EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 14. mars 2008

Barne- og likestillingsdepartementet

Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justisdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

 

 

BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

32006 L 0054  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/54/EF av 5. juli 2006 om gjennomføring av prinsippet om like muligheter for og likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med arbeid og yrkesdeltagelse (vedlegg XVIII BLD)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/54/EF om likebehandling av kvinner og menn i arbeid og yrkesdeltagelse ble vedtatt 5. juli 2006. Hjemmel for direktivet er Amsterdamtraktaten artikkel 141 (3) som gjelder krav om likestilling mellom kvinner og menn innen arbeidslivet. Direktivet ble vedtatt etter samarbeidsprosedyren i Amsterdamtraktatens artikkel 251.

Likebehandling av kvinner og menn er en grunnleggende menneskerettighet i EU. Direktivet er en revidering av gjeldende EU-direktiver som regulerer likestilling mellom kvinner og menn. Det nye direktivet sammenslår flere eksisterende direktiver om likestilling. Det vil si at likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF), likelønnsdirektivet 75/117/EØF), direktivet om yrkesbaserte trygdeordninger (86/378/EØF), bevisbyrdedirektivet (97/80/EF) og alle endringsdirektiver (blant annet direktiv 2002/73/EF) samles i ett direktiv. 

Formålet med direktivet er å forenkle og modernisere regelverket. Det nye direktivet vil gjøre regelverket mer tilgjengelig og brukervennlig ved at flere direktiver som regulerer likestilling blir slått sammen til ett direktiv. Dette vil også bidra til å styrke prinsippet om likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet. I tillegg vil foreliggende rettspraksis fra EF-domstolen bli gjennomført i det nye direktivet. Det første direktivet som omhandlet likestilling, er direktivet om likelønn fra 1975. EF-domstolen har presisert innholdet i dette og andre direktiver gjennom mange års praksis. Ut i fra hvordan prinsippet om likestilling mellom kjønnene innen arbeidslivet har utviklet seg gjennom rettspraksis, Amsterdamtraktaten og vedtagelsen av andre direktiver innen samme område, må enkelte bestemmelser oppdateres og presiseres. Direktivet innebærer således både opprydding og materielle endringer.

Sommeren 2003 la Kommisjonen ut på nettet for åpen høring et dokument om ulike forenklingsforslag. Kommisjonen inviterte videre til et møte 3. oktober 2003 for å drøfte ulike forslag til direktiv med EU/EØS-landene og kandidatlandene. Forslaget som ble fremmet 21. april 2004, ble diskutert på et rådsmøte i begynnelsen av juni 2004.

Merknader

Alle de nevnte direktivene som skal samordnes, utgjør en del av EØS-avtalen. Norsk lovgivning er i samsvar med direktivet. Forslaget om ett samlet direktiv innebærer noen materielle endringer i forhold til de tidligere direktivbestemmelsene jf. det som er sagt ovenfor vedrørende utviklingen av rettspraksis. De materielle endringene er likevel av en slik karakter at det samlede direktivet er innenfor det norsk rett allerede dekker. Et eksempel på dette er EF-domstolens avgjørelser i Kalanke – og Marschallsaken fra 1995. Avgjørelsene gjaldt adgangen til positiv særbehandling av det ene kjønn, og forståelsen av Amsterdamtraktaten artikkel 141 og likebehandlingsdirektivet artikkel 2 (4).

Relevante norske lover er Lov om likestilling mellom kjønnene av 9. juni 1978 nr. 45 og Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av 4. februar 1977 nr. 4.

Rådsdirektiv 76/207/EØF om gjennomføringen av prinsippet om lik behandling av kvinner og menn når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår, ble endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/73/EF. Det sistnevnte direktivet er innarbeidet i det nye samledirektivet (2006/54/EF). Endringsdirektivet 2002/73/EF ble innlemmet i EØS-avtalen 9. juli 2004 og dette har nødvendiggjort noen endringer i likestillingsloven. Regjeringen la 17. desember 2004 frem Ot.prp.nr. 35 (2004-2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. Forslagene gikk blant annet ut på å innføre et forbud i loven mot gjengjeldelse ved brudd på loven, innføre forbud mot trakassering på grunn av kjønn og endring i erstatnings- og bevisreglene i trakasseringssaker. I tillegg ble det foreslått å innføre forbud mot medvirkning til brudd på loven. Stortinget vedtok endringsforslagene 26. mai 2005 og endringene trådte i kraft 1. juli 2005. Endringene i likestillingsloven innebærer at loven blir i samsvar med samledirektivet 2006/54/EF, og innlemmelse av dette vil ikke kreve ytterligere lovendringer i likestillingsloven.

Arbeidsmiljøloven er i samsvar med direktivet etter de lovendringer arbeidsmiljøloven har gjennomgått som følge av rådsdirektiv 2000/78/EF om forbud mot diskriminering i arbeidslivet.

Norge er forpliktet til å sikre at norsk rett er i samsvar med direktiver og EF-domstolens fortolkning av disse. Direktivet går nettopp ut på å integrere veletablert rettspraksis fra EF-domstolen inn i direktivet. Hensikten er å bidra til en klarere juridisk forståelse av regelverket. Generelt ses det som en fordel at bestemmelser i fellesskapsretten, som i nasjonal lovgivning, er presise, fullstendige og klare. Det betyr at man skal slippe å forholde seg til flere rettsakter for å kunne få kunnskap om den rådende rettstilstand på et område. Det innebærer også at man så langt det er mulig skal slippe å måtte finne frem til de viktige og prinsipielle dommer som er bestemmende på rettstilstanden på området. Dette er spesielt viktig for personer som ikke har spesialkunnskaper om EU-retten. Direktivet er således positivt sett fra et norsk synspunkt.

Etter lovendringer på grunn av innlemmelse av endringsdirektiv 2002/73/EF i EØS-avtalen, vil innlemmelse av samledirektivet ikke kreve ytterligere endringer i norsk rett.

Direktivet er behandlet av EFTAS arbeidsgruppe for likestilling og familiepolitikk.

Norge har regelverk på området. Bestemmelser i eksisterende norsk regelverk regulerer de områdene direktivet omhandler.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementet hadde ingen merknader til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

Etter utredningsinstruksen pkt. 5.3 bør forslag fra Kommisjonen til EØS-relevant regelverk sendes på høring når det er hensiktsmessig. I og med at direktivet ikke krever ytterligere endringer i likestillingsloven enn dem som har vært på høring etter innlemmelse av endingsdirektivet 2002/73/EF, har ikke Barne- og likestillingsdepartementet sett behov for å sende direktivet på alminnelig høring. 

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelighet for personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartemenet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

 

FINANSDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XXI Statistikk

32007 R 0656 Kommisjonsforordning (EF) nr. 656/2007 av 14. juni 2007 om endring av rådsforordning (EF) nr. 586/2001 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1165/1998 om konjunkturstatistikk med hensyn til definisjonen av industrihovedgrupper (MIGS)  (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Forordningen er en direkte oppfølging av europaparlaments- og rådsfordning (EF) nr. 1893/2006 om innføring av en standard for næringsgruppering NACE Revisjon 2, og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3037/90 og visse EF-forordninger innenfor særlige statistikkområder, som sier at konjunkturstatistikk i henhold til rådsforordning 1165/1998 skal produseres i samsvar med den nye klassifiseringen NACE Revisjon 2 fra 1. januar 2009.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført ved forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Foordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel. Forordningen har ingen økonomiske og administrative konsekvenser utover det generelle arbeidet med å innføre NACE Revisjon 2 i Norge.

 

32007 R 0862 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 862/2007 av 11. juli 2007 om Fellesskapets statistikk om migrasjon og internasjonalt vern  (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å etablere felles regler for innsamling og bearbeiding av statistikk om flyttinger til og fra landene, statsborgerskap og fødeland for personer som er bosatt i landene og administrative og formelle prosedyrer og prosesser i medlemslandene med hensyn til flyttinger, statsborgerskap, asylbehandling og andre former for kontroll av ulovlig innvandring.
Bakgrunnen for forslaget er behov for bedre og mer standardisert informasjon om internasjonale flyttinger og asylsøkere og behandlingen av disse, knyttet til etableringen av et felles område innen EU for bevegelser av personer og for frihet og sikkerhet. Kommisjonen vedtok i 2003 en handlingsplan (KOM (2003) 179 endelig) som fastsatte mål for statistikk på dette området på kort og mellomlang sikt. Foreliggende forordning følger opp denne handlingsplanen for å sikre en formell basis for denne statistikken.

Forordningen har en artikkel om statistikk som skal samles inn knyttet til internasjonale flyttinger, bosatt befolkning og ervervelse av statsborgerskap. Videre er det en artikkel om statistikk knyttet til internasjonalt vern som omfatter bl.a. tall for personer som har søkt om beskyttelse og resultatet av behandlingen av slike saker. Det er også artikler om statistikk over personer stoppet ved grensen eller oppdaget som ulovlig immigrert, om bosettingstillatelser og om tilbakeflyttinger.
Det forutsettes at landene bruker ulike tilgjengelige kilder for å skaffe til veie disse tallene; administrative kilder, personregistre, tellinger og utvalgsundersøkelser.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført ved forskrift. De økonomiske konsekvensene vil være begrenset. En del av kravene som stilles, kan enkelt løses gjennom eksisterende statistikk. Andre krav vil være mer krevende og vil medføre nye beregninger av ulike slag. I den forbindelse vil erfaringer fra Danmark bli vurdert. Videre er det behov for samarbeid og samordning med UDI som vil måtte levere deler av datagrunnlaget. Det er antatt at utviklingskostnadene er begrenset til ca 200 000 kr., og at driften vil kunne dekkes innenfor eksisterende rammer. 

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1304  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2007 av 7. november 2007 om endring av rådsdirektiv 95/64/EF, rådsforordning (EF) nr. 1172/1998, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 91/2003 og nr. 1365/2006 i forbindelse med innføring av NST 2007 som felles nomenklatur for gods transportert med bestemte transportformer  (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Forordningen gjør endringer i en rekke rettsakter på transportområdet inntatt i vedlegg XXI til EØS-avtalen som angir klassifiseringsregler for statistisk bearbeiding av informasjon om transportert gods.

