Melding til Stortinget om globalisering og handel

Det er første gang siden 1987 at det lages en egen stortingsmelding om handelspolitikk. Meldingen minner om at våre langsiktige interesser og målsettinger for et åpent, velfungerende og regelbasert internasjonalt handelssamarbeid ikke er endret, men at våre svar må tilpasses endringene som finner sted i Norge og globalt. Regjeringen ønsker gjennom meldingen å bidra til å fremme en bred, tverrpolitisk debatt om dagens og morgendagens handelspolitiske veivalg og prioriteringer.

Handelsavtaler er en mulighet til å forme globaliseringen gjennom internasjonalt samarbeid. Målsettingen for norsk handelspolitikk er å bevare og videreutvikle rammeverk for handel som gir størst mulig bidrag til norsk verdiskaping, samtidig som vi bidrar til global verdiskaping og bærekraftig utvikling. Meldingen varsler blant annet:  

Bevaring og styrking av det multilaterale handelssystemet er Norges primære handelspolitiske interesse. Norge vil hegne om et regelbasert, forpliktende multilateralt handelssamarbeid forankret i konsensusprinsippet. Samtidig er det viktig å finne nye forhandlingsformer slik at man unngår fortsatt stillstand i forhandlingene. Plurilaterale avtaler innenfor, eller i tettest mulig tilknytning til WTO, kan være et viktig bidrag til en aktiv, norsk handelspolitikk.  

Norge skal fortsatt forfølge en handelspolitikk langs flere spor. Norge mangler frihandelsavtaler med seks av verdens ti største økonomier. Regjeringen varsler at det skal arbeides for oppstart av forhandlinger med viktige handelspartnere som vi ennå ikke har avtaler med, samt vurdere mulighetene for å etablere frihandelsavtaler med regionale sammenslutninger. I tillegg er det nødvendig å gi økt prioritet til utestående handelspolitiske interesser innenfor velutviklede rammeverk – ikke minst når det gjelder sjømateksport til EU. 

Norge skal fortsatt vektlegge norsk landbruks beskyttelsesbehov i handelspolitikken. Samtidig må vi være forberedt på at det kan bli betydelige reduksjoner i bl.a. tollvernet som følge av fremtidige internasjonale avtaler. Norge skal fortsatt være en konstruktiv og pålitelig aktør. Avvikling av norske eksportsubsidier innen 2019 vil innebære en betydelig politisk forpliktelse om at Norge avslutter bruken av det mest handelsvridende og omstridte virkemidlet i landbruks- og handelspolitikken.

Åtte av ti arbeidstakere jobber i dag med tjenester i Norge, og tjenesteytende næringer har stått for en markert vekst i både verdiskaping og sysselsetting de siste tiårene. Forhandlinger om liberalisering av tjenestemarkeder er en sentral handelspolitisk interesse for Norge, både fordi tjenesteyting er viktigere for norsk økonomi, og fordi det er flere handelshindringer å ta tak i innen tjenestehandel. Regjeringen varsler derfor arbeid for revitalisering av tjenesteforhandlinger i WTO, parallelt med sluttføring av en ambisiøs Tisa-avtale.  

Handelspolitikken handler ikke bare om å skape rammebetingelsene, men å anvende dem. Handelsavtaler bidrar til å lette handelen, men gir også møteplasser, regelverk og muligheter som kan benyttes når enkeltbedrifter møter utfordringer. Regjeringen varsler økt innsats for å bruke handelspolitikken aktivt i et styrket økonomisk diplomati. Stortingsbehandlingen av meldingen forventes å finne sted i løpet av høsten 2015. Les meldingen her.