Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

– Vil oppmuntre til en bred offentlig debatt om den nye langtidsplanen

Statssekretær Tone Skogens tale ved åpningen av IFS-konferanse om langtidsplanen for forsvarssektoren 20. juni 2019.

Les mer om seminaret her: https://forsvaret.no/ifs og her: https://forsvaret.no/hogskolene/Arrangementer/ny-langtidsplan-forsvarssektoren-seminar-1

 

*Sjekkes mot fremføring*

Kjære venner,

Det er nesten tre år siden inneværende langtidsplan trådte i kraft.

Den har tittelen «Kampkraft og bærekraft».

Planen la opp til styrking av Forsvaret gjennom flere grep.

Flere strategiske veivalg ble tatt.

En tydelig ambisjon for regjeringen var at Forsvaret utvikles med en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Det har gjeldende plan tatt på alvor.

Nå har etterslepet på vedlikehold blitt tatt igjen, og beredskapslagrene er i ferd med å fylles opp.

Aktiviteten økes, særlig i nord.

*

Vi har også gjennomført store reformer på personellsiden og i utdanningssystemet.

Vi har innført ordning for militært tilsatte, en NATO-tilpasset personellstruktur med et offiserskorps og et spesialistkorps.

Vurderingen av gjennomføringen så langt viser at tiltakene som er iverksatt har god effekt.

Samtidig er det identifisert områder hvor det er fortsatt behov for styrking og forbedring.

Vi ser i arbeidet med ny langtidsplan at vi må fortsette moderniseringen av Forsvaret.

Analysene fra forrige gang var gode og gjelder fortsatt, men endringene det ble pekt på har kommet raskere enn vi trodde.

*

Den sikkerhetspolitiske utviklingen, både regionalt og globalt, vekker bekymring.

 

Den globale utviklingen er preget av stormaktsrivalisering - og til dels konfrontasjon - mellom Russland, Kina og USA.

Internasjonale normer, spilleregler og institusjoner er under press.

Stat-til-stat-utfordringer er tilbake med tyngde både globalt og regionalt.

Dette utfordrer også norsk sikkerhet.

Småstatens handlingsrom er mer utfordret.

*

Et sterkt NATO styrker norsk sikkerhet.

Norge er avhengig av en politisk og militær allianse som er relevant og troverdig.

Vi er i en periode der kollektivt forsvar, avskrekking og beroligelse igjen står sentralt.

NATO og Norges fremste strategiske mål er å unngå konflikt.

*

Medlemslandenes evne og vilje til å stille opp for hverandre er grunnlaget for avskrekking.

Vi skal stille opp for våre allierte, og de skal stille opp for oss.

Det krever at vi viser vilje og evne til å støtte andre og stille opp med internasjonal innsats.

Vi må følge opp våre forpliktelser til NATO.

Skal Norge ha troverdighet i NATO, må vi følge opp løftene vi har gitt i hele bredden av byrdefordelingsperspektivet.

Det er både cash, contributions og capabilites.

*

Trusselbildet har blitt mer komplekst enn vi kunne forutse da vi la grunnlaget for inneværende langtidsplan.

Vestlige stater utsettes for en bredde av virkemidler fra statlige og ikke-statlige aktører som gjør det vanskelig å definere en konflikt.

Det er også krevende å avgjøre hvem som står bak og treffe effektive mottiltak.

Hybride trusler og virkemidler utfordrer skillene mellom fred, krise og krig, og dermed ansvarsfordelingen mellom sivile og militære myndigheter.

Hendelser som før ble sett på som trusler mot samfunnssikkerheten kan i økende grad også ha betydning for statssikkerheten.

Denne sammenhengen er et tema regjeringen vil adressere både i arbeidet med ny langtidsplan og med samfunnssikkerhetsmeldingen.

Begge to vil bli lagt frem for Stortinget våren 2020.

*

Mange av de sektoroverskridende utfordringene er knyttet til det digitale rom.

Digitale angrep kan ramme stat, samfunn og individ samtidig.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land.

Det gir enorme muligheter, men det gjør oss også særlig utsatt.

I en verden med stadig mer sammensatte trusler øker sårbarheten vår.

Behovet for beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner og Forsvarets egne kapasiteter blir sentralt.

*

Den teknologiske utviklingen endrer også Forsvaret.

Dersom vi skal få full effekt av store investeringer som kampfly og ubåter, kreves samhandling i hele Forsvaret.

Forsvaret må ta i bruk nye plattformer og systemer på en måte som øker den operative evnen på tvers forsvars- og våpengrenene.

Også i en alliert ramme.

Vi har et moderne forsvar, og skal fortsette moderniseringen i tiden fremover.

*

Vi er nå i en situasjon der flere av de mest kritiske og sentrale plattformene er i ferd med å fases ut og fornyes.

Vi faser ut F-16 jagerfly og samler våre nye F-35 på én hovedbase med en fremskutt base.

P-3 maritime patruljefly skal fases ut og de nye P-8 flyene skal operere fra samme base i nord.

