Kapringen av norskeid skip

Bakgrunn

Piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia utgjør en betydelig trussel for internasjonal skipsfart. Suez-kanalen og Aden-bukten har i overkant av 20.000 skipspasseringer årlig. Av disse er omlag 1000 norsk-kontrollerte skip. Dette er første gang at et norskeid skip blir kapret i dette området.

Hva gjør Utenriksdepartementet (UD) i denne situasjonen?

Norske myndigheter og Rederiforbundet har et tett samarbeid i disse spørsmål, og har blant annet hatt beredskapsøvelse på denne type situasjoner.
 
Vårt hovedfokus nå er å bistå den norske kapteinen. Vi er i nær kontakt med Rederiforbundet og rederiet, og følger saken nøye. Fredag 27. mars møttes norske myndigheter, Rederiforbundet og Norsk sjøoffisersforbund i Utenriksdepartementet for å drøfte situasjonen, og videre håndtering. Det ble bl.a. besluttet at UD inviterer ambassadene i Oslo som representerer de landene som har statsborgere om bord, til et orienteringsmøte. Dette møtet fant sted 30. mars. Norske myndigheter kommer også til å fortsette kontakten med flaggstatens myndigheter (Bahamas), som har et hovedansvar i denne situasjonen. 

Hvilket ansvar har flaggstaten (Bahamas) i denne situasjonen?

Det er flaggstaten som er ansvarlig myndighet for fartøyet. Det betyr at flaggstatens myndigheter representerer fartøyet og har rettigheter og forpliktelser overfor fartøyet. De nærmere regler om dette følger av flaggstatens lovgivning.

Folkeretten/havrettstraktaten baserer seg på prinsippet om at det kun er flaggstaten som kan og skal utøve statsmyndighet over skipet. Skipet er i utgangspunktet underlagt flaggstatens eksklusive jurisdiksjon, og jurisdiksjonen gjelder overfor skip, kaptein og øvrig mannskap. Dersom et norskregistrert skip skulle bli kapret, vil Norge ha eksklusiv jurisdiksjon. Dette er også utgangspunktet for assistanse som måtte gis fra norske myndigheter.

Når det gjelder assistanse til nordmenn som måtte bli berørt av et piratangrep mot et fremmed flagget skip, vil Norge søke å yte konsulær assistanse i samråd med den aktuelle flaggstat. Generelt vil norske myndigheter prioritere norsk bistand til norskflaggede skip og der nordmenn er involvert. Graden av norske interesser vurderes i den konkrete situasjon.

En konsekvens av flaggstatsprinsippet, vil være at dersom et skip med norske eierinteresser eller annen norsk tilknytning, men under fremmed flagg, blir kapret, er det flaggstaten (dvs den andre staten) som har jurisdiksjon over skipet og rederiet må da forholde seg til den flaggstat skipet er registrert i for evt beskyttelse. 

Hva gjør Norge internasjonalt for å møte trusselen mot skipsfarten fra pirater?

Norge støtter FNs sikkerhetsråds arbeid for å forhindre sjørøveraktiviteten i farvannene utenfor Somalia. I den forbindelse har Norge blant annet vært med å stille forslag til tre av Sikkerhetsrådets resolusjoner om dette. Norge vil fortsette å støtte FNs arbeid for å forhindre sjørøveraktiviteten.
 
Norge er også aktiv i den internasjonale kontaktgruppen mot det somaliske sjørøveriet. Denne gruppen arbeider både for kortsiktige tiltak, som sivil og militær informasjonsutveksling, preventive tiltak fra skipsfartens side og en effektiv straffeforfølging av sjørøvere som blir arrestert. På lang sikt arbeides det i kontaktgruppen for at landene i regionen selv skal kunne treffe effektive tiltak for å forhindre sjørøvervirksomheten.

Hva gjør Norge i Somalia for å redusere trusselen fra pirater?

Pirattrusselen til havs skyldes hovedsaklig problemer på land.
 
Skipskapringene utenfor kysten av Somalia er i første rekke et utslag av at Somalia i over 18 år har vært preget av krig og lovløshet, og uten noen samlende regjering som har kunnet utøve effektiv kontroll over landets territorium. Bare ved å gjenopprette fred og stabilitet, samt etablere effektive myndighetsinstitusjoner, vil det være mulig å få bukt med dette problemet. Norge har gjennom mange år aktivt støttet opp om arbeidet for å skape fred, forsoning og stabilitet i Somalia. Inntil i fjor ledet Norge sammen med USA Den internasjonale kontaktgruppen for Somalia, som arbeider for å støtte fredsprosessen i landet. 

