20-års jubileum for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Tidspunkt: tirsdag 12. november 2013, kl 12.35-12.55
Sted: Holmenkollen Park Hotel Rica
Tid: 20 minutter (ca 2 100 ord)

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen til 20-års jubileet. Jeg er som dere vet, ganske fersk i denne rollen, men jeg har tatt fatt på oppgaven med høye ambisjoner, ydmykhet og stort engasjement. Derfor er jeg veldig glad for å få være her i dag, og for å bli litt bedre kjent med dere.For dere som har fulgt litt med så har jeg fremmet flere forslag om å legge dere ned, det skal jeg ikke gjøre nå. 

Når fylkesnemndene ble opprettet så var det for å bedre rettssikkerheten til barn. Dere utgjør en svært viktig del av det vernet vi gir barn. Dere spiller en viktig rolle i arbeidet for de aller mest utsatte i samfunnet vårt. De beslutningene dere tar, er svært krevende og får store konsekvenser for både barn og barnets familier. Jeg har stor respekt for det arbeidet dere gjør!

Barna er vår viktigste ressurs

«Barn er de hendene som vi griper himmelen med.» Dette ordtaket fra 1800-tallet er både treffende og relevant i vår tid. Dersom samfunnet og samfunnsutviklingen skal gå i riktig retning, er barna vårt viktigste redskap. Det er barn framtiden skapes av og for.
Det er derfor helt avgjørende at vi som samfunn legger de beste rammevilkårene for våre barn. Dette er en intensjon jeg vet/tror hele denne salen støtter.

Barn og ungdom må få tidlig hjelp
Barn som utsettes for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep har økt risiko for å utvikle en lang rekke somatiske og psykiske vansker, både i barndommen og senere i voksen alder.
En del klarer seg bra, men mange strever. Blant annet er risikoen for å havne utenfor skole og arbeidsliv er langt høyere for denne gruppen enn for befolkningen for øvrig. 

Derfor er det så viktig at vi ser barn som sliter. Ansatte i virksomheter som møter barn og familier i det daglige,  som helsestasjoner, barnehager og skoler, må ha god kunnskap om hvilke tegn og symptomer de må se etter for å oppdage utsatte barn. De må ha kjennskap til når det er grunn til å være bekymret og vite at de har en selvstendig plikt til å melde sin bekymring til barnevernet.

 Når vi vet at over 90 prosent av alle barn går i barnehage er det bekymringsverdig at så få melder fra. Dette er viktig å ta med seg, slik at alle er bevisst sine plikter og at barn blir sett og får hjelp.

 Vi trenger et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom blant andre barnevernet, helsestasjonen, barnehagen, skolen, psykisk helsevern for barn og unge og politiet. Jeg kan ikke ofte nok få trukket frem hvor viktig helsestasjonen er i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Vi vil at barnevernet skal være en tilgjengelig tjeneste og en aktiv samarbeidspartner for andre.

 Barn må få rett hjelp

Foreldrene er de viktigste personene i barns liv. Jeg er opptatt av at vi må gi foreldre som sliter den støtten de trenger for å være gode omsorgspersoner for sine barn. Tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldre kan forebygge omsorgssvikt. Kan vi komme inn tidlig og hjelpe familiene, så kan vi kanskje unngå omsorgsovertakelsen. Men også i de tilfellene der vi er nødt til å overta omsorgen for barna, må vi sikre at foreldrene får den hjelpen og støtten de trenger i en vanskelig tid.

Det er ikke lenge siden den forrige regjeringen la fram dokumentet Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å forebygge vold og seksuelle overgrep (2014-2017). Jeg vil følge opp mange av tiltakene i dokumentet, også dem som går på å styrke foreldrerollen og komme tidlig inn med hjelp.
Vi vet dessverre at ikke alle familier får den hjelpen de trenger for å få en bedre hverdag. På dette området vil regjeringen intensivere innsatsen. Vi ønsker derfor å satse mer på foreldreveiledning og dette feltet er foreslått styrket med 3,5 mill kroner i budsjettet. Vi vet også at barn og unge tar skade av å leve med foreldre som har store og vedvarende konflikter – uansett om foreldrene lever sammen eller hver for seg. Ved vanskelige samlivsbrudd kan familievernet bidra til at foreldrene holder fokus på barnet og barnets beste. Denne regjeringen vil satse på familievernet og forebyggende innsats rettet mot utsatte familier.

Vi vil også styrke tilbudet i familievernet til voldsutsatte barn og unge voldsutøvere. 

Barn som barnevernet kommer i kontakt med skal få et godt tilbud. Dette gjelder både for barn som får hjelp hjemme og barn som må plasseres utenfor hjemmet fordi foreldrene ikke kan gi barnet beskyttelse og god nok omsorg.

