Ungdomstrinn i utvikling

Lagbygging for elevenes læring og motivasjon

Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Satsingen er videreført som en del av "Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen."

bilde av elever

I perioden 2013-2017 skal alle lærere på ungdomstrinnet få tilbud om skolebasert kompetanseheving. Det innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

De ulike målgruppene skal legge til rette for, og delta i lærende nettverk. 22 høyskoler og universiteter kommer ut til skolene og bidrar med faglig støtte, og nettressurser for de fire satsingsområdene er tilgjengelige.

Satsingen er et viktig nasjonalt tiltak som legger til rette for at alle skoler blir lærende organisasjoner. Dette styrker både lærernes kompetanse og elevenes grunnleggende ferdigheter. Lagbyggingen skjer lokalt, i samspill mellom skoleeier, skoleledelsen og lærerne.

Ungdomstrinn i utvikling er delt inn i fire puljer. En pulje med nye skoler starter hver høst, og varer i tre semestre. Satsingen rullet i gang høsten 2013 med over 5000 lærere på 252 skoler med ungdomstrinn. I pulje 2 deltok 309 skoler, i pulje 3 deltok 308 skoler, og høsten 2017 avslutter 245 skoler pulje 4, den siste puljen i satsingen. Til sammen har 1114 skoler deltatt i satsingen.

Stortinget stilte seg bak målsettingene i stortingsmeldingen Meld.St. nr. 22 (2010-2011) - om et ungdomstrinn som øker elevenes motivasjon og mestring, og som gir bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning. 

Strategien Motivasjon og mestring for bedre læring, ligger til grunn for å få til god gjennomføring av tiltak som skal støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet. Strategien har som mål å utvikle bedre praksis for klasseledelse og undervisning i regning, lesing og skriving.

Strategien for ungdomstrinnet ble utviklet i et nært samarbeid med partnerskapet GNIST, og i oppstartsfasen var det egne prosjektledere som organiserte og tilrettela hvert fylke. 

Overordnede mål for satsingen

I arbeidet med å følge opp ungdomstrinnet ligger følgende overordnende mål for grunnopplæringen til grunn:

  • Alle skal inkluderes og oppleve mestring
  • Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter
  • Alle skal fullføre videregående opplæring 

Lærende nettverk for ulike målgrupper:

Lærende nettverk for ulike målgrupper:

  • Nettverk for utviklingsveiledere
  • Nettverk for skoleeiere og skoleledere
  • Nettverk for skoler som deltar i skolebasert kompetanseutvikling
  • Nettverk for kompetansemiljøer (UH, nasjonale sentre og eventuelt andre fagmiljøer)

For å styrke kapasiteten til å drive utviklingsarbeid i kommunene og på skolene, tildeles det midler til kommunene for å tilsette kommunale utviklingsveiledere og ressurslærere. Utviklingsveilederne legger til rette for samarbeid i lokale nettverk mellom skoler og kommuner. Ressurslærerne støtter arbeidet på skolene i samarbeid med skoleledelsen.

Evaluering av satsingen:

  • NIFU evaluerer satsingen
  • NTNU koordinerer universitetene, høgskolene og de nasjonale sentrene. Kartlegging og underveisrapportering
  • Skoleeiere leverer sluttrapport til fylkesmannen etter avslutning av hver pulje
  • Utdanningsdirektoratet leverer en årlig indikatorrapport til Kunnskapsdepartementet

 Mer informasjon om arbeidet og faglige ressurser finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider.