Fakta om samiske språk

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang. Statusen for språkene er bedre ivaretatt gjennom lover og ordninger og muligheten for å lære samiske språk har aldri vært bedre. Flere offentlige virksomheter jobber aktivt med samiske språk, og samiske språk er mer synlig enn noen gang. Inntrykket er likevel at daglig bruk av de samiske språk er i tilbakegang.

I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare voksne bruker. Av de samiske språkene som er og har vært i bruk i Norge har UNESCO i sin ”røde liste” klassifisert østsamisk, pitesamisk og umesamisk som utdødde, lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet.

Utviklingen for nordsamisk språk har på mange måter vært positiv de siste tiårene. Utviklingen av samiskspråklige rettigheter fastsatt i samelovens språkregler, rett til opplæring i og på samisk i henhold til opplæringsloven, samiske media og litteratur og en rekke tiltak for å styrke samisk språk har ført til at nordsamisk har fått en sterkere posisjon i samfunnet.

Lulesamisk og sørsamisk språk er minoritetsspråk også i samisk sammenheng og har derfor i mange sammenhenger kommet i skyggen av utviklingen sammenlignet med nordsamisk. Dette har medført at disse språkene har vært lite synlige i samfunnets satsing på samisk språk. Lulesamiske og sørsamiske språkbrukere har derfor færre muligheter til å møte sitt språk i litteratur, film, musikk, i media og i det offentlige rom generelt, sammenlignet med nordsamisk.

Det generelle inntrykket er at bruken av de samiske språkene som dagligspråk er i tilbakegang. Spesielt gjelder dette i områder hvor samisk språk har vært utsatt for sterkt press fra majoritetssamfunnet og i de små samiske språksamfunnene. Dette gjelder særlig i lulesamisk og sørsamisk område og i markasamiske og sjøsamiske områder.

Det er altså fortsatt store utfordringer knyttet til å bevare og utvikle samisk som levende bruks- og samhandlingsspråk også i framtiden.

Sametinget har i 2008 gjennomført en språkundersøkelse om bruken av samisk i utvalgte institusjoner og etater i forvaltningsområdet for samisk språk, og i noen utvalgte kommuner utenfor dette området. Sametinget har i tillegg sett på interessen for valg av samisk språk i skoler og barnehager i Norge. Språkundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Undersøkelsen viste at det ikke er store endringer i bruken av samisk språk i de områdene undersøkelsen omfatter i forhold til undersøkelsen i 2004.

Det finnes i dag ikke noen statistikk på hvor mange familier eller enkeltpersoner som bruker samisk språk som dagligspråk, eller hvor mange som behersker de samiske språkene. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet setter derfor i gang en kartlegging av bruk av samiske språk i 2011.


Samisk språk i barnehager og skoler

Samisk høgskole utgir hvert år en kommentert samisk statistikk – “Samiske tall forteller”. Denne rapporten utarbeides av Faglig analysegruppe for samisk statistikk.  “Samiske tall forteller 3” omhandler samisk språk i barnehage og skole. Analysegruppen sier at den tydeligste tendensen når det gjelder samisk språk i barnehage og skole for året 2009-10, er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsetter å gå nedover. Dette tallet har gått ned med til sammen 23 pst. siden 2005. Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned. Det har gått ned 39 pst. siden 2005. Analysegruppen påpeker at ut fra målsettingen om å styrke samisk språk er dette en svært negativ tendens.


Skoleeier kan tilby samisk som fremmedspråk, dersom de ønsker det. Det kan tilbys som fellesfag, programfag og prosjekt til fordypning. Det vil si at skoleeier kan tilby samisk på samme måte som de kan tilby spansk, russisk etc.


Sørsamisk

Det sørsamiske bosettingsområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Sørsamisk er det sydligste av de nåværende samiske språkene. Bosettingsmønsteret er spredt og fordelt utover et stort geografisk område. NOU 1984:18 antyder at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at det er rimelig at ca. halvparten av disse bor i Norge. Man antar at under halvparten av sørsamene behersker språket.

På Unescos liste over truede språk er sørsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk. Få brukere og store avstander gjør at det er krevende å drive sørsamisk språkarbeide. Samfunnet har stort behov for personer med kompetanse i sørsamisk. Spesielt gjelder dette innenfor læreryrket, utvikling av læremidler og i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Innenfor det sørsamiske området finnes det to sameskoler, én i Hattfjelldal i Nordland og én i Snåsa i Nord-Trøndelag. Disse to sameskolene gir utvidet tilbud til elever som leser sørsamisk i sine hjemkommuner. Brekken oppvekstsenter i Røros kommune er sammen med sameskolene i Snåsa og Hattfjelldal utpekt som ressursskoler innen sørsamisk undervisning. Elgå oppvekstsenter i Hedmark startet i 1995-1996 med tilbud i sørsamisk språk.

Røros og Grong videregående skole har undervising i sørsamisk som 2. språk ved egen skole, og gir tilbud til andre skoler i og utenfor det sørsamiske området.

I skoleåret 2009-2010 var det i alt 97 elever som hadde opplæring i sørsamisk i grunnskolen. Av disse hadde 20 opplæring i sørsamisk som førstespråk. 4 hadde opplæring i sørsamisk som førstespråk og 9 som andrespråk i videregående skole.

Høgskolen i Nord-Trøndelag er ansvarlig for å gi utdanningstilbud i sørsamisk.

Aajege – samisk språk- og kompetansesenter ble etablert på Røros i 2005 og gir blant annet tilbud om voksenopplæring.

Lokalavisen Snåsningen utgir avissider på sørsamisk.

Snåsa kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samelovens språkregler i 2008.

Det er sørsamisk prest og prestekontor på Snåsa. Det er fra 2009 satt i gang et 3-årig prosjekt med en egen sørsamisk menighet.

Aktuelle lenker:


Pitesamisk

Pitesamisk språkområde avgrenses på norsk side av Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og omfatter Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske kommuner. På svensk side av grensen går området fra nordlig Arvidsjaur og Arjeplog nord til Piteelv og øst til sjøen Saddai innen Norbottens län.

Pitesamisk er språket som har vært brukt av pitesamene i Norge og Sverige. I følge Ethnologues språkkatalog var det i 2000 20 personer i Sverige som snakket språket, og ingen i Norge.

Det pitesamiske senteret Duoddara Raffe i Beiarn kommune arbeider for revitalisering av pitesamisk språk og kultur.

Aktuelle lenker:


Lulesamisk

Det sentrale lulesamiske området i Norge er Nord-Salten, i kommunene Tysfjord, Hamarøy og Sørfold. Det er anslagsvis 2000 lulesamer på norsk side av grensen, og om lag 600 bruker språket aktivt. I skoleåret 2009-2010 var det i alt 81 elever som hadde opplæring i lulesamisk i grunnskolen. Av disse hadde 26 opplæring i lulesamisk som førstespråk. 23 hadde opplæring i lulesamisk som førstespråk og 9 som andrespråk i videregående skole.

På Unescos liste over truede språk er lulesamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk.

Samfunnet har stort behov for kompetanse i lulesamisk innenfor opplæring og offentlig forvaltning og tjenesteyting. Det er mangel på lærebøker og lærere som har undervisningskompetanse i språket.

Árran – lulesamisk senter gir fjernundervisning i lulesamisk til ulike grunn- og videregående skoler i Hordaland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordland. Árran gjennomfører i tillegg ulike andre språkopplegg, slik som språkbad og bedriftsinterne språkkurs.
Ved sentret er også den lulesamiske barnehagen Árran mannagárdde. Lulesamisk er hovedspråket i barnehagen.

Drag skole er en tokulturell skole, med norsk og samisk som to likeverdige opplæringsspråk. Videre har Drag skole fått ansvar for et pilotprosjekt for utvikling av lulesamiske læremidler. Prosjektet finansieres av Sametinget.

Universitetet i Nordland har utdanningstilbud i lulesamisk

Lokalavisen Nord-Salten utgir avissider på lulesamisk.

Tysfjord kommune ble i 2006 en del av forvaltningsområdet for samelovens språkregler.

Aktuelle lenker:

 

Nordsamisk

Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og snakkes av omtrent 25 000 personer i Norge. Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland. Skoleåret 2009-2010 var det i alt 2158 elever i grunnskolen som hadde opplæring i nordsamisk. Av disse hadde 964 elever opplæring i nordsamisk som førstespråk. 190 elever hadde opplæring i samisk som førstespråk og 142 hadde opplæring i nordsamisk som andrespråk i videregående skole.

I kommunene Karasjok og Kautokeino snakker majoriteten (anslagsvis 90 pst) av befolkningen nordsamisk.

Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1992 omfattet forvaltningsområdet kun kommuner i det nordsamiske området – Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord. I 2009 ble Lavangen kommune som også ligger i det nordsamiske språkområdet innlemmet i forvaltningsområdet. Innlemmelsen i forvaltningsområdet for samisk språk og satsing på samisk opplæring i barnehagen, grunnskolen, videregående skole og voksenopplæring i samisk har gjort at det nordsamiske språket har fått en sterkere stilling innenfor disse kommunene.

Nordsamisk brukes i forvaltningen innenfor flere kommuner i det nordsamiske språkområdet. Sametinget bruker i hovedsak nordsamisk og norsk i sin forvaltning. Videre er viktige offentlige institusjoner som NRK Sápmi, Samisk høgskole, Den sentrale Reindriftsforvaltningen og Indre Finnmark tingrett plassert innenfor det nordsamiske språkområdet. Disse institusjonene spiller en viktig rolle i utviklingen av nordsamisk språk.

Den samiskspråklige avisen Ávvir utkommer på nordsamisk.

På Unescos liste over truede språk er nordsamisk språk klassifisert som et truet språk. I mange områder utenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler er nordsamisk språk fortsatt i en utsatt posisjon. Dette gjelder spesielt i mange sjøsamiske områder i Troms og Finnmark og i det markasamiske området i Sør-Troms og Nordre Nordland.

Samfunnet har fortsatt stort behov for kompetanse i nordsamisk innenfor opplæring, læremiddelutvikling og i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Det er i dag etablert 8 samiske språksentre i det nordsamiske språkområdet. Disse er lokalisert til Alta, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Ullsfjord, Evenes og Lavangen.
Det finnes 2 samiske videregående skoler lokalisert til Karasjok og Kautokeino.

Samisk høgskole gir studietilbud i og på nordsamisk.

Aktuelle lenker:


Østsamisk

Østsamene/skoltesamenes bosetning er i Sør-Varanger kommune, først og fremst i Neiden, men også i Kirkenes og Pasvikdalen. Gruppen er liten og representerer den eneste bæreren av østsamisk/skoltesamisk kultur i Norge. Bosetninger av østsamer/skoltesamer i Finland er i Sevettijärvi og i Nellim ved Enaresjøen. På russisk side av grensen er det flere få østsamiske bosetninger. Det er meget få som behersker østsamisk/skoltesamisk i Norge i dag.