Alle barn har rett på god omsorg, og barnets individuelle behov skal være gjeldende for valg av tiltak. Barnevernet må ha tilgang på og ta i bruk tiltak som vi vet virker. Barn med sammensatte problemer må få hjelp, om nødvendig fra ulike tjenester samtidig. Derfor er det så viktig at vi ser det enkelte barn og finner det rette hjelpetiltaket for barnet. Bare da kan vi lykkes!

Derfor er det viktig å styrke kompetansen til de som jobber i barnevernet. Neste år satser vi blant annet på mer kompetanse i undersøkelsessaker, og mer kompetanse i psykisk helse blant de som jobber på barneverninstitusjon.

Barnevern og skole

Mestring av skole og utdanning er den enkeltfaktoren som ser ut til å ha størst betydning for hvordan unge mestrer overgangen til et selvstendig voksenliv. Vi vet at de barna som barnevernet kommer i kontakt med ikke lykkes like godt på skolen som andre barn.

Dette er et område som vi fremhever særlig i Regjeringserklæringen og som vi også har satset på i budsjettet. Vi skal sørge for å gi barn i barnevernet en bedre tilpasset skolegang. I tilleggsproposisjonen som ble lagt frem fredag, har regjeringen foreslått 10 millioner kroner til tiltak som skal gi barn i barnevernet en bedre skole- og opplæringssituasjon. Jeg vil ha tiltak som gjør at disse barna kan prestere bedre på skolen og får en bedre skolehverdag. Vi skal heve ambisjonene på barnevernsbarns vegne! Her er tiltak som styrker samarbeidet mellom barnevern og skole viktig.

Barns rettsikkerhet

Barnevernet skal hjelpe barn, unge og familier som har det vanskelig.

For å skape et godt barnevern som gir god og riktig hjelp, kreves høy kompetanse i alle ledd i barnevernet. Barnevern som offentlig tjeneste er noe av det som griper dypest inn i folks liv.

Rettssikkerheten er en kjerneverdi i det norske samfunnet. Alle skal kunne stole på at deres stemme blir hørt, og at man får en rettferdig behandling. Dette er ofte kompliserte systemer og rettigheter selv for voksne, ansvarlige mennesker å forholde seg til. Enda vanskeligere er det for barn.

Nettopp derfor er det så viktig å sørge for at vi har systemer som ivaretar og sikrer barns rettssikkerhet i alle sammenhenger.

Vi har gode rammeverktøy å forholde oss til når vi skal lage systemer som ivaretar barns rettssikkerhet. FNs barnekonvensjon ble ratifisert av Norge i 1991 og innlemmet i norsk lov i 2003. Spørsmålet er hvorvidt FNs barnekonvensjon er satt ut i praksis i Norge. Er det rom for forbedringer som sørger for at barn blir ivaretatt på en bedre måte? Jeg tror helt klart at svaret er ja.

Med bakgrunn i forslag fra den forrige regjeringen vedtok Stortinget i vår lovendringer som i noen grad vil bedre barns rettsikkerhet. Blant annet innføres det nå et forsvarlighetsskrav i barnevernloven. Barn i barnevernet vil få en lovfestet rett til medvirkning og til å ha en tillitsperson. I tillegg styrkes tilsynet med barn i fosterhjem.

 Om nemndene

Men fortsatt mener jeg vi har utfordringer. De av dere som har lest regjeringserklæringen har sett at vi planlegger å evaluere fylkesnemndene, samt utrede særdomstoler for saker knyttet til barn og familie.

Som dere alle er smertelig klar over har saksbehandlingstiden i fylkesnemndene over tid vært for lang. BLD har siden 2008 fått stadig sterkere kritikk fra blant annet Riksrevisjonen for dette.

Men mye mer alvorlig er det at barn og familier som i utgangspunktet er i en svært sårbar situasjon, må vente. I dag må dessverre mange akuttplasserte barn vente i mer enn fire måneder før omsorgssituasjonen blir avklart i fylkesnemndene.

Det er avgjørende at saksbehandlingstiden reduseres. Jeg vet at mye allerede er gjort for å utnytte kapasiteten i fylkesnemndene bedre. Fylkesnemndene er omorganisert. Dere har en Sentralenhet som samordner og dere jobber alle aktivt med effektivitetsfremmende tiltak.

Jeg mener at en evaluering av fylkesnemndene bør belyse hva som fungerer godt i dagens nemnder, og hvor det er potensial for forbedringer. Dette gjelder både organisering og ressursutnyttelse, men også kvaliteten på det arbeidet som gjøres i nemndene, blant annet hvordan barns rettsikkerhet ivaretas og hvordan fagkyndighetsfunksjonen fungerer. Vi snakker her om sårbare barn og familier.