I dag foreligger det flere ulike statistiske klassifikasjonsstandarder på transportområdet. I juni 2007 vedtok De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UENCE) en ny revisjon av klassifikasjonen NST 2000 (NST 2007) for å sikre konsistens med den reviderte statistiske nomenklatur for økonomiske aktiviteter i Det europeiske fellesskapet NACE 2.

Formålet med forordningen er å innføre NST 2007 som felles klassifikasjon for gods transportert med bestemte transportformer. Endringen gjelder blant annet for gods- og passasjertransport til sjøs, godstransport på vei, jernbanetransport og godstransport på innlands vannveier, og vil bidra til kunne utarbeide statistikk på området som er sammenlignbar mellom landene. Det følger av forordningen at den nye klassifikasjonen bør anvendes både av medlemsstatene ved innsamling av data, og av Kommisjonen når den formidler statistiske data om transportert gods. Den nye klassifikasjonen skal gjelde fra referanseåret 2008.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført ved forskrift. Administrative og økonomiske konsekvenser er av begrenset omfang.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1322  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1322/2007 av 12. november 2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikker over sosial trygghet (ESSPROS), når det gjelder innsendingsformat, resultater som skal sendes inn og kvalitetsmålingskriterier i forbindelse med basissystemet i ESSPROS og modulen om pensjonsmottakere (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 om det europeiske systemet for integrert statistikk om sosial trygghet (ESSPROS) inntatt i vedlegg XXI til EØS-avtalen, og da særlig art. 7 som forutsetter at det skal vedtas særlige regler om innsendingsformat, resultater som skal sendes inn og kvalitetsmålingskriterier.

Forordningen er av teknisk karakter og inneholder i vedlegg I en oversikt over formatene og resultatene av overføing av data til ESPROS-systemet og modulen om pensjonsmottakere. Vedlegg II gir en oversikt over kriterier for kvalitetsvurdering av data.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført ved forskrift. Administrative og økonomiske konsekvenser er av begrenset omfang.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1334 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1334/2007 av 14. november 2007 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1749/96 vedrørende innledende gjennomføringstiltak for rådsforordning (EF) nr. 2494/95 om harmoniserte konsumprisindekser (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Forordningen gjør endringer i kommisjonsforordning (EF) nr. 1749/96 vedrørende innledende gjennomføringstiltak for rådsforordning (EF) nr. 2494/95 om harmoniserte konsumprisindekser.

Formålet med harmoniserte konsumprisindekser (HICP – Harmonised Indices of Consumer Prices) er å gjøre det lettere å foreta internasjonale sammenligninger av prisutviklingen for husholdninger, og er således en viktig pengepolitisk indikator. Kommisjonsforordningen har til formål å sikre harmoniserte konsumprisindeksers sammenlignbarhet, pålitelighet og relevans. Forordningen er av teknisk karakter og innebærer blant annet en presisering av formålet med og definisjonen av HICP.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført ved forskrift. Administrative og økonomiske konsekvenser er av begrenset omfang.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XXI  Statistikk

32007 D 0394  Kommisjonsbeslutning 2007/394/EF av 7. juni 2007 om endringer i rapporteringen av prisstatistikk i henhold til rådsdirektiv 90/377/EØF om innføring av en fremgangsmåte i Fellesskapet som sikrer åpenhet om prisene på gass og elektrisitet til sluttbrukere i industrien (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Rådsdirektiv 90/377/EØF, inntatt i EØS-avtalens vedlegg XXI, omhandler nærmere bestemmelser om form, innhold og øvrige aspekter ved opplysninger som skal forelegges av selskaper som leverer gass og elektrisitet til sluttbrukere i industrien. Bakgrunnen for kommisjonsbeslutningen er behovet for å holde metoden som benyttes for å innsamle prisopplysninger à jour, for på den måten å sikre at statistikken avspeiler de faktiske forhold på det konkurransepregede og liberaliserte markedet for elektrisitet og gass. Endringene består blant annet i at det etter kommisjonsbeslutningen skal beregnes gjennomsnittspriser for ulike forbruksgrupper av næringskunder basert på årsforbruk. Tidligere var rapporteringen basert på mange standardkonsumenter. I tillegg kan nevnes at det skal rapporteres nasjonale gjennomsnittspriser for siste halvår og ikke pr. dato som tidligere. Årlig skal det også rapporteres en fordeling mellom nettleie, kraftpriser og avgifter.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget, herunder i arbeidsgruppene der saken har vært forberedt. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel. Det har vært regelmessig kontakt mellom aktuelle personer i Statistisk sentralbyrå og Olje- og energidirektoratet om saken. Datagrunnlaget for rapporteringen til Eurostat vil fortsatt være Statistisk sentralbyrås kvartalsvis prisstatistikk for elektrisitet supplert med innehenting av informasjon for de aktuelle forbruksgruppene. Beslutningen vil kun ha moderate konsekvenser for Statistisk sentralbyrå.

 

 

FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XVI  Offentlige innkjøp

32007 R 1422  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1422/2007 av 4. desember 2007 om endring av terskelverdiene i direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF  (vedlegg XVI FAD)

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å endre terskelverdiene i direktiv 2004/17/EF og 2004/18/E. EU er medlem i GPA (Government Procurement Agreement – WTO-avtalen om offentlige anskaffelser). EU er gjennom denne avtalen forpliktet til å revidere terskelverdien for anvendelsen av anskaffelsesdirektivene annet hvert år basert på valutakursutviklingen mellom valutaene i EU  og XDR (IMF spesielle trekkrettigheter).

Merknader

De endrede terskelverdiene vil bli gjennomført i forskrift om offentlige anskaffelser og forsyningsforskriften.

Sakkyndige instanser merknader

Fornyings- og administrasjonsdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

 

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII  Næringsmidler

32007 L 0055  Kommisjonsdirektiv 2007/55/EF av 17. september 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av azinfos-metyl  (vedlegg II kap XII HOD)  

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer grenseverdiene for plantevernmiddelet azinfos-metyl i næringsmidler. Bakgrunnen er at Kommisjonen ble informert om at det var behov for å revurdere grenseverdiene i lys av ny informasjon om toksikologien og forbrukernes inntak. Livstids- og korttidseksponeringen for azinfos-metyl via næringsmidler som kan inneholde rester er vurdert i henhold til EUs prosedyrer og praksis. Vurderingene viste at det var nødvendig å endre grenseverdiene for å hindre uakseptabel eksponering av forbrukerne. For å sikre at forbrukerne er beskyttet mot rester pga ulovlig bruk, settes grenseverdiene for de relevante kultur/stoff- kombinasjonene på deteksjonsgrensen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 L 0056  Kommisjonsdirektiv 2007/56/EF av 17. september 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av azoksystrobin, klortalonil, deltametrin, heksaklorbenzen, ioksynil, oxamyl og kvinoksyfen  (vedlegg II kap XII HOD) 

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer grenseverdiene for plantevernmidlene azoksystrobin, klorotalonil, deltametrin, heksaklorobenzen, ioksynil, oksamyl og kvinoksyfen i næringsmidler. For azoksystrobin, klorotalonil, ioksynil og kvinoksyfen er bakgrunnen at Kommisjonen har mottatt informasjon om ny eller endret bruk av disse stoffene. Når det gjelder heksaklorobenzen er det informert om at dette stoffet kan forekomme i gresskarfrø som blir brukt som næringsmiddel i enkelte medlemsstater. Det er derfor nødvendig å sette grenseverdier for dette. For oksamyl har grenseverdiene vært midlertidige i påvente av forsøksdata. Disse foreligger nå og er vurdert og grenseverdiene kan derfor gjøres permanente. For deltametrin er grenseverdiene midlertidige i påvente av en grundig vurdering av bruken i medlemsstatene. Det har nå vist seg nødvendig med mer tid og den midlertidige statusen forlenges derfor.
Langtidseksponeringen for disse stoffene er vurdert i henhold til EUs prosedyrer og praksis. For klorotalonil og ioksynil foreligger det ARfD (akutt referansedose) og derfor har den akutte eksponeringen av forbrukerne via hvert enkelt næringsmiddel som kan inneholde rester av disse stoffen blitt vurdert. For de andre stoffene er det ikke nødvendig med ARfD.

Dersom bruken av plantevernmidler ikke fører til målbare rester, det ikke er noen godkjent bruk eller det ikke foreligger nødvendige data for å fastsette grenseverdier for en bestemt bruk, settes grenseverdiene på deteksjonsgrensen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 L 0057  Kommisjonsdirektiv 2007/57/EF av 17. september 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av ditiokarbamater (vedlegg II kap XII HOD) 

Sammendrag av innhold

Bakgrunnen er at det aktive stoffet ziram er inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF og at det i den sammenheng ble fastsatt enkelte grenseverdier. Det er også informert om ny eller endret bruk av maneb, mankozeb, metiram, propineb og tiram. Det finnes allerede fellesskapsgrenseverdier i direktivene for disse ditiokarbamatene og disse har blitt tatt hensyn til under fastsettelsen av grenseverdiene i dette direktivet. Særlig fordi det ved rutineovervåkning av rester av disse stoffene ikke kan skilles mellom dem, har maksimalgrenseverdiene blitt satt for hele gruppen som kalles ditiokarbamater. For probineb, tiram og ziram finnes det "single methods", men ikke til rutinebruk. Disse skulle likevel bli brukt i enkelte tilfeller når det er behov for en spesikk kvantifisering. Det fastsettes derfor grenseverdier for hvert enkelt av disse stoffene. 

Rapporten fra vurdering for inkludering i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF fastsetter ADI (akseptabelt daglig inntak) og hvis nødvendig ARfD (akutt referansedose). Eksponeringen av forbrukerne av produkter som kan inneholde rester av disse stoffene er vurdert i henhold til EUs prosedyrer og praksis. Det er konkludert med at de foreslåtte grenseverdiene ikke vil føre til overskridelser av verken ADI eller ARfD.
Når godkjent bruk av plantevernmidler ikke fører til målbare rester i næringsmidler, det ikke er noen godkjent bruk eller det ikke foreligger nødvendige data for fastsettelse av grenseverdi for en kultur/stoff kombinasjon, settes grenseverdiene på deteksjonsgrensen.

Merknader

Rettsakten er krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

 

JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32007 D 0779.01  Rådsvedtak 2007/799/EF av 8. november 2007 om skiping av ei fellesskapsordning for katastrofevernebuing (omarbeiding)  (prot 31 JD)

Sammendrag av innhold

Med bakgrunn i de hendelser som har rammet Europa og europeere de siste år er samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering videreutviklet og styrket.

