Varsling i forsvarssektoren

Her kan du lese om varsling i forsvarssektoren. Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kritikkverdige forhold kan være brudd på rettsregler og etiske retningslinjer. Forsvarsdepartementet tar imot varsler fra ansatte i sektoren og informasjon fra eksterne.

Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A  lovfester arbeidstakers rett til å varsle. Å varsle er å si ifra om kritikkverdige forhold enten på arbeidsplassen eller i forsvarssektoren for øvrig. Kritikkverdige forhold kan være forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer på arbeidsplassen og etiske normer i samfunnet. Eksempler på forhold det kan være aktuelt å varsle om er svikt i sikkerhetsrutiner, fare for liv og helse, uforsvarlig arbeidsmiljø eks. mobbing og trakassering, økonomiske misligheter (korrupsjon, bedrageri, svindel, o.l.), myndighetsmisbruk, mv.

Forsvarsdepartementet tar imot varsel om kritikkverdige forhold som gjelder Forsvarsdepartementet og/eller underliggende etater. Eksterne (leverandører, publikum, mv.) kan også gi informasjon om kritikkverdige forhold til Forsvarsdepartementet. Dette kan gjelder misligheter som korrupsjon, brudd på anbudsregler, misbruk av tilskuddsmidler, brudd på arbeidsmiljøloven når det gjelder byggetjenester osv.

 

Varsling kan gjøres til Forsvarsdepartementets elektroniske varslingskanal.

Denne løsningen gir mulighet for å varsle anonymt, eller med navn og kontaktdetaljer. Forsvarsdepartementets varslingsenhet kan benyttes av forsvarspersonell i hele sektoren. Varsler fra personell til Forsvarsdepartementet som gjelder underliggende etater behandles som eksterne varsler.

 

Retningslinjer for varsling i forsvarssektoren:

Retningslinjer for varsling i forsvarssektoren med merknader slår fast at følgende prinsipper skal legges til grunn for forsvarlig behandling av varsler i forsvarssektoren:

  • alle henvendelser, også anonyme, skal tas alvorlig og vurderes,
  • alle henvendelser skal behandles innen rimelig tid
  • kontradiksjon (rett til å imøtegå påstander som rettes mot en)
  • konfidensialitet
  • ivaretakelse av varsler og den det varsles om (gjengjeldelse ikke skal forekomme)
  • den det varsles om er «uskyldig» inntil det motsatte er bevist
  • undersøkelser for å identifisere anonyme varslere skal ikke forekomme
  • varslingsmuligheten skal ikke benyttes for generelle klagesaker

 

Kontaktinformasjon for varslingsenhetene i forsvarssektoren

 

 

E-post

Adresse

Telefon

Forsvars-departementet1

[email protected]

 

https://www.regjeringen.no/no/tema/ forsvar/militart-personell/innsikt/varslingskanal---etikk/id2353944/

 

Forsvarsdepartementets varslingskanal

Postboks 8126 Dep

0032 Oslo

23 09 60 36

480 56 908

Forsvaret

FISBASIS: [email protected] / Ugradert: [email protected]

Forsvarets varslingskanal

Postboks 1550 Sentrum

0015 Oslo

800 89 666 / 05109666

Forsvarsbygg

[email protected]

FBs varslingskanal

Postboks 405 Sentrum

0103 OSLO

458 78 231

Forsvarets forsknings-institutt

[email protected]

FFIs varslingskanal

Postboks 25

2027 Kjeller

480 56 908

Forsvars-materiell

[email protected]

Forsvarsmateriells varslingskanal

Postboks 1550 Sentrum

0015 Oslo

23 09 30 10

E-Tjenesten

Ugradert: [email protected]

Etterretningstjenestens varslingskanal,

Pb 193 Alnabru bedriftssenter,

0614 Oslo

 

 

Det gjøres oppmerksom på at Nasjonal sikkerhetsmyndighet ligger under Justis- og beredskapsdepartementet og kan nås på epost [email protected] eller telefon 67 86 43 54

 

 

 

Mer om varsling

Forsvarssektoren skal arbeide for å ha en organisasjonskultur preget av åpenhet og god intern kommunikasjon slik at kritikkverdige forhold tas opp, drøftes og løses. Et åpent og ansvarlig arbeidsmiljø med god ytringskultur kan gjøre behovet for varslingssystemer overflødig og vil hindre fremvekst av kritikkverdige forhold. Derfor er et kontinuerlig fokus på god kommunikasjon og arbeidsmiljø det viktigste virkemiddelet for å forebygge kritikkverdige forhold. Noen ganger vil det imidlertid oppstå forhold det er behov for å varsle andre om, og arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold løses vanligvis best og raskest når det varsles i linjen slik at virksomheten kan gripe tak i forholdene og gjøre nødvendige forbedringer.

