktivforslaget. Forslaget innebærer noen materielle endringer i forhold til de tidligere direktivbestemmelsene, men endringene er likevel av en slik karakter at det samlede direktivet antagelig vil være innenfor norsk rett. Ett eksempel på et område som har vært diskutert om vil innebære materielle endringer, er bestemmelsen om lik lønn for arbeid av lik verdi. Det foreslås at bestemmelsen skal forstås slik at den tar høyde for Domstolens praksis om at likelønnsprinsippet under visse forhold ikke bare er begrenset til de situasjoner hvor menn og kvinner utfører arbeid for samme arbeidsgiver.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Revidert forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko på grunn av fysiske agenser (optisk stråling) (nittende særdirektiv til rammedirektiv 89/391/EØF art. 16 nr. 1)

Sammendrag av innhold

Forslaget omhandler beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for optisk stråling under arbeidet. Kommisjonen la 23.09.92 fram et forslag til særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av tiltak til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (rammedirektivet), jf. art. 16 nr. 1. Medlemslandene kom imidlertid til enighet om å dele det opprinnelige direktivforslaget, og heller gå videre med separate forslag. Det er til nå vedtatt direktiver om beskyttelse av arbeidstakerne mot eksponering for elektromagnetiske felt, vibrasjoner og støy. Det irske formannskapet fremsatte i juni 2004 et revidert forslag til direktiv om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko på grunn av optisk stråling.

Direktivforslaget om optisk stråling bygger på Kommisjonens opprinnelige forslag, og tilsvarer i stor grad de øvrige særdirektivene om fysiske agenser ved at også dette forslaget innholder krav om at arbeidsgiveren skal utføre risikovurdering og måling av eksponeringsnivået, sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen, samt besørge opplæring og helsekontroll for arbeidstakere. Det kreves at medlemsstatene oppretter sanksjonsbestemmelser ved overtredelse av nasjonale bestemmelser som vil følge av direktivet.

Merknader

Dersom direktivet blir vedtatt, vil det medføre behov for nærmere regulering i forskrift til tross for at bestemmelsene i direktivet dekkes i stor grad av dagens lovgivning og forskrifter. Det vil være nødvendig med presisering og innarbeiding av grenseverdiene og kravet om helseundersøkelse. Strålevernforskriften har bestemmelser som blant annet får anvendelse på arbeidsmiljøet. Det er følgelig nødvendig med en avklaring av hvor de ulike bestemmelsene bør innarbeides.

Status

Rettsakten har vært i Europaparlamentet til annengangs behandling. Europaparlamentet støttet direktivforslaget men vedtok en rekke endringsforslag, hvor det viktigste er at det skal overlates til medlemsstatene å fastsette detaljerte regler for arbeidsgivernes ansvar når det arbeidstakerne utsettes for naturlig stråling (sollys). Den formelle rapporten fra Kommisjonen til Rådet er ikke ferdigstilt ennå, men Kommisjonen vil etter all sannsynlighet akseptere Europaparlamentets endringsforslag. Rådet skal deretter beslutte om også de kan akseptere endringene. I motsatt fall går saken til forliksprosedyre.

Kommisjonens forslag til endringer i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/88/EF om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet)

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen foreslo 22. september 2004 endringer i direktiv 2003/88/EF (arbeidstidsdirektivet). Arbeidstidsdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 23. april 2004 ved EØS-komitébeslutning nr. 45/2004. Det foreslås at gjennomsnittsberegningsperioden for den samlede ukentlige arbeidstiden som kan fastsettes ved lov, utvides fra fire måneder til ett år.

Dagens arbeidstidsdirektiv åpner for at medlemslandene kan unnlate å anvende regelen om maksimal ukentlig arbeidstid på 48 timer (såkalt opt-out). Dette forutsetter blant annet individuelt samtykke fra den enkelte arbeidstaker. Kommisjonen foreslår flere begrensninger i adgangen til å inngå slike avtaler. Arbeidsgiveren kan ikke be om en opt-out avtale ved tiltredelsestidspunktet eller i prøvetiden, og avtalen kan bare gjøres for ett år av gangen. Det er også foreslått en maksimal ukentlig grense for arbeidstiden på 65 timer som det kan gjøres unntak fra ved tariffavtale.

Forslaget åpner for at der arbeidstaker står til rådighet for arbeidsgiver på arbeidsplassen, men ikke utfører konkrete arbeidsoppgaver (passivt arbeid), skal bare den aktive delen av vakten regnes som arbeidstid. Dette gjelder med mindre annet følger av nasjonal lovgivning eller tariffavtale.

Adgangen til å gjøre unntak fra enkelte bestemmelser i direktivet er i dag avhengig av at arbeidstakerne sikres kompenserende hvile. Det foreslås nå å presisere at denne kompenserende hvilen må komme innen en rimelig periode som ikke må overstige 72 timer.

Kommisjonen la frem et endret forslag til endringsdirektiv 31. mai 2005. Det nye forslaget imøtegår flere endringer foreslått av Europarlamentet i mai samme år. Kommisjonen foreslår blant annet å fase ut opt-out muligheten 3 år etter vedtakelsen av endringsdirektivet, selv om den kan beholdes under nærmere gitte vilkår.

Merknader

Det er i den nye arbeidsmiljøloven (Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.) som trer i kraft 1. januar vedtatt enkelte nødvendige endringer i arbeidstidsbestemmelsene for at disse skal komme i overensstemmelse med gjeldende direktiv. Det kan bli nødvendig med noen presiseringer i forhold til hva som er vedtatt dersom Kommisjonens forslag til endringer i arbeidstidsdirektivet blir vedtatt.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens forslag har vært på høring hos arbeidslivets parter. Arbeidstakerorganisasjonene er generelt skeptiske til Kommisjonens forslag som de mener går for langt. Arbeidsgiversiden er imidlertid mer positive til Kommisjonens forslag, men enkelte er skeptiske til de foreslåtte innstramningene i opt-out bestemmelsen. Det er orientert om forslaget i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsrett, helse, miljø og sikkerhet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.