Hovedformålet med samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering er å legge til rette for bistand ved katastrofer dersom det rammede land anmoder om dette, samt styrke koordineringen av den innsats som de deltakende stater og Fellesskapet bidrar med.

Samordningsmekanismen kan aktiveres ved alle typer ekstraordinære hendelser som skjer i, eller utenfor, Europa og skal supplere og støtte den nasjonale beredskap enten det er naturutløste hendelser eller menneskeskapte katastrofer, terrorhandlinger, teknologiske ulykker, strålingsulykker eller miljøulykker, herunder utilsiktet havforurensning.

Etter nedleggelsen av det tidligere Handlingsprogrammet for sivil beredskap i 2006 er forebyggende aktiviteter i større grad tatt inn i rådsvedtak 2007/779/EF. Rådsvedtaket fastlegger at det skal videreutvikles felles informasjons- og varslingssystemer, treningsprogram, sivilbeskyttelsesmoduler og en transportstøtteordning i tillegg til flere arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling. Sentralt i dette samarbeidet om operativ sivil beredskap og krisehåndtering er informasjonskoordineringssenteret Monitoring and Information Centre (MIC) som forvaltes av Kommisjonen og som har kontinuerlig kontakt med de deltakende stater.

Det legges økt vekt på samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og andre aktører. Ved innsats i tredjeland skal De forente nasjoner (FN), når FN er til stede, ivareta den overordnede koordinerende rolle, og det understrekes at all innsats bør være i henhold til internasjonale lover, regler og retningslinjer.

Merknader

Sivil beredskap og krisehåndtering er et nasjonalt ansvar, og fellesskapsordninger skal således støtte oppunder dette. Norge har bidratt aktivt i samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering siden 2002 (jf. St.prp. nr. 37 (2002-2003)). Samordningsmekanismen er nå ytterligere styrket ved at det gjennom rådsvedtak 2007/162/EF er etablert et finansielt instrument for å finansiere aktiviteter innen sivil beredskap og krisehåndtering for perioden 2007-13 (jf. St. prp. nr. 66 (2006-2007)).

Gjennom rådsvedtak 2007/779/EF stilles det som krav at de deltakende lands kontaktpunkt skal kunne bidra med informasjon om tilgjengelige ressurser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er i dag koplet opp mot det skjermede kommunikasjonssystemet CECIS og har etablert en kontaktpunktfunksjon som er bemannet hele døgnet.

Sakkyndige instansers merknader

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Justisdepartementet gir sin tilslutning til dette.

 

 

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET


RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel II  Fôrvarer

32007 R 0757  Kommisjonsforordning (EF) nr. 757/2007 av 29. juni 2007 om permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôr  (vedlegg I kap II LMD)  

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir permanent godkjenning for to konserveringsmidler. Dette gjelder konserveringsmiddel:

E700 (som er en blanding av natriumbenzoat 140 g/kg, propionsyre 370g/kg, natriumpropionat 100g/kg) for bruk i korn med 15% vann som skal nyttes som fôr til slaktedyr av storfe. Tillatt tilsatt mengde er mellom 3.000 og 22.000 mg/kg korn.

E-210 (benzosyre) for bruk i fullfôr til slaktegris i mengder mellom 5.000 og 10.000 mg/kg fullfôr. Preparat må ikke gis i ren form til slaktegris. Vurderinger av preparater for begge dyrekategoriene viser at betingelsene for godkjenning er oppfylt, slik at bruken av preparater kan godkjennes, jf. artikkel 3a i direktiv 70/524/EØF. Vurderingen av søknaden viser at det bør kreves bestemte prosedyrer for å beskytte arbeidstakere som håndterer dette stoffet, jf. rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989.

Merknader 

Rettsakten krever endring av forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer i fôrvarer. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 0785  Kommisjonsforordning (EF) nr. 785/2007 av 4. juli 2007 om godkjenning av 6-fytase EC 3.1.3.26 (Phyzyme XP 5000G/Phyzyme XP 5000L) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av 6-fytase EC 3.1.3.26 produsert av  Schizosaccharomyces pombe  (ATCC 5233) (Phyzyme XP 5000G, Phyzyme XP 5000L) fra firma Danisco Animal Nutrition som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling, slaktekalkun, verpehøns, slakteand, smågris (avvent), slaktegris og sau.

EFSA konkluderte i uttalelse av 17. oktober 2006 at preparatet verken har skadelig virkning på dyrs eller menneskers helse eller på miljøet. Det anbefales at det treffes passende forholdsregler vedrørende brukers sikkerhet og at det settes krav til analysemetode og EU-referanselaboratorium. Vurdering av preparatet viser at betingelser for godkjenning er oppfylt, slik at bruken av preparatet kan godkjennes, jf. artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om fôrtilsetningsstoffer.

Godkjenningen er gitt fram til 25. juli 2017.

Produktet av 6-fytase EC 3.1.3.26 produsert av  Schizosaccharomyces pombe  (ATCC 5233) (Phyzyme XP 5000G, Phyzyme XP 5000L) har identifikasjonsnummer 4a1640, og er satt i kategorien ” Zootekniske tilsetningsstoffer” i den funksjonell gruppen ”Fordøyelsesfremmende stoffer”.

Merknader 

Rettsakten krever endring av forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer i fôrvarer. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 0786  Kommisjonsforordning (EF) nr. 786/2007 av 4. juli 2007 om godkjenning  av endo-1,4-beta-mannanase EC 3.2.1.78 (Hemicell) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)  

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av endo-1,4-beta-mannanase EC 3.2.1.78 (Hemicell) fra firma ChemGen Corp., representert ved Disproquima S.L. som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling. Tilsetningsstoffet endo-1,4-beta-mannanase EC 3.2.1.78 produsert av  Bacillus lentus  (ATCC 55045) (Hemicell) er satt i tilsetningsstoffskategorien ”Zootekniske tilsetningsstoffer” og i den funksjonelle gruppen ”Fordøyelsefremmende stoffer” med identifikasjonsnummer 4a3. 

Godkjenning er gitt fram til 25. juli 2017.

EFSA konkluderte at preparatet Hemicell verken har skadelig virkning på dyrs eller menneskers helse, eller på miljøet. Vurderingen av preparatet viser at betingelsene for godkjenning er oppfylt slik at bruken av preparatet kan godkjennes, jf. artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003. I henhold denne forordningen er det satt krav til produktet for så vidt gjelder oppbevaringstemperatur, holdbarhet, pelleteringsstabilitet, beskyttelse av arbeidstakere. Videre kreves det at produktet brukes i fôrblandinger med høyt innhold av galactomannan-holdig hemicellulose (for eksempel soya og mais).   

Merknader 

Rettsakten krever endring av forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer i fôrvarer. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 0828  Kommisjonsforordning (EF) nr. 828/2007 av 13. juli 2007 om varig og midlertidig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til bruk i fôr  (vedlegg I kap II LMD)  

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir varig eller midlertidig godkjenning for tre tilsetningsstoffer. Det er sendt søknad om godkjenning innen de frister som går fram av forordning (EF) nr. 1831/2003. Dokumentasjon som er lagt fram, har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for godkjenning er oppfylt for samtlige.

Rettsakten gjelder:
- Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (E 1641) for bruk i fôr i slaktekylling. Tilsetningsstoffet er tidligere midlertidig godkjent og gis nå varig godkjenning.
- Enzymet endo-1,4-beta-xylanase (E 1617) for bruk i fôr i slaktekalkun. Tilsetningsstoffet er tidligere midlertidig godkjent for slaktekalkun og varig godkjent for slaktekylling. Det blir nå varig godkjent også for slaktekalkun.
- Fargestoffet astaxanthinrik  Pfaffia rhodozyma  (ATCC SD-5340) for bruk i fôr i laks og ørret. Tilsetningsstoffet er ikke tidligere godkjent og gis nå en midlertidig godkjenning i fire år.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.
Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 0850  Kommisjonsforordning (EF) nr. 850/2007 av 19. juli 2007 om endring av forordning (EF) nr. 378/2005 om detaljerte regler for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 når det gjelder oppgaver og plikter for Fellesskapets referanselaboratorium med hensyn til godkjenninger av tilsetningsstoffer i fôrvarer  (vedlegg I kap II LMD/FKD)  

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en endringsrettsakt til forordning (EF) nr. 378/2005. Det foretas to endringer. For det første endres art. 4 slik at avgiften en søker skal betale, økes fra 3000 til 6000 euro. For det andre erstattes vedlegg II av et nytt vedlegg II. Det nye vedlegg II er kun en oppdatering med små endringer av enkelte navn på nasjonale referanselaboratorier.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.
Det antas ikke å være noen administrative konsekvenser som følge av rettsakten.
Det foreligger en økonomisk konsekvens for søkeren ved at hver søknad om godkjennelse/ny anvendelse av et tilsetningsstoff økes fra 3000 til 6000 euro.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1137  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1137/2007 av 1. oktober 2007 om godkjenning av Bacillus subtilis (O35) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av mikroorganismen  Bacillus subtilis  DSM 17299 (O35) som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling. Tilsetningsstoffet har identifikasjonsnummer 4b1821 og er klassifisert som zooteknisk tilsetningsstoff i funksjonell gruppe Tarmstabiliserende stoffer.  Bacillus subtilis  DSM 17299 (O35) kan benyttes i fôr som inneholder følgende koksidiostatika: Diclasuril, halofuginon og robendin, men ingen av disse er tillatt i Norge. Det er angitt analysemetode for stoffet, og det er godkjent fram til 22. oktober 2017.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift  12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, og forskriftens vedlegg 2 oppdateres. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1138  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1138/2007 av 1. oktober 2007 om godkjenning av nytt bruksområde for benzosyre (Vevo Vitall) som tilsetningsstoff i fôrvarer (vedlegg I kap II LMD) 

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning for bruk av benzosyre (Vevo Vitall) som tilsetningsstoff i fôr til slaktegris. Tilsetningsstoffet har identifikasjonsnummer 4d210 og er klassifisert som zooteknisk tilsetningsstoff i funksjonell gruppe ”Andre zootekniske tilsetningsstoff” (senke pH i urin). Benzosyre er tidligere godkjent som tilsetningsstoff i fôr til avvent smågris, (EF) nr. 1730/2006. Tilskuddsfôr som inneholder benzosyre skal ikke gis til slaktegris direkte, men blandes grundig sammen med andre fôrmidler som inngår i grisens dagsrasjon. Ved produksjon av fôr som inneholder benzosyre anbefales det å bruke verneutstyr for å unngå innånding av stoffet.

