En videregående opplæring hvor elevene fullfører og kvalifiseres

Norge står overfor store oppgaver i dette tiåret. Vi skal få flere i jobb og skape aktivitet i hele landet. Regjeringen legger arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken og har som mål at fellesskapet skal stille mer opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid.

Det norske arbeidslivet er høykompetent, og det å ha en kvalifikasjon fra videregående opplæring har blitt en nødvendig forutsetning for å få varig tilknytning til det norske arbeidslivet. De siste årene har det vært en positiv utvikling i antallet som har fullført videregående opplæring. Blant elevene som begynte på det første året i videregående opplæring i 2014, fullførte 79,6 prosent med studie- eller yrkeskompetanse. Andelen som fullfører har økt årlig siden 2006, totalt med 7,6 prosentpoeng.^[1]

Regjeringen følger opp Stortingets behandling av Fullføringsreformen, men det er ikke nok at elevene kommer seg gjennom videregående opplæring. Målet er at alle som går inn i videregående opplæring faktisk blir kvalifisert til læreplass, arbeid, utdanning og livslang læring. Kompetansen de får skal være etterspurt av arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. For voksne har regjeringen også som mål å gjøre det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving, både de som har videregående fra før av og de som trenger en kvalifikasjon for første gang.

Nedenfor følger en beskrivelse av tiltakene Kunnskapsdepartementet vurderer i den videre oppfølgingen Stortingets behandling av Fullføringsreformen.

Rettigheter

Når alle får rett til å få opplæring til de har bestått videregående opplæring, ikke bare rett til å gå i videregående et antall år, vil også flere kunne få opplæring som treffer deres behov og flere vil bli kvalifisert til arbeid, læreplass og videre utdanning. Derfor er et av de viktigste grepene i Fullføringsreformen er rettighetsutvidelsene. Forskning viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flere ungdommer fullfører videregående opplæring, selv om det for noen kan ta noen flere år enn hva som har vært regnet som normen. Rekvalifiseringsretten, retten til å ta et nytt fagbrev eller til å ta et første fagbrev dersom man har fullført et studieforberedende løp, er viktig både for den enkelte og for å ha en kompetent arbeidsstyrke. Voksne vil ha muligheten både til å komme tilbake til videregående og fullføre et påbegynt studieforberedende løp, eller et løp mot fagbrev – og til å komme tilbake og få et nytt fagbrev. En slik rekvalifiseringsrett er derfor viktig for å kunne møte nye og økte behov i arbeidslivet for folk med fagbrev.

Lærlinger

Stadig flere søkere får læreplass, men det er fortsatt for mange som ikke blir valgt til læreplass. AP/SP-regjeringen har styrket arbeidet for flere læreplasser med 370 millioner i 2022. Trepartssamarbeidet er viktig for å lykkes med fag- og yrkesopplæringen, og ikke minst i arbeidet med å skaffe flere læreplasser for en bred og mangfoldig elevgruppe som søker læreplass. Det jobbes med en Norgesmodell for offentlige anskaffelser. I den prosessen gjennomgås forbedringspunkter i lærlingklausulen.

Regjeringen er opptatt av å ha etsystematisk og godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og nasjonale myndigheter gjennom Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samarbeidet forplikter aktørene til å arbeide systematisk og målrettet med å rekruttere flere lærebedrifter og til å styrke det lokale arbeidet for læreplasser. Arbeidet mot diskriminering og for et mangfold i rekrutteringen til læreplasser står sentralt.

Det ersærlig behov for en ekstra innsats rettet mot elever som ikke oppfattes av arbeidslivet som kvalifisert for læreplass, selv om de har fullført vg2 og er formelt kvalifisert. Skal vi lykkes med formidling til læreplass for denne elevgruppen trengs det tettere individuell oppfølgning og innsats over tid gjennom hele det yrkesfaglig opplærlingsløpet. Regjeringens satsing skal styrke fylkeskommunenes arbeid med kvalifisering og formidling av elevene til læreplasser, og også fylkeskommunenes eget arbeid med lokale læreplassgarantier.

Forberedt for videre studier

På studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører nesten 9 av 10 elever.^[2] Samtidig er både ferske studenter og universiteter og høyskoler enige om at de ikke har alle ferdighetene de bør ha for å mestre høyere utanning. Hva innebærer det å være kvalifisert til høyere utdanning? Hvordan vurderer vi hva elevene kan – og bør kunne – for å mestre videre studier? Det er et spørsmål regjeringen vil se nærmere på i samarbeid med alle berørte parter, både i videregående opplæring og høyere utdanning. I den sammenheng vil regjeringen også se på når og hvordan en gjennomgang av fag- og timefordelingen best kan gjøres – og hva som er den beste løsningen for å oppnå påbygning til generell studiekompetanse. Vi forventer også gode innspill fra Opptaksutvalget til flere disse problemstillingene.

Motivasjon, mestring, mangfold

Regjeringen har et mål om at det skal være god trivsel i videregående opplæring. Trivsel avler motivasjon og mestringsfølelse – og når alle går gjennom videregående opplæring, må også opplæringen være tilrettelagt for alle. Samtidig vet vi at en relativt stor andel av elevene i videregående opplæring har utfordringer knyttet til psykisk helse. Andre elever har utfordringer knyttet til norskkunnskaper eller kommer inn i videregående opplæring med noen mangler knyttet til fag og ferdigheter fra grunnskolen. Videregående opplæring skal kunne romme hele denne elev- og lærlinggruppen og samtidig gi dem de gode fagkunnskapene, ferdighetene og det brede grunnlaget de trenger for videreutdanning, arbeid og deltagelse. Regjeringens mål for videregående opplæring skal favne hele dette mangfoldet i elevgruppen. Med rettighetsutvidelser i fullføringsreformen vil flere kunne bruke den tiden de trenger for å bli kvalifisert og få bedre støtte til å bli det. Tiltakene skal også gi et bedre tilbud til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. 

Elevene med nedsatt funksjonsevne har vært en lite prioritert gruppe i diskusjonene om, og videreutviklingen av, videregående opplæring fram til nå. Dette er elever som tilhører en sammensatt elevgruppe og som kan ha helt ulike utfordringer. For å lykkes med å ivareta de ulike behovene som elevene har, er det nødvendig å tenke nytt og langsiktig. Det er satt i gang et arbeid med en strategi for at elever med nedsatt funksjonsevne skal få et bedre og likeverdig tilbud i VGO.

Livslang læring

Forslagene om rettighetsutvidelser har betydning for at norsk arbeidsliv skal kunne få den kompetansen som etterspørres i arbeidslivet. Videregående opplæring skal bidra til voksnes læring og kvalifisering til studier og arbeidsliv. Som del i dette arbeidet er blant annet arbeidet med å modulstrukturere videregående opplæring, slik at tilbudet blir bedre tilpasset voksnes livssituasjon. Fulltidsopplæring på dagtid er sjelden forenelig med andre krav i voksnes liv. Kompetansekravene skal være de samme, men organiseringen av opplæringen skal gjøre det mulig å kombinere opplæring, arbeid og andre ansvarsoppgaver. Regjeringen mener også at tiltak som Fagbrev på jobb og praksiskandidatordningen er viktige ordninger for å få flere voksne til å formalisere kompetansen sin i tråd med arbeidslivets behov.

Dialog og samarbeid

Regjeringen ønsker å utvikle tiltakene i Fullføringsreformen i dialog og samarbeid med berørte aktører.

Partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i utviklingen av fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen vil bygge videre på de lange tradisjonene for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Regjeringen vil også samarbeide tett med elev-, student-, lærer- og lederorganisasjonene og andre relevante aktører.

Regjeringen vil oppnevne et Råd for studieforberedende utdanningsprogrammer, som oppfølging av Fullføringsreformen. Dette rådet vil bli en viktig samarbeidspartner.

Sametinget er en viktig samarbeidspartner for regjeringen. Regjeringen vil fortsette dialogen med Sametinget blant annet vedrørende styrket opplæring i lulesamisk og bedre kunnskapsgrunnlag om samiske elever i videregående opplæring.

Videre arbeid med Fullføringsreformen og en satsing på kvalifisering

Regjeringen ønsker ikke bare at flere fullfører videregående, men at elevene og lærlingene skal bli kvalifisert gjennom å gå i videregående opplæring.

^[1] 79,6 prosent av elevene som begynte i videregående i 2014, fullførte innen fem/seks år, opp 1,4 prosentpoeng fra 2013-kullet og opp 7,6 prosentpoeng fra 2006-kullet.

^[2] 89,1 pst fullfører ila fem/seks år.