Historisk arkiv

Hvem sitter i fengsel?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Fattig eller farlig?

Som gruppe har innsatte i fengsel en del særtrekk som skiller dem fra resten av befolkningen:

 

30 % har vært barnevernklienter

30 % har opplevd å ha nær familie i fengsel

40 % har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning

70 % er arbeidsledige

40 % lever under fattigdomsgrensen

30 % er bostedsløse

50 % har kroniske sykdommer

60 % er rusmisbrukere

 


Det betyr ikke at alle innsatte har disse problemene. Forskning fra 1990-tallet tyder på at det er to grupper som vokser: I den ene enden av skalaen er det en liten gruppe som er enda mer problembelastet enn de «normalbelastede» innsatte. I den andre enden er det en liten gruppe ressurssterke som sitter i fengsel for eksempel for organisert kriminalitet eller økonomisk kriminalitet.

Foto: Fin Serck-HanssenNorge er et land hvor kvinner og menn i stor grad har de samme mulighetene. Likevel er bare 6-7 prosent av de innsatte kvinner. Undersøkelser viser at kvinner som sitter i fengsel gjennomsnittlig har enda flere og enda mer alvorlige problemer enn menn.

Kriminalitet er ikke jevnt fordelt på den voksne delen av befolkningen. De fleste demper sin kriminelle aktivitet med alderen. Gjennomsnittsalderen for innsatte er 34 år. Noen begynner med alvorlig kriminalitet tidlig i livet. I 2007 var det 41 personer under 18 år som ble satt i fengsel. Størstedelen av de innsatte er norske statsborgere. I 2007 var 85 prosent av de som kom i fengsel, norske. Av de andre 15 prosentene var 4 prosent fra Norden og 5 prosent fra andre land i Europa. I alt var 110 nasjoner representert. Andelen utenlandske statsborgere har økt de siste ti årene.

Rusmisbruk

Misbruk av narkotika er det altoverskyggende problemet for de straffedømte. To av tre oppgir selv at de var jevnlige brukere av stoff før de kom i fengsel, og mange brukte forskjellige narkotiske stoffer. En svært stor del av de tunge rusmisbrukerne har kroniske skader eller sykdommer som påvirker livet deres. De som har både rusproblemer og psykiske lidelser har det særlig vanskelig.

Mister bolig ved soning

Selve fengselsoppholdet skaper bostedsløshet. Mens tre av ti innsatte manglet bolig ved innsettelse i fengsel, manglet dobbelt så mange bolig når de ble løslatt.

Bare en tredjedel var i arbeid da de begynte å sone straffen. Av disse hadde 8 av 10 fast jobb. Kvinner i fengsel har enda svakere tilknytning til arbeidslivet – andelen uten arbeid er dobbelt så høy som hos mennene.

Lav utdanning

Innsatte har mye dårligere utdanning enn det som er vanlig i samfunnet ellers. Fire av ti har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning, og svært få har utdanning utover videregående skole.

Omfanget av levekårsproblemer er ikke så store hos de som får samfunnsstraff.

Skadevirkninger av å sitte i fengsel – hvordan er det i dag?

Straff har flere formål. Den skal virke avskrekkende for andre, den skal gjøre det umulig å gjøre nye forbrytelser mens man soner straffen og den skal virke rehabiliterende. I tillegg skal straffen også bidra til «sosial ro» ved at man ser at samfunnet reagerer mot urett. Både internasjonal og norsk forskning viser at straffen, og da særlig å bli satt inn i fengsel, har mange utilsiktede skadevirkninger, eller «bivirkninger». I dette heftet skal vi bare omtale noen av disse «bivirkningene»:

 

  • Man mister mesteparten av kontakten med sine nærmeste. Med tjue minutter telefontid og besøk en time i uken, er det ikke mulig å opprettholde normal kontakt og det kan være vanskelig å holde på forhold.
  • Mange som settes i fengsel mister jobben eller skoleplassen sin. Fordi de har sittet inne, har de det ofte vanskeligere enn andre å få jobb etterpå.
  • Mange som sitter i fengsel mister boligen sin.
  • Man risikerer å komme i nærmere kontakt med kriminelle miljøer og narkotika.
  • Mange som settes i fengsel blir deprimerte, får angst og føler ensomhet.
  • Dagens regimer, og særlig i fengsler med høyt sikkerhetsnivå, kan virke umyndiggjørende og passiviserende. Mange føler avmakt og at de blir fratatt ansvaret for seg selv.


Jo mer tvangspreget et fengselsmiljø er, jo større er potensialet for vold blant de innsatte og mellom innsatte og ansatte. Det gjelder særlig dersom de innsatte opplever behandlingen de får som urettferdig. Motsatt er det mindre vold og lavere tilbakefall til ny kriminalitet i fengsler som tilbyr rehabilitering i form av utdanning og yrkesopplæring.

 

« Forrige

Neste »