World Trade Report 2012 om ikke-tollmessige handelshindre

Tekniske reguleringer (TBT) og bestemmelser knyttet til helse og sanitære/plantesanitære forhold (SPS) får stadig større betydning for handelsstrømmene. Årets World Trade Report fra WTO slår fast at ikke-tollmessige handelshindre øker i omfang og at handelen påvirkes av mange flere aktører i et komplekst bilde av reguleringer med ulike formål

Tekniske reguleringer (TBT) og bestemmelser knyttet til helse og sanitære/plantesanitære forhold (SPS) får stadig større betydning for handelsstrømmene. Årets World Trade Report fra WTO slår fast at ikke-tollmessige handelshindre øker i omfang og at handelen påvirkes av mange flere aktører i et komplekst bilde av reguleringer med ulike formål.

Fra toll til reguleringer

Tradisjonelt har tollnedsettelser fått mest oppmerksomhet i GATT/WTO. Når tollsatsene på mange områder er forhandlet ned til et lavt nivå, får kravene som følger av ulike standarder og andre reguleringer mer oppmerksomhet, og relativt sett større betydning. Rapporten viser at omfanget av ulike former for «Non-tariff measures» (NTMs) økte på slutten av 1990-tallet, for så å flate ut i en periode fram til omkring 2008, hvoretter man har sett en ny økning i antallet reguleringer parallelt med den økonomiske krisen.

Tjenester er ikke gjenstand for konkrete tollsatser slik som varer, og er derfor i sin natur «ikke-tariffære». Handel med tjenester og varer er i økende grad knyttet nøye sammen, og mange av reguleringene som møter handelen med varer og tjenester må derfor sees i sammenheng.

WTO-regelverket gir handlingsrom for nasjonale reguleringer og standarder, men stiller krav til hvordan reguleringene uformes, først og fremst for å forhindre at regelverket ikke misbrukes til å innføre diskriminerende og proteksjonistiske tiltak. De ulike reguleringene skal også utformes slik at de oppnår sine legitime målsettinger samtidig som de er minst mulig handelshindrende. Her ligger det en kontinuerlig utfordring som årets rapport går grundig inn på.

“The challenge is to manage a wider set of policy preferences without undermining those preferences or allowing them to become competitiveness concerns that unnecessarily frustrate trade.”

«Fra proteksjonisme til føre-var»

Rapporten påpeker at NTMs ikke først og fremst innføres for å beskytte nasjonale produsenter fra importkonkurranse (proteksjonisme), men for å oppfylle et bredt spekter av politiske målsettinger. I den rike delen av verden er det for eksempel økt oppmerksomhet om forbrukersikkerhet, og det innføres følgelig stadig nye tiltak som styrker mattrygghet og produktsikkerhet.

Selv om reguleringene som oftest er innført av helt legitime hensyn, vil handelsstrømmene likevel kunne bli påvirket negativt. Handelsvirkningene vil først og fremst være avhengig av hvordan reguleringene utformes og hvorfor tiltak innføres, men omfanget og kompleksiteten i reguleringene kan skape utfordringer for eksportører og importører.

Private aktører etablerer også sine egne standarder, noe som kan føre til en uoversiktlig jungel av produksjons- og kvalitetskrav som potensielt kan hindre handel, spesielt for små- og mellomstore bedrifter og fattige land. Private standarder og merkeordninger er ikke hovedfokus i årets rapport, men det vises til at også disse har betydning for handelen.

«Policy substitution»

Rapporten påviser at reguleringer og nasjonale tiltak også blir innført med den hensikt å påvirke handel. Mens toll og andre handelstiltak i mindre grad kan benyttes for å skjerme mot utenlandsk konkurranse, kan fristelsen være stor for å innføre reguleringer som fungerer diskriminerende. Et eksempel kan være regler som innenlandske foretak kan etterleve på en mindre byrdefull måte enn utenlandske konkurrenter. Det kan med andre ord hevdes at reguleringer i noen grad er i ferd med å erstatte toll som proteksjonistisk virkemiddel.

Fremtidige utfordringer

Nye utfordringer som for eksempel klima spenner over mange ulike fagområder som landbruk, miljø, transport, handelstiltak, varehandel mv. En viktig problemstilling her kan være reguleringer for å hindre en svekket konkurranseposisjon som følge av klimatiltak nasjonalt, eller at industri flytter ut (karbonlekkasje). Et konkret og aktuelt eksempel er EUs innføring av avgifter på utslipp fra fly – dette er et klimatiltak, men det har klare konsekvenser for de som handler med flytjenester til, fra og over EU.

Åpenhet

«While every government is interested in its partners NTMs; it may be reluctant to disclose information on its own NTMs».

Ifølge World Trade Report er det langt igjen til en tilfredsstillende åpenhet rundt NTMs. Rapporten slår lakonisk fast:

WTO har nylig etablert en «Integrated Trade Intelligence Portal» (I-TIP) hvis formål er å bidra til bedre åpenhet og oversiktlighet, men rapporten påpeker at det bl.a. gjenstår å få på plass en enhetlig rapportering. Det tas dessuten til orde for å gjennomføre bilaterale og/eller plurilaterale forhandlinger om åpenhet for å bedre situasjonen.

Harmonisering og godkjenningsordninger

Varer og tjenester produseres i økende grad på tvers av landegrenser, noe som gjør at behovet for å harmonisere reguleringer øker. Gjensidig godkjenningsordninger («conformity assessment») kan innebære lettelser for handelsaktørene, og rapporten viser til at gjensidig godkjenninger på TBT-området har ført til økt handel. Kostnader knyttet til sertifisering, godkjenningsordninger og medlemskap i private standardordninger innebærer imidlertid byrder for handelsaktørene.

Kapasitetsbygging

Behovet for internasjonalt samarbeid om felles standarder øker i takt med økende bruk av NTMs. Særlig mange utviklingsland sliter med å holde seg informert om hvilke regler som gjelder og å etterkomme de ulike kravene og standardene. En annen utfordring er å inkludere utviklingsland i utviklingen av internasjonale standarder og oppfølgingen av disse. I rapporten antydes det at kapasitetsbygging som fører til at aktører kan ta del i handel betyr mye mer enn de ulike preferansene (reduserte tollsatser) utviklingsland nyter godt av på industrilandenes markeder.