Jeg er også opptatt av sakkyndigerollen. Som jeg nevnte i starten så ble fylkesnemndene opprinnelig opprettet for å bedre rettssikkerheten. En viktig komponent her er bruken av sakkyndige. Noen opplever at oppnevnte sakkyndige er de samme eller kommer fra samme miljø som de som har vært involvert i barnas situasjon tidligere. Jeg tror derfor det kan være nyttig å vurdere om ikke fylkesnemndene i større grad skal kunne oppnevne egne sakkyndige som har en større avstand og dermed opptrer med friske øyne i hver enkelt sak.

Videre ønsker jeg å se på muligheten for å etablere en egen familiedomstol istedenfor fylkesnemndene. Dette var et av tiltakene som Raundalen-utvalget foreslo i sin NoU. Jeg tror en familiedomstol kan bidra til å styrke barns rettssikkerhet i vanskelige avgjørelser knyttet til omsorgsovertakelse.

Vi ser dessuten at mange saker som blir avgjort i fylkesnemndene, blir anket inn til domstolene. Dette er bekymringsfullt. Etablering av en egen familiedomstol kan bidra til å øke rettssikkerheten og kan kanskje føre til større tillit til de avgjørelser som da blir tatt.

La meg få presisere at det foregår mye godt arbeid i barnevernet. Men så er det så synd at vi ofte ser at det også skjer feil, ofte grove feil, som får altfor store konsekvenser.

Evalueringen av fylkesnemndene vil være et viktig grunnlag i det videre arbeidet for å utrede muligheten for opprettelse av en særdomstol for barn og familie. Evalueringen må derfor være på plass før vi går videre på det spørsmålet 

Evaluering av barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon ble etablert i 2010 og har som kjent, som oppgave å kvalitetssikre de sakkyndige rapportene som inngår i avgjørelsesgrunnlaget i barnevernsaker. Kommisjonen ble etablert for å sikre gode beslutninger om barnets beste, og for å styrke rettsikkerheten.

Ordningen skal nå evalueres. Det skal bl.a. undersøkes om kvaliteten på de sakkyndige rapportene er blitt bedre, og om rettssikkerheten og tilliten til fylkesnemndene, domstolene og barneverntjenesten (de organer som fatter vedtak i barnevernsaker), og til de sakkyndige, er blitt styrket. Gjennom en evaluering av kommisjonen ønsker vi å undersøke om kommisjonens viktige samfunnsoppgave ivaretas på best mulig måte, og se på om det bør gjøres eventuelle endringer i ordningen. Det er videre også viktig å få undersøkt om kommisjonens sammensetning har de nødvendige kvalifikasjoner sett hen til intensjonen med ordningen.

Evalueringsoppdraget skal lyses ut eksternt. Jeg ser frem til resultatene fra denne evalueringen.

Friske midler til nytt saksbehandlingssystem

Dere har de siste par årene fått tilført ekstra ressurser på statsbudsjettet. Tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at dere raskt har klart å tilsette flere folk og utnytte disse ressursene godt.

Jeg er glad for at det nå ligger an til at fylkesnemndene styrkes med ytterligere 19 mill kroner til neste år for å etablere et nytt saksbehandlingssystem.

Gode og sikre systemer er avgjørende for rettssikkerheten og personvernet for klientene som omfattes av systemet. Et fungerende saksbehandlingssystem i fylkesnemndene er nødvendig for å oppnå effektivitet i saksbehandlingen, og for å ivareta rettssikkerheten og personvernet i saker om tvang i barnevernet.

 Mitt håp er at et nytt saksbehandlingssystem vil gi flere effektivitetsgevinster, som for eksempel

  • Bedre oversikt og utnyttelse av ledig kapasitet, også på tvers av nemndene
  • Mer effektiv og fleksibel beramming
  • Enklere tilgang til elektroniske ressurser gjennom saksbehandlingssystemet (eks: Lovdata, folkeregisteret, elektronisk kommunikasjon, elektroniske dokumenter)

Avslutning

Det arbeidet dere gjør er viktig og får alvorlige konsekvenser for de det gjelder. Da er det viktig at vi alle arbeider sammen for raskt å hjelpe de som trenger hjelp.  Omsorgssvikt og overgrep har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Vi må ha et barnevern som evner å gripe tidlig inn med rett hjelp, og som samarbeider på tvers av tjenester. Slik kan familier som sliter få hjelp i tide, og barn får sjansen til å få en god barndom. Målet må jo være at færrest mulig kommer så langt som til dere.

Takk igjen for den flotte innsatsen dere gjør for utsatte barn og unge. Jeg ønsker dere en fortsatt innholdsrik og fin feiring.