Vedlegg XIX Forbrukervern

KOM (2001) 398, KOM(2003) 68 og KOM(2004) 651 EUs arbeid med utvikling av kontraktsretten

Sammendrag av innhold

Kommisjonen la 11. juni 2001 frem en meddelelse, KOM (2001) 398, til Rådet og Parlamentet om europeisk kontraktsrett. Formålet var å finne ut om eksisterende forskjeller i nasjonal rett skaper vanskeligheter for det indre marked, og i tilfelle hvilke løsninger som vil være passende for å overkomme slike vanskeligheter. Kommisjonen ønsket å kartlegge hvorvidt det er behov for fellesskapstiltak, og eventuelt i hvilken form et slikt initiativ bør komme.

Med sikte på å videreføre prosessen la Kommisjonen 12. februar 2003 frem en såkalt handlingsplan, KOM (2003) 68, for Rådet og Parlamentet om en mer sammenhengende europeisk kontraktsrett hvor Kommisjonen oppsummerer høringen om meddelelsen fra juli 2001 og skisserer veien videre. Det primære siktemålet med dokumentet er å legge grunnlag for en videreføring av en bred debatt om europeisk kontraktsrett. Kommisjonen legger i planen opp til:

• at man skal arbeide for å forbedre kvaliteten av gjeldende EU-rett på kontraktsrettens område, herunder sette i gang arbeid med utarbeidelse av en felles referanseramme for prinsipper og terminologi
• at det skal arbeides for å fremme utarbeidelse og bruk av standardvilkår i det indre marked
• at det skal foretas flere overveielser i forhold til behovet for et ikke sektor-spesifikt instrument på kontraktsrettens område.

Kommisjonen la 11. oktober 2004 frem en meddelelse, KOM (2004) 651, for Rådet og Parlamentet, om det videre arbeid på dette området. Arbeidet vil følge to spor. For det første tar Kommisjonen sikte på en gjennomgåelse av de ulike sektordirektivene. Formålet med dette er blant annet å avdekke uklarheter og ufullstendigheter i, og motsetninger mellom, de ulike direktivene. For det andre tar Kommisjonen sikte på å utarbeide en felles referanseramme, med felles prinsipper, definisjoner og modellregler. Denne referanserammen vil i første rekke kunne være til hjelp for å forbedre kvaliteten på eksisterende og fremtidig EU-lovgivning. Arbeidet med referanserammen vil i førstehånd skje i et nettverk av forskere, men Kommisjonen vil underveis trekke medlemsstatene inn i arbeidet, i form av en ekspertgruppe.

Merknader

Arbeidet er fortsatt på et så tidlig stadium at det er vanskelig å vurdere hvilke lov- eller forskriftsendringer som kan bli påkrevet. Dersom arbeidet munner ut i et direktiv eller en forordningstekst som utpensler generelle kontraktsrettslige regler, er det imidlertid grunn til å tro at Norge må foreta en rekke lovendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Saken vurderes og følges opp av Justisdepartementet, som deltar i Kommisjonens ekspertgruppe. Justisdepartementet har gjort berørte institusjoner og organisasjoner oppmerksom på arbeidet i EU og på muligheten for å ytre seg overfor Kommisjonen. Det er opprettet kontakt med nordiske kolleger, samt med personer i det norske universitetsmiljø som arbeider med spørsmål knyttet til temaet. Norge har gitt innspill i felles EFTA-uttalelser høsten 2001 og våren 2003. Det var ikke aktuelt å gi uttalelse til meddelelsen fra 2004, idet denne kun sa noe om hvordan Kommisjonen ville arbeide videre.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

KOM (2002) 585 endelig - Endret forslag til europaparlaments- og rådsforordning om salgsfremmende tiltak i det indre marked

Sammendrag av innhold

Forslaget er en revisjon av tidligere forslag KOM(2001) etter at Europaparlamentet i sin første gangs behandling ved vedtak 4. september 2002 foreslo til sammen 58 endringer.

Forslag til forordning gjelder salgsfremmende tiltak i det indre marked. "Salgsfremmende tiltak" omfatter i denne sammenheng ikke markedsføring i sin alminnelighet, men er avgrenset til tiltak som gir eller forespeiler kunden en fordel i form av rabatter, tilgift, gaver, deltakelse i konkurranse eller lotteri med premier etc. Kundebegrepet omfatter i denne sammenheng både foretak, organisasjoner og enkeltpersoner som kjøper varer eller tjenester av den som fremsetter tiltaket.

Formålet med forslaget er først og fremst å avskaffe de utbredte og svært varierende restriksjoner på salgsfremmende tiltak som finnes i nasjonal lovgivning, og derigjennom fjerne de handelshindringer dette medfører. På den annen side stiller forslaget omfattende krav til informasjon for å sikre at kunden blir informert om det reelle innholdet i tiltakene (herunder verdien av gaver/tilgift, forutsetninger for å delta/utnytte tilbud etc.). Forslaget har en bestemmelse om beskyttelse av barn og ungdom, som etter norsk målestokk ikke er særlig vidtrekkende. Det har også bestemmelser som sikrer forbrukere adgang til å klage på et salgsfremmende tiltak, og prosedyrer for slike tilfelle.

Merknader

Salgsfremmende tiltak reguleres i norsk lov særlig gjennom markedsføringsloven som har et generelt forbud mot tilgift (uvedkommende tilleggsytelser) overfor forbrukere, og også begrensninger i bruken av utlodninger. Hvis forslaget til forordning blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, vil dette medføre behov for lovendring, slik at restriksjonene oppheves og informasjonskravene tas inn i norsk lov. ( Det har uavhengig av forslaget til forordning vært vurdert å endre eller oppheve de nevnte bestemmelsene i markedsføringsloven.) I den grad den endelige forordningen skulle inneholde særregler (jf omtalen nedenfor om diverse endringsforslag), vil også dette få konsekvenser for norsk lov.

Forslaget til forordning ble for øvrig kommentert i høringsrunden til Kommisjonens grønnbok om forbrukerbeskyttelse i Den europeiske union. Både fra EFTA og en rekke andre land og høringsinstanser ble det reist innvendinger mot at forslaget om en detaljert regulering av visse markedsføringsformer fremmes parallelt med - og uavhengig av - arbeidet med et generelt regelverk for "urimelig handelspraksis" (se ovenfor).

Det har vært, og er, betydelig uenighet om forslaget, dels på grunn av det omtalte forholdet til arbeidet med et rammedirektiv, men i stor grad også på grunn av innholdet. Under behandlingen av forslaget i Rådets arbeidsgruppe våren 2003 ble det fremmet en rekke kompromissforslag, uten at det lyktes å oppnå politisk enighet. Forslaget ble stilt i bero under det italienske formannskapet høsten 2003, men har vært tatt opp igjen av de senere formannskap uten at det er oppnådd noe gjennomslag. Uenigheten gjelder blant annet hjemstatskontrollprinsippet, anvendelsesområdet, bruk av forordning eller direktiv, og bestemmelser om salgsfremmende konkurranser. Det er blitt signalisert at det luxemburgske formannskapet våren 2005 ville ta opp bilaterale samtaler med de mest toneangivende motstanderne av forslaget, uten at det foreligger nærmere opplysninger om status og eventuelle resultater av dette.

Sakkyndige instansers merknader

Det norske innspillet til EFTAs høringsuttalelse om grønnboken om forbrukerbeskyttelse har vært forelagt berørte departementer til uttalelse uten at det kom merknader, heller ikke på synspunktene omkring forslaget til forordning om salgsfremmende tiltak.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet.