Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål til Nærings- og fiskeridepartementet om kvotemeldingen

Stortingsmeldingen Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring (Meld. St. 32 (2018-2019), ble lagt frem for Stortinget 21. juni 2019. Etter fremleggelsen har det kommet en del spørsmål. Departementet har samlet noen av disse spørsmålene, og vil legge ut flere svar. Meldingen er nå til behandling i Stortinget.

Forenklinger av grunnsystemet

I fordelingen av torskekvoter, hva planlegges tatt fra nasjonal kvote før resterende disponibel kvote fordeles til de enkelte fartøy som faste kvotefaktorer?

Inntil fem prosent  av torskekvotene skal kunne brukes til ekstrakvoteordninger. Disse skal kunne brukes til tiltak som særlig kan bidra til å redusere sesongvariasjoner og øke fiskeindustriens tilgang på ferskt råstoff.

I tillegg opprettes det en rekrutteringsordning for fiskere under 30 år som har eget fartøy i åpen gruppe. Kvoter til denne ordningen vil hentes fra den samlede avsetningen til ekstrakvoter. Ved lave kvoter (under 270.000 tonn) skal fartøy som er særlig avhengig av torsk, og som fisker kystnært, kunne få økte kvoter. Disse kvotene skal tas fra avsetningen til ekstrakvoteordningen.

Det vil fortsatt bli satt aven andel til ungdoms- og rekreasjonsfiske og til forsknings- og undervisningskvoter. Dette kommer i tillegg til  avsetningen til ekstrakvoter. Det legges opp til at åpne grupper vil bli opprettholdt med en fast andel. Kystfiskekvoten videreføres med en fast andel på 0,9 prosent av nasjonal kvote til de minste fartøyene.  

Økt fleksibilitet i fisket

Hvordan kan en selvfinansierende markedsplass for kvoteutveksling gi større effektivitet enn dagens ordning hvor rederiene administrerer dette selv?

En markedsplass vil bedre mulighetene for individuell tilpasning innenfor et kvoteår, uten at det krever store investeringer. Samtidig vil en slik markedsplass føre til at behovet for nye særordninger blir mindre, og at eksisterende særordninger kan avvikles. Dette vil bidra til at næringsaktørene får større fleksibilitet på kort sikt. Samtidig blir systemet enklere og mer oversiktlig.

Departementet vil komme tilbake til den detaljerte innretningen på markedsplassen etter Stortingets vedtak.

Skal innleie av inntil 50 prosent av verdien av fartøyets kvote på noen måte ses i sammenheng med hvor mye det enkelte fartøy har strukturert?

Kvoteutvekslingsordningen legger til rette for at et fartøy kan tilpasse driften sin innenfor et kvoteår. Regjeringen har foreslått at innleie av kvoter på markedsplassen årlig er begrenset til 50 prosent av verdien av fartøyets kvotegrunnlag. Kvotetak setter en øvre begrensning for bruken av strukturkvoteordningen. Siden kvotetakene gjelder kvotefaktorer, er det ikke lagt opp til at de begrenser innleie av kvoter gjennom kvoteutvekslingsordningen.

Hvilke grupper eller fiskerier vil inngå i kvoteutvekslingsordningen?

Det legges opp til at utveksling av kvoter  skal skje innad i fartøygrupper. Det vil måtte foretas en vurdering av hvilke høstningsvirksomheter som vil kunne omfattes av kvoteutvekslingsordningen, særlig ut fra reguleringssituasjonen. Fiskerier med overregulering vil for eksempel ikke nødvendigvis egne seg for denne ordningen.

Hvem skal drifte markedsplassen?

For å få en effektiv oppstart, bør fiskerimyndighetene ha ansvar for dette i starten. Etter hvert kan det vurderes om driften kan overlates til aktører som kan tilby denne tjenesten til en lav kostnad, og i henhold til myndighetenes krav.

Langsiktig tilpassing av fangstkapasitet

Hvordan vil avkortingssatsen på 10 prosent ved bruk av strukturkvoteordningen påvirke framtidige struktureringer?

