Sikkerhetssaker etter utlendingsloven

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

De særskilte reglene for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn (sikkerhetssaker) er samlet i utlendingsloven kapittel 14 og utlendingsforskriften kapittel 19A.

Dette trådte i kraft fra 1. januar 2014.

Begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» ble innført i gjeldende utlendingslov og erstattet de to begrepene «tvingende samfunnsmessige hensyn» og «rikets sikkerhet», som ble brukt i utlendingsloven av 1988. Begrepet må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringene i det internasjonale trusselbildet, og har en dynamisk karakter.

Grunnleggende nasjonale interesser kan bl.a. omfatte mistanke om spionasje, sabotasje eller tilknytning til terrorvirksomhet. Herunder omfattes handlinger, politisk virksomhet mv. som kan berøre Norges forhold til fremmede stater på en slik måte at det berører grunnleggende nasjonale interesser.

Utenrikspolitiske hensyn omhandler tradisjonelt forholdet mellom Norge og fremmed stat eller internasjonal organisasjon. I den utstrekning en sak kan føre til reaksjoner fra disse, eller på annen måte kan påvirke Norges internasjonale forbindelser, vil dette være å betrakte som et utenrikspolitisk anliggende.

Begrepene grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn vil til en viss grad kunne være overlappende, eksempelvis i saker som gjelder personer med tilknytning til internasjonal terrorisme.

Det kan av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn treffes vedtak eller beslutning om å nekte en tillatelse eller rettighet som ellers kunne blitt gitt etter utlendingsloven eller utlendingsforskriften. Tilsvarende kan det settes begrensninger eller vilkår.

Videre kan det av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser treffes vedtak om utvisning, eller om tilbakekall av en gitt oppholdstillatelse eller andre rettigheter.

En utlending kan på bakgrunn av de nevnte hensyn ikke nektes flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen eller vern mot utsendelse etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan en utlending gis oppholdstillatelse i Norge, eller det kan treffes annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel.

Hovedregelen er at vedtak og beslutninger i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn treffes av Utlendingsdirektoratet (UDI) på bakgrunn av vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller Utenriksdepartementet.

I tilfeller der UDI treffer vedtak i førsteinstans, og vedtaket helt eller delvis er begrunnet i grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, er departementet klageinstans.

Departementet kan alltid beslutte at saken skal avgjøres av departementet i førsteinstans.

Departementet er vedtaksorgan i førsteinstans for så vidt gjelder vedtak om å utvise en utlending som har oppholdstillatelse i Norge, å tilbakekalle en oppholdstillatelse eller å nekte fornyelse av en oppholdstillatelse som utlendingen ellers har rett til å få fornyet, når vedtaket er begrunnet i hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Vedtak som treffes av departementet i førsteinstans kan ikke påklages, men kan prøves for domstolen uten kostnad for utlendingen. Søksmålsfristen er én måned fra underretning om endelig vedtak er kommet frem til utlendingen.

I saker der det inngår graderte opplysninger som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, vil disse etter Kongens samtykke kunne føres som bevis for lukket rett. Det vil da bli oppnevnt en særskilt sikkerhetsklarert advokat som representerer utlendingen i denne delen av saken. Utlendingen og dennes ordinære advokat får ikke delta i den lukkede delen av saken, og får heller ikke innsyn i de opplysninger som fremlegges der. For ytterligere informasjon om saksbehandlingen i domstolen vises det til de særskilte bestemmelsene i utlendingsloven §§ 131-138.

Departementet kan alltid instruere underliggende organer om å gi oppholdstillatelse i Norge eller om å treffe et annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel, dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Videre kan departementet instruere UDI i saker som gjelder oppholdstillatelse til overføringsflyktninger, dersom saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Departementet har gitt følgende generelle instrukser for så vidt gjelder behandlingen av enkeltsaker etter utlendingsloven som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn: