Migrasjonskjeden

Migrasjonskjeden defineres som prosessen fra en person beslutter å søke om oppholdstillatelse eller beskyttelse i Norge, via vedtak i utlendingssaken til integrering i det norske samfunnet eller til avslag og retur til hjemlandet eller trygt tredjeland.

Oppgavene i migrasjonskjeden omfatter Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kompetanse Norge (tidligere Vox), kommunene, Politidirektoratet (POD) (herunder Politiets utlendingsenhet (PU), politidistriktene, Nasjonalt ID-senter og Kripos), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og norske utenriksstasjoner.

Mål for migrasjonskjeden

Statsbudsjettet for 2018 inneholder følgende mål for migrasjonskjeden:

  • Færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov
  • Flere nyankomne innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv
  • Raskere returbosetting av flyktninger
  • Raskere retur
  • Raskere avklaring av identitet

Regjeringen arbeider for å redusere antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, raskere bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Dette krever effektivitet i alle ledd, både når det gjelder avklaring av identitet, saksbehandling, bosetting og integreringsarbeid eller retur. God integrering er avhengig av at asylsøkere som etter behandling av søknaden får opphold, blir tatt godt imot og raskt kan komme inn i arbeids- og samfunnsliv.

Antall asylsøkere til Norge påvirker bevilgningsbehovet på en rekke kapitler og poster under migrasjonskjeden. Utgiftene til mottak av asylsøkere i innledende fase dekkes i stor grad innenfor bistandsrammen. Antallet asylsøkere påvirker også oppgavene til Utlendingsdirektoratet og politiet. Antallet personer som får opphold, har betydning for bevilgningsbehovet til bosetting og integreringstiltak.

Les mer om migrasjonskjeden i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag for 2018

Til toppen