Spørsmål og svar om nordisk samekonvensjon

Hva er nordisk samekonvensjon?

Norge, Sverige og Finland startet forhandlinger om en nordisk samekonvensjon i 2011. Forhandlingsdelegasjonene bestod av representanter for de tre landenes regjeringer og sameting. 13. januar 2017 ble delegasjonene enige om et fremforhandlet forslag til konvensjonstekst. Det var enighet om forslaget både mellom representantene for statene og representantene fra de tre sametingene.

Konvensjonen har som formål å bekrefte og styrke samenes rettigheter slik at samene kan bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnslivet med minst mulig hinder av landegrensene.

Konvensjonen inneholder syv kapitler om temaene 1) Det samiske folkets allmenne rettigheter; 2) Selvbestemmelse 3) Språk og kultur; 4) Land og vann; 5) Næringer; 6) Gjennomføring av konvensjonen; 7) Bestemmelser om undertegning, ratifikasjon, oppsigelse mv. 

Hvem har forhandlet for Norge?

Den norske forhandlingsdelegasjonen har vært ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Delegasjonen har bestått av to representanter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, én representant fra Utenriksdepartementet og to representanter fra Sametinget. 

Hvordan har Sametinget blitt involvert i forhandlingene?

Sametinget har blitt konsultert i forkant av hvert forhandlingsmøte i tråd med hovedprinsippene i Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Sametingets representanter har også hatt mulighet til å fremme egne synspunkter under forhandlingsmøtene med de andre delegasjonene.

Når oppsto ønsket om en nordisk samekonvensjon?

Ønsket om en nordisk samekonvensjon ble først fremmet av Nordisk samekonferanse i 1986. Myndighetenes initiativ daterer seg til et møte mellom ministrene ansvarlig for samiske saker under Nordisk Råds møte i Reykjavik 28. februar 1995. I fellesmøte i Stockholm 7. november 2001 besluttet sameministrene og sametingspresidentene i Finland, Sverige og Norge å opprette en ekspertgruppe som skulle utarbeide forslag til en samekonvensjon.

Hva er ekspertgruppen og ekspertgruppens utkast til konvensjon?Høsten 2001 ble det opprettet en nordisk ekspertgruppe, ledet av professor og tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, som hadde som mandat å utarbeide et utkast til nordisk samekonvensjon. Den 16. november 2005 overleverte ekspertgruppen sin innstilling. Utkastet er utarbeidet på bakgrunn av de internasjonale instrumentene som de tre landene er bundet av, og tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland, Sverige og Norge. Innstillingen ble sendt på bred høring i februar 2006.

Hva var oppgaven til arbeidsgruppen fra departementene og Sametinget?

I 2006 ble det opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra Sametinget og flere departementer. Mandatet var å vurdere bestemmelsene i ekspertgruppens utkast til konvensjon opp mot norsk rett og folkeretten. Arbeidsgruppen utarbeidet altså ikke et eget utkast til konvensjonstekst. Arbeidsgruppen leverte sin rapport den 3. oktober 2007. Rapporten er offentlig og ligger på regjeringen.no.

Hvilke forskjeller er det på ekspertgruppens forslag og det framforhandlede utkastet?

Departementet har ikke laget noen fullstendig oversikt over likheter og forskjeller mellom forslaget fra ekspertgruppen og den teksten vi nå har forhandlet fram. De sentrale elementene i konvensjonen er de samme.

Hvorfor trenger vi en nordisk samekonvensjon?

Samene lever på tvers av landegrensene, og de samiske språkene og den samiske kulturen strekker seg over grensene. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur med minst mulig hinder av landegrensene. Konvensjonen vil etablere et felles folkerettslig rammeverk for Norge, Sverige og Finland, som er tilpasset en nordisk samisk sammenheng.

Hvilken betydning vil nordisk samekonvensjon ha?

Konvensjonen bekrefter og styrker de sentrale elementene i sameretten. Blant annet gir den et folkerettslig vern for ordningen med sameting i de tre nordiske statene. Utkastet til en nordisk samekonvensjon er i tråd med gjeldende norsk rett og de folkerettslige forpliktelsene Norge har påtatt seg. For Sverige og Finland vil det imidlertid bli snakk om lovendringer hvis konvensjonen blir undertegnet og ratifisert av statene. Vi vil blant annet få felles regler for hvem som kan stemme til sametingsvalg, og samer i hele Norden vil få en rett til å bli konsultert i saker som har særlig betydning for samene – i første rekke gjennom Sametinget som representativt organ.

Begrenser konvensjonen samenes eksisterende rettigheter?

