- Vi skal sørge for at pasienter fortsatt skal ha en fastlege å gå til i fremtiden

Vi skal sørge for at pasienter fortsatt har en fastlege å gå til i fremtiden. Men å børste støv av lettvinte løfter løser ikke utfordringene med fastlegeordningen.

Det føles trygt å komme til fastlegen. Når du bekymrer deg for smertene i ryggen eller minstemanns feber betyr det mye å komme til en lege som kjenner både deg og minstemann. Når du har kroniske lidelser og helseplager som ikke går over, er det godt å slippe å fortelle sykehistorien sin igjen og igjen hver gang du trenger legehjelp.

Fastlegene har en svært viktig rolle i den norske helsetjenesten. Derfor er vi nødt til å ruste fastlegeordningen for fremtiden. 

Den siste tiden har mediene skrevet om kommuner som har problemer med å rekruttere fastleger og om leger som synes arbeidsbyrden er for stor.

VG mener løsningen er flere fastleger. Avisen blåser støv av et gammelt valgløfte fra tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen som for åtte år siden lovte 2200 nye fastleger. Hanssen signaliserte at dette skulle komme i samhandlingsreformen. Slik ble det ikke. Da Ap-statsråden la fram samhandlingsreformen inneholdt den ikke et eneste ord om de 2200 fastlegene.

Jeg er helt enig med VG at det er viktig å sikre en god fastlegeordning for fremtiden. Men det er ingen løsning å blåse støv av lettvinte løfter fra gamle statsråder.

Vi har utfordringer med fastlegeordningen, men det stemmer ikke at den er i ferd med å kollapse. I Norge har vi god legedekning med færre innbyggere per fastlege enn mange andre land. Statistikken viser også at vi har lykkes med å rekruttere flere fastleger enn befolk­nings­veksten krever.

Men vi ser at det noen steder har blitt mer krevende å rekruttere fastleger og at flere leger sier at arbeidsbyrden har blitt for stor. Det tar vi på alvor.   

Derfor har vi bedt Helsedirektoratet kartlegge hvilke oppgaver fastlegene bruker tid på. Når vi får denne oversikten på bordet, skal vi ta en diskusjon om hva myndighetene mener fastlegene skal prioritere. Vi har satt ned et utvalg som skal se på prioriteringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette utvalget vil også se på fastlegene og deres rolle.

Vi skal og vi må gjøre forbedringer – men de skal være grundig diskutert og grundig vurdert. Vi skal ikke gjøre forhastede endringer som vi ikke kjenner konsekvensene av og dermed risikere å ødelegge en ordning som på mange måter fungerer godt.

I tillegg til å se på fastlegenes oppgaver på lang sikt, støtter vi opp under rekrutteringen på kort sikt. Vi har etablert en ny tilskuddsordning der kommuner kan søke om midler til rekruttering av fastleger og tiltak for å heve kvaliteten og kompetansen allmennlegetjenesten.

Befolkningen blir eldre og behovet for legetjenester kommer til å øke. Derfor må vi sørge for at det er attraktivt å være fastlege. Dette er ikke bare et ansvar for staten. Det er også et ansvar som kommunene må ta på alvor.  

Det er ikke lenger nok å sette en annonse inn i avisen og vente på at legene banker på døren. Dagens leger vil ha faglig fellesskap og faglig utvikling. De vil ha en jobb det er mulig å kombinere med familie og fritid.

Vi ser at den nye generasjonen leger vegrer seg for å overta praksiser der de blir selvstendig næringsdrivende. Vi er nødt til å se på hvordan vi skal møte dem. Flere kommuner kan gjøre som Harstad, ansette noen fastleger i kommunen ved siden av de privatpraktiserende.

Vi har nå innført krav om at fastleger skal være spesialister i allmennmedisin. Det vil løfte statusen og gjøre yrket mer attraktivt. Vi har nå et pilotprosjekt på Vestlandet der unge leger får tilbud om fastlønnsstillinger mens de spesialiserer seg til allmennpraksis. Det gir trygghet under utdanningen og i oppstarten av jobben som fastlege.

Mange fastleger strever med å få tiden til å strekke til. De må følge opp skrøpelige pasienter som skrives ut fra sykehus og har ansvaret for pasienter med langvarige og kroniske helseplager. Mer arbeid i team vil være til beste både for pasienter og fastleger. Vi starter nå forsøk med primærhelseteam, der fastleger skal arbeide sammen med sykepleiere og helsesekretærer. Sykepleierne vil kunne avlaste med oppfølging av pasienter med langvarige helseplager. Helsesekretærene vil kunne avlaste i det administrativt arbeidet. Slik vil fastlegene få frigjort mer tid til behandling av dem som trenger det aller mest. 

Flere fagfolk og høyere kompetanse i kommunene vil også redusere noe av presset på fastlegene. Vi har styrket skolehelsetjenesten og helsestasjonene og sørget for flere helsesøstre, fysioterapeuter og jordmødre. Vi har også sørget for flere hundre psykologer og er i gang med en storstilt kompetanseheving i hele helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Fra neste år slipper pasienter med behov for fysioterapi å ta kontakt med fastlegen sin for å bli henvist videre. Det vil være med på å lette litt av arbeidspresset på legene når det gjelder muskel- og skjelettlidelser.

Skal vi sikre folk gode helsetjenester i kommunen trenger vi ikke bare en robust fastlegeordning. Vi trenger også flere fagfolk, høyere kompetanse og mer samarbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi er i full gang med denne jobben.

Det er en mer komplisert løsning enn å blåse støv av lettvinte legeløfter fra en gammel statsråd. Men det er den riktige.