WTO-forhandlinger på lavbluss

Arbeidet i forhandlingsgruppene fortsetter og det arbeides i ulike konstellasjoner for å bringe forhandlingene nærmere sluttføring. To år etter de mislykkede forsøk på å komme til enighet om avtaler (modaliteter) for landbruk og industrivarer (NAMA) sommeren og høsten 2008 er forhandlingene likevel fortsatt på lavbluss.

Ministerkonferansen
Selv om Doharunden ikke var noe hovedtema for WTOs ministerkonferanse i slutten av 2009, benyttet mange lands ministre anledningen til å understreke betydningen av en sluttføring av Doharunden. Utviklingslandenes budskap var tydelig; sluttføring av Doharunden snarest, basert på avtaleutkastene fra 2008. Samtidig var USAs budskap minst like klart; USA trenger ytterligere markedsadgang i de store vekstøkonomiene, særlig Brasil, India og Kina.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre deltok på ministerkonferansen og hadde møter med en rekke sentrale land. Han benyttet anledningen til å understreke at Norge står parat til å bidra til en snarlig avslutning av forhandlingene.
 
Arbeidet fortsetter
På ministerkonferansen ble det besluttet at det skulle gjennomføres en statusgjennomgang innen utgangen av mars. En slik statusgjennomgang ble gjennomført på sjefsforhandlernivå uten at det kom konkrete resultater ut av dette. Stillstanden på overordnede og politisk vanskelige områder til tross, fortsetter arbeidet på de ulike forhandlingsområdene. Generaldirektør Lamy har introdusert en såkalt ”cocktail approach”, der konsultasjoner holdes parallelt i ulike format; i forhandlingsgruppene under ledelse av respektive formenn, i uformelle grupper av medlemmer i ulike konstellasjoner og til sist konsultasjoner under Lamys egen ledelse.

I forhandlingsgruppene pågår teknisk arbeid og forhandlinger på mindre sensitive områder løpende, men arbeidet er preget av manglende utvikling på sentrale og vanskelige spørsmål.

I landbruksforhandlingene har det blant annet vært gjort teknisk arbeid for å klargjøre hvilke data som må legges frem for å fastsette reduksjoner i tollsatser og subsidier, og det har vært noe fremgang i disse diskusjonene. I tillegg har formannen avholdt konsultasjoner om utestående spørsmål som sikkerhetsmekanismen for u-land (SSM), tropiske produkter, tollkvoteetablering og tollforenkling, uten at dette har bidratt til fremgang av betydning.

I industrivareforhandlingene (NAMA) har man fortsatt konsultasjonene om ikke-tariffære handelshindre. Det drøftes tolkninger og presiseringer av eksisterende regelverk innen en rekke sektorer, og arbeidet med dette har vært nyttig. Spørsmålet om ambisjonsnivået for tollreduksjoner har ikke vært drøftet i forhandlingsgruppen, men er likevel et kjernespørsmål i diskusjonen mellom de mest sentrale aktørene.

På tjenesteområdet har det vært avholdt møter i Tjenesterådet, Komiteen for finansielle tjenester og i diverse arbeidsgrupper, i tillegg til en rekke vennegruppe- og bilaterale møter. USA har gitt uttrykk for at de ønsker et bedre resultat også på tjenesteområdet, men dette har først og fremst vært drøftet i bilaterale sammenhenger og små grupper mellom de største aktørene. Arbeidet med en preferanseordning på tjenester for de minst utviklede landene, der Norge ledet arbeidet med et konkret forslag, videreføres nå i forhandlingsgruppen under formannens ledelse. 

I regelverksforhandlingene har det vært forhandlinger knyttet til fiskerisubsidier, samt om utjevningstiltak mot subsidier. Ny formann for regelverksforhandlingene forventes å tiltre i juli.

Sluttspill i sikte?
Gjennom uformell dialog og bilaterale møter har det i tiden etter ministerkonferansen 2009 blitt noe tydeligere hva USA etterlyser i en avtale. USA krever bedret markedsadgang i særlig India, Kina og Brasil for enkelte sentrale industrivarer, noe de tre landene så langt har motsatt seg. Denne grunnleggende uenigheten om ambisjonsnivået preger forhandlingsatmosfæren og er en hovedårsak til manglende fremdrift på de andre forhandlingsområdene.

Mangelen på fremdrift bidrar til økt frustrasjon og utålmodighet i medlemsmassen. Det er også frykt for at tidligere oppnådd enighet kan forvitre ettersom tiden går.

G20-landene vedtok i 2009 en målsetting om å sluttføre Doharunden i 2010. Da G20 møttes i Toronto i juni ble det ikke introdusert noen ny måldato. Topplederne instruerte imidlertid sine handelsministere om å forberede en gjennomgang av status i forhandlingene samt en plan for veien videre til det neste G20-møtet som finner sted i Seoul i november 2010. Hvorvidt dette kan bane veien for et sluttspill, vil være avhengig av om de sentrale aktørene klarer å komme videre i drøftingen av det overordnede ambisjonsnivået fra dagens stillstand.