 

Hva er varsling?  Å varsle er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Behovet for å varsle oppstår blant annet dersom man kommer over kritikkverdige forhold som ikke er kjent for virksomheten, men som burde ha vært kjent og håndtert. Eller det kan være et kritikkverdig forhold som er kjent, men som ikke håndteres på forsvarlig måte.

 

En varsler har krav på et særlig vern mot gjengjeldelser fra arbeidsgiver. Alle arbeidsgivere har plikt til å legge til rette for varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

 

Vårt særlige ansvar Alle som arbeider i forsvarssektoren bidrar på ulike måter til å ivareta helt sentrale oppgaver i det norske samfunn. Vi forvalter store menneskelige, materielle og økonomiske ressurser på vegne av fellesskapet. Vi har alle et ansvar for at våre oppgaver blir utført på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, og for å si ifra hvis vi opplever at det ikke er tilfelle. Forsvarssektorens virksomheter skal være preget av høye etiske standarder, og det skal ikke kunne sås tvil om vår integritet. Derfor er det viktig å ha kontinuerlig fokus på holdninger, etikk og ledelse, og sørge for at våre handlinger er i tråd med våre verdier og etiske grunnregler.  

 

Et system for varsling består av mange kanaler Hvis du mener at det er kritikkverdige forhold der du arbeider, bør du drøfte dette med dine kollegaer og/eller med nærmeste leder. Hvis dette er vanskelig eller lite hensiktsmessig, vil du kunne ta opp forholdene med verneombud, hovedverneombud, tillitsvalgt, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten, eller en av varslingsenhetene i forsvarssektoren. Det kan også varsles til eksterne kontrollmyndigheter, for eksempel Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudsmannen, Riksrevisjonen, Politiet, med flere.

 

Både medarbeidere og ledere har et ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø der kritikkverdige forhold tas opp, diskuteres og løses på lavest mulig nivå. Noen ganger kan en ansatt oppleve at dette ikke skjer og får et behov for å henvende seg til andre, for eksempel en leder lenger oppe i systemet. Andre ganger kan det være behov for å henvende seg til noen utenfor linjen. Derfor har Forsvarsdepartementet og underliggende etater styrket systemet for varsling om kritikkverdige forhold med egne varslingskanaler der alle har anledning til å henvende seg.

 

I noen tilfeller vil også ekstern varsling kunne skje til media, men terskelen er høyere ved varsling til allmennheten enn ved intern varsling. For at man skal kunne fritas fra den vanlige lojalitetsplikten man har som arbeidstaker, må man forsikre seg om at varsling til media er i henhold til arbeidsmiljøloven. For ansatte i underliggende etater vil normalt varsling i egne kanaler være tilstrekkelig, men alle har anledning til å henvende seg til FDs varslingsenhet enten for å be om råd eller veiledning, eller for å varsle om saker man ikke ønsker å varsle om internt.  

 

 

Søk råd Selv om det i de fleste tilfeller vil være mest hensiktsmessig å ta opp kritikkverdige forhold med nærmeste sjef, vil det alltid være fornuftig å rådføre seg med andre før man tar opp slike forhold. Hvis du føler deg ukomfortabel med å drøfte saken i ditt eget kollegium, kan varslingskanalen være et sted å henvende seg for å få råd om hvordan du bør gå fram.

 

Videre oppfølging Det er arbeidsgivers ansvar å følge saken videre opp, og den som varsler skal føle seg trygg på at dette gjøres på en skikkelig måte. Det er naturlig at den som varsler ønsker å få vite hvordan varselet blir behandlet, men utover informasjon om saksgang og rutiner er det viktig at en som sier fra ikke blir dratt mer enn nødvendig inn i saken. Både den som varsler og den som det varsles om har krav på å ivaretas på en god måte.

 

Ytringsfrihet Politiske og faglige ytringer regnes normalt ikke som varsling, og omfattes ikke av bestemmelsene som verner mot gjengjeldelse. Slike ytringer reguleres gjennom vernet i Grunnloven § 100 og de begrensninger i ytringsfriheten som følger av den ulovfestede lojalitetsplikten og lovregler om taushetsplikt mv.