Det er angitt analysemetode for stoffet, og det er godkjent fram til 22. oktober 2017.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, og forskriftens vedlegg 2 oppdateres. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1139  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2007 av 1. oktober 2007 om godkjenning av L-arginin som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)  

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av aminosyren L-arginin som tilsetningsstoff i fôr til alle dyrearter. Det er ingen begrensninger i bruken verken av mengde eller tidsrom. Hensikten med å bruke L-arginin er å bedre proteinkvaliteten i fôrblandinger. Godkjenningen er gitt fram til 22.10.2017.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, og forskriftens vedlegg 2 oppdateres. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller for tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1140  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1140/2007 av 1. oktober 2007 om foreløpig godkjenning av nytt bruksområde for et allerede godkjent fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)   

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av enzympreparatet endo-1,3(4)-beta-glukanase produsert av  Aspergillus aculeatus  (CBS 589.94), endo-1,4-beta-glukanase produsert av  Tricoderma longibrachiatum  (CBS 592.94), alfa-amylase produsert av  Bacillus amyloliquefaciens  (DSM 9553), bacilolysin produsert av  Bacillus amyloliquefaciens  (DSM 9554) og endo-1,4-beta-xylanase produsert av  Tricoderma viride  (NIBH FERM BP 4842) som tilsetningsstoff i fôr til verpehøner. Enzymet sørger for bedre utnyttelse av fôr som inneholder mye karbohydrater utenom stivelse, dvs. i dette tilfellet over 30% hvete.

Stoffet er godkjent etter direktiv 70/524/EØF og har EF-nr. 53 i gruppen Enzymer.

Det er angitt anbefalt innhold av de ulike enzymene i preparatet pr. kg fullfôr til verpehøner, og det anbefales brukt i fôrblandinger som inneholder mer enn 30% hvete. Enzympreparatet er godkjent fram til 22. oktober 2011.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, og forskriftens vedlegg 1 oppdateres. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1141  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1141/2007 av 1. oktober 2007 om godkjennng av 3-fytase (ROVABIO PHY AP og ROVABIO PHY LC) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)   

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av enzymet 3-fytase produsert av  Penicillium funiculosum  (CBS 111 433) (ROVABIO PHY AP og ROVABIO PHY LC) som tilsetningstoff i fôr til slaktekyling, verpehøner, avvent smågris og slaktegris. Tilsetningsstoffet har identifikasjonsnummer 4a1 og er klassifisert som zooteknisk tilsetningsstoff i funksjonell gruppe: Fordøyelsesfremmende stoff. Enzymet skal benyttes som tilsetningsstoff i fôrblandinger som inneholder over 0.23% fytinbundet fosfor, og hensikten er å forbedre tilgjengeligheten av fosfor i blandingen. Enzymet ROVABIO PHY AP og ROVABIO PHY LC skal bare benyttes i fôr til smågris opp til 35 kg levendevekt. Det er angitt anbefalt innhold av enzymet i fôrblandinger til de respektive dyrearter det er godkjent til.

Det anbefales å benytte verneutstyr ved produksjon av fôrblandinger der enzymet skal inngå.

Det er angitt analysemetode for stoffet, og det er godkjent fram til 22. oktober 2017.

Enzymet er fremstilt ved hjelp av organismen Penicillum funiculosum 4.05b som er genmodifisert.  EFSA påpeker at produksjonsstammen inneholder ingen antibiotikamarkørgener eller toksiner, og det ferdige enzymproduktet inneholder ikke DNA fra produksjonsorganismen (inneholder ikke GMO).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, og forskriftens vedlegg  2 oppdateres. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1142  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1142/2007 av 1. oktober 2007 om godkjenning av nytt bruksområde for 3-fytase (Natuphos) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av enzymet 3-fytase EC 3.1.3.8 (Natuphos 5 000, Natuphos 5 000 G, Natuphos 5 000 L, Natuphos 10 000 G, Natuphos 10 000 L) produsert av  Aspergillus niger  (CBS 101 672) som tilsetningsstoff i fôr til verpehøner og slaktekalkun. Tilsetningsstoffet har identifikasjonsnummer 4a1600 og er klassifisert som zooteknisk tilsetningsstoff i funksjonell gruppe: Fordøyelsesfremmende stoffer. Enzymet skal benyttes som tilsetningsstoff i fôrblandinger som inneholder over 0,23% fytinbundet fosfor, og hensikten er å bedre tilgjengeligheten av fosfor i blandingen. Det er angitt anbefalt dosering av enzymet i fôrblandinger til de respektive dyreartene det er godkjent til.

Det er angitt analysemetode for stoffet, og det er godkjent fram til 22. oktober 2017.

Godkjenningen omfatter bytte av produksjonsorganisme og enzymet er nå produsert ved hjelp av den genmodifiserte soppen Aspergillus Niger NPH54.  EFSA påpeker at det ferdige enzymproduktet gir ingen mutagene eller toksiske effekter, og inneholder ikke DNA fra produksjonsorganismen (inneholder ikke GMO).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, og forskriftens vedlegg 2 oppdateres. Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1143  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1143/2007 av 1. oktober 2007 om endring av forordning (EF) nr. 256/2002 om godkjenning av et tilsetningsstoff-preparat av Bacillus cereus var. toyoi, som tilhører gruppen mikroorganismer  (vedlegg I kap II LMD) 

Sammendrag av innhold

Preparatet Bacillus cereus var. toyoi (NCIMB 40112/CNCM I-1012), som tilhører gruppen mikroorganismer, fikk permanent godkjenning i samsvar med rådsdirektiv 70/524/EØF som tilsetningsstoff til bruk i fôrblandinger for smågris inntil 2 måneders alder og for purker fra ei uke før grising til avvenning ved forordning (EF) nr 256/2002. I samsvar med forordning (EF) nr. 1831/2003, er det foretatt en endring av godkjenningen av bruk som tilsetningsstoff i fôr til purker. Bacillus cereus var.  toyoi  (NCIMB 40112/CNCM-I1012) er nå godkjent til bruk i fôrblandinger til purker fra inseminering (paring) til avvenning. Godkjenningen er permanent. Det er ingen endringer i godkjenningen av preparatet som tilsetningsstoff i fôr til smågris.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, og forskriftens vedlegg 1 oppdateres.

Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

 

MILJØVERNDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XV  Farlige stoffer

32006 L 0121  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/121/EF av 18. desember 2006 om endring av rådsdirektiv 67/548/EØF om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer for å tilpasse det til forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH) og om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå  (vedlegg II kap XV MD),
og
32006 R 1907  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18.
desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå, om endring av direktiv 1999/45/EF og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 793/93 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1488/94 samt rådsdirektiv 76/769/EØF og kommisjonsdirektiv 91/155/EØF, 93/67/EØF, 93/105/EF og 2000/21/EF  (vedlegg II kap XV MD)
 

Sammendrag av innhold

Europaparlamentet og Rådet vedtok i desember 2006 et nytt kjemikalieregelverk - omtalt som REACH (Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals). Et av hovedformålene er å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø ved å få bedre kontroll med produksjon, import, bruk og utslipp av kjemikalier. Dette skal oppnås ved en systematisk registrering av kjemikalier som er på markedet, der det stilles krav til opplysninger om kjemikaliers helse- og miljøeffekter. Bruken av de farligste kjemikaliene skal underlegges strenge krav om godkjenning. Industrien får hovedansvar for å vurdere sine kjemikalier, foreslå og sette i verk sikkerhetstiltak ved bruk og sørge for informasjon gjennom alle leddene i forsyningskjeden (produsenter, importører, distributører og nedstrømsbrukere.)

Det er også målsetting med REACH å opprettholde og forbedre konkurranseevnen til den europeiske industrien og sikre fri bevegelse av stoffer i det indre marked. Hensyn til dyrebeskyttelse er også sentralt i REACH ved at dyreforsøk skal begrenses og unngås hvis mulig.

REACH erstatter mye av det nåværende EU/EØS-regelverket på kjemikalieområdet. REACH opphever skillet mellom såkalt eksisterende stoffer og nye stoffer, hhv forordning (EØF) nr. 793/93 og direktiv 93/76/EØF som oppheves 1. juni og 1. august 2008. Direktiv 91/155/EØF om HMS-datablad oppheves ved ikrafttredelse av REACH (inkluderes i REACH del IV).

Begrensningsdirektivet 76/769/EØF oppheves 1. juni 2009, dette går inn som vedlegg XVII i REACH. REACH berører ikke arbeidsmiljødirektivet 89/391/EØF, heller ikke IPPC-direktivet (96/61/EF) eller rammedirektivet for vann (2006/60/EF). Det følger av artikkel 15 i REACH at stoffer som er tillatt etter plantevernmiddeldirektivet (91/414/EØF) eller biociddirektivet (98/8/EF) anses å være registrert i henhold til REACH, såfremt stoffene ikke også benyttes til andre formål enn i plantevernmidler eller biocider.
 
Regelverket består av følgende fem hovedelementer:

Registrering: 
REACH medfører krav om registrering av alle stoffer som produseres eller importeres i mengder over 1 tonn pr år pr produsent eller importør. Kravene til dokumentasjon er avhengig av hvor farlige stoffene er, og i hvor stor mengde de produseres og importeres. Registreringskravene gjelder ikke for stoffer under grensen på 1 tonn, men alle stoffene omfattes av autorisasjonskravene.

Evaluering:
Det er to former for evaluering:
Dossier-evaluering: Ved registreringen skal det fremlegges forslag til ytterligere testing. For å unngå unødvendige dyretester skal industriens forslag til testing evalueres av kjemikaliebyrået når det gjelder stoffer som har, eller hvor det mistenkes PBT/vPvB-egenskaper (persistente, bioakkumulerbare, giftige), CMR-egenskaper (kreft, mutagene, reproduksjonsskadelige) eller allergifremkallende egenskaper.
Stoff-evaluering: Kjemikaliebyrået skal i samarbeid med nasjonale myndigheter utvikle kriterier for å prioritere stoffer som skal gjennomgå videre evaluering. Disse stoffene skal publiseres på en liste og med en fordeling av hvilke nasjonale myndigheter som får ansvaret for å evaluere de prioriterte stoffene.

