Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Lovar og regelverk på diskrimineringsområdet

Likestillings- og diskrimineringsloven

Lova, som tredde i kraft 1. januar 2018, har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering. Ho er eit verkemiddel for å oppnå likestilling og deltaking for personar med funksjonsnedsetting. Lova forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av mellom anna funksjonsnedsetting på alle område. Lova omhandlar også trakassering.

Lova har krav om universell utforming og individuell tilrettelegging. Den pålegg mellom anna plikt til universell utforming av verksemder retta mot publikum, til dømes publikumsbygningar og tilhøyrande uteområde. Plikten til universell utforming gjeld og for IKT, her under IKT i utdannings- og opplæringssektoren.

Likestillings- og diskrimineringsloven gir og arbeidsgivarar og offentlege styresmakter plikt til å arbeide aktivt, planmessig og målretta for likestilling og mot diskriminering. Frå 1. januar 2020 er desse pliktane styrka, og det er innført nye plikter for arbeidsgivarar og styresmakter til å greie ut om kva dei gjer for å oppfylle desse pliktene.

Likestillings- og diskrimineringsloven blir handheva av Diskrimineringsnemnda.  

Medverknadsordning i kommunar og fylkeskommunar for personar med funksjonsnedsetting

Ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettingar er ofte underrepresentert i folkevalde organ,  det er derfor viktig at  desse gruppene blir høyrde i saker som gjeld dei.

Kommunestyret og fylkestinget skal velje eit råd for personar med funksjonsnedsetting. Dette følgjer av den nye kommuneloven, som tredde i kraft hausten 2019. Av same lov følgjer det at kommunestyret og fylkestinget og skal velje eit eldreråd og eit ungdomsråd eller eit anna organ for medverknad for ungdom.

Rådet for personer med funksjonsnedsetting er eit rådgivande organ for kommunen og  fylkeskommunen. Rådet har ei lovpålagt rett til å uttale seg i saker som gjeld personer med funksjonsnedsetting. Rådet sine anbefalingar i konkrete saker vil være ei del av grunnlaget for avgjerda som kommunen eller fylkeskommunen tek. 

Det er laga forskrift med utfyllande reglar for råda. Forskrifta presiserer at råda har rett til å uttale seg om alle typer saker som gjelder disse gruppene. Kommunestyret kan gi rådene i oppgave å fordele bevilgninger. Dei kan også få møte- og talerett i folkevalde organ.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet, laga ei rettleiing for råda for personar med funksjonsnedsetting som ligg på nettsida til direktoratet:  https://bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/rad/

Lenke til nettside med alle tre rettleierane for medverknadsordningane:  https://www.regjeringen.no/veiledere-raad  

FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD, Convention on the Rights of Persons with Disabilities)

Konvensjonen skal bidra til å motverke diskriminering på grunn av funksjonsnedsetjingar. Han skal sikre respekt for dei gjeldande sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettane til menneske med nedsett funksjonsevne. Noreg ratifiserte konvensjonen i 2013.
Meir informasjon om dokument og arbeid med konvensjonen.

Regjeringa la fram ei Stortingsmelding hausten 2016 om individklageordningane til FN sine konvensjonar. Stortingsmeldinga  Meld. St. 39 (2015-2016): Individklageordningene til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne. Stortinget vedtok at Noreg ikkje sluttar seg til individklageordningane. 

EUs tilgjengelegheitsdirektiv (European Accessibility Act)

EUs direktiv om tilgjengelegheitskrav for produkt og tenester (EU 2019/882) blei vedtatt og publisert i Official Journal 7. juni 2019. Direktivet er EØS-relevant og skal derfor inn i norsk rett. Kulturdepartementet har rolla som koordinerande departement og greier ut konsekvensane av regelverket nasjonalt.

WAD-direktivet

EUs direktiv om tilgjengelegheit av nettstader og mobilapplikasjonar til offentlege organ (EU 2016/2102) skal implementerast i norsk lov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har i samarbeid med Kulturdepartementet (KUD) utarbeidd eit høyringsnotat, som skisserer tre moglege modellar for implementering av dei nye krava. Forslaget går ut på at dei nye krava skal gjelde offentleg sektor og delar av privat sektor. KMD sendte i juli 2019 høyringsnotatet om gjennomføring av direktivet og tilhøyrande gjennomføringsrettsakter på høyring. Direktivet går lenger enn nasjonal rett på følgjande område:

  • Universell utforming av innspelt multimediainnhald (krav om teksting og synstolkning av video)
  • Krav om universell utforming av nye intranett og ekstranett
  • Krav til verksemdene om å ha erklæring om tilgjenge og ein tilbakemeldingsfunksjon på nettsider

I tillegg må Noreg forholde seg til 14 nye kriterium for universell utforming av IKT og mobilapplikasjoner, deriblant dei 12 nye suksesskriteria til WCAG.

Til toppen