Voksnes rett til opplæring
Artikkel | Sist oppdatert: 11.03.2025 | Kunnskapsdepartementet
Voksenopplæring har hatt stor oppmerksomhet i Norge i flere tiår. Allerede i 1976 kom loven om voksenopplæring som skulle gi voksne mulighet til å utvikle sin kompetanse.
Sommeren 2023 ble en ny opplæringslov vedtatt av Stortinget. Den nye loven trådte i kraft 1. august 2024. Den nye opplæringsloven har utvidede rettigheter til opplæring for voksne.
Voksne har gjennom opplæringsloven rett til tilpasset grunnopplæring. Dette omfatter opplæring på nivået under videregående, og på videregående. Retten på nivået under videregående, som i ny opplæringslov omtales som forberedende opplæring for voksne, omfatter hele fag, deler av fag eller opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, norsk muntlig, regning og data. Alle som er over 16 år og som trenger det, har rett til gratis opplæring. Den enkelte har også rett til rådgiving for å få kartlagt sine opplæringsbehov.
Unge og voksne som tidligere har droppet ut av videregående, skal få starte opp igjen i videregående opplæring og fullføre med studiekompetanse eller et fagbrev. Voksne som fra tidligere har studiekompetanse eller et fagbrev får også rett til å ta et fagbrev nummer to, for eksempel for å bedre sin posisjon på arbeidsmarkedet eller møte krav til omstilling. Den nye rettigheten omtales i loven som yrkesfaglig rekvalifisering.
Retten til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge, blir også utvidet med retten til å fullføre og til å ta et fagbrev nummer to.
Det innføres modulstrukturerte læreplaner for voksne i grunnopplæringen. Denne nye ordningen har som mål å gi en bedre kobling mellom introduksjonsprogram, norskopplæring, grunnskoleopplæring, videregående opplæring for voksne og arbeidsmarkedsopplæring.
Forberedende opplæring og videregående opplæring
Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvaret for forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne.
Opptak til fagskoler
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring, men det er mulig å søke opptak til fagskoler uten bestått videregående opplæring hvis en har opparbeidet tilsvarende realkompetanse. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Søkere uten fullført og bestått videregående opplæring som er 19 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp til kunstfaglige utdanninger på bakgrunn av opptaksprøve dersom de oppfyller spesielle faglige krav bestemt av fagskolen.
Fagskoler skal godskrive beståtte emner fra andre akkrediterte fagskoleutdanninger og kan også gi fritak for emner på grunnlag av dokumentert realkompetanse.
Generelle regler for opptak og regler om realkompetansevurdering er regulert i fagskoleloven og i forskrift til fagskoleloven.
Høyere utdanning
Universitets- og høyskoleloven er endret slik at søkere over 25 år ikke behøver å fylle kravet om generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning. De vurderes på bakgrunn av sin realkompetanse og hva som er nødvendig kompetanse for å følge det studiet de søker opptak til.
Arbeidslivet og Kompetansepluss
Hovedavtalen mellom LO og NHO påpeker at det er viktig å ha et system for dokumentasjon av den enkeltes erfaring, kurs og praksis relatert til arbeidsforholdet.
Kompetansepluss er en tilskuddsordning for virksomheter som tilbyr opplæring i lesing, skriving, norsk muntlig, regning og data for ansatte i private og offentlige virksomheter. Kompetansepluss har vist at arbeidsplassen som opplæringsarena er svært vellykket for voksne med lav formell utdanning.
Fagbrev på jobb
Modellen for å ta fagbrev på jobb ble innført i 2018. For å ta fagbrev mens man står i jobb, kreves det nå kun ett års heltidspraksis i faget før man kan søke om å inngå kontrakt om fagbrev på jobb. Kandidaten får opplæring og veiledning i praksisperioden, og varigheten vil avhenge av det enkelte fag og kandidatens realkompetanse. På den måten sikrer man at en kortere praksisperiode ikke går på bekostning av sluttkompetansen til kandidaten, samtidig som man tilrettelegger for fleksible løsninger.
Kandidatene skal gå opp til den samme fag- eller svenneprøven som lærlinger og avlegge de samme eksamenene som praksiskandidater, slik at de oppnår samme kompetanse som andre fagarbeidere.
Bransjeprogram
Bransjeprogrammet er utviklet av arbeidslivet slik at utdanning er laget spesielt for det bransjene trenger. Tilbudene i bransjeprogrammet kan tas ved siden av jobb, og mange av dem er lagt opp som nettstudier.
Innvandrere
Gjennom integreringsloven har enkelte grupper av innvandrere rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Mer om disse rettighetene fremgår av integreringsloven kapittel 6.
Realkompetansevurdering
Voksne som har rett til forberedende opplæring og videregående opplæring, har rett til realkompetansevurdering. Vurdering av realkompetanse reguleres gjennom opplæringsloven, fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven.
Voksne som ikke har rett til opplæring, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert dersom kommunen eller Nav tilrår det.
Voksenopplæringsloven
Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente studieforbund og godkjente nettskoler, og vilkår for slikt tilskudd.