Autorisasjon:
De farligste kjemikaliene (PBT/vPvB-stoffer, CMR-stoffer eller med tilsvarende alvorlige egenskaper) underlegges en autorisasjonsordning (godkjenning). For disse typer farlige kjemikalier gjelder krav om autorisasjon uansett mengdegrense. Autorisasjon foregår i to trinn. For det første avgjøres det hvilke stoffer som skal inkluderes i autorisasjonsprosedyren. Når stoffet er inkludert i systemet, og er ført opp på vedlegg XIV i REACH, starter andre trinn. De som ønsker å bruke eller markedsføre et slikt stoff, må søke om autorisasjon for hvert bruksområde innen en gitt tidsfrist. En slik søknad skal bl.a. inneholde en analyse av mulige alternativer. Foreligger det alternativer skal det også leveres en substitusjonsplan. Hvis det ikke er alternativer må det leveres informasjon om relevante forsknings- og utviklingsalternativer som finnes. En autorisasjon gis med gitte betingelser hvis det kan dokumenteres at risikoen ved bruk av stoffet er tilstrekkelig under kontroll. For miljøgifter og CMR-stoffer uten sikre terskelverdier skal det normalt ikke gis autorisasjon om det finnes tekniske og økonomisk mulige alternativer.

Restriksjoner:
Denne delen av regelverket består av forbud og bruksbegrensninger knyttet til enkeltstoffer. Hensikten er å ha et sikkerhetsnett for å fange opp uønskede konsekvenser som følge av autorisasjonsordningen. Det kan ikke gis autorisasjoner som er i strid med restriksjonene. Alle reguleringer gjennom begrensningsdirektivet (direktiv 76/769/EØF med senere endringer) tas inn i restriksjonsdelen (vedlegg XVII) fra 1. juni 2009.

Nytt kjemikaliebyrå - European Chemical Agency (ECHA):
Det er opprettet et nytt kjemikaliebyrå i tilknytning til REACH som er lagt til Helsinki.
 
Direktiv 2006/121/EF innfører endringer i direktiv 67/548/EØF (om klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer) for å tilpasse, og å sørge for at bestemmelser i regelverket om klassifisering og merking av farlige stoffer oppdateres i forhold til de aktuelle bestemmelsene i REACH-forordningen.

Merknader

Kjemikalieområdet er en del av EØS-avtalen, og en overveiende andel av dagens kjemikalieregelverk i Norge er en gjennomføring av EØS-regelverk. REACH erstatter store deler av dette regelverket som er gjennomført i norske forskrifter. Nærmere bestemt innebærer REACH at forskriftene om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer og vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer etter hvert vil oppheves. Det samme gjelder enkelte bestemmelser i produktforskriften som gjennomfører dagens begrensningsdirektiv, mens regelverket om klassifisering og merking av farlige kjemiske stoffer skal fortsatt bestå som eget regelverk. Bestemmelsene om utarbeidelse og distribusjon av HMS-data tas inn i REACH.

På oppdrag av Miljøverndepartementet har Statens forurensningstilsyn (SFT) foretatt en vurdering av konsekvensene av å innføre REACH i Norge. Denne konsekvensvurderingen ble oppdatert i mars i 2007. Hovedkonklusjonene fra denne vurderingen er at REACH er samfunnsøkonomisk lønnsomt, først og fremst fordi det vil øke tilgangen til informasjon om helse- og miljøeffektene av stoffene på markedet, og derigjennom gi grunnlag for bedre regulering av helse- og miljøfarlige stoffer.

Økt informasjon om stoffenes helse- og miljøeffekter vil gi bedre grunnlag for klassifisering og advarselsmerking av kjemikaliene og vil bidra til reduserte helse- og miljøskader. Autorisasjon (godkjenning) av de farligste kjemikaliene vil føre til begrensning i bruk og utslipp av disse stoffene, og dermed redusert skade på natur og økosystemer. Den økte informasjonen vil videre komme til nytte ved nasjonale oppgaver som for eksempel tillatelser til utslipp etter forurensningsloven, prioritering av stoffer til overvåkningsprogrammer, det nasjonale arbeidet med prioriterte miljøgifter og tiltak i forhold til grunnforurensning og avfallshåndtering. Dette vil redusere omfanget av skader på natur og økosystem, og redusere behovet for til dels meget kostbare opprydningsaksjoner i fremtiden. Arbeidet med å identifisere nye miljøgifter vil dessuten være et viktig grunnlag i arbeidet med globale konvensjoner, og bidra til å begrense og hindre at nye miljøgifter vil gjenfinnes i miljøet og bl.a. Arktis i fremtiden.

Pliktsubjektene i REACH er først og fremst produsent, importør og nedstrømsbruker ("downstream user"). De fleste virksomhetene i Norge som vil få plikter etter REACH vil være å anse som nedstrømsbrukere, enten fordi de fremstiller et nytt kjemisk produkt som selges videre eller fordi de selv tar stoffet (eller produktet i bruk). I det første tilfellet vil nedstrømsbrukerne både være produsent og arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven (forutsatt at vedkommende har arbeidstakere), i det andre tilfellet kun arbeidsgiver. Nedstrømsbrukerne har en rekke plikter etter REACH-forordningen.
 
REACH skal ikke berøre arbeidsmiljølovgivningen. På noen områder oppretter imidlertid REACH systemer som grenser til arbeidsmiljølovgivningen. Blant annet gjelder dette for grenseverdier for farlige stoffer. På arbeidsmiljøområdet blir det utarbeidet såkalte yrkeshygieniske grenseverdier for farlige stoffer på arbeidsplassen. For stoffer som blir produsert/importert i 10 tonn/år eller mer skal ansvarlig firma blant annet utarbeide en kjemisk sikkerhetsrapport, som skal inneholde såkalte "Derived No Effect Level (DNEL-verdi; dvs. et beregnet nivå av det kjemiske stoffet som antas å ikke ha effekt) for forskjellige eksponeringsscenarier. Disse DNEL-verdiene bør ikke overskrides. De skal inngå i HMS-databladet punkt 8, dvs i samme punkt som de nasjonale yrkeshygieniske grenseverdiene.

Forholdet mellom DNEL-verdiene og grenseverdiene som fastsettes av Arbeidstilsynet er ikke avklart, for eksempel hvilke av disse verdiene arbeidsgiver skal forholde seg til ved risikovurdering og tilrettelegging i arbeidet. Ifølge opplysninger er spørsmålet fortsatt under diskusjon i EU også.

Direktivene på arbeidsmiljøområdet når det gjelder kjemisk helsefare er minimumsdirektiver (direktiv 98/24/EF om kjemisk agens og direktiv 2004/37/EF om kreftfremkallende og arvestoffskadelige kjemikalier). Norge har på enkelte områder, bl.a. når det gjelder grenseverdier og visse typer kreftfremkallende kjemikalier stilt strengere krav enn EU. Fordi det i REACH blir fastslått at arbeidsmiljølovgivningen ikke skal bli berørt av forordningen, legges det til grunn at disse strengere kravene fortsatt kan bli stilt.

Industrien vil pålegges gebyr knyttet til registrering, søknader om unntak for forskning og utvikling og søknader om autorisasjon. Størrelsen på gebyrer er foreløpig ikke besluttet, men skal fastsettes gjennom en kommisjonsforordning som skal vedtas innen 1. juni 2008.

For nærmere detaljer om vurdering av kostnader og nytte vises det til dokumentet "Vurdering av konsekvensene av å innføre EUs nye kjemikalieregelverk REACH i Norge" datert 30. mars 2007 som er utarbeidet av Statens forurensningstilsyn. Konsekvensvurderingen er oversendt Finansdepartementet.

Bestemmelser i REACH gir overgangsordninger som norske bedrifter kan benytte forutsatt at forordningen innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk regelverk. Det helt sentrale i denne sammenheng er at i perioden 1. juni 2008 til 1. desember 2008 må alle eksisterende stoffer preregistreres til kjemikaliebyrået for å få innvilget overgangsordninger for registrering på 3,5 år til 11 år som er gitt for disse stoffene. Hvis Norge ikke gjennomfører eller er vesentlig forsinket i gjennomføringen av REACH vil europeiske kunder av norske bedrifter risikere å få plikter som importører, og dette vil medføre direkte konkurransevridning for norsk industri som vil miste handelspartnere og markedsandeler.

I henhold til EØS-avtalen (art 99 og 100) har Norge og de andre EFTA-landene rett til å delta i Kommisjonens ekspertsamarbeid på linje med medlemslandene, og har også rett til å følge arbeidet i regulatoriske komiteer (komitologi-komiteer).

Det er derfor helt sentralt for Norge å kunne delta i det nyopprettede kjemikaliebyrået i Helsinki. Det opprettes flere rådgivende komiteer hvor det vil bli oppnevnt eksperter fra medlemslandene (bl.a. for risikovurdering, samfunnsøkonomiske analyser og for medlemslandenes stoffvurderinger mv.). Kjemikaliebyrået vil ha et styre og et sekretariat som skal bistå komiteene, og dessuten ha det administrative ansvaret for bl.a. registrering, evaluering og opprettelse av kjemikaliedatabasen.

Kjemikaliebyrået skal finansieres delvis ved støtte fra Kommisjonen - og evt. EØS/EFTA-landene - og delvis ved innkreving av gebyrer for bedrifter som ønsker å registrere stoffer. I de første årene vil inntektene komme hovedsakelig fra Kommisjonen, deretter vil gebyrene utgjøre hovedinntektene. For 2007 vil budsjettet være om lag 15,4 millioner euro. For 2008 har det blitt foreslått 66 millioner euro i støtte fra Kommisjonen. Dette skal imidlertid behandles av både Parlamentet og Rådet slik at det kan bli noen justeringer av denne summen.

Det er anslått at Norges andel for 2008 vil være om lag 1,4 millioner euro. Det skal derfor utarbeides proposisjon om Stortingets samtykke til om REACH kan innlemmes i EØS-avtalen, herunder deltakelse i kjemikaliebyrået og kostnader knyttet til oppfølging av regelverket. Beslutningen om innlemmelse i EØS-avtalen vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

REACH-regelverket har vært på nasjonal høring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Det er imidlertid behov for tilpasningstekster i EØS-avtalen for blant annet å sikre EFTA-landenes innflytelse og deltakelse.