Forslaget er fremmet for å legge til rette for et enkelt og fleksibelt struktursystem. Over tid har det utviklet seg ulike satser som savner begrunnelse og som kompliserer kvotesystemet. Regjeringen foreslår derfor en lik avkortingssats på et moderat nivå på 10 prosent. Fremtidig strukturering vil i særlig grad påvirkes av kvotepriser, kvotetak, kvotesituasjon og nåværende struktureringsgrad. De fleste fartøy er i dag underlagt høyere avkortingssats og det stilles krav om kondemnering av uttatte fartøy, noe som isolert sett skulle tilsi at den foreslåtte ordningen vil være gunstig.

Skal konvertering av kvoter kun være tilgjengelig i en begrenset periode – så fall fra hvilket tidspunkt?

I meldingen står det: "Det legges opp til at aktørene må søke om konvertering innen en frist på tre måneder. Dette vil virke avklarende og forenklende." Videre står det: "Med frivillig konvertering kan en ikke garantere at alle benytter seg av konverteringsmuligheten. Det vil komplisere kvotesystemet. For eksempel er det tenkelig at enkelte aktører vil spekulere i betingelsene for konvertering over tid vil bedres, for at myndighetene skal sikre seg at alle velger å benytte seg av muligheten. Dersom man lar konverteringsmuligheten være løpende, uten en forhåndsfastsatt frist, øker risikoen for en slik spekulasjon, og samtidig gjøres konverteringen mer ressurskrevende for forvaltningen. For å motvirke en slik spekulasjon, og legge til rette for en forvaltningsmessig enkel gjennomføring, kan det være hensiktsmessig å sette en frist for søknad om konvertering, eksempelvis 3 måneder."

Det legges med andre ord opp til at det blir et tidsvindu for søknad om konvertering etter Stortingets vedtak. 

Har departementet vurdert om det skal være et øvre tak for en kvotebeholdning?

Kvotebeholdningen størrelse er beregnet i tabell 4.5 (størrelsen på kvotebeholdningen som følge av avkortningen etter 10 år) og tabell 4.14 (størrelsen på kvotebeholdningen dersom alle velger å konvertere) i meldingen. Summen av disse beregningen viser andelen av kvotegrunnlaget etter 10 år per gruppe:

Ringnot                                              1,6 prosent

Torsketrål                                           3,6 prosent

Pelagisk trål                                       5.2 prosent

Konvensjonell kyst (11-15m)            5,8 prosent

Konvensjonell kyst (15-21m)            5,8 prosent

Konvensjonell kyst (21m+)               4,8 prosent

Selv om disse tallene ikke er bedre enn de forutsetningene de bygger på, indikerer de at det er små størrelser for de enkelte grupper, slik at et tak på kvotebeholdningen ikke er naturlig å drøfte nå. Det vil være naturlig å evaluere dette en tid etter innføring.

Skal regionbindingene som gjelder bl.a. ved salg av fartøy for fortsatt drift i enkelte fiskerier fortsatt gjelde?

Geografiske avkortinger i strukturordningene avvikles, men det er ikke foreslått endringer i de ulike geografiske bindingene ved salg for fortsatt drift/splitting.

Skal framtidig fordeling av strukturgevinst skje til gammel gruppe som er basert på hjemmelslengde eller til ny gruppe som er basert på faktisk fartøylengde?

Dette er det ikke tatt stilling til i meldingen, som derimot drøfter ulike alternativ i kapittel 4.3.2.

Finnes det noen ide om når det er strukturert nok? Hvis vi f.eks. opprinnelig startet med 100 grunnkvoter i en gruppe så har vi strukturert slik at det finnes 25 grunnkvoter tilbake. Når løpetiden på strukturkvotene har gått ut blir disse i hovedsak ført tilbake til disse 25 grunnkvotene. Skal det da bli anledning å strukturere disse grunnkvotene slik at vi kan få bare 6-7 grunnkvoter tilbake? 

Kvotetakene setter grensene for hvor mye den enkelte fartøyeier kan strukturere. Dette er en begrensning som ligger på den enkelte fartøyeier, og ikke fartøygruppen kollektivt. I meldingen er det ikke tatt stilling til forholdet mellom kvotetak og fordeling av strukturgevinst ved utløpet av ordningens tidsbegrensninger fra 2028.

Vil det være mulig å tilpasse seg ny gruppeinndeling basert på fartøyets faktiske lengde, for eksempel ved å skifte ut fartøyet med et større fartøy, eller ved å søke om å splitte deltakeradganger mellom fartøy før nytt kvotesystem er på plass?