Ubåter skal erstattes med nye fartøy med ny og fremtidsrettet teknologi, for å nevne noen nøkkelkapasiteter for fremtiden.

I tillegg skjer det mye innen ubemannede systemer, både i luften, på bakken, på sjøen og under vann.

Forsvaret øker også tilgangen til rombaserte tjenester, og etablerer seg ytterligere innen cyberoperasjoner.

Slike nye evner utfordrer vår tradisjonelle tilnærming til forsvar og anvendelsen av militærmakt.

Det åpner for diskusjoner om vårt militære og sikkerhetspolitiske handlingsrom som vi tidligere ikke har hatt.

*

Mange av investeringene strekker seg ut i neste og fremtidige planperioder.

Langsiktighet er derfor avgjørende i forsvarsplanlegging.

De vedtakene vi gjør i dag ser vi i enkelte tilfeller først resultatene av om flere tiår.

*              

I dag leverer Forsvaret høy kvalitet både ute og hjemme.

Vi har investert i moderne plattformer og vi har svært dyktige ansatte.

Et godt forsvar krever fortsatt en robust og utholdende organisasjon, med moderne utstyr og kompetent personell.

Det er derfor avgjørende for forsvarsevnen vår at vi fortsetter å utvikle Forsvaret og svarer på de utfordringene vi nå ser.

*

Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet framover.

Det å ha et robust og utholdende forsvar er avgjørende.

Solid egenevne er en avgjørende forsikring for norsk suverenitet.

Vi ser også at varslingstidene har blitt kraftig redusert.

Derfor må vi se på hvordan Forsvarets reaksjonsevne kan bedres.

*

I fremtiden må Forsvaret i enda større grad være i stand til å løse utfordringer både ute og hjemme samtidig.

Norske kapasiteter og avdelinger må være tilpasset alliansen så det blir enkelt å både ta imot og å tilby hjelp.

*

Totalforsvaret er sentralt både for Forsvaret og for alliert mottak.

Enkelte oppgaver er det bare Forsvaret som kan og skal løse.

Men vi må fortsette å identifisere muligheter for å organisere oss smartere på andre områder.

Allerede nå samarbeider Forsvaret tett med sivile aktører om logistikk.

Likevel er det ennå mange ubrukte muligheter for samarbeid mellom Forsvaret og det sivile.

Samarbeid som både kan bedre samfunnssikkerheten og være mer kostnadseffektivt for Forsvaret.

Øvelse Trident Juncture i fjor høst gav oss viktige erfaringer i så måte.

Regjeringen har derfor bedt Forsvarssjefen om å se spesielt på alle disse temaene i sitt fagmilitære råd som skal leveres til regjeringen 8. oktober.

*                                                                                                 

I arbeidet med ny langtidsplan skal sikkerhets- og forsvarspolitikken revideres og oppdateres.

Vi ser i den forbindelse behovet for å utvikle og konkretisere forsvarskonseptet tydeligere.

Vi vil gi en klarlegge sammenhengen mellom den overordnede forsvars- og sikkerhetspolitiske konteksten og anvendelsen av militærmakten i forsvaret av Norge.

Konseptet vil bidra til forståelse av Forsvaret innretning, samt gi en tydeligere retning for den videre utviklingen i møte med dagens og fremtidens sikkerhetsutfordringer. 


*
Jeg er svært glad for at vi gjennom Planprogrammet får bistand av Institutt for Forsvarsstudier til å legge til rette for en god og informert debatt om utviklingen av forsvarssektoren.

Dagens seminar er det første i en rekke av tre seminarer som skal heve relevante problemstillinger og gi faglige innspill til vårt arbeid.

IFS vil etter seminarrekken sammenfatte bidragene i en avsluttende rapport som kommer ut til høsten.

Den ser vi frem til å motta.

Rapporten vil bli gjort offentlig tilgjengelig, og den vil få frem ulike perspektiver fra eksperter og sentrale aktører.

Vi tror dette vil være et viktig bidrag som vil være med på å forme den videre utviklingen av Forsvaret.

*

Regjeringen er også opptatt av å hente inn stemmer utenfra når vi legger kursen videre for forsvarssektoren.

Vi ønsker å dra nytte av kompetansen som finnes i akademia, næringsliv og hos våre allierte.

I arbeidet med den kommende langtidsplanen vil vi derfor hente inn eksterne innspill på flere områder.

Blant annet vil vi sette ned et eksternt utvalg for personell og kompetanse med sentral ekspertise fra næringslivet.

Hvordan vi best kan rekruttere og beholde de best egnede menneskene i fremtiden blir et viktig tema i arbeidet.

*

Et bredt ordskifte om utfordringene vi står overfor er viktig.

Norges sikkerhet og forsvar angår oss alle.

Derfor ønsker regjeringen å oppmuntre til en bred offentlig debatt om den nye langtidsplanen.

Både de faglige rådene og den offentlige debatten vil være viktige bidrag til regjeringens arbeid.

Vi har en god arena her i dag, og forhåpentligvis får vi alle noen spennende og lærerike timer.  

Til toppen