REACH er nærmere beskrevet i St.meld. nr. 14 (2006-2007)  Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid  som ble lagt fram i desember 2006.

Norge har gjennom hele prosessen og de ulike fasene i fht. utviklingen av REACH vært aktiv og levert inn mange innspill og kommentarer. Norges synspunkter har blitt fremlagt i både brev og på møter med aktuelle personer i EU-systemet både på politisk nivå og embedsnivå.

Miljøvernmyndighetene deltar også i Competent Authority- og Commission Working Group-møter i tillegg til deltakelse i RIP-grupper (REACH in Practice). Dette er møter der REACH har vært diskutert, særlig var Competent Authority-gruppen et viktig diskusjonsforum tidlig i prosessen.

Det har også vært jevnlig kontakt mellom myndigheter og berørte parter i forbindelse med REACH og behandlingen av forslaget. Norge har gjennom EFTA flere ganger levert kommentarer til Kommisjonen. Norge sendte inn mer detaljerte kommentarer til internetthøringen som Kommisjonen gjennomførte (juli 2003). I forkant av internetthøringen ble det bl.a. avholdt møte med sentrale organisasjoner innenfor industri, miljøvern, arbeidsgiver og arbeidstaker. Miljøverndepartementet sendte ut brev til alle departementer pluss en rekke organisasjoner hvor forslaget ble vedlagt for merknader.

Videre ble det blant annet i forbindelse med Kommisjonens forslag som ble fremlagt i oktober 2003, avholdt flere møter med berørte departementer og organisasjoner fra industri-/næringsliv, LO, forbrukersiden og miljøvernorganisasjoner. Miljøverndepartementet utarbeidet deretter, i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Arbeids- og sosialdepartementet), posisjonsnotat som ble distribuert til aktuelle mottakere.

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XV  Farlige stoffer

32007 D 0565  Kommisjonsvedtak 2007/565/EF av 14. august 2007 om at visse stoffer som skal undersøkes i henhold til det tiårige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om markedsføring av biocidprodukter, ikke skal oppføres i vedlegg I, IA eller IB i nevnte direktiv  (vedlegg II kap XV MD) 

Sammendrag av innhold

Biociddirektivet 1998/8/EF regulerer markedsadgangen for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer. Direktivet innebærer at det kun er produkter som inneholder aktive stoffer som er oppført på direktivets vedlegg som kan godkjennes for markedsføring i EU/EØS-området. Aktive stoffer som fantes på markedet i biocidprodukter før 14. mai 2000 (omtales som eksisterende aktive stoffer) skal derfor i prioritert rekkefølge vurderes for eventuell oppføring på direktivets vedlegg over stoffer som kan benyttes i biocidprodukter. Utfyllende regler for gjennomføring av slike vurderinger vedtas gjennom kommisjonsforordninger.

Gjennom kommisjonsforordning (EF) nr. 2032/2003 om andre fase av av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocidprodukter, og om endring av forordning (EF) nr. 1896/2000, etableres det en liste over aktive stoffer som skal vurderes i forhold til å bli inkludert i vedlegg til direktiv 1998/8/EF.

For et antall kombinasjoner av stoffer og produkttyper som inngår i denne listen har enten alle deltakerne trukket seg fra vurderingsprogrammet eller den utpekte rapportøren (medlemsland) har ikke mottatt fullstendig dossier innen gitt tidsfrist. Kommisjonen har informert medlemsstatene om dette. Ingen virksomhet eller medlemsstat har tilkjennegitt interesse for å overta oppgavene som deltaker for de angjeldene stoffene eller produkttyper. De aktuelle kombinasjonene stoff/produkttyper trekkes derfor fra vurderingsprogrammet og tas ikke opp i vedlegg til direktiv 1998/8/EF. Det vil i praksis si at 79 stoffer forbys brukt i produkttypene angitt i vedlegg I til vedtak 2007/565/EF 12 mnd. etter publisering av vedtaket, dvs. 22. august 2008.

Merknader

Bestemmelsene i biociddirektivet - 1998/8/EF - er gjennomført i forskrift 18. desember 2003 nr. 1848 om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter (biocidforskriften) som trådte i kraft 1. januar 2004.  Vedtaket krever endring av forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Norske myndigheter deltar aktivt i arbeidsgruppen for biociddirektivet og er i kontakt med berørte parter.

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XVII  Miljøvern

32007 D 0205  Kommisjonsvedtak 2007/205/EF av 22. mars 2007 om fastsettelse av et felles format for medlemsstatenes første rapport om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/42/EF om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser  (vedlegg II kap XVII MD)    

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtaket omhandler et spørreskjema knyttet til medlemslandenes første rapportering om gjennomføring og oppfølging av direktiv 2004/42 om innholdet av VOC i enkelte maling- og lakkprodukter i perioden 1. januar til 31. desember 2007. Ifølge direktivets art. 7 skal de to første rapportene fra medlemslandene sendes til Kommisjonen senest 18 måneder etter 1.1.2007 og 1.1.2010. Deretter skal det rapporteres med 5 års mellomrom. Norge skal rapportere til ESA. I spørreskjemaet bes medlemslandene blant annet om å rapportere om ansvarlig myndighet, etablering og oppfølging av overvåkingsprogrammet, resultater fra overvåkingsprogrammet, hvordan unntaket i art. 3 nr. 2 for produkter til bruk i virksomheter som omfattes av direktiv 1999/13 om VOC håndteres, og om bruken av unntakstillatelser ved restaurering og vedlikehold av kulturminner.

Merknader 

Kommisjonsvedtaket er hjemlet i direktiv 2004/42/EF artikkel 7.
 
Norge har gjennomført direktiv 2004/42/EF i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 3. SFT rapporterer til ESA.
 
Økonomiske og administrative konsekvenser: 
De administrative og økonomiske konsekvensene ved oppfylling av kommisjonsvedtaket vil bli begrensede. Vedtaket vil verken ha budsjettmessige eller rettslige konsekvenser.  

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


Vedlegg XX  Miljø

Kapittel III  Luft

32005 D 0381  Kommisjonsvedtak 2005/381/EF av 4. mai 2005 om opprettelse av et spørreskjema til rapportering om anvendelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF  (vedlegg XX kap III MD)    

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2005/381/EF av 4. mai 2005 oppretter et detaljert spørreskjema som medlemsstatene skal fylle ut og sende til Kommisjonen i henhold til artikkel 21 (1) i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Første rapport skal leveres 30. juni 2005 og skal dekke perioden fra 1. januar 2005 til 30. april 2005. Senere skal det leveres årlige rapporter den 30. juni som dekker utslippene fra 1. januar til 31. desember foregående år, første gang for året 2005.

Merknader

Erfaring fra den første runden med rapporter viste at det var behov for klargjøring av en del spørsmål. Vedtaket er derfor erstattet av vedtak 2006/803/EF (jf. omtale nedenfor).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er en del av kvotesystemet, og kvotedirektivet med tilhørende rettsakter har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø en rekke ganger.

 

32006 D 0803  Kommisjonsvedtak 2006/803/EF av 23. november 2006 om endring av vedtak 2005/381/EF om opprettelse av et spørreskjema til rapportering om anvendelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF  (vedlegg XX kap III MD)    

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2006/803/EF av 23. november 2006 er en oppdatering av vedtak 2005/381/EF av 4. mai 2005 som oppretter et detaljert spørreskjema som medlemsstatene skal fylle ut og sende til Kommisjonen i henhold til artikkel 21 (1) i direktiv 2003/87/EF  (kvotedirektivet). 

Merknader

Erfaring fra den første runden med rapporter (basert på spørreskjemaet som opprettes av vedtak 2005/381/EF), viste at det var behov for klargjøring av en del spørsmål. Dette vedtaket (2006/803/EF) erstatter derfor vedtak 2005/381/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er en del av kvotesystemet, og kvotedirektivet med tilhørende rettsakter har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø en rekke ganger.

 

32006 H 0339  Kommisjonsrekommandasjon 2006/339/EF av 8. mai 2006 om fremme av elektrisitet fra land til bruk på skip som ligger ved kai i Fellesskapets havner  (vedlegg XX kap III MD)    

Sammendrag av innhold

Rekommandasjonen omhandler bruken av landbasert strøm av skip som ligger ved kai. Bakgrunnen for rekommandasjonen er at Kommisjonen mener at utviklingen av IMOs regler ikke er tilstrekkelig for å løse problemet med luftkvaliteten i Fellesskapets havner.

Kommisjonen mener at medlemsstater bør vurdere bruken av landbasert strøm for skip som ligger ved kai, særlig i de havner hvor luftkvaliteten allerede er dårlig, i havner hvor støynivået er høyt og i havner i nærheten av boligstrøk. Effekten av landbasert strøm skal vurderes i hvert enkelt tilfelle og omfatte miljøeffekten og kostnadseffektiviteten.

Kommisjonen tar videre opp et antall punkter som medlemsstatene bør gjennomføre:
 
- fremme arbeidet med å utvikle et internasjonalt standardisert system for tilkobling til det landbaserte strømnettet,

- vurdere bruken av økonomiske insentiver til operatører for å bruke landbasert strøm,

- øke bevisstheten hos ansvarlige lokale myndigheter om landbasert strøm i havner, samt oppmuntre havnemyndigheter og næringen til å utnytte kunnskaper om forsyning av landbasert strøm og harmonisering av denne tjenesten,

- rapportere til Kommisjonen om planlagte tiltak som reduserer skipenes luftutslipp i havner, særlig i områder hvor grenseverdier for luftkvalitet overskrides.

I et vedlegg til rekommandasjonen oppsummeres en rapport til Kommisjonen om kostnadene og gevinstene ved landbasert strøm. Konklusjonen er at både kostnadene og gevinstene vil variere kraftig med hensyn til havnens, kaiens og fartøyets konfigurasjon/utforming og plassering. Kostnadseffektiviteten må derfor vurderes for hver havn. Det informeres også om at bruken av landbasert strøm vil minske utslippene til luft vesentlig mer enn hva bruken av drivstoff inneholdende 0,10 % svovel (slik som kreves fra 2010) vil medføre.

Merknader

Rekommandasjonen er gitt med hjemmel i Romatraktatens artikkel 211 som fastsetter Kommisjonens oppgaver.
Rekommandasjonen er ikke i strid med verken norsk regelverk eller norsk politikk på området. Den er en ikke-bindende rettsakt og krever ikke gjenomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

 

NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel IX  Måleinstrumenter

32007 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om nominelle mengder for ferdigpakkede produkter, som opphever rådsdirektivene 75/106/EØF og 80/232/EØF og endrer rådsdirektiv 76/211/EØF (vedlegg II kap IX NHD)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2007/45/EF om nominelle mengder for ferdigpakninger erstatter direktiv 75/106/EØF om nominelle mengder for væskeprodukter og direktiv 80/232/EØF om nominelle mengder for andre ferdigpakkede produkter. Begge disse direktivene oppheves ved 2007-direktivet.

Hovedendringen i direktiv 2007/45/EF er at det bare er krav til obligatoriske volumstørrelser for vin og sprit som videreføres. Det gjøres noen endringer i de obligatoriske størrelsene. F.eks. gjøres det følgende endringer for obligatoriske størrelser for sprit:

• Alle nominelle størrelser på mindre enn 10 cl avskaffes og erstattes med fri markedsføring av enhver størrelse mindre enn 10 cl.
• Alle nominelle størrelser på mer enn 2,0 liter avskaffes og det vil bli tillatt å markedsføre enhver størrelse større enn 2,0 liter.
• En ny nominell størrelse på 1,75 liter innføres.

For medlemsland som i dag har krav til obligatoriske størrelser for melk, smør, tørket pasta og kaffe, kan disse kravene videreføres inntil 11. oktober 2012. Obligatoriske størrelser for hvitt sukker kan videreføres til 11. oktober 2013. Norge har ikke obligatoriske størrelser for disse produktene, slik at denne overgangsordningen ikke er relevant for Norge.

Direktiv 2007/45/EF endrer også virkeområde for direktiv 76/211/EØF om e-merking, men denne endringen er ikke relevant for Norge.

Merknader

Direktivene fra 1975 og 1980 om nominelle mengder som gjelder i dag, er gjennomført i norsk forskrift 8. juni 1995 nr. 553 om obligatoriske vekt- og volumstørrelser for visse produkter. Denne forskriften må endres som følge av nytt direktiv 2007/45/EF. Direktiv 2007/45/EF er vedtatt i EU og har gjennomføringsfrist 11. oktober 2008 med felles ikrafttredelse 11. april 2009.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

 

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg IV  Energi

32006 D 0770  Kommisjonsvedtak 2006/770/EF av 9. november 2006 om endringer i vedlegget (om flaskehalshåndtering) til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 om adgang til nettet for utveksling av elektrisitet over landegrenser  (vedlegg IV OED)  

Sammendrag av innhold

Endring i retningslinjer for håndtering og allokering av tilgjengelig kapasitet i overføringsforbindelser mellom de nasjonale systemene, gitt i vedlegg til   
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om tilgang til nettet for utveksling av elektrisk kraft  over landegrenser. Retningslinjene søker å legge til rette for ikke-diskriminerende og transparent adgang til overføringsforbindelser mellom landenes energimarkeder. Retningslinjene må sees i sammenheng med energimarkedspakken som ble vedtatt i 2003, som medfører full markedsåpning for elektrisitets- og gassmarkedene i EU fra 2007.

Retningslinjene omhandler i detalj håndteringen av kapasiteter i overføringsforbindelsene for elektrisk kraft mellom landene. Spesielt er det omtalt regler for håndtering av flaskehalser på disse forbindelsene.
 
Hovedbestemmelsene er: 
     •    Generelle bestemmelser om at TSO-ene skal tilstrebe å tillate alle kommersielle transaksjoner, inkludert de som involverer handel over landegrensene. Nasjonale reguleringsmyndigheter skal regelmessig evaluere praktisering av metodene for flaskehalshåndtering. (Kapittel 1) 
    •    Metoder for flaskehalshåndtering skal være markedsbaserte jfr. retningslinjene (Kapittel 2)
    •    Allokering av kapasitet i en overføringsforbindelse skal bli koordinert og utført etter felles allokeringsprosedyrer av de involverte TSO-er (Kapittel 3) 
    •    Tidsskjema for markedsoperasjoner. Bestemmelsene slår fast at allokering av overføringskapasitet skal skje tilstrekkelig lenge før den aktuelle driftstimen. (Kapittel 4) 
    •    TSO-ene skal publisere alle relevante data relatert til tilgjengelighet til, adgang til og bruk av overføringsnettet (Kapittel 5)
    •   Regler for opplysninger om og anvendelse av flaksehalsinntekter (Kapittel 6)

Merknader 

Retningslinjene må anses som en ytterligere konkretisering og detaljering av europaparlamentets- og rådsforordningen (EF) nr. 1228/2003 av 26.juni 2003 om adgang til nettet for utveksling av elektrisitet over landegrenser. Retningslinjer vedtatt med hjemmel i forordningen, slik som denne, vil være bindende for medlemslandene.  

Sakkyndige instansers merknader

Olje- og energidepartmentet har mottat høringssvar fra Nord Pool, EBL, NVE, KS Bedrift, ENOVA, Utenriksdepartmentet, Oljedirektoratetet, Miljøverndepartmentet og LO. Det er ikke fremkommet noen innvendinger mot at endringsvedtaket tas inn i EØS-avtalen.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

 

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XIII  Transport

Kapittel II  Veitransport

32006 L 0126  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF av 20. desember 2006 om førerkort  (vedlegg XIII kap II SD) 

Sammendrag av innhold

Direktivets formål er å redusere muligheten for forfalskning av førerkort, forbedre trafikksikkerheten samt å fremme fri bevegelighet for EU-borgerne.
Direktivet har åtte vedlegg. Vedleggene I, II og III omhandler krav til førerkortets innhold og utforming, minstekrav til førerprøven og minstekrav til førers fysiske og mentale helse. Vedlegg IV fastsetter minstekrav for sensorer ved praktisk førerprøve. Vedlegg V og VI inneholder minstekrav til kurs og til praktisk prøve for de som henholdsvis ønsker å føre vogntog med tillatt totalvekt 3501-4250 kg med førerkort for klasse B eller gjennomfører progressivt erverv av førerkort for motorsykkel. Vedlegg VII viser datoene for kunngjøring og implementering av annet førerkortdirektiv med endringsdirektiver samt yrkessjåførdirektivet. Vedlegg VIII er en sammenligningstabell (lovspeil) over artiklene i annet og tredje førerkortdirektiv. 

Direktivet fastsetter i hovedtrekk fire endringer i forhold til dagens situasjon:

    • Fra 19. januar 2013 skal førerkort utstedes kun i plast i kredittkortstørrelse  (art.1 nr.1 vedlegg I). Det norske førerkortet tilfredsstiller fullt ut de oppsatte krav og tilpasninger på dette punkt. (Norge har i flere år hatt førerkort av den aktuelle modellen).   

Førerkortmodellen vil kunne redusere mulighetene for forfalskning, da slike førerkort kan utstyres med sikkerhetselementer som guilloche-trykk, mikrotekst, UV-trykk, hologram, relieffmønster, m.v. Medlemsstatene gis en valgfri mulighet til å utstyre førerkortet med en mikrochip  (art 1 nr 2-4), forutsatt at dette skjer i tråd med regelverket for behandling av personopplysninger. Som utgangspunkt kan all informasjon som kan leses på førerkortblanketten lagres i chipen. Imidlertid kan en stat etter samråd med Kommisjonen, få adgang til å lagre tilleggsinformasjon hvis dataene gjelder plastkortets funksjon som førerkort og ikke krenker personvernet mv. Skulle chipen falle av eller bli ulesbar, har dette ingen betydning for førerkortets gyldighet (art. 7 nr 2). I tillegg til å være et sikkerhetselement, kan en mikrochip gi raskere og sikrere administrativ behandling av førerkortsaker.

Eldre førerkort skal utfases innen 2033. I Norge innebærer det at ca 100.000 grønne papirførerkort og ca 500.000 laminerte rosa papirførerkort skal erstattes med nye førerkort. Utfasingen vil medføre økt førerkortproduksjon, men kan gjennomføres forholdsvis enkelt rent administrativt.

    • Direktivet innfører administrativ gyldighet for de nye førerkortene (art 7).
 
Dette betyr at førerkortet må fornyes med visse mellomrom, for å registrere førerkortet med de nyeste sikkerhetselementer og oppdatere bilde av innehaveren. Er den administrative gyldighetsperioden for førerkortet utløpt, er ikke førerkortet lenger noe gyldig bevis for vedkommendes førerrettigheter. Vedkommende må anskaffe seg nytt førerkort for å kunne utøve sine førerrettigheter på en lovlig måte. Har søker fått dispensasjon fra helsekravene og førerrettigheter for en kortere periode, vil den administrative gyldighet og førerrettighetene utløpe samtidig.

For personbil, motorsykkel og moped er det fastsatt en administrativ gyldighetsperiode på 10 år (ev. inntil 15 år).  For buss, lastebil og vogntog er gyldighetsperioden på 5 år samt obligatorisk helsesjekk.

Hvorvidt man ønsker obligatorisk helsesjekk, førerprøve eller kurs ellers, avgjøres av medlemsstatene - men slike tiltak må skje samtidig med fornyelse av førerkortene.

Det er i dag ca 3. millioner førerkortinnehavere i Norge. Endringene vil øke antallet produserte førerkort pr. år. Førerkort for tyngre klasser må fornyes hvert 5 år mot hvert 10 år i dag. Førerkort for personbil, motorsykkel og andre lette førerkortklasser må fornyes hvert 10/15 år frem til fylte 70 eller 75 år. Dagens ordning med supplerende legeattest etter fylte 70 år for personer med 100-års førerkort, må avvikles da førerkortets gyldighetsperiode må fremgå av selve førerkortblanketten. Løsningen antas å bli førerkort med gyldighet for 1, 2, 3, 4 og 5 år alt etter legens vurdering av de eldres helsetilstand. Førerkortet skal klart vise hvilke vilkår og hvilke kjøretøyer innehaveren har tillatelse til å føre (art 5), dette vil kunne bidra til en forenkling av kontrollen av førerretten.

Førerkort utstedt i en medlemsstat skal, som tidligere, anerkjennes gjensidig innen hele EU-området (se art 2). Man kan velge å beholde sitt nasjonale førerkort etter å ha tatt fast bopel i et annet EU-land. Alternativt kan man kreve direkte innbytte til førerkort utstedt av det nye vertslandet (se art 11 nr 1). 
 
    • Det innføres en egen førerkortklasse for moped (klasse AM), og nye regler for progressivt erverv av førerrett for motorsykkel. Bakgrunnen for endringene er en øking i antall mopedulykker og høye ulykkestall for motorsykkelførere under 24 år. 

Minstealder for motorsykkel er satt til 18 år for klasse A2 (dagens mellomtung klasse). Kravet for progressivt erverv til klasse A (den tyngste klassen) er minimumsalder 20 år og minst 2 års kjøreerfaring med klasse A2 samt bestå en praktisk prøve og/eller gjennomføre et kurs (se vedlegg VI). Minstealderen for direkte erverv av klasse A heves fra 21 til 24 år.

    • Vedlegg IV fastsetter nye felles krav til kompetanse og etterutdanning til sensorer som skal avholde praktisk førerprøver, som et tiltak for å øke trafikksikkerheten. I tillegg skal det føres tilsyn med disse. Siktemålet er å gjøre vurderingen av den praktiske førerprøven mest mulig ensartet i hele Europa.
Merknader
Førerkortdirektiv (rådsdirektiv 91/439/EØF  og rådsdirektiv 2006/103/EF) er gjeldende rett i dag. Førerkortdirektivene er innarbeidet i norsk rett ved forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. og forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Kommisjonens forslag til tredje førerkortdirektiv (KOM (2003) 621) ble fremmet høsten 2003.
Tredje førerkortdirektiv er hjemlet i Romatraktatens artikkel 71 og ble vedtatt den 20. desember 2006 etter samarbeidsprosedyren i Romatraktaten artikkel 251.

Tredje førerkortdirektiv kan gjennomføres i norsk rett innenfor tildelte ressurser. Økonomisk vil implementeringen av direktivet bli lite merkbar for vegmyndighetene da gebyret for produksjon av førerkort bygger på selvkostprinsippet. For publikum vil utgiftene øke, men neppe særlig merkbart. Administrativt har vegmyndighetene tidligere vist at de kan takle betydelig øking av produksjonen av førerkort.

Innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen vil kreve lov- og forskriftsendring. Vegtrafikkloven må endres for bl.a. å innføre hjemmel for administrativ gyldighet for førerkort, minstekrav, vedlikehold og tilsyn av sensorer samt hjemmel for direkte virkning i Norge av utenlandske statusanmerkninger. I tillegg må førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften endres og det må foretas en gjennomgang av øvrig forskriftsverk. Beslutningen om innlemmelse i EØS-avtalen vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært forelagt Vegdirektoratet. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XIII  Transport

Kapittel VI  Sivil luftfart

32007 R 1265  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1265/2007 av 26. oktober 2007 om fastsettelse av kanalavstand ved talekommunikasjon mellom luft og bakke i Det felles europeiske luftrom  (vedlegg XIII kap VI SD)

Sammendrag av innhold

Trafikkøkning i det europeiske luftrommet har medført behov for omstrukturering og sektorisering/oppdeling av luftrommet i mindre deler. En slik omstrukturering krever flere radiofrekvenser eller radiokanaler som kommunikasjon mellom flygere og flygeledere kan foregå på. Avstanden mellom hver radiokanal har normalt vært 25 kHz, men for å få plass til flere kanaler i VHF-båndet, besluttet ICAO i 1993 at avstanden mellom kanalene skulle reduseres til 8.33 kHz over flygenivå FL 245 i EUR regionen. Reduksjonen medførte at nytt radioutstyr måtte utvikles, og bestemmelsene trådte i kraft i oktober1999.

Norge har gjennomført ICAOs krav gjennom offentliggjøring i AIP Norge. ICAOs regelverk gir muligheter for å melde avvik, og mange land har ikke fulgt opp med å frigi så mange kanaler som forventet, så et nytt ICAO-vedtak nedfelt i ICAO SUPPS DOC 7030 EUR/RAC krever at bestemmelsene gjøres gjeldende i luftrom over FL 195. Denne endringen er publisert i AIP Norge pr. 2. august 2007. EU gjennomfører vedtaket ved å fastsette en egen forordning om 8,33 kHz kanalseparasjon over FL 195 iht. kommisjonsforordningene 552/2004 og 549/2004. Forordningen inneholder bestemmelser og prosedyrer for lufttrafikktjenesten, bestemmelser om statlige luftfartøy, sikkerhetskrav til systemendringer, krav om samsvarserklæringer og systemverifikasjon, samt opplæring og utarbeidelse av håndbøker. Det er også en bestemmelse om overgangsordninger for statlige luftfartøy. I vedlegg til forordningen beskrives på hvilken måte de ovenstående kravene kan gjennomføres. 

Merknader

Forordningen vil bli gjennomført i en gjennomføringsforskrift vedtatt av Luftfartstilsynet, med en gjennomgang av de aktuelle deler av eksisterende norske forskrifter som regulerer kravene til kanalseparasjon i dag.
 
Selv om Norge, for å følge opp sine forpliktelser iht. Chicagokonvensjonen, har publisert krav om at fly som utfører flyginger over FL 195 skal være utstyrt med radio som har 8,33 kHz kanalseparasjon, benyttes 25 kHz kanalseparasjon innenfor norsk luftrom. Dette har sammenheng med at vi ikke har sektorer som har nedre grense i FL 195. Norske sektorer strekker seg fra bakken og opp i de øvre luftlag og trafikken må av sikkerhetshensyn bli håndtert på frekvenser med 25 kHz kanalseparasjon. Avinor utreder for tiden ny luftromsstruktur for Øst-Norge (Oslo ASAP) og det kan være at en oppdeling av luftrommet i øvre og nedre sektorer vil være hensiktsmessig i fremtiden. Kravet om 8,33 kHz kanalseparasjon må da gjennomføres for de øvre sektorene og bakkeutstyret må være 8,33 kHz kompatibelt. Luftforsvaret har med få unntak utstyrt sine fly som er aktuelle for flyging over FL 195 med 8,33 kHz radioutstyr.

Sakkyndige instansers merknader

Under behandlingen av saken i Single Sky Committee har Forsvaret vært representert og har ikke hatt kommentarer til forordningen. Avinor har vært forespurt og har heller ikke hatt innvendinger mot at Norge kan slutte seg til. Luftfartstilsynet har deltatt i utformingen av forordningen og har i denne prosessen fått avklart eventuelle uklarheter og har således ingen problemer med å følge opp. 

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 1400  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2007 av 28. november 2007 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet  (vedl XIII kap VI SD)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 om opprettelsen av en fellesskapsliste ("svarteliste") over luftfartsselskaper underlagt driftsforbud i Fellesskapet og plikten luftfartsselskapet har til å gi passasjerer informasjon om identiteten til utførende luftfartsselskap, inneholder de grunnleggende reglene om opprettelse av fellesskapslisten, hvordan denne skal ajourføres, hvilke midlertidige tiltak medlemsstatene kan ta og når ekstraordinære tiltak kan benyttes. Forordningen gir også regler om hvordan passasjerer skal informeres om identiteten til det utførende luftfartsselskapet.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 473/2006 gir utfyllende regler til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005, kapittel II. Kommisjonsforordningen angir prosedyrer for hvordan oppdatering av svartelisten skal skje. Videre beskrives hvordan de involverte myndigheter for selskapet skal involveres i prosessen, hvordan operatøren har rett til å forsvare seg, og hvordan medlemsstatene skal notifisere Kommisjonen ved innføringen av et driftsforbud.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 474/2006 inneholder selve svartelisten, og er på samme måte som forordningen (EF) nr. 473/2006 hjemlet i forordningen (EF) 2111/2005. Forordning (EF) nr. 474/2006 er senere endret (oppdatert) gjennom følgende kommisjonsforordninger: 910/2006, 1543/2006, 235/2007, 787/2007 og 1043/2007.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2007 er den sjette oppdateringen av svartelisten, og den har skjedd etter de vanlige prosedyrene beskrevet i basisforordningene 2111/2005 og 473/2006. Oppdateringen dreier seg for det første om å ta flyselskapene Blue Wing Airlines og Pakistan International Airlines (PIA) av listen, da de nå imøtekommer de krav som stilles til dem. For det andre omhandler forordningen konstatering av at Mahan Air, Ukrainian Mediterranean Airlines, Hewa Bora Airways og TAAG Angola Airlines ikke oppfyller de krav som stilles for å bli tatt av listen. For det tredje forblir situasjonen for operatører med AOC utstedt i Ekvatorial-Guinea, Kirgisistan og Indonesia uendret, dvs. at disse ikke tillates å fly på Europa. Videre nevnes det at operatører fra Albania, Bulgaria og Moldova fremdeles holdes under oppsikt av medlemsstatene, og at det prioriteres å foreta inspeksjoner av flygninger foretatt av operatører fra disse landene. Avslutningsvis omtales situasjonen som dreier seg om Russland. Russland har tidligere selv ilagt operasjonelle restriksjoner på enkelte selskaper, men Kommisjonen er informert om at disse restriksjonene nå er trukket tilbake og at enkelte nye restriksjoner er utstedt. Dette innebærer at enkelte selskap med konkrete fly nå tillates å fly på Europa av russiske myndigheter. Disse selskapene skal bli prioritert ved SAFA-inspeksjoner og Kommisjonen vil sikre seg at operatørene har implementert og anvender de nevnte action plans før neste oppdatering av svartelisten.

Merknader

Rettsaktene omtalt ovenfor (t.o.m. forordning 1043/2007) er innarbeidet i norsk rett på grunnlag av EØS-komiteens beslutning nr. 167/2007. Det følger av EØS-komiteens beslutning 145/2007 at Norge er forpliktet til å innta endringer i svartelisten (474/2006) i norsk rett samtidig med Fellesskapet. Forordning 1400/2007 inneholder ingen endringer som gjør det aktuelt å benytte reservasjonsbestemmelsen i punkt (b) i tilpasningsteksten for forordning 2111/2005. Forordning 1400/2007 ble gjennomført i nasjonal rett ved forskrift 4. desember 2007 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise (svartelistingsforskriften), i påvente av at rettsakten tas inn i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktene som omhandler oppdateringer av svartelisten har tidligere vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget har tidligere funnet rettsakten EØS-relevant og akseptabel.