Norges prioriteringer til FNs generalforsamling

FNs 67. generalforsamling innledes med høynivåuka 24.– 28. september 2012. Flere regjeringsmedlemmer vil inngå i den norske delegasjonen under ledelse av statsministeren.

I år holdes det høynivåmøte om rettsstatsprinsipper (”rule of law”) nasjonalt og internasjonalt. Andre sentrale spørsmål for Norge ventes å bli situasjonen i Nord-Afrika og Midtøsten, Sudan og Sør-Sudan, Myanmar, forhandlinger om FNs bidragsskala, oppfølgingen av FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20), tusenårsmålene med hovedvekt på målene om å redusere barnedødelighet og bedre mødrehelse, og rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter.  

Overordnede prioriteringer for Norges deltagelse
Regjeringens overordnede prioriteringer for Norges arbeid i FN er nedfelt i Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009- 2013 (Soria Moria II), stortingsdokumenter- og debatter, samt politisk ledelses taler. 

Menneskerettigheter, likestilling og rettferdig fordeling er tverrgående hensyn. 

Rettsstatsprinsipper – Rule of Law
Rule of Law er tema for årets høynivåuke gjennom heldagsdebatten 24. september. Utviklingen i Nord-Afrika og Midtøsten har gjort temaet mer aktuelt. Mange land gjennomgår politiske og konstitusjonelle reformer og Norge må være med å stille krav til rettsgrunnlaget for politisk makt og deltakelse, så vel som tillit til rettsstatsinstitusjonene. Rettsstatsprinsipper, inkludert grunnleggende sikkerhet for personer og eiendom er også selve bunnplanken i all utvikling. Arbeidet for å fremme og sikre rettsstatsprinsipper er også nært knyttet til arbeidet for å sikre nasjonal gjennomføring av menneskerettighetene. Norge har tradisjoner for å yte bistand til stater med svak justissektor og land med behov for reform av sikkerhetssektoren, ikke minst land som er på vei ut av krig og konflikt. Vi vil være med å prege debatten i FN om disse spørsmålene, derfor er det også bestemt at årets Trygve Lie Symposium vil handle om situasjonen for moderne rettsstatsprinsipper i land som gjennomgår politiske forandringer. 

FNs ledelse, reform og budsjett
Norge er opptatt av at FN skal arbeide effektivt og resultatorientert.  Generalsekretærens andre 5-årsprogram legger stor vekt på å gjøre organisasjonen mer effektiv, og Norge støtter generalsekretærens ambisjoner. Dette inkluderer å reformere FNs budsjettprosess og forbedre personalforvaltningen slik at stillinger kan flyttes og besettes raskt når behovene endres.

FN bør stadig forbedre samordning av innsatsen i medlemslandene. Videre er det behov for bedret sikkerhet for FN-personell. Vi skal være pådrivere for at FNs finansielle ressurser, som betales av medlemslandenes pliktige bidrag, og det administrative oppsettet står i forhold til de oppgaver som medlemslandene har pålagt organisasjonen å gjennomføre. Norge skal arbeide for en mer rettferdig byrdefordeling i forhandlingene om landenes pliktige bidra til FN. Dette betyr at land med vedvarende god økonomisk utvikling bør betale økte bidrag til FN. Norge vil også arbeide for et bredere økonomisk grunnlag for FNs utviklingsaktiviteter generelt.

Norge skal opptre konstruktivt og kritisk overfor FNs ressursbruk med sikte på sterkere resultatbasert ledelse, gode rapporteringsrutiner og økt målbarhet av oppnådde resultater. Norge skal arbeide for at FN fortsetter å fremme tiltak mot økonomiske misligheter, sikrer en ansvarlighetskultur og styrker innsatsen for tilsyn og kontroll. Aktivt engasjement for bedre FN-ledelse på landnivå videreføres gjennom arbeidet med FN-reformpanelets anbefalinger, integrerte fredsoperasjoner og den humanitære endringsagendaen, via konsultasjonsprosesser, forhandlinger og utstrakt dialog med sentrale utviklingsland, samt økt inkludering av sivilt samfunn og privat sektor. Norge vil spesielt arbeide for at prosessen om den nye rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter bringer reformprosessen videre.   

Som ledd i oppfølgingen av FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20) vil det bli satt i gang prosesser i Generalforsamlingen både om struktur, mandat og funksjoner for et nytt Forum for bærekraftig utvikling og om tiltak for en styrking/oppgradering av FNs miljøprogram (UNEP).

Bærekraftig utvikling (miljømessig, økonomisk og sosial)
Norge skal være pådriver for alle Tusenårsmålene fram mot og etter 2015. Tusenårsmålene om mødrehelse, universell tilgang til reproduktive helsetjenester og reduksjon av barnedødelighet er særskilte satsingsområder for Norge, blant annet ved at statsministeren leder FNs Kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn sammen med Nigerias president.

Norge skal fremme resultatene fra FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20). Norge skal spesielt arbeide for utvikling av globale bærekraftsmål som kan mobilisere til internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling, etter mønster av tusenårsmålene.

Norge skal arbeide for en progressiv utviklingspolitisk agenda etter 2015 som fremmer fattigdomsreduksjon, rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling, likestilling og kvinners rettigheter. Norge vil også arbeide for at menneskerettighetsperspektivet inkluderes på en god og dekkende måte, både i den utviklingspolitiske agendaen etter 2015 og i rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter. Vi legger spesielt vekt på generalsekretærens initiativ om bærekraftig energi for alle og Regjeringens eget energi- og klimainitiativ, Energy+, som middel til å levere under dette initiativet, samt vektleggingen i Energy+ av privat sektor og resultatbasert finansiering.

Fred og sikkerhet
Engasjementet for å styrke FNs evne til å forebygge og bilegge væpnede konflikter samt fremme langsiktig fredsbygging gjennom FN-ledete operasjoner videreføres. Kvinners deltakelse i fredsmekling og i konsolidering av fredsprosesser skal fremheves. Norge skal være pådriver for gjennomføring av Sikkerhetsrådets resolusjoner om beskyttelse av sivile, barn og kvinner i væpnet konflikt og ansvaret for å beskytte. Dette inkluderer de tematiske debattene i Sikkerhetsrådet om kvinner, fred og sikkerhet, seksualisert vold, barn i væpnet konflikt og beskyttelse av sivile.

FNs respons på situasjonen i Syria, Sudan/Sør-Sudan, Myanmar og Afghanistan prioriteres. Norge skal arbeide for et mer åpent og effektivt Sikkerhetsråd, inkludert reform av dets arbeidsmetoder. Engasjementet for en ny dynamikk i FNs mellomstatlige nedrustningsmaskineri med særskilt vekt på å motvirke de humanitære skadevirkninger ved visse våpentyper vil bli fulgt opp.

Norge skal støtte opp om reforminitiativer for å effektivisere FNs fredsoperasjoner, hvor militære, politi og sivile kapasiteter utfyller hverandre. Videre skal tidlig fredsbygging som integrert del av fredsoperasjoner fremmes, særskilt sikkerhetssektorreform og utvikling av rettsstaten i land som har vært rammet av konflikt. Norge skal fremheve betydningen av at FN møter sikkerhetsutfordringer som grenseoverskridende kriminalitet, terrorisme og piratvirksomhet på en mer helhetlig måte. Støtten til gjennomføringen av Handlingsprogrammet til Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen med full avskaffelse av kjernevåpen som overordnet målsetting videreføres. Det skal rettes særlig fokus mot følgene ved bruk av atomvåpen, og mot de institusjonelle utfordringer knyttet til det multilaterale nedrustningsmaskineriet.

Likestilling og ikke-diskriminering
Kvinners rettigheter og likestilling er en norsk merkesak. Norge fortsetter som styremedlem i UN Women og er en av de største finansielle bidragsyterne. Likestilling som makroøkonomisk produktivitetsdriver skal fremheves. Overgrep mot kvinner, kvinners rett til reproduktiv helse og arbeidet for avkriminalisering av abort vil stå sentralt. Det er økt press mot kvinners rettigheter og likestilling i FN-fora, særlig rettet mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Derfor vil Norge bygge allianser og motarbeide alle forsøk på å svekke fremforhandlede tekster som fremmer likestilling og kvinners rettigheter. Norge vil arbeide for å sikre at 20-års markeringen av Beijing-konferansen i 2015 bidrar positivt til å fremme likestilling og kvinners rettigheter. Kvinners politiske deltakelse og makt, samt deres like rett til utdanning og økonomiske muligheter vil prioriteres.

Menneskerettigheter
Norge skal spille en ledende rolle i arbeidet med resolusjonen om dødsstraff. Vi skal arbeide for at resolusjonen om menneskerettighetssituasjonen i Iran får økt oppslutning, og for en konstruktiv håndtering av den tradisjonelle landresolusjonen om Myanmar, i lys av det siste årets positive politiske utvikling. Avhengig av utviklingen i Syria, skal Norge fortsette engasjementet for resolusjoner som belyser menneskerettighetssituasjonen i landet.

Videre skal Norge være en aktiv støttespiller til Danmarks resolusjon om bekjempelse av tortur, Sveriges resolusjon om utenomrettslige henrettelser samt Mexicos resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetene i kampen mot terrorisme. Sammen med nordiske land skal Norge følge opp FNs arbeid med å styrke traktatorganene for menneskerettighetskonvensjonene. Den ledende rollen i kjernegruppen for fremme av rettighetene til lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle (LHBT) videreføres, og kampen mot religiøs intoleranse/rasisme/ytringsfrihet vil ha høy prioritet. Barn og unges situasjon vil prioriteres der det er relevant.

Humanitære spørsmål
Norge skal jobbe for at humanitære prinsipper opprettholdes. Samtidig må landenes eget ansvar for forebygging og håndtering av humanitære kriser komme mer i sentrum. Norge vil fortsatt være en av FNs nærmeste samarbeidspartnere og støttespillere i humanitære kriser, og arbeide for at FNs humanitære system får en bredere krets av støttespillere og samarbeidspartnere, både blant FNs medlemsland, regionale organisasjoner og privat sektor. Vi vil også stille krav til effektivisering av Kontoret for samordning av humanitære aktiviteter (OCHA) og det internasjonale humanitære system.

Fremme av lov og rett 
Arbeidet med å styrke internasjonal strafferett vil fortsatt prioriteres. Dette medfører bl.a. sluttføring av de fastlåste forhandlinger om en helhetlig anti-terrorkonvensjon og diskusjonen om «universaljurisdiksjon”.  Det er viktig at debatten om sistnevnte tema ikke avspores eller begrenser verdens evne til å hindre de alvorligste forbrytelsene.

Folkerettskommisjonens arbeid skal som alltid følges, særlig spørsmålet om immunitet for statsoverhoder og de deler som har direkte relevans for norske kjerneinteresser.

Havretts- og fiskerispørsmål er høyt prioritert.  En styrking av Havrettskonvensjonens (HRKs) system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor vil være et hovedhensyn fra norsk side. Generalforsamlingen er en sentral arena for å profilere Norge som en ansvarsfull kyststat som lojalt støtter opp om og implementerer FNs havrettskonvensjon og som en forsvarlig forvalter av sine levende maritime ressurser. Når det gjelder fiskerispørsmål, vil matsikkerhet, bunnfiske og arbeid mot ulovlig og uregulert fiske fortsatt stå sentralt. Innenfor havrettsspørsmål inkluderer norske prioriteringer bl.a. arbeidsgruppen om vern og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon som bl.a. diskuterer spørsmålet om utvikling av en mulig ny avtale under Havrettskonvensjonen om miljø og marine genetiske ressurser i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, sikring av legitimiteten og effektiviteten til Kontinentalsokkelkommisjonens arbeid, kapasitetsbyggingstiltak for utviklingsland, bekjempelse av piratvirksomhet og promotering av Polarkoden som utvikles i den Internasjonale Sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Narkotika og terrorisme 
Norge skal støtte FN i gjennomføringen av den globale anti-terror strategien og delta aktivt i arbeidet frem mot tilsynskonferansen. Norge vil arbeide for at beskyttelse av menneskerettigheter er en integrert del av alle fire søyler i strategien. I tillegg vil det arbeides for en sterk referanse til en gjennomføringsmekanisme for konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.  

Arbeidet med resolusjonen om narkotika som fremmes av Mexico videreføres. Vi skal fremme tiltak for å motvirke grenseoverskridende organisert kriminalitet og narkotikahandelens evne til å undergrave stabilitet og utvikling.                                                                                   

Nordisk FN-samarbeid
Norge vil sammen med de øvrige nordiske land fortsatt støtte opp om generalsekretærens bestrebelser med hensyn til administrativ reform, styrking og effektivisering av FN, herunder ett-FN på landnivå. Videre bør Norge arbeide for en nordisk strategi i FN særlig i forhold til mellominntektslandenes rettigheter og plikter i FN-systemet, samt i forhold til seksuelle og reproduktive rettigheter. På områder av felles interesse bør man bl.a. søke å få til et nordisk samarbeid om tekster og innlegg. I tråd med etablert nordisk praksis støtter Norge Finlands kandidatur til en ikke-fast plass i Sikkerhetsrådet 2013-14.