Norge samarbeider nært med FNs Spesialutsending for Somalia, ambassadør Ahmedou Ould-Abdallah, som har ledet den såkalte Djibouti-prosessen, som i senere tid har ført frem til flere avtaler og til valget av ny president og regjering. Dette har vært viktige skritt mot økt stabilisering av landet.
 
Norge er en av de største internasjonale aktørene når det gjelder humanitær bistand til Somalia. Den samlede norske bistanden til Somalia var i 2008 på om lag NOK 260 mill, hvorav nær 2/3 var i form av humanitær nødhjelp, mens resten bl.a. var støtte til freds- og forsoningsarbeidet og til ulike utviklingsprosjekter. Norge arbeider her tett sammen med FN-organisasjoner som UNDP, UNICEF, UNHCR, samt med ICRC, Flyktningehjelpen og andre.   

Hva gjør norske myndigheter for den norske kapteinen?

Norske myndigheter har tett kontakt med Rederiforbundet, og følger situasjonen nøye. UD stiller i denne situasjonen sitt diplomatiske nettverk til disposisjon for å kunne bistå i situasjoner hvor det kan bli aktuelt. 

Hva gjør norske myndigheter i forhold til sikkerheten på norske skip som kommer i denne situasjonen?

Norske myndigheter legger stor vekt på forebyggende arbeid og beredskapsarbeid for norsk skipsfart.
 
Sjøfartsdirektoratet fastsetter sikkerhetsnivå for norske skip i utlandet og norske skip som seiler i området er av pålagt å ha økede sikkerhetstiltak når de seiler i området. For Somalia og Adenbukten er nivået satt til ISPS nivå 2. Dette innebærer at skipene må gjennomføre tiltak i henhold til sin beredskapsplan for nivå 2. Sjøfartsdirektoratet bistår også med råd og veiledning her.
 
Nærings- og handelsdepartementet leder Sikkerhetsutvalget for internasjonal skipsfart. Piratsituasjonen har vært drøftet i utvalget, og det er nær kontakt med skipsfartsnæringens organisasjoner både på arbeidstager- og arbeidsgiversiden. NHD har i tillegg NORTRASHIP ledelsen som er en beredskapsorganisasjon som også har diskutert Somalia saken og kan benyttes i en krisesituasjon.
 
Gjennom avtale med NHD er det egen beredskapskontakt i Norges Rederiforbund som bl.a. har en funksjon i forbindelse med varsling og informasjonsutveksling. Norges Rederiforbunds Beredskapssekretariatet arbeider, på vegne av NHD  for å øke skipsfartens sikkerhet, herunder delta i arbeidet mot piratvirksomhet, formidle risikovurderinger m.v.

Vi støtter opp under FN sjøfartsorganisasjon IMOs arbeid. Norge sponset og deltok på IMOs regionale møte i Djibouti i slutten av januar 2009. Her ble det bl.a. enighet om en regional ”code of conduct” for landene langs Afrikas østkyst og på Den arabiske halvøy rettet mot sjørøverne fra Somalia. Det er positivt at landene i regionen er med på å ta ansvar for situasjonen. Arbeidet mot piratvirksomhet og informasjonsutveksling mellom nasjonene i denne forbindelse er nå også satt på dagsorden i NATOs sivile skipsfartskomite.
 
Det vil også opprettes informasjonssentre og et treningssenter regionalt for å få bukt med pirataktiviteten.

Hva slags militært nærvær er det i dette området?

Militær tilstedeværelse er en viktig del av tiltakene for å bekjempe piratvirksomheten, og flere nasjonale og flernasjonale maritime operasjoner er iverksatt. EUs maritime operasjon (Operasjon ATALANTA) er i området med ca. 20 fartøyer, for å beskytte skipsfarten og å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia. I tillegg leder USA en mindre marinestyrke med betegnelse Task Force 151, som også har mandat til å bekjempe piratvirksomheten. I perioden mars-juli i år vil NATOs stående marinestyrke i Middelhavet SNMG1 supplere ATALANTA og Task Force 151 i farvannene utenfor Somalia.

Hvordan fungerer denne EU-operasjonen?

Styrken i Operasjon ATALANTA består foreløpig av fartøyer og overvåkningsfly fra Hellas, Storbritannia, Frankrike, Spania, Italia og Tyskland. Styrken vil fra august bli ledet av et nederlandsk marinefartøy. Operasjonen ledes fra et britisk oppsatt hovedkvarter i London.

Hvorfor har regjeringen besluttet å sende en norsk fregatt?

Som stor skipsfartsnasjon er det naturlig at Norge deltar i arbeidet med å beskytte internasjonal skipsfart. Regjeringen har besluttet å sende en fregatt for opp til seks måneders deltagelse i EUs maritime operasjon. Norsk deltakelse i denne operasjonen vil innebære direkte støtte til FNs innsats og supplere Norges eksisterende politiske og humanitære engasjement i landet. Flere resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd ligger til grunn for anti-piratoperasjonene utenfor Somalia – senest resolusjon nr. 1816.

Hva slags fartøy er det snakk om?

Sjøforsvaret har fått i oppdrag om å sende en fregatt i den nye Nansen-klassen – F310 KNM Fridtjof Nansen – til disposisjon for Operasjon ATALANTA. Planlegging og klargjøring av fregatten F310 – KNM Fridtjof Nansen - vil nå bli iverksatt, med sikte på å deployere fregatten fra august i år. Nærmere tidsplan må vi komme tilbake til.
KNM FN har en besetning på ca 120 – bestående av høyt kvalifiserte offiserer, befal, vervede og menige.
 
Fregatten skal ha en bordingskapasitet som en del av den faste bemanningen. Under den kommende deployeringen vil dette personellet komme fra Marinejegerkommandoen. Fregattvåpenet har ikke trent opp egne mannskaper til dette enda, derfor bruker vi spesialtrente soldater som er fullt ut trent for denne type oppdrag også Fregattens oppdrag, sammen med flåtestyrken er å sikre havområdet rundt skipstrafikken for å forhindre at pirater kommer i posisjon til å kunne kapre skip. 

Hvorfor kan vi ikke sende fregatten tidligere enn august 2009?

KNM Fridtjof Nansen er et helt nytt fartøy. Fartøyet avsluttet tester og garantiperiode sommeren 2008. Sjøforsvaret trenger tiden frem til august 2009 for å utbedre mangler, tilpasse utstyr og trene besetningen. Sjøforsvarets anbefaling har hele veien vært at en deltagelse vil være mulig fra august 2009. Fregatten skal være en del av en større styrke, og skal avløse andre fartøyer. Norske skip blir i dag beskyttet av styrken som er på stedet, på lik linje med andre skip.

Om styrkebidraget

• Fregatten KNM Fridtjof Nansen har en standard skipsbesetning på 123. Fartøyet vil bringe med ekstra personell innen flere områder, blant annet tolker, medisinsk personell og spesialtrente soldater for bekjempelse av pirater.
• Skipsbesetningen skal ikke aktivt bekjempe piratene mann mot mann. Dersom det blir aktuelt vil vi benytte spesialtrente soldater til dette.
• KNM Fridtjof Nansen skal beskytte norske fartøyer, internasjonal skipsfart og beskytte/eskortere fartøyer knyttet til FNs matvareprogram til Somalia. Det norske bidraget skal også bidra til å bekjempe piratvirksomheten i området.
• KNM Fridtjof Nansen vil inngå i EU NAVFOR. Fartøyet vil følge EUs operasjonskonsept. Av hensyn til sikkerheten ønsker vi ikke å gå nærmere inn på dette.

Om maktbruk

• FNs Havrettskonvensjon av 1982 definerer pirater og piratvirksomhet. Konvensjonen hjemler bruk av militær makt i internasjonale farvann for å stanse piratvirksomhet, arrestere pirater og beslaglegge deres fartøyer og utstyr.
• FN-mandatene knyttet til anti-pirat virksomheten utenfor Somalia hjemler bruk av makt i denne sammenheng og hjemler også bekjempelse av pirater i Somaliske farvann.
• Det norske bidraget har kapasitet til og er forberedt på å bruke makt. En eventuell maktbruk vil alltid være minimal og proporsjonal i forhold til trusselen. Eventuell bruk av makt godkjennes av norske politiske myndigheter.