Nei. Konvensjonen begrenser ikke på noen måte rettighetene som følger av nasjonale rettsregler eller internasjonale forpliktelser. Statene kan ikke frasi seg eller svekke samiske rettigheter etter andre konvensjoner gjennom en nordisk samekonvensjon. Det står også eksplisitt i konvensjonen at rettighetene som følger av konvensjonen er minsterettigheter, og ikke hindrer den enkelte stat i å utvide eller gi mer omfattende rettigheter til samene. Det framgår også uttrykkelig at konvensjonen ikke kan brukes som grunnlag for å begrense samers rettigheter som følger av andre rettsregler eller internasjonale forpliktelser.

Består samenes rett til selvbestemmelse bare av en konsultasjonsrett?

Nei. Konvensjonen sier at selvbestemmelse utøves gjennom selvstyre i interne spørsmål og gjennom konsultasjoner i spørsmål som kan få særskilt betydning for samene. I tillegg er retten til selvbestemmelse konkretisert i konvensjonen med sentrale bestemmelser om blant annet sametingene, selvstyre, konsultasjoner og sametingenes representasjon i internasjonale sammenhenger. Også konvensjonens øvrige bestemmelser om språk og kultur, land og vann mv. er med på å gi selvbestemmelsesretten et konkret innhold.

Hva er en konsultasjonsrett?

Samene har som urfolk rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Formålet med konsultasjoner er å oppnå enighet. Retten til å bli konsultert er mer enn en rett til å bli hørt. Samiske interesser skal kunne komme tidlig inn i aktuelle prosesser, og ha muligheten til å påvirke resultatet.

Hva sier konvensjonen om hvem som skal kunne stemme ved sametingsvalg?

Konvensjonen inneholder regler om hvem som har rett til å bli innført i Sametingets valgmanntall – og dermed rett til å stemme ved sametingsvalg. En person som anser seg som same og har enten samisk som hjemmespråk eller har en forelder, besteforelder eller oldeforelder som har hatt samisk som hjemmespråk, eller har en forelder som har stått i sametingenes valgmanntall, skal ha rett til å bli oppført i sametingenes manntall. Det forutsettes at øvrige krav som statsborgerskap og oppføring i folkeregisteret er oppfylt. For Norges del følger disse bestemmelsene allerede av sameloven.

Kan det gjøres endringer i nasjonale regler om hvem som har rett til å stemme ved sametingsvalg?

Konvensjonen gir bestemmelser om hvem som har rett til å bli innført i Sametingets valgmanntall. Det er dessuten presisert i fortalen at statene kan gi andre som regner seg som samer, og som har en nær tilknytning til samisk kultur, en rett til å bli innført i Sametingets valgmanntall. Denne presiseringen er tatt inn for å tydeliggjøre at det ikke er nødvendig å endre konvensjonen for å kunne foreta endringer for innføring i valgmanntallet. Det er også presisert at eventuelle endringer må skje under hensyn til samenes rett til selvbestemmelse.

Hva sier konvensjonen om rett til land og vann?

I kapittelet om land og vann i konvensjonen anerkjennes det at samene har opparbeidet rettigheter. Det fastslås også at samene har rett til å få fastsatt rettighetene med bindende virkning. 

Konvensjonen slår fast at samene som urfolk ikke gjennom inngrep i eller endret bruk av naturressurser skal nektes retten til å utøve sin egen kultur, sine språk og sitt samfunnsliv. Statene må i vurderingen av om inngrepet eller endringen kan tillates, ta hensyn til den samlede effekten av ulike tiltak med virkning i området. Bestemmelsen betyr at statene ikke har adgang til å gjennomføre inngrep som innebærer at samene nektes retten til å utøve sin kultur. I tilfeller hvor inngrep kan tillattes – etter at vurderingene etter konvensjonens bestemmelser er gjort – skal samer gis erstatning i samsvar med nasjonale erstatningsregler som allerede gjelder, og på lik linje med andre rettighetshavere. 

Disse bestemmelsene er i tråd med hva som allerede følger av norsk rett og Norges folkerettslige forpliktelser. 

Hvordan skal konvensjonen følges opp?

Konvensjonsutkastet legger opp til at en arbeidsgruppe knyttet til Nordiska ämbetsmannsorganet for samiska frågor skal følge opp gjennomføringen av konvensjonen. Arbeidsgruppen skal bestå av seks medlemmer som utnevnes av og representerer de respektive statene og sametingene. Arbeidsgruppen skal søke å oppnå enighet om forslag og rapporter som fremmer konvensjonen. 

Hva skjer videre med nordisk samekonvensjon?

Nå skal sametingene behandle forslaget til nordisk samekonvensjon. Først etter at sametingene har gitt sin tilslutning til konvensjonen, vil regjeringene i de tre landene gå videre med å undertegne og ratifisere konvensjonen.

Når vil konvensjonen bli undertegnet?

Tidspunktet for undertegning avhenger av når alle de tre landene er klare til å undertegne. Etter undertegning vil det bli fremmet en proposisjon hvor regjeringen ber om Stortingets samtykke til at konvensjonen ratifiseres.

 

 

Til toppen