Departementet fastsatte i juli 2019 instrukser til Fiskeridirektoratet som begrenser fartøyeiers mulighet til å tilpasse seg kvotemeldingens forslag om ny gruppeinndeling. Disse er siden erstattet av en konsolidert instruks datert 16. september 2019.  Instruksen gir bl.a. nærmere retningslinjer for hvordan nye søknader skal behandles. Den varsler også at ombygginger/forlengelser etter en skjæringsdato ikke vil få betydning for driftsgrunnlagets framtidige gruppetilhørighet.

Om en har et fartøy i gruppen 15-21 meter, selger seg ut av denne for å kjøpe seg inn i gruppen over 21 meter. Vil det da realiseres en salgssum som beskattes, eller kan denne reinvesteres (uten ekstra skatt) i fartøy med kvote over 21 meter?

Det legges til grunn at det her dreier seg om ordinært salg og kjøp av fartøy for kystfiske. Salg anses som realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 første ledd bokstav a, og utløser skatteplikt. Det gjelder ikke særskilte regler for slike fartøy som gjør at disse kan selges og reinvesteres uten at det utløser skatteplikt.

Skatteplikten beregnes på følgende måte:

Fartøy er driftsmiddel som saldoavskrives i saldogruppe e, men der hvert enkelt driftsmiddel føres på egen konto, jf. § 14-41. Fartøyet kan avskrives med inntil 14 prosent hvert år, jf. § 14-43.

Ved realisasjon har selger en valgmulighet: Selger kan enten føre vederlaget som inntekt i realisasjonsåret, helt eller delvis, jf. § 14-44 første ledd. Resterende verdi på saldoen for fartøyet overføres til gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45 annet ledd. Alternativt kan selger føre gevinsten/tapet etter salget på gevinst- og tapskonto, jf. § 14-44 tredje ledd.

Gevinsten/tapet for fartøyet utgjør vederlaget fratrukket kostprisen.

Dersom gevinst- og tapskontoen blir positiv etter overføringen, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent fradragsføres, jf. § 14-45 fjerde ledd.

Det er antydet at en kan bruke 200 millioner kroner til kondemnering av fartøy under 11 meter og at denne kostnaden skal næringen selv svare for. I denne sammenhengen er det tenkt torsk, hyse og sei. Flere av fartøyene som kanskje ønskes kondemnert kan ha en rettighet til å fiske på en eller flere av bestandene av makrell, nordsjøsild, norsk vårgytende sild og leppefisk. Hvordan er det tenkt at en skal betale ut også disse rettighetene når fartøyet kondemneres?

Kondemneringsordningen vil være en frivillig ordning, der fartøyeiere må ta stilling til det kondemneringstilbudet som myndighetene vil gi. Som en frivillig ordning er det også usikkert hvor mange som kan tenkes å bruke den.

Et av formålene med kondemneringsordningen er å ta ut sjarkfiskefartøy som gjennom samfiskeordningen har vært passive i en årrekke, og som i dag ikke oppfyller krav til videre drift. Eierne av slike fartøy vil derfor stå overfor valget mellom å kondemnere disse, ruste de opp eller å selge de til andre som ønsker seg inn i fisket. Det er sannsynlig å anta at disse ikke vil oppnå samme pris som andre fartøy.

Det er ikke tatt stilling til den praktiske innretningen på den foreslåtte kondemneringsordningen for fartøy under 11 meter. Legger en til grunn innretningen på kondemneringsordningen som ble avsluttet for ti år siden (2003-09), ble det fastsatt en sats på 40.000 kroner per hjemmelslengde, der denne kunne økes med inntil 200 prosent (inntil 120.000 kroner per hjemmelslengde) I denne kondemneringsordningen ble det utbetalt 226,5 millioner kroner. for 412 kondemnerte fartøy. Det ble betalt cirka 550 000 kroner per fartøy, hvorav de fleste hadde hjemmelslengde under 10 meter (237 fartøy), men også mange (167) fartøy med hjemmelslengde 10-15 meter. Den gang takket 69 prosent av søkerne ja til tilbudet om kondemnering.

Er det rettferdig at det bare er de som nyter godt av kvoteøkninger som følge av uttak av fartøy gjennom kondemneringsordningen, er de som skal betale for dette?

Dette spørsmålet ble i sin tid vurdert av Strukturutvalget fra 2006. Her mente de: "Prinsipielt bør finansieringen fra fiskesiden belastes de grupper som nyter godt av ordningen. Måten ordningen finansieres i dag, med bidrag fra alle norske fiskere, virker svært urimelig for dem som ikke nyter godt av ordningene, spesielt i åpne fiskeri". I meldingen legges dette prinsippet til grunn. 

 

Rekruttering til fiskerinæringen

 Er det avklart hvor stort kvantum i prosent av ekstrakvoteordningen som skal øremerkes alderstillegget (u / 30 år).

Fiskere under 30 år, som deltar i fisket etter torsk nord for 62 grader nord, kan få et kvotetillegg. For å kvalifisere til dette alderstillegget, må man være majoritetseier i en båt, fiske i åpen gruppe, og med konvensjonelle redskap.

Dette alderstillegget skal belastes åpen gruppe, og ikke ekstrakvoteordningen. Rundt 300 av totalt 2400 fartøy vil være i posisjon til å få et slikt tillegg, jf. drøftingene i meldingens kapittel 4.5.3.1.

Skal det være begrensninger på antall alderstillegg eller skal alle båteiere under 30 år ha dette tillegget?

Forslaget om et alderstillegg er et generelt tiltak der alle som kvalifiserer seg, og som søker,vil kunne få et kvotetillegg.

Er det gjort beregninger som viser hvor stort kvantum / andel som blir igjen til de øvrige aktørene (over 30 år) i gruppen?

Legger en til grunn at det er 300 majoritetseiere i åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62 grader nord med konvensjonelle redskap, og at disse får et kvotetillegg på 4 tonn hver (jf. drøftingen i meldingens kapittel 4.5.3.1), så utgjør dette kvotetillegget 1.200 tonn. Åpen gruppes kvoter i 2019 er på 24.664 tonn. Under disse forutsetningene innebærer forslaget således at i størrelsesorden 5 prosent av torskekvotene gis som et kvotetillegg for majoritetseiere under 30 år.

Skal EØS - borgere konkurrere om de 5 rekrutteringskvotene, og gis de samme EØS-borgerne rett til alderstillegget?

Nasjonalitetskravet i deltakerloven innebærer blant annet at EØS-borgere og andre utlendinger som er bosatt i Norge kan være eneeiere av fiskefartøy under 15 meter, på samme måte som norske statsborgere. Regelen om at utlendinger bosatt i Norge kan eie fiskefartøy under en viss størrelse har med enkelte justeringer bestått i over 100 år.

Kvotemeldingen foreslår ingen endringer i deltakerlovens nasjonalitetskrav eller andre grunnleggende krav til eierskap i norske fiskefartøy. Disse hovedprinsippene ligger med andre ord fast. Dette betyr at EØS-borgere bosatt i Norge vil kunne søke om rekrutteringskvoter og få alderstillegg for fartøy under 15 meter, på samme måte som norske statsborgere.

Skal fartøy eid av fiskere i samisk tiltakssone kunne tildeles et tillegg av kystfiskekvoten for å oppnå 80 prosent av inntekten i forhold til lukket gruppe?

Regjeringen foreslår å etablere en bonusordning for fiskere under 30 år med eget fartøy i åpen gruppe. Det vil gi fartøy eid av om lag fem fiskere rundt 80 prosent av kvotegrunnlaget til et fartøy i lukket gruppe i fem år. Ordningen vil over en femårsperiode gi fartøy eid av om lag 25 unge fiskere et bredere kvotegrunnlag i åpen gruppe.

Denne rekrutteringsbonusen  vil bli tildelt etter søknad. Ordningen vil som dagens rekrutteringsordning bli administrert av Fiskeridirektoratet. Avsetninger til denne ordningen vil hentes fra den samlede avsetningen til ekstrakvoter. I meldingens kapittel 4.5.3.2 drøftes kvoteavsetningen til en slik ordning. I drøftingen utgjør avsetningen om lag 100 nye tonn hvert år i de første fem årene. Fra år seks vil det som ble tildelt fem år tidligere falle tilbake, samtidig som 100 tonn settes av til fem nye fiskere. Total avsetning til denne ordningen vil over tid dermed bli i størrelsesorden 500 tonn.

Ordningen vil ikke forbeholdes fiskere med fartøy som kvalifiserer for kvotetillegg fra kystfiskekvoten.

 

 

Til toppen